Callinaz – På riktigt



Det svenske bandet Callinaz kom i 2020 ut med et 9 spors album med tittelen “På riktigt”.

Callinaz er et band som i starten var et ganske så tradisjonelt danseband, men som de siste årene har gått helt andre veier enn det de fleste andre band innen denne genren gjør. De har dreid stilen mer mot såvel blues og jazz som rock’n roll, og i fronten av bandet finner vi kvinnen som stadig bytter etternavn men som i dag heter Carolina Skaarup Lagerborg og som synger riktig så bra. Med seg i bandet har hun fire karer ved navn Mikael Rosenkvist, Andreas Holmberg, Tom Lindquist og Simon Andersson.

Den seneste plata inneholder altså 9 låter og er produsert av Uffe Börjesson og Donald Laitila.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Wee baby blues – Dette ble en av mine favoritter på plata, en middels tempo låt som går i en miks av blues og rock’n roll. Låten ble opprinnelig gjort av den amerikanske bluessangeren Big Joe Turner, en innspilling han gjorde så tidlig som i 1957. Her er det Carolina som er vokalist.

If I had a wish – En uptempo bugg- og swinglåt som er en av de litt mer typiske dansebandlåtene på plata. Her er det et av de mannlige medlemmene som synger og opphavsmann er bandets egen Tom Lindquist.

På riktigt – Nok en uptempo låt hvor det igjen er Carolina som synger. Låten er en blanding av rock’n roll og rockabillystil og en av de få svenskspråklige låtene på plata.

Callinaz er et band som altså går sin helt egen vei rent stilmessig, og etter hva jeg forstår så er det mange som setter pris på bandets musikk både i Norge og Sverige. Dog er dette for min egen del ikke musikk som er mitt førstevalg, det er rett og slett ikke musikk jeg forbinder med dansebandgenren, selv om den er dansbar denne også, men jeg føler dette blir veldig i ytterkanten av det jeg selv vil betegne som dansebandmusikk. Jeg vil heller kalle det dansemusikk, for det favner så mye mer mer enn det folk flest forbinder med uttrykket “danseband”. Når det er sagt så har Callinaz en meget dyktig frontfigur i form av Carolina, og hun gjør en riktig så bra vokalprestasjon på samtlige låter hun synger på, så det er mye det som gjør at Callinaz sikrer seg en hederlig 4`er på terningen her i For Swingende for albumet “På riktigt”. Stilmessig er de som sagt ikke noe band for meg, men siden jeg vet at mange mener noe helt annet enn meg akkurat der, så lar jeg objektiviteten komme bandet til gode og dermed blir det altså terningkast 4. Hør plata på Spotify dersom du er nysgjerrig på hvordan det hele låter.

Besøk Callinaz sin nettside via denne linken

Patrick Blom – En hyllning till Thorleifs



Den finske sangeren Patrick Blom kom nylig ut med et flott hyllestalbum til Thorleifs og deres nå avdøde vokalist Thorleif Torstensson med tittelen “En hyllning till Thorleifs”.

Patrick Blom har en stemme som innimellom er slående lik Thorleif sin stemme, noe som gjør ham spesielt godt egnet til å tolke nettopp Thorleifs sine låter. Og på sitt nye album har han samlet totalt 13 velkjente Thorleifs-låter, og ikke bare de aller største hitsene, selv om de også er med.

På plata finner vi kjente titler som “Flyg bort min fågel”, “Kurragömma”, “Och du tände stjärnorna” og selvsagt “Gråt inga tårar”. Og til ukens presentasjon har jeg valgt ut følgende tre spor:

All min kärlek – En ganske så mektig og fin ballade som er skrevet av T.Ahlstrand og J.Jensen. Thorleifs spilte opprinnelig inn denne låten i 2000.

Jag vill ge dig en sång – En av de litt større låtene til Thorleifs på 90 tallet, en låt som de opprinnelig spilte inn i 1992. Opphavsmann(eller kanskje kvinne?) er Mait Johansson. Og låten går i middels tempo.

Ingen torkar längre tåren på min kind – En følelsesladd og stemningsfull ballade som jeg opprinnelig hørte med countrysangerinna Ingela Söderlund sist på 90 tallet, og som Thorleifs gjorde på en av sine aller siste plater. Denne er signert trekløveret G.Lomaeus, T.Haglund og M.Johansson.

Jeg syns Patrick Blom har laget ei veldig sterk og god hyllestplate til Thorleifs her, faktisk mye bedre enn jeg hadde forventet på forhånd. Ikke bare har Patrick en myk og god stemme som altså passer perfekt til å tolke Thorleifs sine låter, men det er også blitt ei veldig god plate både teknisk, lydmessig og musikalsk. Derfor er dette ei plate jeg kun har superlativer å tildele, så dermed blir det også tilsvarende uttelling på terningen, nemlig en skinnende blank 6`er. Meget, meget bra jobba, og plata kan høres på Spotify dersom du er nysgjerrig og vil sjekke den ut.

Lars Haraldsson – Le mot världen



Den svenske låtskriveren Lars Haraldsson kom i 2018 ut med et album med 10 av hans egne låter og med tittelen “Le mot världen”.

Lars Haraldsson er først og fremst låtskriver, men på denne plata synger han selv sine egne låter. Som han selv sier så er han ingen ny Christer Sjögren, men han har likevel hatt det gøy i studio sammen med sin produsent og arrangør Lasse Nilsson da han spilte inn det hele. Og hovedsyftet med denne plata er å vise frem låtene han har skrevet med det for øyet at kanskje noen artister eller band der ute har lyst til å benytte seg av noen av låtene på sine egne innspillinger og produksjoner. Så slik sett er plata nærmest å anse som en demo-CD, men jeg velger likevel å kjøre en ordinær platepresentasjon av den her i For Swingende.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Vid 50 börjar allting om igen – En fengende og fin swing- og bugglåt som Lars skrev til en av sine kamerater da han fylte 50 år. Sangen handler om alt man har gått gjennom hittil i livet, men at det ennå finnes mye mer å oppleve også etter fylte 50.

Så slängde hon sin käpp – En låt i middels tempo som handler om en eldre dame som Lars satt mye hjemme hos for mange år siden. Plutselig kommer en låt på radioen som dama husker fra da hun møtte sin ektemann, og dermed blir det fullt av liv i dama og hun begynner å danse.

För i sinnet är jag ung – Også dette en ganske uptempo og dansbar låt som tar for seg det å beholde barnesinnet og barnet i seg selv om man blir voksen og livet blir mer alvorlig og ansvarstynget enn da man var barn. En frisk og god låt med mye visdom.

Som Lars Haraldsson selv skriver så er han altså ingen ny Christer Sjögren, og det skal han nok ha rett i, for stemmemessig er han ingen stor sangstjerne, men likevel har han sin sjarm når han synger. Og i dette tilfellet er det heller ikke vokalprestasjonen som er det viktigste men derimot låtene som han ønsker å få ut til barn og artister der ute som forhåpentligvis får lyst til å bruke en og annen låt på sitt eget repertoar. Og til det formålet fungerer plata helt fint. Låtene har fengende melodier og tekster med substans og mening, så de holder godt mål og vel så det.  Jeg vil gi Lars en hederlig 4`er på terningen, og vil du høre resten av låtene på plata og/eller komme i kontakt med Lars, så send en e-post til For Swingende på [email protected] så skal jeg formidle kontakt videre til Lars.

Børge Rømma – 40



Trønderen Børge Rømma, blant annet kjent som frontfigur i Too Far Gone, er ute med nytt soloalbum i disse dager med tittelen “40”.

Børge er en fyr som bedriver musikk innen genrene country, rock og en miks av de to, men han har også litt mykere låter på repertoaret som passer fint inn i For Swingende sitt musikkonsept, og av den grunn så har jeg gitt Børge innpass her i dette programmet med sitt nye album som ble utgitt på hans 40 års dag, derav tittelen “40”. Plata inneholder et bredt spekter av låter, noen er ganske rocka og harde i formen, mens andre er atskillig mykere igjen og i tillegg ganske så dansbare.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Hemmelige sted – Dette ble en av mine favoritter på plata, en låt med en diskret duft av DDE og med en god dansetakt. Og her har Børge også med seg sin kone Becca(Vibeke) som setter en ekstra spiss på låten med litt kvinnelig sound innimellom all “manpoweren” som ellers gjennomsyrer denne plata. Låten er skrevet av trekløveret Børge Rømma, Kristin Eggen Vårvik og Roar Øien.

Gigantene – En låt som er en hyllest til alle artistene som er innlemmet i Rockheim Hall of Fame, en låt Børge skrev på oppdrag til et eller annet arrangement i tilknytning til nettopp Rockheim. Låten har en fin dansetakt og den er akkurat passe rocka etter min smak, det er dette jeg kaller skikkelig god trønderrock.

Slakteri – Slakt av dyr er ikke nødvendigvis noe trivelig tema, men jakt er jo en populær aktivitet hos mange i Norge, og jeg syns denne låten gir et ærlig og autentisk bilde av hvordan en jeger selv ser på hobbyen sin og hvor jegeren tar et oppgjør med all kritikken jegerstanden møter i enkelte kretser. Opphavsmann er også her Børge Rømma selv. En fin låt med en god dansetakt dette også.

Jeg syns Børge Rømma har levert et solid og godt album også denne gangen med en fin blanding av raske, rolige, myke og rocka låter, og selv om dette langt fra er noen dansebandplate så er det likevel flere høyst aktuelle låter for dansefolket her. Børge synger med stor overbevisning og det låter ærlig og ekte tvers igjennom. Selv velger jeg å tildele plata en solid 5`er og vil anbefale alle som er nysgjerrige å ta turen inn på Spotify eller andre digitaler plattformer og lytte til det Børge her har produsert i form av sin egen 40 års gave til seg selv. Jeg blir overrasket om du ikke finner noen låter du liker, enten du er dansebandfreak, countrytilhenger eller rockefan. Her bør det være litt for enhver smak. Bra jobba Børge!

Charles Plogman – Små stunder



Den finske sangeren og dansebandvokalisten Charles Plogman er for tiden aktuell med et svenskspråklig album med tittelen “Små stunder”.

Charles Plogman er nok for mange best kjent som vokalisten i dansebandet Charlies, men han er nok omtrent like aktiv som soloartist, kanskje mer, men med en litt annen stil enn han er kjent for sammen med Charlies. Hans nye album innholder både gamle Charlies-låter og litt annet materiale, men alt sammen innspilt i litt mer luftige og akustiske arrangementer enn det de har vært tidligere. Jeg skal ikke si at samtlige låter på plata har vært innspilt før, men jeg kjenner ihvertfall igjen et knippe låter som jeg tidligere har hørt med Charlies.

På Charles sin nye plate finner vi totalt 15 spor, og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

En härlig sommardag – Dette er en swing/bugglåt som Charles gjorde sammen med dansebandet Charlies på 90 tallet. Her er den i en helt annerledes versjon med både felestryk og ganske luftig og sommerlig arrangement. En veldig ålreit låt og et av høydepunktene på plata for min del.

En liten del av charmen – En låt i middels tempo, og denne vet jeg ikke om er innspilt tidligere eller ei, men jeg syns den er hørbar og fin og den har også en helt grei dansetakt, selv om det ikke er noen typisk dansebandpreg over verken denne eller mange av de andre låtene på plata.

Steg för steg – Dette er også en låt jeg husker fra Charlies fra en del år tilbake i tid. Låten er ganske uptempo og fin å bugge og swinge til, og den er kanskje også et av de mest dansevennlige sporene på denne plata og i tillegg en av mine egne favoritter.

Charles Plogman er for meg et tveegget sverd, det vil si at noe av det han gjør liker jeg veldig godt, mens andre ting ikke faller helt i smak hos meg. Generelt så syns jeg det er de svenskspråklige tingene hans om er mest iørefallende og dansbart, det finske stoffet blir ofte litt for sært og spesielt til at jeg velger å ta det med her i For Swingende. Plata “Små stunder” er kanskje det beste jeg har hørt fra Charles under hans eget navn, og arrangementene er annerledes enn de jeg kjenner fra Charlies sine versjoner av disse låtene, men langt fra noe dårligere av den grunn. Men som noen typisk dansebandplate så vil jeg nok ikke anbefale den til dansefolket, det er nok mer ei “lytteplate” enn ei “danseplate”. Og på terningskalaen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er, og slik sett så føler jeg det er ei plate sånn midt på treet, ihvertfall når den bedømmes fra en dansebandanmelders ståsted, slik som meg. Uansett er den vel verdt å lytte gjennom, og vil du gjøre det, så finner du den i sin helhet på Spotify, muligens også på andre digitale tjenester.

 

Jan Svensson – How do you do



Den svenske sangeren, musikeren og plateprodusenten Jan Svensson kom nylig ut med albumet “How do you do” som inneholder både dansebandlåter, gamle poplåter og litt mer visepregede låter igjen.

Jan Svensson har en lang karriere bak seg som dansebandsanger og produsent, og hjemme på øya Tjörn utenfor Göteborg så har han sitt eget lydstudio hvor han produserer musikk både for seg selv og for andre artister. Jan har også vært presentert med et par tidligere album her i For Swingende, og “How do you do” er en fin oppfølger til disse, dog med et noe annerledes preg enn det jeg husker fra Jan sine tidligere utgivelser. Noe er likt, men han har nok utviklet stilen sin noe og spenner denne gangen over litt flere stilarter enn tidligere. Uansett er det nok dansebandstilen som ligger i bunnen også av denne produksjonen.

Den nye plata til Jan inneholder totalt 13 låter, og her kan jeg nevne titler som “Änglajord”, “I could easily fall in love with you, “Teenage dream” og “Sommar 55”. Og til ukens presentasjon har jeg fra plata valgt ut følgende tre spor:

Du är som en sommardag – En låt som kanskje er best kjent med bandet Schytts med denne svenske teksten, men låten er jo opprinnelig en velkjent julesang med tittelen “Mary’s boy child”. Den svenske teksten er skrevet av Börje Carlsson, og Jan gjør en utmerket versjon av det hele og dette er kanskje den mest typiske dansebandlåten på denne plata.

How do you do it – En velkjent traver fra Gerry & The Pacemakers og året 1964, og Jan gjør den på en litt mer “dansebandifisert” måte enn originalartistene, men likevel ikke så veldig ulik den opprinnelige. Meget fin innspilling dette også og med en god dansetakt i middels tempo.

Genom gatorna på Söder – Dette ble en av mine store favoritter på plata, en svensk versjon av Roger Whittaker sin “Streets of London” og Finn Kalviks “En tur rundt i byen”. Dette er en mer visepreget sang igjen, men den kan fint danses til denne også, men kanskje ikke swing og bugg. Den svenske teksten her er skrevet av Börge Ring.

Når det gjelder produksjonen i sin helhet så er det ei veldig iørefallende og fin plate, men kanskje litt vel mye rolige låter til å kunne anbefales som en typisk danseplate, dog ikke dårligere enn at jeg velger å tildele plata en solid 5`er på terningen. For det synges bra, plata har et veldig behagelig og godt lydbilde og låtene er også stort sett veldig sterke og gode i tillegg til at de også er ganske varierte selv om det er et gjennomgående rolig tempo over brorparten av låtene. Og Jan er en kar som kan det å styre lyd og å lage velbalanserte arrangementer på musikken han produserer, så det er musikk man gjerne kan plassere under betegnelsen “easy listening”. Og stemma til Jan, den er bare herlig å lytte til for den er myk, vennlig og behagelig.
Vil du høre plata i sin helhet så finner du den på Spotify og muligens også på andre digitale tjenester, uten at jeg har sjekket opp akkurat det.

Johnny Hansen – Elvis on my mind



Danske Johnny Hansen, vokalist i dansebandet Kandis, kom nylig ut med et soloalbum der han tolker en rekke av Elvis Presley sine største hits. “Elvis on my mind” er tittelen.

Johnny Hansen har helt siden 1989-90 frontet Kandis og blitt Danmarks kanskje mest profilerte dansebandvokalist. Men Johnny har også i mange år hatt en solokarriere gående parallelt med jobben i Kandis, og nå i 2021 er det Elvis han har satt som tema på sitt nye soloalbum. Og han er langt fra alene om å tolke Elvis, personlig syns jeg det kan bli i overkant mange Elvis-tolkninger rundt omkring i musikkbransjen, men det får nå være så.

Johnnys nye album inneholder totalt 14 låter og her kan jeg nevne titler som “Love me tender”, “Return to sender”, “Crying in the chapel” og “Suspicious minds”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Moody blue – Min største Elvis-favoritt er heldigvis med på plata, og da kommer jeg selvsagt ikke utenom den når jeg skal plukke låter til denne presentasjonen og til radiosendinga mi. Dette var tittelkuttet på Elvis sitt aller siste studioalbum fra 1977 og er etter min smak den desidert beste låten som Elvis noengang gjorde.

She’s not you – Denne låten liker jeg godt mye på grunn av at Vazelina Bilopphøggers gjorde sin versjon av den på 80 tallet under tittelen “Lada tell Hønefoss”. Men det er en god låt i seg selv også, og den har en super dansetakt.

Burning love – Nok en av mine egne Elvis-favoritter, men som jeg har begynt å like bedre og bedre de senere årene. En frisk og uptempo låt som bør være perfekt både å swinge og bugge til.

Johnny Hansen synger bra slik han alltid gjør, og stemmen hans får litt annen karakter når han synger på engelsk og ikke på dansk. At han tolker Elvis er jeg kanskje ikke sånn helt oppi taket av begeistring over, da jeg ærlig talt begynner å bli litt mettet på Elvis og syns nærmest det begynner å bli en real klisjè hver gang en artist eller et band gir ut et album med kun Elvis-låter og hvor de ikke gjør så mye mer utav det enn å synge låtene “rett av”. Men når det er sagt så har Johnny likevel laget ei bra plate hvis man ser på kvaliteter som det vokale, det musikalske, det tekniske og det lydmessige, og han er jo helproff til fingerspissene når han synger. Og på terningen så skal ha få en sterk 4`er av meg, det får holde i denne omgang. Plata ligger på Spotify dersom du vil høre hvordan det hele låter.

Tommys – Tillsammans



Finske Tommys kom nylig ut med et nytt album som består av samtlige singler som bandet har vært ute med det siste året i tillegg til noen låter som ikke har vært utgitt tidligere. Plata bærer tittelen “Tillsammans”.

Tommys er et veldig friskt og bra band som fortsatt er i vinden med sin nåværende vokalist Tom Käldström, som gjør en meget god jobb både som vokalist, produsent og låtskriver både for seg selv og for andre band og artister. Hans Martin var Hans Martin, han er det ingen som kan erstatte, men Tom er uansett en veldig god etterfølger.

Den nye plata inneholder totalt 14 spor, og når du har hørt de tre låtene jeg har presentert på radioen i forbindelse med denne presentasjonen så har du hørt hele plata i For Swingende, og det er ikke ofte skjer. Musikken er av det tradisjonelle slaget, og vi finner både nyskrevne låter og covers her. Produsent har vært Tom Käldström selv.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Står ensam i natt – En ganske rolig melodi, fin og iørefallende, og en litt sår og sentimental tekst. Opphavsmann er Donald Laitila fra Donnez.

Evert – En skikkelig glad og morsom swing/bugglåt som var veldig populær på 90 tallet da humorgruppa Matz-Ztefanz med Lailaz gjorde suksess med denne på en av sine plater på den tida. Låten er opprinnelig skrevet av Eddie Meduza, og Tommys gjør en utmerket versjon av det hele. I mine ører et av høydepunktene på plata.

Den sanna glädjen – En låt i middels tempo med melodi og tekst av henholdsvis Mats Larsson og Tom Käldström.

Tommys har her gjort en meget bra produksjon med mange fine kvaliteter, det er et behagelig og godt lydbilde og man hører vokalistens finske eksent litt ekstra i noen av sangene, og det er alltid sjarmerende. Noe sier meg også at det er to vokalister som bidrar her, men jeg skal ikke si det sikkert. Låtvalget har de også vært ganske heldige med og funnet en fin miks av gammelt og nytt, rolig og raskt. På terningen velger jeg å tildele plata en solid 5`er, og vil du høre den, så finner du den blant annet på Spotify.

Johan & Gunilla Sigvardsson – Från läsarsång till country



Johan og Gunilla Sigvardsson er et sangglad ektepar fra Vimmerby i Sverige som reiser rundt og synger og spiller hovedsaklig kristne melodier, men også andre kjente slagere. Nå er de ute med nytt album som bærer tittelen “Från läsarsång till country”.

Johan og Gunilla reiser hovedsaklig rundt på kristne møter og forsamlinger og fremfører sin musikk, så de er ikke akkurat en duo som spiller til dans, men ettersom mange av låtene på plata deres har et sterkt preg av dansebandstil og er høyst dansbare, så har jeg også denne gang valgt å gi dem både spilletid og spalteplass her i For Swingende.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, både kjente slagere, noen kristne klassikere pluss også noen helt nyskrevne spor fra duoens egen penn. Blant de mer kjente låtene kan jeg nevne titler som “Countryroads”, “Guldgrävarsången” og “Detroit City”, og arrangementene på de fleste låtene er veldig dansevennlige og både soundet og stilen ligger veldig nært opp til dansebandstilen, pluss også en sterk duft av country.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Följ med oss – Kanskje den aller sterkeste låten på plata i mine ører, en kjent melodi som vi her i Norge både kjenner som “Lappland” og “Lykkeland”. I Johan og Gunilla sin versjon så er det blitt skrevet en tekst med et mer kristelig innhold i forhold til de versjonene vi kjenner her i Norge. Og låten har en fin swing- og buggtakt for de som tenker dans.

Det bästa i livet – Også en veldig sterk og god låt med et kristent innhold. Låten bærer tydelig preg av country, men den har også et ganske typisk dansebandpreg og er også en av mine største favoritter på plata.

Högt på ett berg – Også en veldig kjent melodi, kanskje best kjent med duoen Carpenters under tittelen “Top of the world”, men også rimelig godt kjent her i Norge med Kirsti Sparboe og Benny Borg, da med tittelen “På verdens tak”. Også her bruker Johan og Gunilla en kristen tekst til melodien, og ellers er også dette en veldig dansbar og fengede swing- og bugglåt.

Jeg syns denne plata har mange gode kvaliteter og den er såpass sterk og god at jeg syns den stiller i samme klasse som de fremste dansebandene i Sverige. Det synges bra, det er friske og gode arrangementer og akkompagnementer til låtene, og i det store og det hele ei plate som bør falle i like god jord for de som liker å danse som hos kristenfolket. Og terningmessig følger jeg også opp med beste uttelling, nemlig en skinnende blank 6`er for “Från läsarsång till country”. Plata ser ikke ut til å ligge på de digitale tjenestene, ihvertfall ikke foreløpig, så vil du ha den så må du nok bestille en fysisk CD direkte fra Johan og Gunilla. Har du ønske om dette, så send meg en e-post så skal jeg se om jeg finner nærmere kontaktinfo til deg. Plata er ihvertfall vel verdt å få med seg, den er rett og slett en fryd å låne øre til!

Donnez – Alla dar i veckan



Svenske Donnez er igjen aktuelle med nytt album som denne gang bærer tittelen “Alla dar i veckan” og som er ei plate i velkjent Donnez-ånd.

Donnez er helt klart å regne som et av Sveriges fremste danseband nå i 2021, noe de har vært i en årrekke allerede. Andy Ekenmo er såvidt meg bekjent fortsatt hovedvokalisten, men det er flere av medlemmene som er med og synger, uten at jeg kan fortelle deg hvem som synger de ulike sporene på plata, men jeg antar at Donne Laitila selv også har begynt å synge litt igjen etter en periode med stemmetrøbbel – dog er dette ubekreftede opplysninger fra min side, men jeg syns jeg høres stemma til Donne på flere av låtene på plata, arrester meg gjerne om jeg tar feil, da jeg har lite info om akkurat hvem som synger til enhver tid i dette bandet.

Den nye plata til Donnez inneholder totalt 13 låter og produsent for det hele har vært Donne(eller Donald) Laitila selv. Låtene er av den stilen som Donnez har stått for nærmest siden starten, så her får publikum akkurat hva de forventer og intet annet.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Roadtrip till kärleken – En forholdsvis rask swing- og bugglåt med litt rocka preg og kanskje en av de aller sterkeste sporene på plata etter min mening. Låten er skrevet av Magnus Persson og Tomas Tillberg.

Tro på dig – En litt mer balladepreget låt igjen som ble en av mine favoritter blant de litt roligere låtene på plata. En myk og behagelig fox-låt som er signert Mikael Karlsson.

Ett lyckligt slut – Og så skrur vi opp tempoet igjen med en skikkelig frisk og fengende swing/bugglåt. Her er det Jörgen Andson, Kent Mattson og Ulf Georgsson som er opphavsmenn.

Donnez befester også med denne plata sin posisjon som et av de aller ypperste dansebandene i Sverige på 2020-tallet, og plata har mange gode kvaliteter mens stilen er akkurat slik den skal og bør være for at Donnez-fansen skal bli fornøyd. Det swinger godt om mange av låtene, og balladene er også veldig iørefallende og fine. Flere vokalister som utfyller hverandre bra og sterke låter fra begynnelse til slutt samt en veldig profesjonell og helstøpt produksjon på alle måter gjør at jeg tildeler plata en sterk 5`er, altså en 5+, og da får jeg nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke klemmer til med 6, men det får evt bli neste gang. Plata kan du høre i sin helhet på Spotify og andre digitale tjenester, eller du kan kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar fra nettbutikken Ginza via linken under, men da må du være obs på at du som norsk kunde må betale litt ekstra avgifter for norsk moms og tollbehandling enn det svenske kunder må.

KJØP PLATA PÅ CD FRA GINZA.SE VIA DENNE DIREKTELINKEN
Besøk Donnez sin nettside via denne linken