Finnskogens store sønner på dansebandfronten, Ingemars, kom i sommer ut med sitt første nye album på 8 år, ei ganske så typisk Ingemars-plate med tittelen “Rekti venner”.

Ingemars har hatt noen medlemsbytter siden forrige album kom, men kjernen i bandet er fortsatt Terje Ingemar Larsson, Steve Andersson og Odd Arne Sørensen, mens den “variable” delen av bandet for tiden består av Geir Paulsberg, Håkon Aasheim og Karl-Arne Sjøhaug,

Men stilen til Ingemars er slik den alltid har vært, nemlig litt folkemusikkpreget dansebandstil med sitt helt eget særpreg og med den norske folkesjela godt forankret i bunnen og selvsagt den finnskogske kulturtradisjonen med mye trekkspill og sang på guttas egen dialekt, eller som plateselskapet skriver: “Lukta av Finnskogen, sprakende bål og den sotsvarte kaffekjelen”.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Den nye plata har fått navn etter en låt som Håkon Banken, en sambygding fra litt lenger nord i Solørbygda, gjorde braksuksess med på tidlig 80 tall med tittelen “Riktige venner”, der ordet “riktig” er blitt oversatt til “rekti” for å få den rette finnskogske “svungen” over det hele. Låten finnes selvsagt med på plata. Ellers består plata av totalt 13 spor, hvor vi blant annet finner coverlåter fra svenske Danne Stråhed og Svenne Rubins, samt flere spor fra skogenes låtskriverguru fra Åbogen, Thor Wang, som tidligere blant annet har levert suksesslåten “Den gamle grinda” til Ingemars. Og selvsagt et knippe helt nyskrevne låter som seg hør og bør.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

På et samfunnshus – Dette er en av låtene fra nevnte Thor Wang, en låt som tar oss med på en god gammeldags bygdefest på et tilfeldig samfunnshus et eller annet sted ute på den finnskogske landsbygda. En veldig fin og fengende låt i middels tempo. og med Terje Ingemars Larsson ved mikofonen. En av mine klare favoritter på plata.

Om så bære fær ei stønn – Her er det romantikken som får blomstre i en litt mer balladepreget låt igjen, dog er det vel slutten på et kjærlighetsforhold som beskrives her og den lengselen man har etter å kunne krype inntil den man hadde kjær enda en gang til. Her er det også Terje som synger og låten er signert svenske Agneta Mårtensson og Mats Larsson med norsk tekst av Terje Ingemar Larsson. Av balladene så ble dette min største favoritt.

Gi mæ håp gi mæ tru – Dette er en låt jeg selv kjenner fra svenske Danne Stråhed, tidligere vokalist i Wizex, som gjorde denne på 90 tallet under tittelen “Fönsterkuvert”. En noe lystigere låt enn den forrige, og ganske kjapp i tempo. Og vokalist her er Steve Andersson, mannen med den noe skarpere stemmen i Ingemars som innimellom avløser den varme og beroligende stemmen til Terje. Og et danseband med to vokalister har selvsagt et ekstra fortrinn framfor de som kun har èn sanger.

Jeg syns Ingemars har laget ei ganske så bra plate denne gangen også, og den er tro mot både bandets stil og mot Ingemars sitt publikum. Det er lite med overraskelser her, men det er en trygg, god og solid produksjon som byr på mye gode låter som alle sammen glir fint inn i den musikalske nisjen Ingemars har lagt seg på helt siden det første ordentlige albumet kom i 1999. Jeg syns plata skal få en solid 5`er på terningen fra For Swingende, og jeg syns de befester sin posisjon som et av de stødigste og mest solide bandene i den norske dansebandfloraen. De har særpreg, de holder dansefoten i gang og de leverer musikk både rett i fra og rett til den norske folkesjela.

KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN

Svenske Martinez, som forøvrig også er et av undertegndes favorittband i Sverige, kom i sommer ut med albumet med det velklingende navnet “Bubbelgum”.

Martinez er også et av Sveriges mest populære danseband for tiden og også blant de mest aktive. De har i dag Sandra Estberg som vokalist, ei dame som har vært med i bandet ganske mange år nå, og hun fronter bandet på en fremragende måte, både stemmemessig og med sitt vinnende vesen. Med seg i Martinez i 2020 har Sandra også Danne Strandberg, Tommy Bengtsson og Daniel Ingemarsson Wik.

Hva den nye plata til Martinez angår så inneholder plata totalt 12 friske og høyst dansbare låter. Produsent for det hele har vært ringreven Henrik Sethsson, og hva låtene angår så er det mest nyskrevet materiale, men også noen få covers innimellom. Og Sandra synger på brorparten av låtene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Party på våran gård – En av mine store favoritter på plata, en skikkelig uptempo, heftig og superfengende låt som gir deg dansefot så det virkelig holder. Opphavskvinne- og mann her er Monica Carlsson og Pär Björck.

Sakta hem – Etter min mening kanskje den aller fineste balladen på plata, som skiller seg ganske sterkt fra den foregående låten igjen. Dette er en ganske myk ballade med litt visepop-preg, men likevel med dansbarheten ivaretatt. Låten er signert Henrik Sethsson, Micke Løvdalen og Thomas Berglund.

Om du vill – En ganske tradisjonell svensk dansebandlåt med litt schlagerpreg. Låten er ganske uptempo denne også, og er skrevet av Johan Höglund og Johan Lindfors.

Jeg må si at Martinez nok en gang har levert et fremragende og godt gjennomarbeidet plateprodukt. Det swinger godt om mange av låtene, samtidig som det er en fin miks av ulike stilarter, slik at det ikke blir ensformig og monotont, slik mange dansebandplater ofte kan være. Sandra Estberg er også en sann fryd å låne øre til, og selv om det er noen låter som stikker seg litt mindre fram enn de andre, så er det ei veldig sterk og god plate som jeg vil belønne med en sterk 5`er for albumet “Bubbelgum”. Det har den vel fortjent. Og vil du høre det hele så ligger plata både på YouTube og Spotify.

Besøk Martinez sin hjemmeside

Kenneth Lundsæter fra Elverum er ute med sitt andre album i disse dager, ei plate med kun egne låter hvor Kenneth selv har skrevet både tekster og melodier.

Kenneth er en sangglad gutt som også er en skikkelig ildsjel når det gjelder å synge og underholde. Blant annet så opptrer han mye på arrangementer for utviklngshemmede og han synger tradisjonell dansebandmusikk og opptrer som soloartist, eller enmannsorkester om du vil.

Kenneths nye plate inneholder totalt 10 låter, hvor han altså har skrevet alt sammen selv. Her synger han om alt fra skolegang og campingplasser til en rørende sang om hans egen kjæreste. Produsent for det hele har vært Ray Moen, som også er kjent under artistnavnet Mr Ray. Innspillingen har foregått i Rays eget hjemmestudio ved navn Kjedekassa Studio. Og låtene går i ganske så typisk dansebandstil med ballader og raske låter om hverandre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Skolestart – Denne låten ble en av mine egne favoritter på plata og en låt som passer fint nå i slutten av august når skolene nettopp har startet opp igjen etter ferien. Her skildrer Kenneth hvordan det er å være skoleelev på en ganske så folkelig, enkel og jordnær måte. En koselig tekst som jeg likte veldig godt. En ganske rolig ballade dette her.

Vi tar det i G – En litt mer uptempo låt igjen som handler om det uunngåelige temaet kjærlighet. En av de beste melodiene på plata etter min smak, som fenger meg litt mer enn de andre.

Lillehammer Camping – En hyllest til campingplassen i Lillehammer, hvor Kenneth skildrer livet på plassen på en ganske treffende måte. Fengende og fin melodi på denne også, og en riktig så dansbar låt.

Og så har vi kommet fram til oppsummeringen: Platas beste kvaliteter er nok tekstene til Kenneth, melodiene er litt mer varierende igjen, noen faller meg godt i øret, mens andre igjen blir litt mer ensformige og anonyme. Likevel skal Kenneth ha honnør for at han har skrevet alt sammen selv, og tar man i betrakning at han er ganske fersk i gamet som låtskriver så er det slett ikke dårlig det han har prestert på denne plata. På produksjonssiden føler jeg dessverre det faller litt igjennom, mye av lydbildet låter litt vel syntetisk, og jeg savner litt bedre dynamikk og flyt i det hele, både i instrumenteringen og i selve soundet. Så her kunne man godt gjort en bedre jobb for å løfte hovedinntrykkey ytterligere, og jeg har hørt bedre fra Ray enn dette, så her er det et klart forbedringspotensiale fram til neste produksjon. Så det beste på plata er nok det Kenneth har gjort på forhånd med låtskrivingen, i tillegg til at han også har en lun og fin stemme, men som også kunne hatt enda litt mer dynamikk over seg i noen av låtene. Spesielt på de høyeste tonene hører jeg han sliter litt. Men jeg tror Kenneth uansett kan nå riktig så langt om han jobber litt mer med stemmebruken sin. Og der har jeg også hørt bedre fra Kenneth tidligere, på hans forrige plate, der hun kan sang coverlåter. så jeg vet at han kan hvis han legger godsida til. Så terningmessig blir det fra meg en hederlig 4’er, og jeg håper både Kenneth og Ray tar disse velmente tipsene fra meg med seg videre til neste plateprosjekt. For potensialet til begge er stort, det vet jeg.
Helt tilslutt: Stor honnør til Kenneth for den fine innsatsen rundt låtskrivingen, her har han et stort talent som jeg håper han vil utvikle videre, og jeg gleder meg allerede til neste utgivelse!

Finske Ann-Katrine Burman kom i 2011 ut med albumet “Min värld”. Denne plata har nå i 2020 blitt reutgitt fra plateselskapet TMD og i den forbindelse så har jeg valgt å kjøre inn denne plata som platenyheten denne uka, selv om den i realiteten altså er 9 år gammel.

Ann-Katrine Burman kommer fra Österbotten i den svensktalende delen av Finland og hun har vært vokalist i flere finske danseband, slik som Mash og Tores, men hun synger også i begravelser, brylluper og på sommershower, så hun er en allsidig artist som synger både dansemusikk og mer seriøse og sakrale sanger igjen. Og på plata “Min värld” viser hun begge disse ytterpunktene, hvor jeg selvfølgelig retter hovedfokuset mot de mer dansbare låtene på plata.

Plata inneholder totalt 14 låter og jeg kan nevne kjente titler som Tennesse waltz, Joddlarkärlek og Jag trodde änglarna fanns, samt noen låter som ihvertfall for meg er helt nye bekjentskaper.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Du är min ögonsten – En forholdsvos uptempo låt som swinger godt og som har en veldig fengende og fin melodi med et ganske tydelig innslag av country. På plata ble dette en av mine klare favoritter.

Singles bar – En countrylåt som jeg selv kjenner best fra Kikki Danielsson og et album hun ga ut med samme tittel på 80 tallet. Låten er ganske uptempo denne også, og er en helt ren countrylåt med en super dansetakt.

Nu är det glass att leva – Spør meg ikke hva denne tittelen betyr på norsk, men jeg antar at Ann-Katrine her sammenligner det å leve med en porsjon deilig iskrem. Låten ble min aller største favoritt på plata, og denne går også i ganske kjapt tempo. En meget iørefallende, glad og superfengende låt.

Jeg syns Ann-Katrine Burman har samlet mange fine låter på denne plata, men det er altså både danselåter her og mer seriøse og finstemte ballader, og siden dette er et dansebandprogram og en dansebandblogg så må jeg selvsagt rette hovedfokus på de mer dansbare sporene. Og om jeg sammenfatter alt sammen, så trekker jeg selvsagt litt for de mer sakrale låtene, som jeg føler ikke har så mye å gjøre på et dansegulv, og da ender jeg opp på en 4+ for det hele. Ann-Katrine har ei veldig fin og myk stemme, og den kler både country og salmer, så hun har en stemme som passer til flere ulike stiler. Musikalsk og lydmessig låter det absolutt tilfredsstillende på alle måter, og jeg vil si at jeg personlig likte godt cirka halvparten av låtene på plata, mens de resterende er fine til sitt bruk, men ikke å danse til.

Norsk-svenske Mona-Jill Band har i disse dager sluppet et helt nytt album med tittelen “Nu är minnen av dig allt jag har”.

Og med norsk-svensk mener jeg at Mona-Jill Band har en svensk vokalissa men et helnorsk band bakom seg. dog er også Mona-Jill selv temmelig norsk av seg i 2020 etter å ha bodd i Norge i 10 år og i tillegg være gift med en nordmann, som også er en del av dette flotte og høyst kvalifiserte dansebandet fra Sogn og Fjordane.

Den nye plata til Mona-Jill Band inneholder totalt 15 låter, hvor omtrent halvparten har vært ute som singler tidligere. Mona-Jill Knapp Forssèn Haugen og Guro Håvik deler på det vokale arbeidet, og såvidt meg bekjent så er alle låtene nyskrevne. Det veksler fra myke og følsomme ballader til mer uptempo swinglåter, alle med et sterkt preg av country i bunnen. Det låter veldig friskt og moderne av denne gjengen, og lydbildet deres er helt i særklasse, spør dere meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Produsent for plata har denne gangen vært Dan Mikal Ripe Frøystad som også spiller steelguitar i bandet.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Whiskey inte rosor – En opprinnelig amerikansk countrylåt som er skrevet av Ashley Monroe, Jon McElroy og Sally Barris, mens den norske teksten er laget av Rogeir Haugen. En uptempo og frisk swing- og bugglåt som ble min store favoritt på denne plata.

Han valde mig – En rolig og stemningsfull ballade som var Mona-Jill sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med henne da plata skulle presenteres på radioen. Det er en veldig personlig låt for Mona-Jill, kah hun fortelle til For Swingende, da den egentlig handler om hennes far som gikk bort så altfor tidlig. Låten er skrevet av Kristina Skoubo Bærendsen og Rogeir Haugen.

När livet vänder – Også en ganske så balladepreget låt og en låt som ble min favoritt blant de roligere sporene på plata. Låten handler om evnen til å se positivt på ting selv om livet iblant kan forandre seg til det verre, og opphavsmann her er Rogeir Haugen ene og alene.

Mona-Jill Band har på de 7 årene de har eksistert seilt opp som et av mine egne favorittband her i Norge blant de som er aktive pr i dag, og jeg ble bergtatt av Mona-Jill sin stemme og syngestil fra første stund, i tillegg til at musikken også fenget meg skikkelig. Det klare og fyldige lydbildet er noe av det som i mine ører skiller Mona-Jill Band fra mange andre band, da jeg føler de har et ekstra trøkk i lydbildet og soundet sitt som for min del gjør at musikken blir ekstra sterk å lytte til. Mye gitarer, skarpe og mektige trommer og to gode vokalister som kler låtmaterialet perfekt gjør at Mona-Jill Band hos meg plasserer seg som et av de aller ypperste bandene vi har i Norge i 2020. Og plata står helt klart til 6 på terningen den også, med andre ord toppscore for “Nu är minnen av dig allt jag har”. Her sitter absolutt alt slik det skal, så null å pirke på når det gjelder denne skiva. Og det hele er også lett tilgjengelig, da samtlige låter finnes både på YouTube og Spotify. Deh finnes imidlertid ikke på CD såvidt meg bekjent.

Tore Halvorsen, tidligere vokalist i Ole Ivars og Katho, har i vår kommet med sitt første soloalbum hvor han synger både coverlåter og noe nyskrevet materiale.

Tore viser en litt annen side av seg på denne plata enn det han har gjort sammen med Ole Ivars. Noen låter er skikkelig bra, andre er mindre bra i mine ører, men uansett så får han her vist litt mer av sin musikalske bredde enn hva han har gjort tidligere.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, og av disse kan jeg nevne et par gamle Ole Ivars-svisker, et par svenskspråklige spor, hvorav den ene fra Cornelis Vreswijk, og vi finner noen engelskspråklige ballader, i tillegg til et par låter fra dansebandveteranen Nick Borgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Ingen annen er som du – Denne gamle 90 talls låten fra Nick Borgen ble i mine ører det store høydepunktet på plata. En melodi som minner mye om den kjente dansebandslageren “Neste gang det blir sommer”, men som egentlig er en helt annen låt. En sang som går i middels tempo og etter min mening en låt med mange gode kvaliteter.

Sommer raggie – En låt som jeg har hørt før, men jeg har ennå ikke klart å huske hvor jeg har den fra tidligere, men muligens fra Katho. En reggaelåt som oser av sol og sommer, også denne i middels tempo.

Tor med hammern – Kanskje den låten på plata som minner mest om Tores tid i Ole Ivars. En litt smårocka låt med en humoristisk tekst, og med en fengende melodi.

Dette er ei plate hvor Tore som nevnt får vist litt flere sider av seg som artist enn han fikk med Ole Ivars, men også ei plate med mye hummer og kanari. De engelske balladene f.eks var i mine ører ganske intetsigende og kjedelige, med unntak av duetten med Tores datter, som styrket seg etterhvert som jeg hørte mer og mer på den, mens de svenskspråklige sporene fikk det til å skjære litt i ørene mine – ikke et vondt ord om Tore som artist, men jeg syns han bør holde seg til å synge på norsk, da jeg føler svensken hans blir noe påtatt og tilgjort, syns rett og slett ikke det låter bra, spesielt ikke parodien på Cornelis Vreswijk. Og det var det negative.
Det positive er at Tore er en atskillig mer allsidig artist enn han fikk vist under de 30 årene han frontet Ole Ivars. Tore er så mye mer enn “Nei så tjukk du har blitt” og “Jag trodde änglarna fanns”. Og andre spor som er verdt å merke seg på denne plata er “Misty”, som riktignok er på engelsk, men som låter mye friskere og bedre enn de tidligere nevnte balladene. “Jeg håper at du er slik du var”, som Torry Enghs gjorde på 90 tallet, er også en fin låt verdt å merke seg, det samme med den tidligere Ole Ivars-låten “Veslejinta”.
Så med andre ord: Plata har noe bra, noe mindre bra, og om jeg sammenfatter alt dette til et terningkast, så ender jeg opp med en 4+ til denne plata. “Godt å se deg igjen” er forhåpentligvis bare det første av flere soloalbum fra Tore Halvorsen, for jeg vil gjerne høre mer fra denne mannen på egne bein, selv om den første plata ikke ble helt en innertier for min del. Men den var “helt grei”, og cirka halvparten av låtene var absoluitt verdt å bruke tid på.

Et av Sveriges eldste, nåværende danseband, nemlig Streaplers, er igjen ute med nytt album, denne gang med tittelen “En gång till”.

Streaplers har en stabil besetning, dog har de hatt noen utskiftninger i løpet av årene, men det er ikke akkurat et band som opplever den største gjennomstrømmingen av medlemmer. Pr 2020 består bandet av Kjetil Granli, Kenny Samuelsson, Anders Larsson, Henrik Göransson og Per Lundin.

Nok en gang har Streaplers samlet et knippe med sterke og dansbare låter på sitt nye album, og med tre ulike vokalister så blir også lydbildet veldig variert i forhold til band der samme vokalist synger samtlige låter. Jeg syns plata har fått et variert og samtidig gjennomført uttrykk, slik som Streaplers alltid sørger for når de lager plate. Selvsagt er det også denne gangen noen låter som stikker seg litt mer fram enn andre, men det er ingen låter jeg syns er direkte dårlige.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Plata inneholder totalt 13 låter, og produsenter for det hele har vært Henrik Göransson og Johan Fransson. Ansvarlig utgiver er Atenzia Records.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Ingen av oss vet om hon vet – En ganske uptempo låt med litt rock’n roll preg og i mine ører en av de beste låtene på plata. Jeg antar at det er Kenny Samuelsson som synger her, men jeg har bommet på Streaplers-vokalistene tidligere, så jeg tør ikke være for bastant denne gangen heller. Låten er ihvertfall skrevet av Haidi Krohn, Henrik Göransson og Johan Fransson.

Åh vilken sommar – En herlig sommerlåt med litt Beach Boys-preg og duft av 60 tallet. Også en av mine favoritter på plata, hvor jeg antar det er Anders Larsson som er vokalist. Låten går i middels tempo og opphavsmenn er Anders Larsson, Henrik Göransson og Johan Fransson.

En gång till – En ganske rolig og koselig ballade som er perfekt for en god trykkare med den man har kjær. Også her høres det i mine ører ut som det er Kenny som er vokalist, og låten er signert Henrik Göransson og Johan Fransson.

Jeg syns Streaplers har lykkets bra med plata si denne gangen også, og stilmessig så får fansen akkurat det de forventer å få, verken mer eller mindre. Det er en trygg og god produksjon uten noen store overaskelsesmomenter, og det er et solid musikalsk håndverk på alle måter. Og på terningen plukker jeg fram en solid 5`er denne gangen, det er kanskje ikke den beste plata som Streaplers har laget, men heller ikke av de dårligste. Man hører at det er erfarne og garvede folk som står bakom denne musikken, og for min del så er Streaplers et band som har hatt en stor stjerne i boka for meg helt siden tidlig barneskolealder. Det er kanskje litt traust, men det er samtidig både bra og elegant gjennomført.

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN
Besøk Streaplers sin hjemmeside via denne linken

Larz-Kristerz fra Älvdalen i Sverige er helt klart å regne som en av tungvekterne innen den svenske dansebandfloraen nå i 2020. Nå er de aktuelle med ny plate med tittelen “Lättare sagt än gjort”.

Larz-Kristerz har siden gjennombruddet i Dansbandskampen i 2008 hatt en suksesskurve som bare har pekt rett oppover, og det vil jeg si den gjør fortsatt. Deres fokus på den opprinnelige dansebandstilen fra 70 tallet er nok mye av oppskriften på suksessen bandet har hatt de siste 12 årene, selvsagt kombinert med dyktige vokalister, garvede musikere og meget sterke og fengende låtmateriele.

Den nye plata inneholder totalt 13 spor, og jeg tør påstå at samtlige låter har et eller annet ved seg som fenger eller berører lytteren på en eller annen måte. Vi finner både covers og nyskrevne låter om hverandre, alt fra Dan Andersson’s “Jag väntar vid min mila” til Thorleifs-svisken “Kurragömma”, krydret med en duett sammen med Plura Jonsson og et instrumentelt gjestespill fra Kalle Moraeus.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Produsent for det hele har forøvrig vært Chris Antblad,

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Min sista dans – Dette er låten hvor Larz-Kristerz har fått hjelp av selveste Kalle Moraeus til å spille litt strykbare instrumenter i bakgrunnen. Låten går i middels tempo og er en låt som man like godt kan swinge og bugge til som å foxe, ettersom hva man selv foretrekker. Opphavsmenn bak denne perlen av en låt er Eric Palmqwist, Peter Kvint og Peter Morèn.

Hemåt i natten – En litt mer balladepreget låt igjen som Larz-Kristerz har hentet fra den svenske pop- og rock artisten Dan Hylander, som også har skrevet låten sammen med Maria Blom Cocke. En veldig myk og behagelig låt å lytte til, men den har også fin dansetakt.

Sju blommor av mig – Her får vi en skikkelig uptempo låt, nesten med litt rockabilly-preg, men opphavsmann er faktisk ingen ringere enn Thore Skogman. En perfekt swing- og bugglåt som bør lokke de fleste ut på dansegulvet til en heftig “rökare”, som svenskene sier.

Larz-Kristerz har nok en gang levert et helstøpt og fremragende plateprodukt, her swinger det som bare det, det er god lyd, ekte instrumenter og med dansbarheten i fokus fra første til siste tone. Det er egentlig ikke mye å sette fingeren på her, selv om jeg har valgt å moderere terningkastet til en 5+. Jeg kunne mer enn gjerne gitt toppscore her, men har valgt å holde litt igjen, uten at jeg kan si helt eksakt hvorfor. Det er jo noe med at bandene skal ha noe å strekke seg etter, og iblant så føler jeg også at tungvektere som Larz-Kristerz også bør ha litt mer å strekke seg etter, selv om de har kommet lenger enn de fleste danseband bare kan drømme om å gjøre. Og plata anbefales selvsagt på det varmeste. Vil du ikke kjøpe den fysisk, så finnes den selvsagt på Spotify, for deg som har konto der.

KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE DIREKTELINKEN
Besøk Larz-Kristerz sin hjemmeside via denne linken

Det svenske dansebandet Bennrix kom tidligere i år ut med sitt andre liveinnspilte album på et drøyt år. Først kom “Live 2019” i fjor og i år er det “Live 2020” som er aktuell.

Bennrix er et 5 manns orkester som spiller mogen og tradisjonell dansebandmusikk, fornavnene til medlemmene er Anders, Jörgen, Johnny, Torbjörn og Robin – det er det eneste jeg vet.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter, og her finner vi både velkjente og litt mindre kjente titler om hverandre. Jeg kan nevne låter som “Kurragömma”, “Mademoiselle”, “När en flicka talar skånska” og “South of the border”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

För alltid din – En fin og veldig iørefallende låt i middels tempo, som kanskje ble min aller største favoritt på denne plata. Låten er gjort med en rekke band tidligere, men det var Thor Görans som gjorde originalversjonen tidlig på 90 tallet. Og det er også Peter Grundström som er opphavsmann, mannen bakom Thor Görans.

Lilla Ann – En låt som Flamingokvintetten gjorde på enten 60 eller 70 tallet, og det er Hasse Carlsson som har skrevet tekst og melodi. Låten er vel nærmest å regne som en ballade, nesten litt visepreget, og den er en skikkelig klassiker innen den svenske dansebandfloraen.

En stjärna föll för oss – Nok en låt i ganske rolig tempo som bandet Elisa’s gjorde for en del år siden. Det er Henrik Sethsson, Kent Liljefjäll og Lotta Liljefjäll som har skrevet låten i samarbeid.

Bennrix er et helt ordinært, tradisjonelt danseband, som synger og spiller bra og som på sin nye plate har valgt ut en fin miks av gammelt og nytt, kjent og ukjent. Det er ingen spesielle høydepunkter eller andre spenningsmomenter på denne plata, kort sagt dansbar musikk som veldig mange har hørt før, men kanskje ikke akkurat med Bennrix. Og på terningen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er mens jeg også setter et plusstegn i margen, kanskje litt raust av meg, men jeg syns heller ikke det er noe spesielt negativt å sette fingeren på her, på tross av at plata mangler de store høydepunktene – så den 4`eren skal de få smykke seg med med god samvittighet.

Graceland Band er et trøndersk band som, slik navnet tilsier, først og fremst tolker Elvis sin musikk, men som ellers også har mye annen dansbar og god musikk på repertoaret når de er ute på konsert. Men i denne presentasjonen er det Elvis som gjelder, da det er hans låter som gjelder på deres seneste album som kun bærer tittelen “Country”.

Graceland Band springer egentlig ut fra de tidligere trønderbandene Lovens Lange Arm og Lovens Lange & Rømlingan, som opprinnelig bestod av medlemmer ansatt i Politietaeten, men ettersom medlemmer også utenfor Politiet etterhvert også ble med i bandet, så valgte de for en tid tilbake å omdøpe bandet til Graceland Band.

Dagens medlemmer i Graceland Band er først og fremst de to vokalistene, Anne Eriksen Valstad og Per Arne Eriksen, sammen med Olav Berg, Jan Terje Valstad og Olav Isak Sjøflot. Sammen spiller de både til dans og i andre musikalske sammenhenger, og selv om det er Elvis som er grunnkonseptet deres, så er det samtidig et band som også har mange influenser fra dansebandgenren og som dermed også bør tiltale dansebandfansen.

Den seneste plata, som altså heter “Country”, inneholder en del av det mer countryinspirerte materialet til Elvis, samtidig som mange av låtene kanskje ikke først og fremst forbindes med Elvis, selv om han også gjorde dem i sine egne versjoner da han levde og virket. Plata inneholder totalt 14 spor, og er kan jeg nevne i fleng titler som “In the ghetto”, “Suspicious minds”, “Johnny B Goode”, “Promised land” og “O happy day”. Produsent for det hele har vært Stein Bratland.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

“Snowbird” – En stor favoritt for undertegnede som Elvis har gjort, men som kanskje er enda bedre kjent med kanadiske Anne Murray. Kanskje en av de mest dansebandlignende låtene på plata, og en utrolig bra versjon hvor Anne Eriksen Valstad viser hva hun er god for ved mikrofonen.

“Help me make it through the night” – Nok en låt som heller ikke er noen typisk Elvis-låt, men som han også har gjort, selv om den først og fremst forbindes med Kris Kristofferson. Her er det Per Arne Eriksen som er vokalist, og han kan jobben sin han også, i likhet med Anne, ingen tvil om det. Forøvrig en ganske så balladepreget versjon av en låt som ofte blir spilt i flere ulike tempo- og rytmearter.

“Moody blue” – Ekstra gledelig for undertegnede at denne er tatt med på plata, da dette er min ultimate Elvis-favoritt over alle. Graceland Band har gjort enkelte egne vrier på melodilinja, som gir den et litt annerledes og mer personlig preg enn det låten gjør når den synges helt etter “boka”. Også her er det Anne som synger med sin herlige, myke og klokkeklare stemmeprakt.

Graceland Band var for meg et meget hyggelig og positivt bekjentskap da Anne i bandet tok kontakt med meg på mail tidlig på vårparten for å høre om dette var noe jeg kunne tenke meg å gjøre noe med i radiosammenheng – og det var det absolutt! Dette låter som ei kule fra begynnelse til slutt, og i tillegg til en rekke studioinnspilte låter så er det også tatt med et lite knippe liveinnspilte spor her. Og selv om jeg personlig foretrekker studioversjonene, så er liveinnspillingene med på å speile bredden i bandets repertoar, lydbilde og uttrykk, og det gjør den også mer variert å høre på. Det er topp kvalitet på alle fronter, og de fleste låtene har noe ved seg som bør fenge publikum enten man liker å danse, feste eller bare sitte og lytte mens musikken spilles. Så på terningen velger jeg å gi Graceland Band en sterk 5`er, altså en 5+, og det betyr at det grenser hårfint opp mot grensa til 6. Så all honnør til Anne, Per Arne og de øvrige medlemmene i bandet. Dette bør du høre mer på, og det kan du f.eks gjøre via YouTube eller Spotify. Meget bra produksjon på alle måter! Keep up the good work!