Norsk-svenske Mona-Jill Band har i disse dager sluppet et helt nytt album med tittelen “Nu är minnen av dig allt jag har”.

Og med norsk-svensk mener jeg at Mona-Jill Band har en svensk vokalissa men et helnorsk band bakom seg. dog er også Mona-Jill selv temmelig norsk av seg i 2020 etter å ha bodd i Norge i 10 år og i tillegg være gift med en nordmann, som også er en del av dette flotte og høyst kvalifiserte dansebandet fra Sogn og Fjordane.

Den nye plata til Mona-Jill Band inneholder totalt 15 låter, hvor omtrent halvparten har vært ute som singler tidligere. Mona-Jill Knapp Forssèn Haugen og Guro Håvik deler på det vokale arbeidet, og såvidt meg bekjent så er alle låtene nyskrevne. Det veksler fra myke og følsomme ballader til mer uptempo swinglåter, alle med et sterkt preg av country i bunnen. Det låter veldig friskt og moderne av denne gjengen, og lydbildet deres er helt i særklasse, spør dere meg.

Produsent for plata har denne gangen vært Dan Mikal Ripe Frøystad som også spiller steelguitar i bandet.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Whiskey inte rosor – En opprinnelig amerikansk countrylåt som er skrevet av Ashley Monroe, Jon McElroy og Sally Barris, mens den norske teksten er laget av Rogeir Haugen. En uptempo og frisk swing- og bugglåt som ble min store favoritt på denne plata.

Han valde mig – En rolig og stemningsfull ballade som var Mona-Jill sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med henne da plata skulle presenteres på radioen. Det er en veldig personlig låt for Mona-Jill, kah hun fortelle til For Swingende, da den egentlig handler om hennes far som gikk bort så altfor tidlig. Låten er skrevet av Kristina Skoubo Bærendsen og Rogeir Haugen.

När livet vänder – Også en ganske så balladepreget låt og en låt som ble min favoritt blant de roligere sporene på plata. Låten handler om evnen til å se positivt på ting selv om livet iblant kan forandre seg til det verre, og opphavsmann her er Rogeir Haugen ene og alene.

Mona-Jill Band har på de 7 årene de har eksistert seilt opp som et av mine egne favorittband her i Norge blant de som er aktive pr i dag, og jeg ble bergtatt av Mona-Jill sin stemme og syngestil fra første stund, i tillegg til at musikken også fenget meg skikkelig. Det klare og fyldige lydbildet er noe av det som i mine ører skiller Mona-Jill Band fra mange andre band, da jeg føler de har et ekstra trøkk i lydbildet og soundet sitt som for min del gjør at musikken blir ekstra sterk å lytte til. Mye gitarer, skarpe og mektige trommer og to gode vokalister som kler låtmaterialet perfekt gjør at Mona-Jill Band hos meg plasserer seg som et av de aller ypperste bandene vi har i Norge i 2020. Og plata står helt klart til 6 på terningen den også, med andre ord toppscore for “Nu är minnen av dig allt jag har”. Her sitter absolutt alt slik det skal, så null å pirke på når det gjelder denne skiva. Og det hele er også lett tilgjengelig, da samtlige låter finnes både på YouTube og Spotify. Deh finnes imidlertid ikke på CD såvidt meg bekjent.

Tore Halvorsen, tidligere vokalist i Ole Ivars og Katho, har i vår kommet med sitt første soloalbum hvor han synger både coverlåter og noe nyskrevet materiale.

Tore viser en litt annen side av seg på denne plata enn det han har gjort sammen med Ole Ivars. Noen låter er skikkelig bra, andre er mindre bra i mine ører, men uansett så får han her vist litt mer av sin musikalske bredde enn hva han har gjort tidligere.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, og av disse kan jeg nevne et par gamle Ole Ivars-svisker, et par svenskspråklige spor, hvorav den ene fra Cornelis Vreswijk, og vi finner noen engelskspråklige ballader, i tillegg til et par låter fra dansebandveteranen Nick Borgen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Ingen annen er som du – Denne gamle 90 talls låten fra Nick Borgen ble i mine ører det store høydepunktet på plata. En melodi som minner mye om den kjente dansebandslageren “Neste gang det blir sommer”, men som egentlig er en helt annen låt. En sang som går i middels tempo og etter min mening en låt med mange gode kvaliteter.

Sommer raggie – En låt som jeg har hørt før, men jeg har ennå ikke klart å huske hvor jeg har den fra tidligere, men muligens fra Katho. En reggaelåt som oser av sol og sommer, også denne i middels tempo.

Tor med hammern – Kanskje den låten på plata som minner mest om Tores tid i Ole Ivars. En litt smårocka låt med en humoristisk tekst, og med en fengende melodi.

Dette er ei plate hvor Tore som nevnt får vist litt flere sider av seg som artist enn han fikk med Ole Ivars, men også ei plate med mye hummer og kanari. De engelske balladene f.eks var i mine ører ganske intetsigende og kjedelige, med unntak av duetten med Tores datter, som styrket seg etterhvert som jeg hørte mer og mer på den, mens de svenskspråklige sporene fikk det til å skjære litt i ørene mine – ikke et vondt ord om Tore som artist, men jeg syns han bør holde seg til å synge på norsk, da jeg føler svensken hans blir noe påtatt og tilgjort, syns rett og slett ikke det låter bra, spesielt ikke parodien på Cornelis Vreswijk. Og det var det negative.
Det positive er at Tore er en atskillig mer allsidig artist enn han fikk vist under de 30 årene han frontet Ole Ivars. Tore er så mye mer enn “Nei så tjukk du har blitt” og “Jag trodde änglarna fanns”. Og andre spor som er verdt å merke seg på denne plata er “Misty”, som riktignok er på engelsk, men som låter mye friskere og bedre enn de tidligere nevnte balladene. “Jeg håper at du er slik du var”, som Torry Enghs gjorde på 90 tallet, er også en fin låt verdt å merke seg, det samme med den tidligere Ole Ivars-låten “Veslejinta”.
Så med andre ord: Plata har noe bra, noe mindre bra, og om jeg sammenfatter alt dette til et terningkast, så ender jeg opp med en 4+ til denne plata. “Godt å se deg igjen” er forhåpentligvis bare det første av flere soloalbum fra Tore Halvorsen, for jeg vil gjerne høre mer fra denne mannen på egne bein, selv om den første plata ikke ble helt en innertier for min del. Men den var “helt grei”, og cirka halvparten av låtene var absoluitt verdt å bruke tid på.

Et av Sveriges eldste, nåværende danseband, nemlig Streaplers, er igjen ute med nytt album, denne gang med tittelen “En gång till”.

Streaplers har en stabil besetning, dog har de hatt noen utskiftninger i løpet av årene, men det er ikke akkurat et band som opplever den største gjennomstrømmingen av medlemmer. Pr 2020 består bandet av Kjetil Granli, Kenny Samuelsson, Anders Larsson, Henrik Göransson og Per Lundin.

Nok en gang har Streaplers samlet et knippe med sterke og dansbare låter på sitt nye album, og med tre ulike vokalister så blir også lydbildet veldig variert i forhold til band der samme vokalist synger samtlige låter. Jeg syns plata har fått et variert og samtidig gjennomført uttrykk, slik som Streaplers alltid sørger for når de lager plate. Selvsagt er det også denne gangen noen låter som stikker seg litt mer fram enn andre, men det er ingen låter jeg syns er direkte dårlige.

Plata inneholder totalt 13 låter, og produsenter for det hele har vært Henrik Göransson og Johan Fransson. Ansvarlig utgiver er Atenzia Records.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Ingen av oss vet om hon vet – En ganske uptempo låt med litt rock’n roll preg og i mine ører en av de beste låtene på plata. Jeg antar at det er Kenny Samuelsson som synger her, men jeg har bommet på Streaplers-vokalistene tidligere, så jeg tør ikke være for bastant denne gangen heller. Låten er ihvertfall skrevet av Haidi Krohn, Henrik Göransson og Johan Fransson.

Åh vilken sommar – En herlig sommerlåt med litt Beach Boys-preg og duft av 60 tallet. Også en av mine favoritter på plata, hvor jeg antar det er Anders Larsson som er vokalist. Låten går i middels tempo og opphavsmenn er Anders Larsson, Henrik Göransson og Johan Fransson.

En gång till – En ganske rolig og koselig ballade som er perfekt for en god trykkare med den man har kjær. Også her høres det i mine ører ut som det er Kenny som er vokalist, og låten er signert Henrik Göransson og Johan Fransson.

Jeg syns Streaplers har lykkets bra med plata si denne gangen også, og stilmessig så får fansen akkurat det de forventer å få, verken mer eller mindre. Det er en trygg og god produksjon uten noen store overaskelsesmomenter, og det er et solid musikalsk håndverk på alle måter. Og på terningen plukker jeg fram en solid 5`er denne gangen, det er kanskje ikke den beste plata som Streaplers har laget, men heller ikke av de dårligste. Man hører at det er erfarne og garvede folk som står bakom denne musikken, og for min del så er Streaplers et band som har hatt en stor stjerne i boka for meg helt siden tidlig barneskolealder. Det er kanskje litt traust, men det er samtidig både bra og elegant gjennomført.

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN
Besøk Streaplers sin hjemmeside via denne linken

Larz-Kristerz fra Älvdalen i Sverige er helt klart å regne som en av tungvekterne innen den svenske dansebandfloraen nå i 2020. Nå er de aktuelle med ny plate med tittelen “Lättare sagt än gjort”.

Larz-Kristerz har siden gjennombruddet i Dansbandskampen i 2008 hatt en suksesskurve som bare har pekt rett oppover, og det vil jeg si den gjør fortsatt. Deres fokus på den opprinnelige dansebandstilen fra 70 tallet er nok mye av oppskriften på suksessen bandet har hatt de siste 12 årene, selvsagt kombinert med dyktige vokalister, garvede musikere og meget sterke og fengende låtmateriele.

Den nye plata inneholder totalt 13 spor, og jeg tør påstå at samtlige låter har et eller annet ved seg som fenger eller berører lytteren på en eller annen måte. Vi finner både covers og nyskrevne låter om hverandre, alt fra Dan Andersson’s “Jag väntar vid min mila” til Thorleifs-svisken “Kurragömma”, krydret med en duett sammen med Plura Jonsson og et instrumentelt gjestespill fra Kalle Moraeus.

Produsent for det hele har forøvrig vært Chris Antblad,

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Min sista dans – Dette er låten hvor Larz-Kristerz har fått hjelp av selveste Kalle Moraeus til å spille litt strykbare instrumenter i bakgrunnen. Låten går i middels tempo og er en låt som man like godt kan swinge og bugge til som å foxe, ettersom hva man selv foretrekker. Opphavsmenn bak denne perlen av en låt er Eric Palmqwist, Peter Kvint og Peter Morèn.

Hemåt i natten – En litt mer balladepreget låt igjen som Larz-Kristerz har hentet fra den svenske pop- og rock artisten Dan Hylander, som også har skrevet låten sammen med Maria Blom Cocke. En veldig myk og behagelig låt å lytte til, men den har også fin dansetakt.

Sju blommor av mig – Her får vi en skikkelig uptempo låt, nesten med litt rockabilly-preg, men opphavsmann er faktisk ingen ringere enn Thore Skogman. En perfekt swing- og bugglåt som bør lokke de fleste ut på dansegulvet til en heftig “rökare”, som svenskene sier.

Larz-Kristerz har nok en gang levert et helstøpt og fremragende plateprodukt, her swinger det som bare det, det er god lyd, ekte instrumenter og med dansbarheten i fokus fra første til siste tone. Det er egentlig ikke mye å sette fingeren på her, selv om jeg har valgt å moderere terningkastet til en 5+. Jeg kunne mer enn gjerne gitt toppscore her, men har valgt å holde litt igjen, uten at jeg kan si helt eksakt hvorfor. Det er jo noe med at bandene skal ha noe å strekke seg etter, og iblant så føler jeg også at tungvektere som Larz-Kristerz også bør ha litt mer å strekke seg etter, selv om de har kommet lenger enn de fleste danseband bare kan drømme om å gjøre. Og plata anbefales selvsagt på det varmeste. Vil du ikke kjøpe den fysisk, så finnes den selvsagt på Spotify, for deg som har konto der.

KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE DIREKTELINKEN
Besøk Larz-Kristerz sin hjemmeside via denne linken

 

Det svenske dansebandet Bennrix kom tidligere i år ut med sitt andre liveinnspilte album på et drøyt år. Først kom “Live 2019” i fjor og i år er det “Live 2020” som er aktuell.

Bennrix er et 5 manns orkester som spiller mogen og tradisjonell dansebandmusikk, fornavnene til medlemmene er Anders, Jörgen, Johnny, Torbjörn og Robin – det er det eneste jeg vet.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter, og her finner vi både velkjente og litt mindre kjente titler om hverandre. Jeg kan nevne låter som “Kurragömma”, “Mademoiselle”, “När en flicka talar skånska” og “South of the border”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

För alltid din – En fin og veldig iørefallende låt i middels tempo, som kanskje ble min aller største favoritt på denne plata. Låten er gjort med en rekke band tidligere, men det var Thor Görans som gjorde originalversjonen tidlig på 90 tallet. Og det er også Peter Grundström som er opphavsmann, mannen bakom Thor Görans.

Lilla Ann – En låt som Flamingokvintetten gjorde på enten 60 eller 70 tallet, og det er Hasse Carlsson som har skrevet tekst og melodi. Låten er vel nærmest å regne som en ballade, nesten litt visepreget, og den er en skikkelig klassiker innen den svenske dansebandfloraen.

En stjärna föll för oss – Nok en låt i ganske rolig tempo som bandet Elisa’s gjorde for en del år siden. Det er Henrik Sethsson, Kent Liljefjäll og Lotta Liljefjäll som har skrevet låten i samarbeid.

Bennrix er et helt ordinært, tradisjonelt danseband, som synger og spiller bra og som på sin nye plate har valgt ut en fin miks av gammelt og nytt, kjent og ukjent. Det er ingen spesielle høydepunkter eller andre spenningsmomenter på denne plata, kort sagt dansbar musikk som veldig mange har hørt før, men kanskje ikke akkurat med Bennrix. Og på terningen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er mens jeg også setter et plusstegn i margen, kanskje litt raust av meg, men jeg syns heller ikke det er noe spesielt negativt å sette fingeren på her, på tross av at plata mangler de store høydepunktene – så den 4`eren skal de få smykke seg med med god samvittighet.

 

Graceland Band er et trøndersk band som, slik navnet tilsier, først og fremst tolker Elvis sin musikk, men som ellers også har mye annen dansbar og god musikk på repertoaret når de er ute på konsert. Men i denne presentasjonen er det Elvis som gjelder, da det er hans låter som gjelder på deres seneste album som kun bærer tittelen “Country”.

Graceland Band springer egentlig ut fra de tidligere trønderbandene Lovens Lange Arm og Lovens Lange & Rømlingan, som opprinnelig bestod av medlemmer ansatt i Politietaeten, men ettersom medlemmer også utenfor Politiet etterhvert også ble med i bandet, så valgte de for en tid tilbake å omdøpe bandet til Graceland Band.

Dagens medlemmer i Graceland Band er først og fremst de to vokalistene, Anne Eriksen Valstad og Per Arne Eriksen, sammen med Olav Berg, Jan Terje Valstad og Olav Isak Sjøflot. Sammen spiller de både til dans og i andre musikalske sammenhenger, og selv om det er Elvis som er grunnkonseptet deres, så er det samtidig et band som også har mange influenser fra dansebandgenren og som dermed også bør tiltale dansebandfansen.

Den seneste plata, som altså heter “Country”, inneholder en del av det mer countryinspirerte materialet til Elvis, samtidig som mange av låtene kanskje ikke først og fremst forbindes med Elvis, selv om han også gjorde dem i sine egne versjoner da han levde og virket. Plata inneholder totalt 14 spor, og er kan jeg nevne i fleng titler som “In the ghetto”, “Suspicious minds”, “Johnny B Goode”, “Promised land” og “O happy day”. Produsent for det hele har vært Stein Bratland.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

“Snowbird” – En stor favoritt for undertegnede som Elvis har gjort, men som kanskje er enda bedre kjent med kanadiske Anne Murray. Kanskje en av de mest dansebandlignende låtene på plata, og en utrolig bra versjon hvor Anne Eriksen Valstad viser hva hun er god for ved mikrofonen.

“Help me make it through the night” – Nok en låt som heller ikke er noen typisk Elvis-låt, men som han også har gjort, selv om den først og fremst forbindes med Kris Kristofferson. Her er det Per Arne Eriksen som er vokalist, og han kan jobben sin han også, i likhet med Anne, ingen tvil om det. Forøvrig en ganske så balladepreget versjon av en låt som ofte blir spilt i flere ulike tempo- og rytmearter.

“Moody blue” – Ekstra gledelig for undertegnede at denne er tatt med på plata, da dette er min ultimate Elvis-favoritt over alle. Graceland Band har gjort enkelte egne vrier på melodilinja, som gir den et litt annerledes og mer personlig preg enn det låten gjør når den synges helt etter “boka”. Også her er det Anne som synger med sin herlige, myke og klokkeklare stemmeprakt.

Graceland Band var for meg et meget hyggelig og positivt bekjentskap da Anne i bandet tok kontakt med meg på mail tidlig på vårparten for å høre om dette var noe jeg kunne tenke meg å gjøre noe med i radiosammenheng – og det var det absolutt! Dette låter som ei kule fra begynnelse til slutt, og i tillegg til en rekke studioinnspilte låter så er det også tatt med et lite knippe liveinnspilte spor her. Og selv om jeg personlig foretrekker studioversjonene, så er liveinnspillingene med på å speile bredden i bandets repertoar, lydbilde og uttrykk, og det gjør den også mer variert å høre på. Det er topp kvalitet på alle fronter, og de fleste låtene har noe ved seg som bør fenge publikum enten man liker å danse, feste eller bare sitte og lytte mens musikken spilles. Så på terningen velger jeg å gi Graceland Band en sterk 5`er, altså en 5+, og det betyr at det grenser hårfint opp mot grensa til 6. Så all honnør til Anne, Per Arne og de øvrige medlemmene i bandet. Dette bør du høre mer på, og det kan du f.eks gjøre via YouTube eller Spotify. Meget bra produksjon på alle måter! Keep up the good work!

Den svenske dansebandduoen Orient er for tiden på markedet med en liveinnspilt CD som kun bærer tittelen “Live”.

Orient er en duo som spiller tradisjonell dansebandmusikk og som driftes av Lars-Göran Andersson sammen med en kar til. Bandet er tidligere presentert her i For Swingende med sitt forrige album, men det er noen år siden nå. Orient har forøvrig sitt utgangspunkt i Sölvesborg i Blekinge og de har røtter helt tilbake til 1978.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, noen kjente titler men også noen nye og for meg ukjente bekjentskaper, men som låter riktig så bra. Jeg kan nevne titler som “Amapola”, “Forever and ever”, “Det borde vara jag” og “Himlens änglar gråter”, og Orient har klart å samle låter som ikke er ihjelspilte av alle andre, noe som er ekstra positivt i mine øyne.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

“Dagar med dig” – En låt som tidligere er innspilt med band som Jive og Tessiz, og det er en fin og veldig iørefallende danselåt i middels tempo som er skrevet av Thomas G:son og P-A.Sandström.

“Vill bara dansa” – En litt mer uptempo låt enn den forrige, perfekt for swingerne og buggerne. Kjenner ikke opphavsmann/menn til denne låten, og vet heller ikke om noen andre har hatt den på plate tidligere, men helt klart en god og hørbar danselåt.

“Kärlek i månljus” – Nok en fin låt i middels tempo, ganske countrypreget sådan, og denne er tidligere gjort med Mats Bergmans. Opphavsmenn er Lars Eriksson og Grethel Larnebrant.

Jeg syns Orient her har laget ei veldig sterk og god plate, og at den er liveinnspilt høres knapt når man lytter til den, for dette låter akkurat som en fullverdig studioproduksjon. Låtmaterialet holder godt mål og har mange gode kvaliteter, da det er både dansbart og iørefallende det aller meste, og inniblant hører vi også noen velkjente perler, selv om det for min del er de svenskskrevne låtene som er de beste. Vokalt og musikalsk låter det også absolutt tilfredsstillende på alle måter, et tight og fint lydbilde, og jeg syns plata er såpass sterk at jeg velger å tildele den en sterk 5`er på terningen, og det er langt fra dagligdags for liveinnspilte plater her i For Swingende. Så vil du ha ei liveplate som låter over gjennomsnittlig bra, så bør du velge “Live” med Orient.

Svenske Stefan Hjert er i disse dager ute med ei plate med tittelen “Allt eller inget” og her finner vi både danselåter, litt mer rocka låter igjen og noen låter litt mer mot visepopgenren.

Stefan Hjert blir 60 år nå i 2020 og han kommer fra Grums i Värmland, der han har vokst opp i et kristent hjem med mye sang og musikk. Han har også fartstid fra det lokale bandet Grims-grabbarna som han var med i under deler av 70 tallet.

Hans nye album består av totalt 12 spor og ganske ulike er de også, det spenner fra de typiske dansebandlåtene til de litt mer melankolske viseballadene, samt noen låter som i mine ører ligger noe mer mot rockeholdet igjen. Felles for alle låtene er at tekstene er skrevet av låtskriverinnen Agneta Mårtensson, som tidligere har levert låter til en rekke kjente danseband i Sverige.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Bara att få finnas til – På ei plate med ganske varierende kvalitet i mine ører så er dette kanskje den aller sterkeste låten, en feldig frisk og fengende låt som appellerer både til dansefoten og til sommerfølelsen. Låten går i litt over middels tempo og kan fint både bugges og swinges til.

Det är du – En låt i noe roligere tempo igjen, og en låt som også ligger godt innenfor det jeg selv betegner som dansebandstil. Dessverre kommer den ikke helt til sin rett pga litt dårlig kvalitet på vokalen, noe Stefan dessverre sliter med på flere av disse låtene.

Utan några krav – En ganske uptempo låt som har en fin dansetakt og det er en låt som man også fint kan danse både bugg og swing til. Men nok en gang er det vokalen det skorter på, mer om det i oppsummeringsavsnittet.

Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg valgte å spille denne plata på radioen, for vokalmessig låter det slettes ikke bra. Stefan er ingen god sanger, jeg må dessverre være ærlig og si det, for han mangler både pitchen, dynamikken og klangen i stemma som skal til for å bli en god vokalist. Så her har han mye å jobbe med skal han fortsette å synge og spille inn plater, jeg vil rett og slett råde ham til å ta seg noen sangleksjoner, som muligens kan hjelpe ham litt på vei. Men, i tillegg til det stemmemessige, så er også låtene av veldig varierende kvalitet i mine egne ører, noen swinger godt og er iørefallende og greie å høre på, men så er det noen som blir veldig melankolske og “tunge” å lytte til igjen, og det gjør jo sitt til at dansbarheten også varierer veldig fra låt til låt.

På terningen velger jeg å tildele plata en beskjeden 3`er, og da syns jeg attpåtil at jeg har vært snill. Så dette var langt fra noen høydare å lytte til, det må jeg dessverre innrømme, og jeg håper Stefan jobber litt mer med stemma og med sangen sin før han evt lager noen flere innspillinger. Noen ganger må jeg bare være ærlig og kalle en spade en spade, og det gjør jeg med denne plata her. Halvparten av låtene fungerer greit, men det vokalmessige ødelegger mye for totalinntrykket. Ja, jeg blir egentlig bare trist av å høre på dette her, det er ikke annet å si – beklager Stefan!

Det svenske rock’n roll-bandet The Mule Skinner Band er ute med albumet “På begäran” i disse dager, hvor vi finner både svenske og engelskspråklige hits som bør være godt kjent for de aller fleste.

Og grunnen til at et rock’n roll band får innpass her i For Swingende, er at 4 av medlemmene i The Mule Skinner Band har tidligere fartsid fra det svenske dansebandet Streaplers – Dette er Gert Lengstrand, Bjarne Lundqvist og brødrene Håkan og Göran Liljeblad, i tillegg til at de også har med seg en kar ved navn Jörgen Flach. Forøvrig har de holdt det gående med dette bandet siden 2014, og konseptet deres er å spille både gamle Streaplers-låter og diverse 50 og 60 talls hits fra det store utland.

Den nye plata inneholder totalt 17 spor, hvor veldig mange er gamle kjenninger, men jeg finner selv opptil flere kutt som jeg aldri har hørt tidligere – og det er selvsagt positivt. Forøvrig finner vi kjente titler som f.eks “Hound dog”, “Bad moon rising”, “Lover please” og “The Great pretender”. Vokalen besørges hovedsaklig av Gert og Bjarne, som også var vokalister da de var med i Streaplers.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En oansenlig man – Dette er opprinnelig en engelskspråklig hit som Streaplers gjorde i sin tid under originaltittelen “Gentle on my mind”. I USA er det kanskje Glen Campbell som har den mest kjente versjonen av sangen. Og den svenske teksten er skrevet av Gert Lengstrand, mens melodien er skrevet av John Hartford.

Vilket nummer skall jag ringa ikväll – En litt mer balladepreget låt igjen som er skrevet av låtskriverparet Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson. Noe sier meg at låten er gjort tidligere med andre artister under en annen tittel, men jeg klarer ikke å huske hva denne tittelen er. Uansett, en fin og behagelig countrylåt hvor Bjarne Lundqvist er vokalist.

Like a tornado – En litt latinskinspirert låt som jeg er usikker på hvor har sitt opphav, men den er signert Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson denne også. Låten går i middels tempo.

The Mule Skinner Band er ikke akkurat som noe danseband å regne, men siden begge vokalistene har kjente dansebandstemmer, så er det nok likevel mange som vil plassere dem under nettopp dansebandgenren. For min egen del så blir det litt ensformig med så mye gammel rock’n roll, da jeg personlig ikke er noen kjempefan av den musikkstilen – skal jeg høre ei hel plate med rock’n roll kan det rett og slett bli litt mye tilslutt. Men for all del, plata har mange gode kvaliteter og for mange vil den være en fin nostalgitripp tilbake til ungdomstida. Terningmessig velger jeg å tildele plata en beskjeden 3`er med et plusstegn i margen, men merk deg da at dette er min helt subjektive mening om det hele, så ikke la det hindre deg i å klikke deg inn på Spotify og lytte til den.

Det danske bandet Fede Finn & Funny Boyz har nylig kommet ut med albumet “Aufwienerschnitzel”, ei plate som inneholder både dansemusikk, partymusikk og kort sagt musikk som er laget for fest, spøk og moro.

Fede Finn & Funny Boyz har en noe brokete historie for min del, og jeg har aldri blitt helt klok på hvordan dagens utgave av bandet egentlig oppstod – det eneste jeg vet er det den originale utgaven av bandet ble lagt ned for noen år siden, ihvertfall sluttet en eller flere medlemmer i bandet, og hva som har skjedd i ettertid har jeg ikke klart å finne ut av. Men Fede Finn & Funny Boyz har ihvertfall fortsett en mannlig og en kvinnelig vokalist, og for min egen del så foretrekker jeg utvilsomt den kvinnelige. Hva hun heter, og hva de øvrige medlemmene heter, har jeg heller ikke klart å finne ut av – så det er rett og slett minimalt jeg kan foretelle om 2020-utgaven av Fede Finn & Funny Boyz, så da tror jeg heller vi går over til å si litt om den nye plata:

“Aufwienerschnitzel” er ei plate som inneholder totalt 12 spor, noen blir fremført med mannlig vokal, andre med kvinnelig, ja jeg vil anslå cirka halvt om halvt med mannlig og kvinnelig vokal. Den mannlige stemmen er noe “rusten” å høre på, ingen “skönsång” direkte, men på en måte kan man trekke litt paralleller til Kim Larsen rent stemmemessig, selv om jeg må si at jeg foretrekker Kim framfor sangeren i dette bandet. Den kvinnelige stemmen, derimot, er riktig så god og behagelig å lytte til, og hun trekker for min del opp helhetsinntrykket en god del. Merk dere at dette er min høyst subjektive oppfatning av det hele!

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Gider du at gi mig et kys – Et av mine favorittspor på plata, en låt som går i en ganske ordinær dansebandstil, veldig fengende, dansbar og iørefallende, og med kvinnelig vokal. Opphavsmann er Ib Grønbech, og låten går i sånn cirka middels tempo og fungerer greit til både swing og fox.

Vi kommer når du kalder – Her er det mannlig vokal som gjelder, men i tillegg flerstemt sang fra flere stemmer, og jammen kommer den fine kvinnestemmen fram et stykke uti låten også. En låt litt i overkant av middels tempo, men også denne kan det fint både bugges og swinges til. Opphavsmenn bak denne er Dennis Dehnhardt og Lennart Johannessen.

Hansiboy – Her aner vi nærmest litt tyrolerstemning, eller et duft av ville vesten for den del. Kvinnelig vokal igjen på denne, en enkel, glad og humørfylt med både trekkspilltoner, “ompa-ompa” og skikkelig tjo og hei. Og her er det Ib Grønbech som står som opphavsmann ene og alene.

Dette er ei plate med mye hummer og kanari, og det er vanskelig å sette den i en bestemt musikalsk bås. Men vi kan vel sammenfatte den med å kalle det for partymusikk. Mange av låtene er fine å danse til, andre er vel mest ment å være morsomme og underholdende – men det er variert stil over plata og det vil nok være musikk som kan tiltrekke seg et ganske bredt publikum, hvor noen vil like den ene låten, andre en helt annen en, for å si det sånn. Jeg tror rett og slett du må høre plata selv for å bli klok på hva det hele dreier seg om. Terningmessig har jeg endt opp på en hederlig 4`er for “Aufwienerschnitzel” og plata kan høres på Spotify i sin helhet dersom du har lyst til det. Rett og slett et album fylt av hummer og kanari, det må bli min endelige konklusjon!