Jeg oppdaget dette da jeg kom hjem og sjekket kassalappen hvor jeg så at smågodtet jeg hadde kjøpt var veid opp til 316 gram. Det visste jeg var feil, rett og slett fordi jeg kjøper nøyaktig den samme mengden med smågodtsjokolade hver gang jeg kjøper det. Jeg kjøper smågodt-sjokolade av typen Sjokoladefamilien og Hobby som tilsvarer vekta til ei stor sjokoladeplate på 200 gram, rett og slett fordi smågodtsjokolade er billigere enn store plater. Jeg teller møysommelig opp 12 biter med Sjokoladefamilien og 8 biter med Hobby når jeg handler smågodtsjokolade til helga. Og den veier alltid rett i overkant av 200 gram. Nettopp derfor skjønte jeg med en gang at noe var feil da kassalappen viste 316 gram!
Men det var ikke nok, jeg fikk for meg at jeg skulle kontrollveie eplene og tomaten jeg hadde kjøpt også, og også der var det feil. Tomaten var veid til 244 gram. Èn tomat veier jo ikke en kvartkilo med mindre vi snakker bifftomat! Og både tomaten og eplene var veid til omlag 100 gram for mye, akkurat som smågodtet.
Derfor har jeg nå aktivert igjen Facebook-profilen min for en stakket stund, slik at jeg kunne sende en klagemelding til den aktuelle Kiwi-butikken i Messenger. Jeg har ikke fått svar da det er midt på natta, men er spent på hva de svarer meg når de leser meldinga enten imorgen eller til uka. Hvis de svarer i det hele tatt. Jeg har ikke noe bevis annet enn kassalappen, butikken kan jo gjerne tro at jeg har fjernet deler av varene hvis jeg tar med posene tilbake. Dessuten har jeg allerede spist opp halve smågodtet, for det skulle jo være fredagskosen min. Eple- og tomatposen er intakte med knute på, men vet ikke om det holder. Har et lite håp om at de kanskje stoler på meg, men det viktigste for meg er å få kontakt med dem slik at de får vite at ene vekta deres antageligvis viser drøyt 100 gram feil, siden alle tre varene mine hadde et avvik på i overkant av 100 gram. Får jeg penger tilbake er det topp, men hovedsaken er å bli hørt og å få sagt ifra.
Er det flere som har opplevd at vektene i butikkene viser feil?
Jeg har i dag hatt en skikkelig opprørsk stemning i hodet og kroppen min etter ei røys med anklagende kommentarer på YouTube.
Ja, da jeg stod opp i dag lå det ihvertfall tre eller fire kommentarer på YouTube-kanalen min, alle riktignok fra samme person, men alle med en anklagende tone overfor noen av de siste videoene mine. Jeg svarte på samtlige kommentarer, men endte med å slette dem igjen kort tid etter, både de jeg skrev og de som den andre brukeren hadde skrevet. Jeg orker nemlig ikke drama og krangling i kommentarfeltene på kanalen min, det fikk jeg mer enn nok av de årene jeg var på Facebook, så når noen brygger opp til krangel på kanalen min så gjør jeg kort prosess og sletter. Ofte blokkerer jeg også den aktuelle brukeren, men det valgte jeg å ikke gjøre i dag, da vedkommende også har skrevet en god del hyggelige kommentarer til meg denne sommeren. Men i dag var det nok tid for oppvask, og det gjorde meg såpass opprørt i kroppen at det plaget meg et godt stykke utover kvelden. Vanskelig å beskrive følelsen jeg har kjent på, for det har ikke vært angst, slik jeg ofte pleier å kjenne på, men mer irritasjon og frustrasjon, følelse av oppgitthet. Det har vært som en klump i brystet eller magen, noe som har murret og gnagd og gjort meg utilfreds. Men akkurat nå, når klokka er 2 på natta, så er det vonde egentlig borte, selv om jeg kjenner litt på tomhet og kjedsomhet – og det var nettopp derfor jeg valgte å sette meg ned og “blogge” litt, skrive ut mine tanker og følelser, for det er ofte god medisin. Til radiolyttere kan jeg fortelle at jeg har laget program som vanlig ikveld, så formen har ikke vært SÅ ille, og det er også svært sjelden at formen er så dårlig at jeg ikke lager program, da må vi snakke feber eller kraftig hodevondt etc. Jeg har vel aldri avlyst et radioprogram på de snart 30 årene jeg har vært programskaper på radio, så der har jeg virkelig vært standhaftig. Nå er dagen over, natta har overtatt, og jeg skal se litt mer TV før jeg legger meg. Så da sier jeg takk for oppmerksomheten i denne omgang!
Den 22.juli gikk årets handletur til Sverige av stabelen for samboeren, meg, svogeren min og hans bedre halvdel.
Vi drar til Sverige èn gang i året, ofte på sommeren, men noen ganger også på våren eller høsten. Svogeren min og kjæresten hans er alltid med, da jeg ikke kjører så langt som til Sverige for egen maskin pga angstproblematikken min. Vi bruker ofte min bil og det gjorde vi også i år. Vi dro hjemmefra klokka 08:28 for å være pinlig nøyaktig. Vi hadde strålende solskinn hele turen og det liker jeg, bilturer er aller best når sola skinner. Vi gjorde et par stopp underveis for å kjøpe ting å spise og drikke samt gå på do. Og etter 2 1/2 times kjøring sånn cirka så ankom vi handelsmekkaet Charlottenberg. Første stopp var på alt-mulig-butikken Dollarstore hvor vi gikk en runde og handlet noen få ting. Jeg hadde også avtalt møte med den aller første kjæresten min fra 36 år tilbake i tid, ettersom hun bor et steinkast fra Charlottenberg, så da vi hadde gått gjennom kassa på Dollarstore så dukket hun opp. De andre hadde et lite ærend til på samme senter, så pga det så avtalte eksen min og jeg at vi skulle møtes igjen da vi kom på det store Thon-senteret litt lenger bort. Så da vi hadde kommet oss dit og fått fylt opp tanken med halvbillig “Sverige-bensin” så møtte jeg igjen på eksen min og hun ble med oss inn i godtebutikken og pratet litt mens vi gikk der. Om dere synes det er rart at jeg treffer min ungdoms kjærlighet når jeg er på tur med samboeren min så er det helt naturlig for meg da vi har beholdt vennskapet under mange av disse årene og vi har begge forhold/ekteskap på hver vår kant og ser ikke noe galt i fortsatt å være venner og møtes en gang iblant når våre veier krysses slik som nå.
Men tilbake til turen, vi surret rundt på senteret ei stund også etter at eksen min hadde forlatt oss, vi var på apoteket, på en alt-mulig-butikk som heter “I-ett” og før vi dro videre til Nordens største matbutikk, Hypermat, så var jeg innom Pressbyrån og kjøpte meg to pølser som faktisk er de beste pølsene jeg har smakt på mange år, mye bedre enn de norske, så bare det ble en liten kulinarisk opplevelse i seg selv for min del. Og siste butikk vi besøkte var altså Hypermat som ligger et steinkast fra det jeg kaller hovedsenteret i Charlottenberg. På Hypermat surra vi rundt ganske lenge, men ikke lenger enn nødvendig. “Handelskapen” vår kan du se et utdrag av på et av bildene i denne saken, så jeg trenger ikke gå mer i detalj rundt det, men vi handlet ikke over evne, kassalappen endte på rett i overkant av 2100 SEK da vi skulle betale.
På vei bortover mot grensa igjen støtte vi imidlertid på trøbbel, for da kom vi rett borti ei alvorlig bilulykke hvor to biler hadde kollidert front mot front, så trafikken stod nesten bom stille ei stund. Men etter noen minutter så ble vi ledet bort på en sidevei som gikk parallelt med riksveien hvor ulykka hadde skjedd, så vi ble geleidet utenom skadestedet og slapp å bli eksponert for de mindre hyggelige synene et slikt skadested gjerne gir oss, og med kun en halvtimes forsinkelse kunne vi krysse grensa og sette kursen videre mot Kongsvinger.
På Kongsvinger var det tid for turens høydepunkt, nemlig middag på Jafs. Jafs er riktignok “bare” et gatekjøkken, men de har knallgod mat og har også særdeles trivelige lokaler hvor man ken sitte ved skikkelige bord og nyte maten. Så det er blitt vårt stamsted på disse Sverigeturene våre. Jeg spiste det samme i år som i fjor, nemlig biffburger med pommes frites og Solo-brus til, et velsmakende og skikkelig herlig måltid som gjorde meg god, mett og tilfreds. Biffburgeren til Jafs er av den tjukke og saftige typen som går rett hjem i min gane, så den middagen stod helt klart til 6 på terningen.
Turen videre hjem er ikke mye å skrive hematt om, men vi kjørte i ett strekk fra Kongsvinger og hjem og svingte inn på gårdsplassen her hjemme klokka 18:43. Dermed kunne vi notere en tur som hadde tatt oss nøyaktig 10 timer og 15 minutter. Og som vi gjerne skrev i skolestilene våre i barndommen: Vi var alle enige om at det hadde vært en FIN tur!
Hilsen programleder Thomas
Motiv fra veien gjennom Vallset i Stange kommune.
Middagen min på Jafs stod til 6 på terningen.
“Handelskapen” vår på Hypermat, langt fra full handlekurv som de fleste andre.
Det er sommer, det er sol og det er varmt. Dagene er vi opplever nå er et drømmescenario for meg.
Mange uffer seg og klager når temperaturen nærmer seg 30 og kanskje også passerer den streken. Selv storkoser jeg meg når temperaturen ligger rundt 30. Jeg pleier å si at 25 til 30 grader er min beste trivselstemperatur. Dessuten er det så få dager i året vi får nyte av en så deilig varme her i Norge, så jeg velger å nyte den så godt jeg kan, men selv om jeg gjør det, så syns jeg aldri at jeg klarer å nyte den nok. På slike dager har jeg en fast tur til min faste strandplett på Moelv ved Mjøsa, der tar jeg meg et daglig bad på ei lita strand hvor jeg nesten alltid er alene, hvis vi ser bort fra at det ligger ei strand 20-30 meter lenger bort hvor det ofte er folk. Og når jeg bader så har jeg aldri tålmodighet til å være lenge i vannet. Neida, etter 5-6 minutter så er det opp igjen for å tørke meg(iblant lufttørke naken) og kle på meg igjen, for så å vandre de 8-10 minuttene bort til bilen igjen. Men de 5-6 minuttene i vannet gjør så utrolig underverker selv om det er snakk om veldig kort tid. Og når jeg har vært i vannet de minuttene så gjør det monn for hele resten av den dagen. Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg føler sjelden behov for å ta en strandtur til samme dag når jeg først har fått mitt ene, daglige bad. Da er det hjem for å sette meg i skyggen med et glass iskaldt vann. Da sitter jeg der fram til middag, og etter middag går jeg meg ofte en ekstra tur for å oppfylle den daglige, halve timen jeg har pålagt meg selv å gå tur – året rundt. Selv om det er rundt 30 grader på dagen og ettermiddagen, så er det likevel deilig å gå en liten tur langs veien når det begynner å bli en liten smule svalere i været.
Dette beskriver mine vaner og rutiner når det er tropevarme, og gjerne også når det er litt mindre varmt, men fortsatt sol og blå himmel. Jeg storkoser meg i varmen, kan ikke få det bedre enn de få dagene eller ukene i året hvor vi kan notere høysommervær, det vil si over 25 grader i skyggen. Da er det 17.mai, bursdag og julaften på samme tid for meg. Jeg klager aldri på varmen, heller ikke under rekordsommeren 2018 klaget jeg. Jeg elsket det da også. Så jeg er nok en fyr med et stort behov for varme og sol, selv om jeg aldri sitter eller ligger midt i sola, jeg holder meg alltid i skyggen. Og brun blir jeg heller ikke da jeg aldri tar av meg på overkroppen om sommeren annet enn de få minuttene jeg er i Mjøsa og bader. Men jeg elsker sola, selv om jeg liker best å betrakte den utenfra, altså fra skyggen. En ting er ihvertfall sikkert: Jeg er sommermannen himself!
I går hadde jeg min første ordentlige sangstund, eller konsert om man vil smøre på litt ekstra, på et dagsenter i Brumunddal.
Jeg hadde øvd inn 10 kjente sanger som jeg sang for de gamle, både Prøysen, Vazelina, Sandbeck og litt til. Jeg sang tørt uten noe komp, men det virket som det falt i smak likevel. Det var ikke mange tilhørere, 6-7 stk inkludert to ansatte, men det var veldig hyggelig og gøy likevel. Hadde til og med tatt med meg en liten rekvisitt, nemlig stråhatten min, som jeg tok på meg mens jeg sang “Jørgen Hattemaker”. Det var ei fin stund hvor jeg etterpå fikk servert jordbær med vaniljesaus, årets første jordbærmåltid for min del. Kaffe fikk jeg også. Som en stor kaffeelsker så supet jeg også i meg litt kaffe mellom sangene, det får bli litt av imaget mitt, tenker jeg.
Jeg skal muligens synge mer på dette dagsenteret, for en av de ansatte ytret ønske om at jeg kunne øve inn noen sanger som de selv hadde i sangheftet sitt og hvor jeg kan være forsanger slik at de andre kan synge med på sangene. Så det skal vi komme tilbake til, og det gleder jeg meg til. Har vært mye på dette dagsenteret tidligere også, men da har jeg spilt musikk “på plate”, omtrent som en DJ eller som et direktesendt radioprogram. Og det er det som er hovedgeskjeften min når jeg reiser rundt på dagsentre, men jeg har lyst til å tilby sang i tillegg, slik at jeg kan ha flere bein å stå på. Drømmen er å komme i kontakt med en gitarist som kan kompe meg på kassegitar mens jeg synger, men dette har jeg ikke lykkets med å finne hittil. Kjenner DU en gitarist som kan tenke seg å bidra med litt frivillig innsats for eldre i Gjøvik/Ringsaker-området så ta gjerne kontakt med meg.
I kveld kunne fort en liten epoke vært over – epoken til PC’en min.
Jeg satt nemlig i stresslessen min med laptopen i fanget og en kopp kaffe i hånda. Jeg ante fred og ingen fare, og som lyn fra klar himmel så datt koppen ut av hånda mi og rett på PC-tastaturet, med det resultat at tastaturet ble fullt av våt kaffe. “Nå tar nok PC’en kvelden”, var det første jeg sa til samboeren. Det første instinktet mitt var å hente tørkepapir og begynne å tørke av tastaturet, men da skjedde det jo masse rart på skjermen, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å skru av PC’en, noe som faktisk lot seg gjøre på ordinær måte, helt uten bruk av “svenskeknappen”. Jeg klarte til og med å lukke alle åpne faner og programmer på PC’en før jeg slo den av, helt uten problemer. Og da maskina var avskrudd så begynte jeg å tørke grundigere over tastaturet, helt til det var helt tørt. Deretter kom det spennende øyeblikket da jeg skulle skru laptopen på igjen. Og joda, alt virket faktisk som det skulle, ikke en eneste unormal ting som skjedde. Dermed ser det ut til at jeg har hatt skikkelig hell i uhell, for det var ikke bare noen få dråper som havnet utover tastaturet, men bortimot en halv kopp, hvis vi ser bort fra det som havnet på shortsen og t-skjorta mi samt litt på gulvet. Nå har jeg brukt PC’en i flere timer etter uhellet og alt er som før, knappene bærer null preg av å ha vært dyvåte, og når jeg nå sitter her og skriver dette innlegget så føles det nesten som PC’en er ny. Så da er det vel bare å si som bamsen Teodor sa i sin tid: “Det gikk jo bra jo – så rart!”.
Raga Rockers har en låt som heter “Noen å hate”. Jeg er en fyr som har mye å hate, “noe” og ikke nødvendigvis “noen”.
Det er mye i verden jeg føler et sterk hat til. Putin og Trump er to personer som jeg tror veldig mange føler nettopp hat for. Men jeg retter ikke hatet mitt mot personer, men mot ting og fenomener. Det jeg hater mest er utviklingen av kunstig intelligens. Den går over stokk og stein og kommer etter min mening til å ødelegge utrolig mye for menneskeheten i årene som kommer. En annen ting jeg føler et sterk hat for er elbiler. Jeg skal aldri ha elbil, og om jeg hadde blitt tvunget til å gå over til elbil en gang, så hadde jeg heller sluttet å kjøre bil. Jeg mener elbiler langt fra er så miljøvennlige som miljøfreakene vil ha det til. Og det er mange ulemper med dem som jeg ikke orker å belemres med. Så min plan er å kunne kjøre bensinbil i 20-25 år til, etter det er det store sjanser for at jeg er for gammel til å kjøre bil. Jeg hater også elsparkesykler som er en styggedom som skader mer enn de gjør nytte. Stadig flere blir skadet av elsparkesykler, og jeg venter bare på at et eller annet klokt politisk parti skal foreslå totalforbud mot elsparkesykler. De eter seg innpå oss fra alle kanter og jeg blir regelrett sint hver gang en elsparkesykkel kommer susende, selv om den ikke truer meg eller gjør meg noe vondt direkte. Selvsagt har jeg et slags hatforhold til Trump og Putin også, men begge de anser jeg som syke og at de derfor ikke nødvendigvis kan noe for at de er som de er. Jeg mener de bør beskyttes mot seg selv, om det i det hele tatt er mulig. Men jeg blir ikke sint på dem, slik som jeg blir på elbiler, kunstig intelligens og elsparkesykler, på Trump og Putin blir jeg mer oppgitt og forundret, gjerne frustrert.
Føler DU hat mot en spesiell ting eller et spesielt fenomen, eventuelt mot en fremtredende maktperson? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet hva som skal til for å få deg til å føle hat. Eller er hat en følelse som er såpass ekstrem at du aldri godtar deg selv å kjenne på det? Fortell gjerne om det også.
I dag har jeg vært på mitt årlige sommerbesøk hos “filletanta” mi i Torpa, et av årets høydepunkter for meg.
Dette er fjerde året på rad jeg besøker tante Laila i slutten av juni. Hun er den eneste gjenlevende fra mamma sin generasjon, så hun er verdifull for meg, selv om hun er inngiftet. Har alltid hatt et godt forhold til Laila og det har ikke blitt noe dårligere med årene, selv om kontakten er blitt mer sporadisk.
For det første så er det alltid hyggelig og litt idyllisk å kjøre gjennom Snertingdalen i solskinn. Jeg legger derfor alltid disse turene til dager hvor det er spådd fint vær. Jeg bruker snaue tre kvarter hjemmefra og opp til der Laila bor. Vi bor faktisk i hver vår ende av den drøye 3 mil lange Snertingdalen.
Da jeg ankom så bar det rett til bords, for hun byr alltid på middag når jeg kommer på besøk, noe jeg setter stor pris på. Det går enten i kylling eller kjøttkaker, og i dag ble det det sistnevnte. Som tilbehør hadde hun laget potetstuing, noe jeg aldri har smakt før, så jeg var en smule skeptisk i utgangspunktet og ba om en ørliten prøvesmak før jeg lesset på full porsjon til meg. Men stuingen var god den, og med et lite pepperdryss over så ble den enda bedre. Og sammen med brun saus, surkål og tyttebærsyltetøy så ble det et skikkelig herremåltid. Jeg satte til livs tre kjøttkaker(rettere sagt medisterkaker) og storkoste meg med maten mens praten gikk om løst og fast, men aller mest om slekta og familien.
Da maten var fortært så satte vi oss ut på den lille verandaen utenfor inngangspartiet hennes. På nabotomta var det nemlig sommerfest for de som bor i eldreboligene der, og da var det hyret inn et band på fire medlemmer som spilte variert og fin dansemusikk som vi ble sittende å høre på ei god stund. For mine radiolyttere så kan jeg fortelle at bandet kaller seg Overhaldens og kommer fra Torpa/Snertingdal. Laila og jeg er begge glade i å synge, så vi ble sittende og synge med på noen av låtene og i pausa prøvde vi oss på et par av sangene jeg selv driver og øver inn for å bruke på sykehjem og dagsentre framover. Så det ble litt terping både på “Mitt barndoms paradis” og på “Jørgen Hattemaker”. Laila synger selv i et lokalt sanglag og de hadde tilfeldigvis også en av disse sangene på repertoaret.
Mens vi satt og hørte på sang og musikk så fikk jeg servert eplekake(som er min yndlingskake) og kaffe, pluss litt kullsyrevann med smak. På tross av en solid og god middag så hadde jeg også plass til et par kakestykker.
Jeg ble sittende i 2 timer og 15 minutter, da ville Laila gjerne se litt på fotball, så da takket jeg for meg og tok turen gjennom Snertingdal og hjem til Redalen igjen med en rask stopp på Coop for å kjøpe meg en saftis. Jeg var hjemme klokka 20:10 og var enig med meg selv om at det hadde vært en veldig fin tur, og jeg gleder meg allerede til neste gang, kanskje allerede på sensommeren – time will show!
I dag har jeg vært på CC Gjøvik med ei venninne og spist baguette på La Baguette.
Måltidet var helt enestående selv om vi måtte vente i 20 minutter på maten – det er lenge når det nesten ikke er folk der og man bare skal smøre to baguetter. Men ventetiden ble raskt glemt da maten var ferdig og vi kunne “høgge innpå”. Baguetten var sprø og saftig, og pålegget var helt knall, nemlig roastbiff, løkremulade og en miks av tomat, agurk og løk. Jeg storkoste meg de få minuttene måltidet varte, men angret litt på at jeg ikke valgte en stor baguette, for den lille jeg kjøpte ble egentlig i minste laget, selv om den heller ikke var kjempeliten. Venninna mi kjøpte stor baguette med omtrent samme garnityr, og hun var ferdig omtrent samtidig med meg, nesten før. Hyggelig å se at det er flere enn meg som spiser fort og effektivt…hehe. Etter baguettemåltidet så gikk turen ned på Narvesen for å kjøpe yndlingsisen min til dessert, nemlig kuleis med sitron og sjokolade. Det er en favorittkombo jeg har hatt med meg siden ungdommens sydenturer til Gran Canaria på 90 tallet. Og på Narvesen får man store, rause kuler med is til en snau femtilapp for to kuler i kjeks. Fikk også en hyggelig prat med gutten bak kassa om et mindre hyggelig tema, nemlig at Narvesen på CC skal legges ned fra nyttår. Det blir trist, for jeg har vært god kunde der helt siden CC Gjøvik så dagens lys på 80 tallet. Jeg visste at den skulle legges ned, men visste ikke når, så det var det jeg spurte om, og da kom praten i gang. Alltid hyggelig å slå en prat med folk.
Etter baguetten og isen gikk turen til kirkegården der mamma og pappa hviler ut for å sette ned et antall fløyelsblomster ved siden av fiolen som har stått der siden i mai – men det er en annen historie som jeg ikke trenger å utdype her. Rett og slett fordi det var gjort på få minutter og ikke så mye å “skrive hematt om”.
Endelig fikk jeg startet badesesongen den 27.juni – sent, men godt!
Det er kanskje ikke så sent å starte badesesongen i Mjøsa rett etter St.Hans, men for meg føles det som å ha ventet en evighet på å kunne starte opp årets morsomste og beste syssel for min del. Jeg har fulgt med på badetemperaturene på Yr ei god stund nå, og de har stort sett ligget på mellom 13 og 15 grader når det gjelder Mjøsa. Men i dag fikk jeg lyst til å teste badevannet uavhengig av hva målingene på nettet viser, og det viste seg å være et lurt trekk. For vannet var absolutt ikke avskrekkende, selv om det selvsagt var kaldt de første sekunene etter jeg hadde herdet meg. Men da jeg fikk lagt på svøm etter to “duppinger” opp og ned så ble det bare bedre og bedre. Og tatt i betraktning at det sikkert var i overkant av 25 grader i lufta så var det bare forfriskende og godt hele greia. Jeg svømte rundt i ring i 5 minutter slik jeg pleier og nøt hvert eneste sekund. Var ikke mange som badet på Moelv i dag, så ingen andre i vannet på min ferd fra parkeringsplassen og bort til den lille strandpletten som jeg har benyttet meg av i temmelig mange år nå. Det eneste skåret i gleden er at det nye Mjøssykehuset skal bygges rett ovenfor badeplassen min de kommende årene, og jeg vet ikke hvor nært strandlinja sykehuset kommer til å ligge – så jeg må bare nyte det de få somrene som er igjen før området vil bli totalt forandret fra et idyllisk skogholt til et stort og bråkete industriområde. Men badet i dag var ren idyll fra ende til annen, og nå er sesongen i gang, så nå skal jeg bade så ofte jeg kan og på alle dager hvor sola skinner og gradestokken viser over 20. Dette blir bra, bare synd den norske badesesongen er så kort. For jeg er heller ikke av den typen som bedriver isbading, DER går nemlig grensa for meg!
