Sangartisten Mr Ray, som er en veldig aktiv dansemusiker både på Østlandet og i flere sydlige ferieparadis, er igjen ute med nytt album, denne gang med tittelen “Jeg kan se deg”.

Mr Ray heter egentlig Ray Moen og er opprinnelig fra Kjellmyra i Solør, men har de siste årene vært bosatt på Jessheim. Mange kjenner Ray fra diverse utesteder rundt på Østlandet mens andre nok har møtt ham på feriesteder blant annet i Tyrkia. Han er også en veldig dyktig plateartist som har gitt ut en rekke sterke og dansbare album de siste årene. Det siste tilskuddet i diskografien hans, “Jeg kan se deg”, er intet unntak.

“Jeg kan se deg” er ei plate som består av totalt 12 låter, både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre. En av de mest aktive bidragsyterne på plata er nok Ronny Nilsen, ene halvdelen av Pegasus-brødrene, mens broren Tommy har vært Rays produsent denne gangen. Blant coverlåtene på plata kan jeg nevne kjente titler som “En slant til trikken hjem” og “Når ditt hjerte slår for noen”. Andre låtskrivere som har bidratt med materiale på plata er blant andre Geir Arne Hansen, Mats Larsson, Agneta Mårtensson og Trond Ihle.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Her på Flisa – Innledningssporet på plata er en hyllest til Ray sin hjemplass på Flisa. Og det er ikke første gangen han synger om hjembygda si, men en god ting kan vel ikke omsynges for ofte. Denne låten er en herlig swinglåt i middels tempo som er signert Ray selv og etter min mening et av de store høydepunktene på plata.

Når ditt hjerte slår for noen – Dette er en kjent traver fra Sverige, kanskje best kjent fra dansebandet Kellys, men her i Norge har den også blitt gjort med duoen Kim & Ola. Opphavsmenn bak denne er de kjente ringrevene Gert Lengstrand og Lasse Holm. Meget sterk låt dette også, og en fremragende tolkning av Ray.

Amors piler – Opp med tempoet igjen – her byr Ray på en skikkelig fengende og danseglad swing/bugg-låt som er signert svenskene Kent Mattsson og Stefan Deland med norsk tekst av Ronny Nilsen. Også en av mine klare favoritter på plata.

Denne gangen syns jeg Mr Ray har truffet en real innertier med plata si. Låtvalget sitter akkurat der det skal, her har han valgt låtmateriale fra øverste hylle, og det har som vanlig blitt en fin miks av ulike stilarter innen genren og perfekt blanding av ballader og up-tempo låter. Noe som også er med og “spriter opp” plata er et par duetter med Rays egen sønn Sebastian Moen og Ronny Nilsen. Ray synger helt fabelaktig med både selvsikkerhet og stor ro i stemmen, samtidig som han har både trøkk og “snert” i stemmen sin. Studioarbeidet har også blitt utført med sikker og stødig hånd fra Tommy Nilsen – og dansbarheten? Ja, den er også høyst tilstedeværende fra begynnelse  tilslutt. Så her er det kun superlativer å dele ut, og dermed kan jeg også dele ut toppscore på terningen, nemlig en skinnende blank 6`er. Bra jobba Ray, keep up the good work!

Reklame | Ginza

Bandet Casanovas har røtter tilbake til 1989 da bandet ble startet på en fritidsgård i Vadstena i Östergötland. Bandet var vel forholdsvis anonyme fram til 1998 da de vant Dansbands-SM og dermed var de på alle svenskers lepper med en gang. Deretter pekte popularitetskurven rett mot himmels og den kurven har egentlig bare fortsatt å stige, da de har gjort den ene framgangen etter den andre. Flere sterke album har det også blitt gjennom årens løp, mye takket være bandets superdyktige vokalist, låtskriver og produsent Henrik Sethsson som gjør brorparten av jobben med Casanovas sine plateproduksjoner.

Den nye plata som er utgitt hos Atenzia Records er også produsert av Henrik og denne plata inneholder totalt 13 låter, hvorav en god del er nyskrevne spor signert en rekke anerkjente, svenske opphavsmenn, slik som Nisse Hellberg, Thomas Berglund, Thomas G:son og Mikael Wigström i tillegg til Henrik Sethsson selv. Av coverlåtene på plata kan jeg i første rekke nevne artisten Haddaway sin store hit fra 90 tallet, “What is love”, som Casanovas har “dansebandifisert” på sitt nye album.

Fra plata har jeg denne gangen valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Drömtjej – Den ene av singlene som ble sendt ut i forkant av selve albumreleasen og i tillegg en av platas aller sterkeste låter etter min mening. En ganske uptempo og litt smårocka bugglåt som er skrevet av Joakim Arnell og Henrik Sethsson med originaltittelen “Love generator”, opprinnelig gjort med gruppa The Refreshments.

Joanna – Litt lavere tempo på denne låten, men langt fra noen ballade dette heller. Dette er en moderne og popduftedne låt som er signert Stephan Berg.

När jag åker Finlandsbåt – Den desidert morsomste låten på plata som tar for seg svenskenes svar på Danskebåten, nemlig Finlandsbåten, hvor harryfaktoren tydeligvis er omtrent like høy som i Oslofjorden. Låten er en skikkelig uptempo “buggdänga” som sprer både danseglede og humør. Opphavsmann her er Erik Morell.

Jeg syns som nevnt at dette må være den beste plata til Casanovas hittil i karrieren deres, selv om den ikke helt når opp til toppscore på terningen denne gangen heller. Jeg vil likevel si at det er mye gode kvaliteter på denne plata og en stil som er en slags crossover mellom tradisjonell og moderne dansebandmusikk, noe som burde tiltale både yngre og mer voksne dansere og lyttere. Låtvalget har man truffet ganske godt med, selv om det også her er noen låter som stikker seg litt mer fram enn andre, ihvertfall i mine ører. Men blant de litt mer moderne dansebandene i Sverige så syns jeg Casanovas helt klart befinner seg i toppskiktet. På terningen velger jeg å plukke fram en bunnsolid 5`er denne gangen og det betyr at plata er vel verdt å utforske litt nærmere, enten du vil lytte til den på Spotify eller du vil ta den helt ut og kjøpe deg et fysisk eksemplar via linken under. Plata får ihvertfall ståkarakter fra undertegnede, selv om det altså ikke ble helt toppscore.

Besøk Casanovas sin hjemmeside
BESTILL PLATA FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | Ginza

Matz Bladhs er et veldrevet og velrenommert danseband med røtter tilbake til 60 tallet. Deres storhetstid var nok under 80- og 90 tallet da henholdsvis Göran Lindberg og Paul Sahlin frontet bandet, men de har også oppnådd mye bra under årene med Conny Nilsson ved mikrofonen. Nå har de startet på en ny epoke med den tidligere Jontez-vokalisten, Ole Hansen, som ny sanger i bandet, og skal man dømme etter den første plata så blir nok Matz Bladhs verken dårligere eller så mye annerledes med en ny mann i front. Stilen har de ivaretatt, og sangprestasjonen til Ole er det heller ingenting å si på.

Den nye plata inneholder totalt 15 spor, både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre og til og med et par instrumantele spor, for de som liker det. Her kan jeg nevne velkjente titler som “En fattig trubadur”, “From a jack to a king” og “Kan jag hjälpa att jag älskar dig ännu” i tillegg til nye bekjentskaper som “Samba Sambero”, “Ängel” og “Bara ett ensamt hjärta”. Produsent for det hele har vært Martin Klaman og plata utgis på selskapet Atenzia sin etikett.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Hundra mil – Et av mine favorittspor på plata, en heftig og uptempo “rökare” av en bugglåt som er signert firerbanden Henrik Sethsson, Thomas Berglund, Micke Løvdalen og Ulf Georgsson, alle sammen kjente navn innen genren.

Tack vare dig – En mer balladepreget låt igjen med en takt og et tempo som burde være perfekt for foxerne. Denne låten er skrevet av Ulf Börjesson og Dick Karlsson og ble også en av mine favoritter på plata ved første gjennomlytting.

Grand Hotell – For de som er litt bevandret innen dansebandmusikk fra 90 tallet så husker dere sikkert at Barbados gjorde denne på et av sine album på den tida. Her gjør Matz Bladhs en minst like god versjon av låten som det Barbados gjorde på 90 tallet og låten er signert Lars Diedricson, Lars Sahlin og Ulf Larsson. Låten går i ganske friskt og raskt buggtempo.

Jeg syns Matz Bladhs fortsatt viser mange fine kvaliteter på sin nye plate til tross for at stemmen er helt ny. Jeg har stor tro på at Ole kommer til å gjøre en utmerket jobb i bandet i likhet med sine forgjengere, og jeg må si at jeg fant mange gode låter på plata, og selvsagt noen som jeg likte bedre enn andre. Det helte klinger veldig fint i ørene, det låter trygt, behagelig, dansbart og helproft til fingerspissene. Så var det terningen, og den velger jeg å plassere på en solid 5`er denne gangen. Kunne kanskje tenkt meg litt flere uptempo låter, men det er egentlig bare småpirk i den store sammenhengen. Kjøp plata via linken under om du vil sikre deg et fysisk eksemplar, eller lytt på Spotify dersom du heller foretrekker det. Jeg tror du vil finne opptil flere låter du liker du også, kanskje hele plata. Bra jobba nok en gang, Matz Bladhs!

BESTILL PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Lotte Riisholt har langt fartstid som artist, og selv så stiftet jeg først bekjentskap med henne da hun sang i dansebandet Da Capo på begynnelsen av 2000 tallet. Siden den gang har hun sendt meg mange sterke og gode plater, og jeg har bare blitt mer og mer fan av denne dama. Hun synger dansebandmusikk akkurat slik jeg synes dansebandmusikken skal være, nemlig i tradisjonell stil, mye uptempo låter, god dansetakt og vokal med “snert”. Alt dette har Lotte Riisholt, og det er derfor jeg er så begeistret for denne flotte danske sangerinnen, som de siste årene har satset fullt som soloartist, noe som har vært riktig så vellykket på alle måter.

Lottes nye plate er som vanlig produsert hos hennes faste produsent i Sverige, nemlig Stefan Kardebratt, og det er nok også mye derfor at musikken hennes bærer så tydelig preg av svensk dansebandtradisjon. Plata inneholder totalt 15 spor, og her finner vi både coverlåter og nyskrevet materiale. Brorparten av låtene kommer også fra svenske låtskrivere, deriblant også fra produsent Kardebratt selv. Av coverlåtene vil jeg spesielt fremheve “Vejen hjem”, som vi blant annet kjenner fra svenske Wizex, og en låt jeg skal omtale litt lenger ned i denne omtalen, nemlig “Så er den der”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Så er den der – Den allerede nevnte coverlåten som i Sverige er kjent under tittelen “Jag måste ge mig av”, gjort av både Towa Carsson og Wizex, men som egentlig stammer fra USA under tittelen “Gotta travel on”, innspilt med blant andre Bobby Bare. Dette er en uptempo og utrolig fengende og frisk bugg- og swinglåt. Den danske teksten på denne versjonen er skrevet av Robert Arnold mens Lotte selv har lagt til et ekstra vers.

Her ude på landet – Her senker vi tempoet noen hakk og lytter til en fin og litt countryinspirert danselåt i middels tempo som er signert Stefan Kardebratt, Ulf Georgsson og Lotte selv. Også et av mine favorittspor på plata.

Så’n en dag sku’ man blive hjemme –  Her får vi en ganske uptempo låt igjen som falt veldig godt i smak hos meg ved første gjennomlytting. Dette er en tradisjonell, “svensktopp-inspirert” låt som er skrevet av Jesper Christoffersen og Lotte Riisholt.

Her er det mye bra å plukke i, så det var ikke lett å bare velge tre låter til denne presentasjonen. Lotte har nok en gang  truffet innertier med låtvalget på plata, og med en superdyktig produsent i studio og en helproff sangartist ved mikrofonen, så blir det bare superlativer å komme med rundt denne produksjonen. Lotte gjør alt helt etter boka, ihvertfall etter “min” bok, det samme gjør Stefan Kardebratt, og dermed blir det toppscore fra meg og For Swingende med en skinnende blank 6’er på terningen. Dette er både dansbart og hørbart og en fryd å låne øre til. Du har nok engang bestått “prøven”, Lotte, du er bare best! Plata kan forøvrig avspilles på Spotify, om du vil høre den i sin helhet.

Besøk Lotte Riisholt sin hjemmeside

Thomas Skistad er opprinnelig fra Åmotfors i Värmland, men han er for tiden bosatt på et sted som heter Älvkarleby og som ligger i Uppsala Län langs den svenske østkysten. Han har jobbet som trubadur i Gävledistriktet i cirka 10 år, men har som värmlänning også et hjerte som banker varmt for dansebandmusikken, noe som gjenspeiles ganske tydelig på hans seneste album som inneholder alt fra Jahn Teigen, Grymlings og Ted Gärdestad-låter til stoff fra Sven-Ingvars, Smokie og Elvis, pluss noen få litt mer tradisjonelle dansebandlåter igjen.

Plata inneholder totalt 15 spor og jeg kan nevne eksempler som “Cheerio”(Monroes), “The eyes of Jenny”(Herreys) og “Hello”(Lionel Richie). Selv har jeg derimot plukket ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Moody blue – Siden dette er min egen store favoritt fra Elvis Presley, så var denne et must å ha med i denne presentasjonen. Thomas Skistad er langt fra noen Elvis selv, men han gjør likevel en helt grei tolkning av låten, selv om kompet og lydbildet låter ganske syntetisk og metallisk.

Håll om mig och älska mig – Dette er en låt som ihvertfall jeg aldri har hørt tidligere, men jeg kan likevel ikke garantere at det er snakk om en originallåt, da jeg ikke har oversikt over hvem som er opphavsmenn. Låten er uansett en litt popduftende låt med et moderne preg, og litt fyldigere og ekte lydbilde enn hva tilfellet var på den forrige låten. Låten går forøvrig i middels tempo for dere som er opptatt av dansetakten.

Mitt bästa för dig – Dette var en stor hit med det svenske bandet Grymlings på begynnelsen av 90 tallet. Her har Thomas gjort en ganske ålreit tolkning av låten, som jeg tror mange av dere vil dra kjensel på når dere får høre den. Også denne låten vil jeg si vi kan plassere under kategorien “middels tempo”.

Thomas Skistad gjør en grei jobb på denne plata, selv om det ikke er en produksjon som plasserer seg i toppskiktet kvalitetmessig, men den duger til sitt bruk og har mange gode og varierte låter. Og låtvalget er kanskje det som er aller best med denne plata, for her spenner det fra 80 talls popballader til rock’n roll og svenske slagere. Vokalmessig gjør han en helt grei jobb, og teknisk kunne man kanskje gjort litt mer utav det. Terningmessig velger jeg å tildele plata en hederlig 4’er, og da føler jeg at jeg har vært snill, men føler likevel at han har fortjent såpass når man ser på helheten og sammenfatter alle momenter, slik som låtvalg, dansetakt, vokalprestasjon og teknisk og musikalsk kvalitet. Vil du gjøre deg opp din egen mening så kan du lytte til hele plata på Spotify, om du søker den opp der.

Besøk Thomas Skistad sin hjemmeside
 

Reklame | Ginza

Callinaz er et populært band både i Norge og Sverige, som så lenge jeg har kjent til dem har spilt ganske så tradisjonell dansebandmusikk og vært et band jeg har satt stor pris på å lytte til, selv om jeg har til gode å høre dem live. Da jeg fikk servert albumet “Fröken Dynamit” fikk jeg derimot fullstendig bakoversveis og måtte spørre meg selv hvor det hadde blitt av DANSEBANDET Callinaz hen, for dette var jo ikke dansebandmusikk, men derimot både jazz, blues og rock’n roll. Dansbarheten har de fortsatt intakt, men stilen er totalt annerledes enn det vi er vant til fra denne gjengen. Men mer om det mot slutten av denne omtalen.

Den nye plata til Callinaz inneholder totalt 14 låter med en hovedvekt av engelskspråklige låter, noe som også er et nytt trekk ved Callinaz. Likevel finner vi også flere svenskspråklige låter her, så de har heldigvis ikke flagget fullstendig ut fra sitt moderland. Hovedvokalist i bandet er fortsatt Carolina Skaarup, som også her viser en stor styrke som sangerinne, for stemmen hennes er en fryd å høre på, den er klar, den er akkurat passe myk og den er selvsagt feminin og kvinnelig med en herlig klang. Men, vi finner også et knippe låter med mannlig vokal på plata, og også denne/disse stemmen(e) er veldig fin(e) å lytte til.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

That special feeling – Jeg skal innrømme at jeg måtte lete litt for å finne tre spor jeg virkelig kan si jeg likte på denne plata, og dette er en av låtene som falt ekstra godt i smak hos meg. Låten er en myk og litt slow bugglåt med et luftig arrangement men med en takt som man helt fint kan både bugge og swinge til. Stilmessig kan man vel kalle det en slags form av country. Opphavsmann her er Mikael Rosenqvist.

True love – Dette er en skikkelig uptempo låt innen det jeg vil beskrive som rockabilly. Låten innbyr til heftig buggdans på dansegulvet, og er også blant høydepunktene på denne litt “udda” dansebandplata. Låten stemmer fra den velkjente svenske sangerinnen og låtskriverinnen Eva Eastwood som er kjent for å synge og skrive musikk med preg av 50 tallet, noe også denne låten er et tydelig eksempel på.

Sorgliga filmer – Selv om jazzete musikk ikke er helt min greie, så er denne låten et lite unntak. Her synger Carolina på en veldig følsom og varsom måte, og sangen tar oss med inn i en mørk kinosal og den oser av både romantikk, litt vemod og melankoli, men også en veldig lun og fin stemning. Også en av mine favoritter fra plata.

Så til den harde dommen, som kanskje ikke er så hard som noen kanskje frykter når de ser på terningen øverst på siden her. Uansett: Plata toucher innom mange ulike stilarter, men det er svært få av dem som har skikkelig dansebandstil. Derfor er det også veldig lite igjen av det gamle og opprinnelige Callinaz som JEG hadde lært meg å elske. Her finner vi flere låter som kan klassifiseres som rock’n roll eller rockabilly og vi finner flere som jeg vil plassere i grenseland mellom jazz og blues. For dere som er aktive dansere så tipper jeg plata byr på et variert og spennende utvalg av stilarter og taktformer, og dere syns sikkert plata er herlig å danse til. Men for meg som er en svoren tilhenger av tradisjonell dansebandstil så ble plata en ganske stor skuffelse da jeg satte meg til å høre på den første gangen, selv om flere av låtene vokste litt etter å ha hørt på dem noen ganger. Likevel så føler jeg ikke for å gi plata noe mer enn en 3’er, da jeg føler at det rett og slett ikke er noen dansebandplate. Så da får dere lytte selv og gjøre dere opp deres egen mening rundt denne produksjonen, ta dere tid til det og ikke la dere skremme av at jeg bare gir plata en 3’er, for det er min helt subjektive mening. Skulle jeg kun bedømt vokalprestasjoner og musikalitet, så ville dommen blitt atskillig mildere, for her er det rett og slett stilen som er ankepunktet og det at Callinaz har beveget seg milelangt fra den stilen de opprinnelig stod for. Så da sender jeg bare en liten bønn til bandmedlemmene om å kanskje lage ei LITT mer tradisjonell plate neste gang, ihvertfall med visse innslag av typiske dansebandlåter – det er ihvertfall noe som kan gi bedre uttelling på terningen her hos MEG.

BESTILL PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)
Besøk Callinaz sin hjemmeside

Marcus er kanskje Sveriges aller mest aktive og anerkjente produsent for dansebandmusikk, og en stor del av dansebandmusikken som produseres i Sverige nå i 2018 er produsert av nettopp Marcus Persson i hans studio i Skara, også kalt “Dansbandsfabriken”. Men, Marcus har også en annen side, der han selv står ved mikrofonen og synger. Musikken han framfører er nok like dansbar som den han produserer for andre, men denne musikken er laget med glimt i øyet, med mye humor og i tillegg en stor dose selviroini overfor det som er Marcus sin profesjon.

Dansbandskungen synger mye om fest og damer på sin nye plate, ordet “mus” blir benyttet flere ganger for å omtale det kvinnelige kjønn, og her finner vi sleivspark til de som liker å valfarte til Ullared og kjøpsenterkolossen Gekås, vi finner en hyllest til caminglivet og vi finner en sang om det å reise med Ålandsbåten på Östersjöen, for å nevne noe. Joda, her er det høy harryfaktor, det er det ingen tvil om, og for min del så er nok dette mest å regne som det morsomme innslaget i dansebandmiljøet, uten at vi skal ta det så altfor alvorlig eller seriøst.

Den nye plata inneholder totalt 20 spor, med andre ord ei fullmatet plate, og av disse har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Ullared – Dette er i mine øyne det store høydepunktet på plata, en tekst som er så treffende at jeg nesten kunne skrevet den selv. Her innrømmer Dansbandskungen at han “hellre skalar poteter än att åka till Gekås”. For meg, som også får en smule angst av store kjøpesentre,, så er dette en låt som virkelig blir en innertier i mine ører. Takten er perfekt til buggdans og det er jo en bonus i seg selv.

Bara lite till – Dette er både en selvbiografisk låt for Dansbandskungen og Marcus Persson selv, men også en hyllest til platedirektør Pär Winberg i plateselskapet Atenzia som utgir både Dansbandskungen og en rekke av Marcus sine andre produksjoner. Det var jo Pär som hadde ideen til fenomenet og figuren Dansbandskungen, og at det hele er blitt et skikkelig friskt pust innen dansebandmiljøet i Sverige er det ingen tvil om.

Sommarnatt – Et antall coverlåter har også fått plass på Dansbandskungen sitt nye album, og av disse syns jeg kanskje at “Sommarnatt” fra bandet Snowstorm er blitt den mest vellykkede. Her har den gamle slageren fra 1980 fått en enda mer dansevennlig takt enn originalen, og jeg syns det er blitt en riktig så trivelig coverversjon.

Dansbandskungen er som nevnt mest å regne som det morsomme innslaget i dansebandbransjen, og selv om melodiene fenger og tekstene er morsomme, så blir det likevel litt “overkill” for meg å høre på 20 låter som alle er gjennomsyret av en veldig utpreget og tildels overdrevet Skaraborgsdialekt, og det å lytte til hele plata sammenhengede kan bli litt i meste laget for meg. Det hele er vel nærmest også å regne som en slags paraodi på dansebandgenren, selv om jeg vet at det er en mann med stor respekt for og innsikt i genren som står bak. Likevel er det langt fra noen 5’er eller 6’er plate på terningen, til det blir den litt for platt og rølpete i mine ører. Så på terningen blir det kun en 3`er for Dansbandskungen denne gangen, og da har jeg gjort det slik at jeg gitt ett poeng for dansetakten(for den er høyst tilstedeværende), ett poeng for humoren og ett poeng for Ullared-låten, som jeg syns er verdt et terning-øye alene. Vil du høre hele plata så kan du søke den opp på Spotify, for noe fysisk eksemplar av plata har jeg ikke klart å oppspore på nettet. Om ikke annet så tror jeg ihvertfall du kommer til å trekke på smilebåndet…!

Reklame | Ginza

Likes fikk sitt gjennombrudd da de i 2015 vant musikkonkurransen Danskalaset i Göteborg. Bandet består av fire medlemmer, og dette er Freddie Nannsjö på sang og gitar, Tim Carlstedt på gitar, pedal steel og sang, Roger Hansson på bass og sang og Ulf Sjöstedt på trommer og sang. Og stilen til Likes går mot det moderne holdet, men de har også noen låter som oser litt mer av tradisjonell dansebandstil igjen.

Den første plata til Likes, som jeg ikke håper blir den siste, inneholder totalt 11 spor, omtrent halvt om halvt med nyskrevne låter og covers. Produsent har vært Andreas Olsson som vi kjenner som vokalist i Sannex og han har også vært med og skrevet flere av låtene på plata. Av coverlåtene kan jeg nevne titler som “Hon har blommor i sitt hår” fra Anders Glenmark, “As long as you love me” fra Backstreet Boys og “Angels” fra Robbie Williams.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En kall vind – Innledningssporet som setter standarden for hele plata. En fin og balladepreget låt med et mykt og behagelig arrangement som er skrevet av produsent Andreas Olsson ene og alene.

Fredagkväll – En frisk og uptempo bugglåt som virkelig lokker folket ut på dansegulvet. En partylåt de luxe og opphavsmenn er Andraes Olsson og Mattias Olofsson.

Vaktparaden – Etter noen gangers gjennomlytting så endte denne opp som min store favoritt på plata. En myk og veldig iørefallende danselåt i middels tempo som er signert Michael Saxell, en kjent mann i dansebandmiljøet, som tidligere blant annet har skrevet “Om himlen och Österlen” som både Lasse Stefanz og Wizex gjorde på 90 tallet og muligens flere til.

Likes sin nye plate er av typen som blir bedre jo mer man hører på den, og den kan ved første gjennomlytting virke noe anonym, men det er noe som utvilsomt endrer seg etter den har modnet litt i ørene. Den har et behagelig sound, velbalansert og passe fyldig, det vil si ikke for overlesset. Da jeg skulle kaste terning så vippet det veldig mellom 4 og 5 inni hodet mitt, i ene øyeblikket ville jeg gi 4, i neste øyeblikk følte jeg for å gi 5, så dermed endte jeg opp med et kompromiss med en hederlig 4`er og i tillegg et solid plusstegn i margen, med andre ord 4+. Lytt til plata på Spotify om du vil gjøre deg opp din egen mening, eller kjøp et fysisk eksemplar via linken under om du heller ønsker det – jeg syns ihvertfall Likes har gjort en meget tilfredsstilende debut, det er det ingen tvil om!

Besøk Likes sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | Ginza

Guns Rosor kommer fra Karleby, Kronoby og Terjärv i Finland og besetningen består av Herman Hagnäs, som er hovedvokalist, Joel Åman, Robin Grankvist, Robin Hagnäs og Einar Holmbäck. Bandet har eksistert siden 2013 og byr på et bredt repertoar som består av både tradisjonell dansebandmusikk, vals, tango og flere latinamerikanske stilarter, så her kan man nesten ta for seg hele rekka med typiske selskapsdanser når man er på dans med Guns Rosor.

Den nye plata til Guns Rosor, “En dans på rosor”, er deres andre i rekken, og den første ble presentert her i For Swingende i 2017. Den nye plata er bygget over samme lest som den forrige, med mange kjente svenske dansebandsvisker iblandet et knippe internasjonale kjempehits som “Diana” og “Eternal flame”. Totalt 15 spor finner vi på dette albumet, og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

Du är min – En fin ballade som er skrevet av svenske Jonas Lindau og nå avdøde Maritha Johansson. En meget iørefallende og god danselåt hvor man kan ta fram fox-danseren i seg og seile bortover gulvet, gjerne panne mot panne, slik svenskene ofte gjør når de danser.

Du gröna dal – En litt mer uptempo låt igjen som vi kjenner fra Göran Lindberg på 90 tallet, og det er låtskriverparet Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson som står som opphavsmann- og kvinne på denne flotte låten som inviterer til en god bugg eller swing, alt ettersom hva man foretrekker.

Hem till Norden – En nydelig og stemningsfull ballade fra 90 tallets Kikki Danielssons orkester, en låt som jeg alltid har vært veldig glad i. Denne er signert Kaj Svenling og Tommy Andersson Nordman.

Jeg syns Guns Rosor også denne gangen har laget ei ganske så fin plate med mange gode låter og et fint og velbalansert lydbilde. Man hører at gutta er finske, for den svensk-finske aksenten er tydelig tilstede, men det er jo dette som er mye av sjarmen med finske orkestre som synger på svensk. Det låter tilfredsstillende både vokalmessig, teknisk og musikalsk, og det er ekstra sjarmerende at fem så unge gutter står på scenen og “lirar” mogen og tradisjonell dansebandmusikk. På terningen velger jeg å gi Guns Rosor en sterk 4`er for denne plata, med andre ord en 4+. Plata kan avlyttes på Spotify dersom du har brukerkonto der, men du kan også kjøpe deg et fysisk eksemplar på CD via linken under dersom du heller ønsker det.

Besøk Guns Rosor sin hjemmeside
KJØP PLATA TIL GUNS ROSOR FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | CDON

Titanix har røtter tilbake til 1979 og bandets utgangspunkt er Valdemarsvik i Östergötland. Bandets hovedvokalist er Maria Rolf, som har vært med siden 1991, og resten av besetningen består av Stefan Rolf, Jerry Rolf, Henry Kieksi og Magnus Löfving. Spillestilen til Titanix har hele tiden vært noe mer moderne, rocka og røff enn det vi kjenner fra de tradisjonelle mogenbandene, men de har likevel også noen låter som ligger mer mot det tradisjonelle holdet igjen.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter og det er bandets egne medlemmer som har produsert det hele, mens miksingen er blitt foretatt av Thomas Thörnholm. Plata består i hovedsak av nyskrevet materiale, men vi finner også en håndfull coverlåter her, slik som Ulf Nejdemar sin “Häng med på party” og Björn Afzelius sin “Tusen bitar”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Spegel spegel på väggen där – Dette ble en av mine favorittlåter på plata, en schlagerinspirert låt som kunne vært tatt rett ut av den svenske Melodifestivalen på 90 tallet. Låten er en uptempo bugglåt, den kan ihvertfall fint bugges til, og opphavsmenn er Claes Jagborn, Jens Classon og Benjamin Önnhed.

Nu är det dags – En litt roligere låt igjen, en myk og dansevennlig popballade i middels tempo som er signert Rolf Eriksson og Janett Jensen.

I love you baby – Nok en av mine personlige favoritter på plata. Her har Maria Rolf også fått selskap av Erica Sjöström fra Drifters i en herlig og utrolig fengende duett. Opphavsmenn her er Bernard Löhr, Gert Lengstrand, Jerry Rolf, Kristian Wejshag og Lars Diedricson.

Jeg syns Titanix har levert ei veldig sterk, god og variert plate her, hvor dansbarheten er ivaretatt på hvert eneste spor. Maria Rolf synger som vanlig veldig overbevisende og bra og stemmen hennes kler de fleste stilarter, både rock, pop og mer følsomme ballader igjen. Intet negativt å bemerke på låtene med mannlig vokal heller, bare så det er nevnt. Jeg har fulgt Titanix sine innspillinger gjennom ganske mange år nå, ihvertfall siden jeg fikk min første Titanix-CD i min samling en gang på 90 tallet, og jeg kan høre en tydelig utvikling i riktig retning hele veien. Plata som er ute nå syns jeg er det desidert beste jeg har hørt fra denne gjengen hittil, med et mer rendyrket særpreg enn tidligere. På terningen så velger jeg å plukke fram en solid 5`er denne gangen, da føler jeg at jeg er moderat i min bedømmelse, så det betyr at plata har potensiale til å kunne nå toppscore, men velger å holde litt igjen på 6’eren denne gangen, selv om det er lite negativt å sette fingeren på her. Plata anbefales ihvertfall varmt til alle danseglade, men kanskje aller mest til de som foretrekker den litt mer moderne grenen av dansebandgenren, for du finner lite som minner om Vikingarna og Thorleifs her, for å si det sånn, men likevel ei fremragende plate som garantert vil lokke folket ut på gulvet til dans.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN