Kategori: Plateanmeldelser

Värmländska Pia Pihlgrens kom nylig ut med albumet “Snacket går”, som er ei plate med mange godbiter for dansefolket.

Pia Pihlgrens har sitt utgangpunkt i Åmotfors i Värmland, har eksistert siden 1993 og spiller en sterkt countrinspirert type dansemusikk, men samtidig ganske tradisjonell i formen. Bandet består for tiden av Pia Pihlgren selv, sammen med Ronnie Pihlgren, Henrik Strandberg, Håkan Ljungqvist, Per Dahlman og Kristian Rydberg.

Den nye plata inneholder totalt 14 låter, mye nyskrevet materiale, men også noen veldig gode covers, slik som “Rälsbussen till Årjäng”, “Swinging doors” og “Fröken kärlek”. Låtene er skrevet av en rekke av Sveriges fremste låtskrivere innen dansebandgenren, og det er mye sterke låter her, alle har de dansbarheten intakt og de fleste swinger og fenger ganske godt, men man har også noen roligere ballader innimellom alle swing- og bugglåtene.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

100 mil – Dette ble en av mine favoritter på plata, en countryduftende låt i middels tempo som er skrevet av Gitte Tinglöf Källman, kjent som vokalist i det forhenværende bandet Joyride, i samarbeid med Johnny Thunqvist.

Jaqueline – En litt mer uptempo låt enn den forrige, og her er det et av de mannlige medlemmene i bandet som synger. En meget sterk og dansbar låt dette også, som er signert Henrik Sethsson, Martin Klaman, Mikael Wigström og Thomas Berglund.

Ge mig den kärlek – Her tar vi med en av balladene på plata igjen, en låt som mange sikkert kjenner fra Bonnie Tyler, som gjorde denne på 90 tallet under tittelen “Send me the pillow”. Låten er opprinnelig skrevet av Dieter Bohlen, mens den svenske teksten er laget av Pia Pihlgren selv. Også en av mine store favoritter på plata.

Pia Pihlgrens har nok en gang levert et helstøpt og bunnsolid produkt, som jeg tror danseglade i alle aldre vil sette pris på. Pia synger med sin særegne og lett igjenkjennelige stemme, mens hun jevnlig avløses av mannlig vokal, og dermed blir det også god variasjon i plata, selv om stilen og særpreget er det samme fra begynnelse til slutt. Terningmessig så har jeg valgt å tildele plata en solid 5`er, selv om dette i ærlighetens navn er ei plate som godt kunne fått toppscore, men det får evt bli neste gang. Vil du høre det hele, så finner du selvsagt plata på Spotify, eller du kan kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar via linken under, som leder til nettbutikken CDON.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN
Besøk Pia Pihlgrens sin hjemmeside

Svenske Per-Håkans slapp nylig et nytt album med tittelen “Skyll dig själv”.

Per-Håkans har sitt utspring i Uppsala og har Per-Håkan Helèn i fronten, en mann mange kanskje husker fra bandet Sannex for en god del år tilbake. I Per-Håkans har han også med seg Christian Olsson, Björn Norbäck og Linus J.Karlsson, og bandet har fartstid tilbake til 2011.

Den nye plata inneholder totalt 12 spor, noen titler kjenner du muligens igjen fra før, men mange er også nyskrevne. Låter som “Big boys pink ladies” har vi tidligere hørt med Scotts, mens tittellåten er gjort på norsk med Hanne Mette Gunnarsrud, i tillegg til at vi også kan nyte av en lang og god medley over noen av Tomas Ledin sine mange hits.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Skyll dig själv – Tittellåten er i mine ører også den aller sterkeste låten på plata. Den har en god swing- og buggtakt, og er derav også ganske uptempo, men hvem som har skrevet låten er jeg veldig i tvil om, da Spotify skriver Thomas Berglund, Danslogen skriver Mats Larsson og Åsa Karlström mens Hanne Mette sin versjon står oppført med Marie Ekström som opphavskvinne – så om noen av leserne vet hvem som egentlig har skrevet denne låten, så gi meg gjerne beskjed om det i kommentarfeltet, for akkurat på denne låten er forvirringen total her i redaksjonen!

Julia – En av mine andre favoritter på plata, dog ikke like stor favoritt som den forrige. Uansett, låten går i middels tempo, er ganske så popduftende, og den er signert Linus Karlsson og Per-Håkan Helèn, begge to medlemmer av bandet.

Josefine – En skikkelig frisk og uptempo låt, også denne med et visst poppreg, skrevet av J.Palm.

Per-Håkans har levert ei ganske god plate som plasserer seg fint i grenseland mellom moderne og tradisjonell danseband, men muligens noe mer moderne enn tradisjonell. Låtmaterialet bærer i mine ører litt varierende kvalitet, noen låter stikker seg mer ut enn andre, mens noen blir litt mer anonyme og intetsigende igjen. Men sammenfattet så er det ingen dårlig plate, og dansefolket vil nok finne mange godbiter å swinge seg til her. Så på terningen blir det en hederlig 4`er, samt et plusstegn i margen, fra undertegnede. Plata kan høres på Spotify, usikker på om den finnes på CD, men jeg finner den ihvertfall ikke hos noen av de største nettbutikkene.

Besøk Per-Håkans sin hjemmeside

Pegasus har sluppet nytt album i disse dager, som riktignok er gammelt nytt for mange av oss, da plata inneholder alle singlene som Pegasus har sluppet det siste året, men også et par låter av forholdsvis ny dato.

Tittelen “Dinylie” er egentlig en kortform av “De nylige”, og det betyr altså bandets seneste singellåter samlet under ett. Jeg tror ikke albumet er tilgjengelig i fysisk CD-format, så det er nok forbeholdt de som er såpass moderne at de har tilgang til en eller annen digital strømmetjeneste, slik som Spotify. Albumet inneholder ihvertfall totalt 10 spor, deriblant en nyinnspilling av “Min første natt”, også denne gang i duettform sammen med Hanne Mette Gunnarsrud.

Alle låtene er selvsagt skrevet av brødrene Ronny og Tommy Nilsen, som alltid har vært grunnstammen i Pegasus. Og det hele er også denne gangen produsert av Tommy i hans eget studio. Låtene skifter fra ballader til litt mer uptempo låter igjen, og Pegasus-stilen er høyst tilstedeværende som alltid, mens Ronny og Tommy som vanlig bytter på leadvokalen fra låt til låt.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Nådeløst – Innledningssporet på plata som også ble en av mine fremste favoritter på plata. Låten går i  middels tempo og har en veldig behagelig og god takt og en harmonisk og fin melodi.

Ha’kke planer om å stoppe – Kanskje den friskeste og mest uptempo låten på plata. En rocka og litt røff låt som skiller seg vesentlig ut fra det øvrige materialet på plata.

Fra Gran til Helle – Dette ble den andre store favoritten min på plata, i tillegg til “Nådeløst”. Denne låten har jeg spilt i For Swingende tidligere, men syns den fortjener en reprise. Låten tar oss med på en tur langs norskekysten og er en luftig og lett låt i middels tempo.

Nok en gang har Pegasus vist en stor bredde i sin musikk og de har gitt oss 10 gode låter som på hver sin måte viser litt av alle de musikalske beina som Nilsen-brødrene har å stå på. Noe er dansemusikk, andre ting er visepop, men alt sammen er musikk som er enkel og lett oppfattelig og hvor dansbarheten også er tilstedeværende, selv om det ikke er så mange typiske swing- og bugglåter her. På terningen syns jeg plata skal få en solid 5`er av undertegnede og For Swingende, og er du nysgjerrig på hvordan det låter, så er det bare å søke opp Pegasus og “Dinylie” på Spotify eller en lignende strømmetjeneste.

Det svenske dansebandet Trasthes er for tiden aktuelle med albumet “Lilla fågel”, ei plate med mange gode danselåter innen den mogne og tradisjonelle dansebandstilen.

Trasthes kommer fra Ryd i Kronobergs Län og består i følge deres Facebook-side av Ingemar Trasthe, som også er bandets hovedvokalist, Håkan Stahre, Svend-Erik Hansen og Jörgen Ingesson. Bandet har eksistert siden 2010 og har gitt ut flere gode album tidligere, og Ingemar Trasthe har også tidligere fartstid fra bandet Trastinis tilbake til 70 tallet.

Den nye plata inneholder totalt 15 låter, både nyskrevne låter og flere kjente covers. Opphavsmenn er både bandets egne medlemmer og andre mer eller mindre kjente låtskrivere innen dansebandgenren.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Jag vill leva med dig – En ganske uptempo swing- og bugglåt som ble en av mine egne favoritter da jeg hørte gjennom plata første gang. Opphavsmenn her er Håkan Stahre og Jennie Winquist.

När våren står i blom – En litt mer balladepreget, men minst like fin låt, som den forrige. Sangen oser av vårstemning og romantikk, og den er skrevet av Albert von Tilzer, Lisbeth Stahl og Olle Bergman.

Ingen annan är som du – Litt mer tempo på denne låten igjen, også en av mine egne favoritter på plata, og den er signert Anders Nilsson og Håkan Stahre.

Jeg må si at denne plata var bedre enn hva jeg hadde forventet på forhånd, det er mange sterke og veldig hørbare og fengende låter her, samt ganske mange låter som jeg ikke har hørt før, og det er positivt. I tillegg så synger Ingemar Trasthe riktig så bra, og lydmessig er det veldig behagelig å høre på, det låter velbalansert og ganske ekte og autentisk, med andre ord ingen plagsom “datalyd”, selv om det er godt mulig at det er brukt noe datakomp likevel, det kan ikke jeg garantere for verken ene eller andre veien, for så godt “musikkøre” har jeg ikke. Jeg syns ihvertfall plata er såpass god og dansbar at den fortjener en solid 5`er på terningen i mine ører. Og vil du høre plata og dømme selv, så ligger den på Spotify, mens du kan kjøpe et fysisk CD-eksemplar fra den svenske nettbutikken Ginza via linken under.

KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL.FRAKT UT 2019 FOR NORSKE KUNDER – FRA 1/1-2020 TILKOMMER NORSK MOMS OG TOLLBEHANDLINGSGEBYR FRA FØRSTE KRONE)

Steinar Engelbrektson fra Nordfjord er en folkekjær artist innen dansebandgenren, og nå er han ute med albumet “Ingen garanti”.

Steinar synger jo som kjent en fin miks av dansemusikk og country og han har de siste 15 årene jobbet seg opp til det absolutte toppskiktet innen norsk dansemusikk. Med sin særegne stemme på klingende Nordfjord-dialekt så skiller han seg tydelig ut i mengden og er et sjarmerende innslag i den norske dansebandfloraen.

Den nye plata heter altså “Ingen garanti”, men selv tør jeg på det nærmeste garantere at du vil like det du får høre på denne plata, enten du er dansebandfreak eller countrytilhenger. Plata har mye dansbere låter, de fenger godt og har hverdagslige og til dels humoristiske tekster. På plata finner vi totalt 11 spor, og Steinar har selv vært produsent med god hjelp av Dan Mikal Ripe Frøystad.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Ingen garanti – Tittellåten ble også en av mine egne favoritter på plata. En veldig god danselåt i middels tempo og med tekst og melodi av Bjarte Haugen og den tidligere nevnte produsenten, Dan Mikal Ripe Frøystad.

Til natta var over – En av de litt roligere låtene på plata, og blant balladene så syns jeg dette var den aller beste i mine egne ører. Opphavsmenn/kvinne her er Bjarte Haugen, Dan Mikal Ripe Frøystad, Sissel Lunde Sundby og Steinar Engelbrektson selv.

Klovn – Her en låt med litt mer tempo igjen, en veldig swingende og fengende danselåt som er signert Jan Kidøy og Leif Dybendal, sistnevnte kjent fra Contrazt.

I mine ører er dette kanskje den desidert beste plata til Steinar noensinne, jeg er ihvertfall overveldet over alle de sterke og gode låtene her, og jeg har ikke funnet en eneste middelmådig eller overflødig låt. Så her har jeg bare superlativer å komme med, og derfor blir det også toppscore på terningen, altså en skinnende blank 6`er. Legg også merke til låter som “Jenta mi”, “Kun for deg”, “Hundrings til ein kaffi” og  “Howdy”, som også er veldig hørbare og dansevennlige låter.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Rune Rudberg og hans band slapp i sommer ei rendyrket countryplate med tittelen “Old country”.

Normalt sett ville jeg ikke presentert denne plata her i For Swingende, siden countrymusikk er noe jeg pleier å spille i mitt andre radioprogram som heter Fra Svensktopp til Rock’n Roll, men siden det er Rune det dreier seg om, en veldig folkekjær artist med ett ben i dansebandgenren og ett i countrymusikken, så valgte jeg å gjøre et unntak og gi plata spilletid og spalteplass også i For Swingende. For musikken er i høyeste grad dansevennlig, det er det ingen som helst tvil om, selv om det ikke akkurat er overflod av swing- og bugglåter her.

Plata “Old country” er produsert både i Norge, Sverige og USA, og den inneholder kun coverlåter som andre artister har gjort tidligere, men musikken er nok likevel mye upløyd mark for det norske publikummet, ihvertfall er alle låtene nye bekjentskaper for min egen del. Som en liten kuriositet bør jeg også tilføye at på innspillingen så medvirker også en av musikerne til selvest Brad Paisley på trommer, nemlig en mann ved navn Ben Sesar.

Plata inneholder forøvrig totalt 12 spor, og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

More than you’ll never know – En låt som er skrevet av den amerikanske countrystjernen Travis Tritt, og det er en ganske balladepreget låt med en behagelig melodi og en fin låt å danse en rolig og tett fox til.

Brother of the highway – En litt kjappere låt enn den forrige, så her burde swing- og buggfolket så smått kunne begynne og swinge seg litt også. Opphavsmenn/kvinner her er Doug Johnson, Kim Williams og Nicole Witt. En observant leser har også gjort meg oppmerksom på at PK Støbakk medvirker på duett på denne låten, noe jeg ikke var klar over selv, men da er det også nevnt.

Cowboys ain’t supposed to cry – En låt i middels tempo som handler om at cowboyer ikke er ment for å gråte. Her er det en mann ved navn Douglas Owen som har skrevet tekst og melodi.

“Old country” er ei plate med mange gode kvaliteter for den som er glad i countrymusikk av det moderne slaget, men som likevel har den gode, gamle countrytradisjonen i bunnen og som holder seg godt innafor det de fleste forbinder med genren countrymusikk. Rune synger som vanlig veldig overbevisende og bra, og musikerne han har med seg på laget gjør absolutt jobben sin de også. Likevel er det nok ingen plate for de som virkelig liker å ta den helt ut på dansegulvet, for det er overvekt av rolige låter og låter i middels tempo her. For å bedømme plata for det den er, nemlig ei countryplate og ikke ei dansebandplate, så syns jeg den fortjener en solid 5`er på terningen, selv om det ikke er ei plate jeg personlig kommer til å spille i tide og utide. Jeg savner nok litt mer fart og tempo, men det er så klart en smakssak. Liker du country så tror jeg uansett du vil sette pris på det Rune har å by på her på “Old country”.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

Svenske Holidays kom i sommer ut med albumet “Så speglas kärleken”, som er ei ganske tradisjonell, svensk dansebandplate med både nyskrevne låter og en del covers.

Holidays er et danseband som kommer fra Åmål i Dalsland, ikke fra Värmland som jeg kom i skade for å si i radiosendinga, og de har eksistert siden 1999, med andre ord feirer de 20 års jubileum nå i 2019. Bandet består for tiden av hovedvokalist Mattias Sjöstenius sammen med Nicklas Mörk, Michael Andersson, Hans Melin og Hans Jönsson. Her i Norge er de blitt et veldig populært og folkekjært orkester de siste årene, spesielt i de organiserte dansemiljøene, og de gjør til tider nesten like mye jobber i Norge som de gjør i Sverige.

Den nye plata er produsert av ringreven Martin Klaman og inneholder totalt 12 låter, omtrent halvt om halvt med nyskrevet materiale og coverlåter, og det er veldig dansbart og friskt, dog er en del av coverlåtene av typen som “alle” har gjort, men det skal jeg komme tilbake til mot slutten av denne omtalen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kan du hålla dom orden – En velkjent, svensk dansebandsviske som andre band har gjort tidligere, ihvertfall Mats Bergmans, muligens flere. Låten er en uptempo bugg/swing låt med en fengende melodi og en god dansetakt. Opphavsmann- og kvinne er Mats Larsson og Åsa Karlström.

Änglarnas stad – En fin ballade som var trommeslager Nicklas Mörk sin ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham da jeg skulle presentere plata på radioen. Låten er etter min smak blant de beste på plata, og den er signert Anders Inberg.

Om du vill – Av alle låtene på plata ble nok denne min aller største favoritt. Også dette en ballade, en veldig iørefallende en sådan, og her er det Mats Larsson og Peter Nord som er låtskrivere.

Som tidligere nevnt så består plata av både nyskrevne låter og covers, hvor en god del av coverlåtene er av typen som stort sett “alle” danseband spiller, og derfor er nok dette også ei plate som lett kan bli litt borte i mengden av svenske dansebandplater. Men, på den annen side, så er originallåtene på plata såpass sterke og gode at det hele utjevner seg og blir totalt sett likevel til ei plate som for min del kvalifiserer til en solid 5`er på terningen. Den swinger bra, har god lyd, fin vokal fra flere bidragstytere og det er dansevennlig til tusen. Vil du høre hele plata, så finner du den på Spotify, mens fysisk CD kan kjøpes ved å følge linken under som leder til den svenske nettbutikken Ginza, som også selger til norske kunder.

Besøk Holidays sin artistside på Facebook
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN

Ole Ivars kom i sommer ut med sitt første album med den nye vokalisten, Espen Hagen Olsen, ved mikrofonen, selvsagt i tillegg til noen låter med William og ett instrumentalspor. Tittelen er blitt “På farten i 55 år”.

Ole Ivars har utvilsomt opplevd en ny vår nå i 2019, etter at Espen Hagen Olsen overtok sangmikrofonen som et friskt og nytt tilskudd til det som ellers er blitt en gjeng med godt voksne, men fortsatt spillesugne, karer. Publikum har i all hovedsak tatt imot Espen med åpne armer, og Espen har også vist at han takler denne veldig æresbefengte  jobben med glans. Etter å ha sett hans innsats i beste sendetid på NRK i hans første livekonsert nå i august, så er jeg mektig imponert og er ikke i det minste tvil om at Espen kommer til å ta Ole Ivars til nye høyder og bringe musikken videre til den oppvoksende generasjon.

Men nok om Espen, nå over til plata:

“På farten i 55 år” er bygget over nøyaktig samme lest som tidligere, med William sine egne komposisjoner, riktignok krydret med èn coverlåt denne gangen, nemlig alltid like populære “Guitar boogie”, og mens William synger noen få låter, slik som han pleier, så synger Espen de resterende, mens Bjørn Elvestad får leke seg med gitarene sine i nevnte coverlåt. Temaene i tekstene spenner fra brennevin og sommer til hverdagslige betraktninger og elementer fra norske folkeeventyr. Produsent har som vanlig vært Morten Nyhus, som også sitter bak trommene i dagens Ole Ivars, så med unntak av ny hovedvokalist så er det “business as usual” når det gjelder den nye Ole Ivars-plata

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Brenn’vin, solskinn og sønnavind – Selv om teksten i denne låten handler om ting jeg personlig velger å holde meg langt unna, så er det likevel en veldig fengende og god danselåt, kanskje den mest uptempo på plata. og Espen viser her at han kler Ole Ivars sin musikkstil som hånd i hanske.

En sang tel Gud og hvermann – En låt som skiller seg vesentlig fra det øvrige låtmaterialet på plata. en låt som er myk og finstemt og med følsom sang fra Espen, en låt som passer perfekt til en langsom og tett “tryckare” på tampen av dansekvelden. Dette var forøvrig også Espen sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham da jeg skulle presentere plata på radioen.

En må da være glad at’n er tel – Dette er en av låtene som William synger på, en meget fengende og god låt som ble blant mine store favoritter på plata. Teksten oser av livsglede og positivitet, og gleden vokalisten viser smitter også over på lytteren.

Jeg syns Espen har fått en flying start på denne plata, selv om jeg personlig føler at selve låtmaterialet kanskje ikke “sitter” like godt denne gangen som det har gjort tidligere., men for en gangs skyld er det faktisk balladene på plata jeg liker best, og det er litt uvanlig til å være meg. Låter jeg likte godt utenom de tre ovennevnte er “Samme postadresse”, “Det hender aldri meg” og “Sommerlåta”. Det veksler fint mellom swing og ballader på plata, og jeg føler noen av låtene setter seg bedre jo mer man hører på dem. Sett under ett så er det ei plate som den ihuga Ole Ivars-fansen burde sette pris på å både lytte og danse til, og på terningen velger jeg å tildele det hele en solid 5`er på terningen. Gleder meg allerede til den neste, som jeg håper og tror kommer innen vi skriver 2021! By the way: Dette er forøvrig den første Ole Ivars-plata på 30 år som også utgis på vinyl!

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN
KJØP PLATA PÅ VINYL FRA CDON VIA DENNE LINKEN

 

Trønderbandet Harlekin kom i sommer ut med sitt første album med tittelen “I andre rekke”, ei plate med dansbar countyrmusikk, litt i samme gate som Sie Gubba og Too Far Gone.

Harlekin kommer fra Malvik og Stjørdalsområdet og har eksistert siden 2006. Bandet består for tiden av Tore Rønsåsbjørg, Vegard Fossen, Roy Betten, Odd Annar Aasan, Håvard Wenaas og Morten Husby. De skriver selv at de presenterer tøff country med norske tekster, og de har vært aktive på både countryfestivaler og mer ordinære dansefester rundt på bygdelokalene i Trøndelag på de årene de har holdt på. De sier også om seg selv at de er et dedikert band som bruker mye tid på både øving og skriving av låter og at de har i overkant av 30 spillejobber i året.

Den nye(og første) plata, “I andre rekke”, innholder totalt 11 låter, hvorav cirka halvparten har vært ute på singler tidligere. Låten er utelukkende skrevet av bandets egne medlemmer, og det har også vært litt forskjellige produsenter på de ulike låtene. Sangene handler om trøndersk bygdekultur og andre folkelige og lett gjenkjennelige temaer, alt bakt inn i veldig fengende og hørbare melodier.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Bøgdatolling – En litt smårocka countrylåt i middels tempo og en tekst som handler om en litt småharry bygdeoriginal som går på fest og får mye oppmerksomhet der, og ellers litt om det livet denne “bygdatollingen” lever.

Bøgdadyret – Dette var ønskelåten til bandmedlem Vegard Fossen i forbindelse med radiointervjuet jeg gjorde med ham i forbindelse med denne presentasjonen. Sangen er ganske uptempo og handler rett og slett om bygdesladder og hvilke utfordringer og konsekvenser det kan gi – en humoristisk sang, men i mitt hode med en litt alvorligere undertone.

Camel toe – Dette ble min store favorittlåt på plata, en forholdsvis uptempo låt som handler om ei friluftsglad jente med egen Instagram-konto hvor hun deler bilder i fleng fra sine turer i fjell og natur – og tittelen henspeiler på den noe tettsittende klesdrakten hennes, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det her.

Jeg syns Harlekin har laget ei skikkelig fengende og god plate, med mye sterke og dansevennlige låter som funker like bra til lytting og underholdning som til dans. Produksjonsmessig er den fullstendig på høyden med mer kjente band i samme genre, som de allerede nevnte Sie Gubba og Too far gone, og låtmessig syns jeg også den går mange andre trønderband en høy gang, uten å si noe som helst negativt om de andre. Vokalisten gjør også en fremragende jobb, synger veldig bra, overbevisende og “levende”, så jeg syns alt i alt at plata fortjener en solid 5`er på terningen, vet ikke helt hva jeg trekker for her, men syns de bør ha noe å strekke seg etter siden vi snakker debutplate her – men til å være debut så syns jeg det er så bra som det kan få blitt. Stå på videre gutter, dette liker vi!

Besøk Harlekin sin artistside på Facebook
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Skånske Perikles kom på forsommeren i år ut med albumet “Den coolaste bruden i byn”, ei veldig sterk og god plate med mye partylåter og god variasjon i stil og tempo.

Perikles er et partyband som også har en del influenser fra dansebandgenren og de har eksistert siden 1974, med andre ord har de 45 års jubileum nå i 2019. Bandet består for tiden av Lars Lundgren, Anders Olsson, Pex Svensson, Jan Wellbo og Joachim Sehlin.

Den nye plata bærer tittelen “Den coolaste bruden i byn” og inneholder totalt 14 låter, mange nyskrevne spor, men også noen få covers, slik som “Papirsklip” og “One way ticket”. Produsent for det hele har vært Lars Lundgren som selv spiller i bandet, og låtene er skrevet av opphavsmenn som Bosse Nilsson, Mikael Karlsson, Haidi Krohn, Lars Lundgren og Jan Svensson for å nevne noen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Skatt – Et av mine favorittspor på plata, en uptempo og ganske glad og fengende låt med fin dansetakt. Opphavsmann her er Lars Lundgren selv.

De e’ sommar – En sommerfrisk låt i middels tempo som oser av god sommerstemning og litt smårocka i formen. Denne er skrevet av Patrik Frisk, Fredrik Granberg og Peter Settman.

Mannen på månen – Nok en låt i det jeg vil beskrive som middels tempo, en låt som burde egne seg til såvel fox som bugg-dansing. Her er det også Lars Lundgren selv som har skrevet både tekst og melodi.

Perikles har levert ei veldig god og glad plate her, jeg syns de er et band som nesten bare blir bedre og bedre, og sammenlignet med slik de låt på f.eks 90 tallet så syns jeg de i dag er bedre enn noensinne. Likevel, for meg som nordmann så kan det bli litt slitsomt å høre ei hel plate på veldig utpreget Skåne-dialekt, men det er en helt subjektiv oppfatning som dere ikke bør legge så stor vekt på dere som leser. Men i mine ører blir denne dialekten litt “overkill” i det lange løp, om jeg skal finne noe å pirke på her. Utover det er det ikke mye negativt å si om denne skiva, det er ei plate som bør tiltale både dansefolket og de som bare vil “ta seg en fest”, og den er veldig bra både teknisk og musikalsk, variert er den også. Hovedtyngden ligger nok på uptempo låter, som også er et pluss i mine ører. Så terningmessig er dette ei plate jeg føler fortjener en solid 5`er på terningen. Søk den gjerne opp på Spotify, om du vil lytte og gjøre deg opp din egen mening, og vil du “ta den helt ut” og kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar, så kan du gjøre det via linken under. Jeg syns ihvertfall plata er vel verdt å låne øre til.

Besøk Perikles sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN