Det svenske rock’n roll-bandet The Mule Skinner Band er ute med albumet “På begäran” i disse dager, hvor vi finner både svenske og engelskspråklige hits som bør være godt kjent for de aller fleste.
Og grunnen til at et rock’n roll band får innpass her i For Swingende, er at 4 av medlemmene i The Mule Skinner Band har tidligere fartsid fra det svenske dansebandet Streaplers – Dette er Gert Lengstrand, Bjarne Lundqvist og brødrene Håkan og Göran Liljeblad, i tillegg til at de også har med seg en kar ved navn Jörgen Flach. Forøvrig har de holdt det gående med dette bandet siden 2014, og konseptet deres er å spille både gamle Streaplers-låter og diverse 50 og 60 talls hits fra det store utland.
Den nye plata inneholder totalt 17 spor, hvor veldig mange er gamle kjenninger, men jeg finner selv opptil flere kutt som jeg aldri har hørt tidligere – og det er selvsagt positivt. Forøvrig finner vi kjente titler som f.eks “Hound dog”, “Bad moon rising”, “Lover please” og “The Great pretender”. Vokalen besørges hovedsaklig av Gert og Bjarne, som også var vokalister da de var med i Streaplers.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
En oansenlig man – Dette er opprinnelig en engelskspråklig hit som Streaplers gjorde i sin tid under originaltittelen “Gentle on my mind”. I USA er det kanskje Glen Campbell som har den mest kjente versjonen av sangen. Og den svenske teksten er skrevet av Gert Lengstrand, mens melodien er skrevet av John Hartford.
Vilket nummer skall jag ringa ikväll – En litt mer balladepreget låt igjen som er skrevet av låtskriverparet Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson. Noe sier meg at låten er gjort tidligere med andre artister under en annen tittel, men jeg klarer ikke å huske hva denne tittelen er. Uansett, en fin og behagelig countrylåt hvor Bjarne Lundqvist er vokalist.
Like a tornado – En litt latinskinspirert låt som jeg er usikker på hvor har sitt opphav, men den er signert Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson denne også. Låten går i middels tempo.
The Mule Skinner Band er ikke akkurat som noe danseband å regne, men siden begge vokalistene har kjente dansebandstemmer, så er det nok likevel mange som vil plassere dem under nettopp dansebandgenren. For min egen del så blir det litt ensformig med så mye gammel rock’n roll, da jeg personlig ikke er noen kjempefan av den musikkstilen – skal jeg høre ei hel plate med rock’n roll kan det rett og slett bli litt mye tilslutt. Men for all del, plata har mange gode kvaliteter og for mange vil den være en fin nostalgitripp tilbake til ungdomstida. Terningmessig velger jeg å tildele plata en beskjeden 3`er med et plusstegn i margen, men merk deg da at dette er min helt subjektive mening om det hele, så ikke la det hindre deg i å klikke deg inn på Spotify og lytte til den.