Jeg har i mange år slitt med å sovne om kvelden når jeg legger meg, ja det har vært et gjentagende problem helt siden barndommen. Dette problemet er mest uttalt de nettene jeg må legge meg tidlig fordi jeg må opp tilsvarende tidlig dagen etter. Normalt sett er jeg nattemenneske og sitter oppe på natta og legger meg ved 05-06 tida på morrakvisten, og da er det mye enklere å sovne når jeg legger meg. Dette er nok fordi jeg da har hatt en normal lengde på dagen. For siden jeg legger meg på morgenen så sover jeg også desto lenger i andre enden også, noe som medfører at normal “stå-opp-tid” for meg er mellom kl.15 og 17 på ettermiddagen. Og fra kl.17 på ettermiddagen til 06 på morgenen er det 13 timer, og det er vel den tiden et normalt menneske er våkent fra morgen til kveld. Dette er noe som kalles “Forsinket søvnfasesyndrom”, som jeg ikke har noen offisiell diagnose på, men som jeg har lest såpass mye om at jeg er 99,9% sikker på at jeg har denne tilstanden. Og tilbake til Insomnia’en, så dukker den altså opp de nettene jeg må bryte med min sedvanlige døgnrytme. Og disse nettene er tøffe for meg, for da sover jeg ofte maks 1-2 timer hvis jeg sover i det hele tatt. Og pga det så prøver jeg så langt råd er å legge avtaler så sent på dagen som mulig. Det er kvelden og natta som er “min” tid på døgnet, og den rytmen fungerer utmerket for meg, selv om ekspertene vil ha det til at det kanskje ikke er så bra for helsa å snu døgnet, men for min del så er det denne rytmen som gir meg best livskvalitet og best yteevne i det daglige. Jeg vet man kan benytte f.eks lysterapi for å snu den indre klokke i kroppen slik at man kan få en mer “normal” døgnrytme, men siden jeg allerede er ufør og sjelden har noen plikter tidlig på dagen, så har jeg valgt å leve med den rytmen jeg har og syns det fungerer helt tipp-topp…så får eksperter og forstå-seg-på’ere mene hva de enn måtte mene om nattevåk og snuing av døgnet.
Hilsen Thomas!




