Vel, riktignok har de ikke dansebandifisert den så veldig mye, for det låter fortsatt veldig autentisk av låten i forhold til slik Haddaway gjorde originalen. Likevel har den fått litt 2018-preg og det spås at denne versjonen vil bli satt pris på hos de moderne buggdanserne i Sverige men også av et enda bredere partypublikum. Låten dufter av pop, dance og 90 tall og utfordrer virkelig genren som Casanovas normalt tilhører, men den er også et friskt pust innen dansebandverdenen og jeg syns det er artig at et danseband har prøvd seg på en slik gammel, glemt sviske også, som normalt sett henvender seg til et helt annet publikum enn de som vanligvis hører på dansebandmusikk.
Her i For Swingende satser jeg på å presentere låten på radioen når vi kommer et stykke utpå sensommeren.
