Pegasus-gutta Ronny og Tommy Nilsen er aktuelle med nytt, digitalt album i disse dager med tittelen “To gitarer, 2 mann”, en sannhet med visse modifikasjoner, da det faktisk er en kvinne med på plata denne gangen også, men mer om det etterhvert.

Ronny og Tommy har som vanlig snekret sammen et knippe varierte og meget hørbare låter, totalt 10 i tallet, og det er nok en gang en fryd å høre hva gutta har fått til. Noe av musikken er ganske typisk dansemusikk, mens andre låter grenser mer mot visepop igjen, og det er denne store variasjonen som er Pegasus sin store styrke. Man blir rett og slett ikke lei av å høre på ei Pegasus-plate, for det er ikke to like låter og alle låtene har sitt helt eget særpreg og sitt eget uttrykk.

Plata er som vanlig produsert i Tommy Nilsen sitt eget hjemmestudio, og tekster og melodier er tradisjon tro skrevet av Ronny og Tommy i samarbeid. Og hva det kvinnelige bidraget angår, så snakker vi der om en nydelig duett mellom Ronny Nilsen og Tina Schrøder Lien, en sang som setter den ekstra prikken over i`en på plata og en låt jeg skal skrive litt mer om lenger ned.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kald og desperat – En litt rocka låt hvor Ronny er hovedvokalist, helt klart en av de litt røffere sporene på plata. Veldig dansbar låt med skikkelig trøkk.

Hu har type – Blant de mer uptempo låtene ble dette kanskje min største favoritt. Litt småfrekk låt om å treffe ei dame man får et godt øye til, men det er ett skjær i sjøen, nemlig at hun allerede har type. En låt jeg tror veldig mange vil kjenne seg igjen i, en bittersøt historie men en veldig god swing- og bugglåt som virkelig gir en dansefot. Meget bra!

Bjørkelangen gård – Og så kommer vi til det andre ytterpunktet på plata sammenlignet med de to foregående låtene. Dette er en myk, følsom og superromantisk låt, og det er her den unge og skjøntsyngende debutanten Tina Schrøder Lien kommer inn i bildet. Med sin lyse, pene og fløyelsmyke stemme matcher hun duettpartneren Ronny sin like myke, men litt mer maskuline stemmeprakt igjen, veldig veldig bra. En låt som sjarmerte meg skikkelig, og jeg håper og tror vi vil høre mer fra Tina i tida som kommer også, for hun har et potensiale jeg håper hun velger å benytte seg av videre. Selv om hun ikke synger noe alene på låten, så hører jeg likevel tydelig at hun har ei stemme som hun bør benytte seg av i flere sammenhenger og utvikle videre.

Og så er det bare å si, nok en gang, at dette er ei ypperlig plate med kun gode kvaliteter, en fryd for øret og med flere godbiter for dansefoten. Og lydbildet til Pegasus er alltid veldig behagelig å høre på, jeg tror ikke jeg kommer på noe annet band innen denne genren som har et behageligere og mer “riktig” lydbilde enn det Pegasus har. Når man i tillegg treffer innertier med låtmaterialet gang på gang, så er det ingen tvil om at det her blir toppscore på terningen, her blir det en klar 6`er og intet mindre. Og plata, ja den finner du blant annet på Spotify, den finnes ikke på fysisk CD, så den må du på en digital plattform for å finne. Gå inn og lytt, og jeg tror du vil få ei like hyggelig musikkstund som det jeg har hatt. Bra jobba gutter – og Tina!

 

Duoen Hedins, som tidligere var et fullt band og før der igjen et godt gammelt band med navnet Bengt Hedins, er for tiden ute med albumet “Live”, som slik tittelen tilsier inneholder et knippe liveinnspilte låter, riktignok innspilt live i studio.

Primus motor i Hedins i dag er Conny Hedin, sønnen til Bengt Hedin som drev det opprinnelige bandet i sin tid, og med seg i Hedins har Conny for tiden en kar ved navn Dennis, men etternavnet har de “glemt” å opplyse om på sin nettside. Uansett, Hedins anno 2021 følger i fotsporene til de tidligere bandkonseptene med mogen og tradisjonell dansebandstil, og på sin nye plate en rekke kjente svisker, men også noen nye bekjentskaper for mange av oss.

Plata inneholder totalt 12 låter og produsent for det hele har vært Conny Hedin selv. Vi finner på plata kjente låter som “Regniga natt”, “Hela hela dig” og “Hjärtats röst”, og noen av sporene er rene trompetinstrumentaler, noe som gir plata en eksta piff i mine ører.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Det var du som gav mig kärleken – En fin ballade som for meg er et helt nytt bekjentskap, samtidig som det er noe som sier meg at jeg har hørt den før, men jeg klarer ikke gjenkjenne tittelen fra noe annet band. Uansett så er dette en av de sterkeste balladene på plata, ihvertfall blant mine egne favoritter, og opphavsmenn er Mats Larsson og Peter Nord.

Tre goda skäl – En noe mer uptempo låt igjen som opprinnelig er kjent fra Dwight Yoakam, mens den i Sverige tidligere er gjort med Streaplers. En fengende og god swing/bugglåt som er signert Ulf Georgsson i tillegg til nevnte Yoakam, der Ulf selvsagt har skrevet den svenske teksten.

On the other hand – En countrylåt med opprinnelse i USA, skrevet av Don Schlitz og Paul Overstreet, og en ganske kjent melodi sådan. Låten går i middels tempo og er i mine ører også et av høydepunktene på plata.

Jeg syns dette er blitt ei veldig god og hørbar plate og selvsagt dansbar som seg hør og bør, og den har mange gode kvaliteter både vokalmessig, teknisk og på låtfronten, der jeg føler de har truffet ganske bra med låtmaterialet, selv om det meste er ganske kjente og tradisjonelle coverlåter. Og på terningen syns jeg Conny og Dennis fortjener en solid 5`er. Hør plata på Spotify dersom du er nysgjerrig eller kjøp et fysisk CD-eksemplar via nettbutikken Ginza og direktelinken under, men husk at det da påløper kostnader til frakt og norsk moms, pluss muligens også tollbehandling, for norske kunder.

Besøk Hedins sin nettside via denne linken
KJØP PLATA FRA GINZA.SE VIA DENNE DIREKTELINKEN

 

Danske Lotte Riisholt er i disse dager aktuell med et nytt countryalbum med tittelen “Country with love vol.2” der hun tolker en rekke kjente amerikanske countrysvisker av både eldre og litt nyere dato.

Lotte er en av Danmarks fremste kvinnelige dansebandsangere og hun synger både ren danseband og country på sine plater, begge deler gjør hun på en aldeles utmerket og veldig troverdig måte. Og som tidligere nevnt så er Lotte også min egen favoritt blant de danske “syngedamene” innen denne genren.

Lottes nye plate inneholder totalt 14 låter og produsent har nok en gang vært Lottes faste samarbeidspartner på andre siden av Kattegat(altså i Sverige), nemlig Stefan Kardebratt. Han har også denne gangen styrt spakene med stødig hånd og fått fram et meget bra produkt, både lydmessig og musikalsk. Låtene har Lotte hentet fra USA og både de gode gamle og de litt nyere countryperlene har her fått nye, friske og til dels “dansebandifiserte” versjoner. Jeg kan nevne titler som “From a jack to a king”, “Jones on the jukebox”, “Storms never last” og “Heartaches by the number”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Hillbilly rock, hillbilly roll – En typisk linedance-låt fra USA som en rekke band og artister har gjort, og etter hva jeg har funnet ut så var det gruppa The Woolpackers som opprinnelig gjorde låten i 1996. En uptempo, morsom og glad låt som man både kan danse linedance og swing/bugg til, alt ettersom.

What I’ve got in mind – En låt av litt eldre dato igjen som opprinnelig ble gjort av den amerkanske countrysangerinna Billie Jo Spears i 1976. Også en ganske rask og god swing/bugg-låt og en av låtene på plata som ikke er av de største landeplagene, noe som i mine øyne er positivt.

Pick my up on your way down – En ganske kjapp låt dette også, blant annet gjort på svensk med Lasse Stefanz på slutten av 80 tallet, men opprinnelig stammer den fra artisten Charlie Walker som spilte den inn allerede i 1958 – dog er den kanskje enda bedre kjent med artister som Willie Nelson, Merle Haggard og Ray Price.

Selv om Lotte Riisholt denne gang kun serverer coverlåter, så gjør hun det med bravur og i høy kvalitet på alle fronter. Hun kler godt å synge country, da hun har en spesiell klang og “knekk” i stemmen sin som passer perfekt til countrymusikk. Og selv om Lotte er godt i gang med 60 årene så er hun veldig ungdommelig både i sin måte å synge på og i stilen sin generelt, og man merker tydelig at hun trives med det hun gjør og at hun fortsatt har ungdommen i seg. Hører man kun på stemma og ser på bildene av henne så kan man ikke tro at det er ei dame på over 60 som synger her.
Terningmessig blir det ingen toppscore denne gangen, da det kun er snakk om coverlåter, men en solid 5`er skal hun få og plata er veldig, veldig bra og bør høres. Og høre den kan du gjøre på Spotify der du finner plata i sin helhet. Bra jobba nok en gang, Lotte, du kan din musikk!

Besøk Lotte Riisholt sin hjemmeside via denne linken

De svenske 90 talls heltene Barbados er fortsatt still going strong, og kom på slutten av 2020 ut med et nytt album med den korte og konsise tittelen “Vi”.

Barbados hadde helt klart sin storhetstid på 90 tallet med Magnus Carlsson i fronten, men de er heller ikke å forakte i 2020, selv om de nok ikke er like store og populære i dag som de var under sin tidlige karriere for 20-25 år siden(beklager til dagens fans om dere ikke er enige i dette).
Bandet består i 2021 av Mathias Lager, Peter Samuelsson, Björn Lagerström, som er bandets hovedsanger, Håkan Svärd og Oskar Sohlberg.

Den nye plata inneholder totalt 13 spor hvor omkring halvparten har vært ute på singler tidligere under de siste par årene. Produsenter for det hele har vært bandets egne medlemmer Peter Samuelsson og Mathias Lager, og låtene er hovedsaklig skrevet av Mathias og Peter med noen få unntak.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Vi – Tittellåten er en balladepreget låt som er skrevet av Mathias og Peter. En veldig iørefallende og god låt med duft av pop og boyband.

Inget lockar mig som du – En atskikkelig friskere og kjappere låt enn den forrige, skikkelig rocka og med høy dansbarhet. Opphavsmenn her er Henrik Sethsson og Thomas Berglund.

Mexico – Dette er en av låtene som tidligere har vært ute på singel, og kanskje den låten på plata som minner mest om 90 tallets Barbados. Det er en feststemt og glad låt med mye god sydenstemning, og den tar oss jo også med til varmere land som vi alle lett kan lengte til nå på vinterstid. Her er det også Mathias og Peter som har skrevet låten i samarbeid.

Barbados er langt fra noen avdanka 90 tallet stjerner, om du skulle få inntrykk av det i første avsnittet av denne omtalen, ikke er det jo samme folka heller. For bandet låter meget tilfredsstillende på alle måter også i 2020, her er det god variasjon i stil og tempo og sammenlignet med slik jeg har opplevd bandet de siste 10-15 årene så føler jeg kanskje de har kommet litt mer “back to basic” nå, ihvertfall i noen av låtene. Og jeg finner mange låter som tiltaler meg på tross av at jeg i bunn og grunn er størst tilhenger av den mogne og tradisjonelle dansebandstilen. På terningen velger jeg å tildele plata en solid 5`er, noe som er ståkarakter og vel så det. Og vil du høre plata i sin helhet så ligger den på Spotify, vil du ha den i fysisk CD-format må du ty til den svenske nettbutikken Ginza og da være obs på tilkommende avgifter for norske kunder om du bestiller derfra.

KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE DIREKTELINKEN
Besøk Barbados sin hjemmeside via denne linken

 

Svenske Casanovas kom i 2020 ut med et spesiallaget album basert på de mange digitale livekonsertene som bandet gjennomførte på Facebook under koronatiden i 2020.

Casanovas har på denne plata samlet flere låter de gjorde under disse livekonsertene, så man kan si at låtene på en måte er innspilt live i studio, da disser livekonsertene på mange måter var studiobaserte hvor man hadde litt andre forutsetninger enn på en fysisk og ekte spillejobb ute på lokalet. Men det hele ble innspilt der og da uten noe miksing og triksing i etterkant, ihvertfall ikke ut fra det jeg kjenner til. Derfor er det du hører her også det du får, for å si det på den måten. Og de aller fleste låtene har vært ute på ordinære utgivelser fra Casanovas tidligere.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Lite mer av din tid – En uptempo og glad bugg- og swinglåt, denne swinger skikkelig og er nesten i kjappeste laget om man ikke er blant de mest øvede buggdanserne. Opphavsmann her er Nils Hellberg.

Tills jag kommer hem – En litt roligere og mer balladepreget låt igjen, en veldig fin og iørefallende sang som er signert Andreas Olsson, Henrik Sethsson, Johan Olsson og Lars Blomkvist.

Dra dit pepparn växer – En litt opprocka versjon av denne gamle dansebandklassikeren fra 80 tallet som blant andre Leif Hultgrens og Sten & Stanley gjorde i sin tid. Opphavsmann bak denne er Ulf Nordkvist.

Dette er absolutt ei plate som er verdt å høre på, det er mange friske, dansbare og gode låter her, og både teknisk og musikalsk så låter det også riktig så bra. Henrik Sethsson synger veldig overbevisende og bra, så plata syns jeg er såpass god at den fortjener en solid 5`er på terningen. Det hele ligger tilgjengelig på Spotify, så du kan høre plata i sin helhet der inne, om du vil sjekke den ut. Og selv om alle låtene er utgitt tidligere, så er det all grunn til å få med seg “Crazy days”, spesielt om du er Casanovas-fan fra før og vil ha en ekstra dose av musikken deres.

Flamingokvintetten kom nylig ut med et liveinnspilt album med tittelen “En kväll i parken”.

Såvidt meg bekjent så har Flamingokvintetten de siste årene gått over fra de tradisjonelle dansespillingene til å spille konserter for et sittende publikum. Om dette også er tilfelle med innspillingen av “En kväll i parken” er jeg usikker på, men her finner du uansett en rekke kjente låter både fra det typiske Flamingo-repertoaret og en del internasjonale hits som ikke nødvendigvis kun er typisk for Flamingokvintetten. Og på denne plata har de gitt plass til totalt 14 spor, hvor jeg kan nevne titler som “Pretty woman”, “Speedy gonzales”, “Lata dagar med dig” og “Nånting fånigt”. Produsenter for det hele har vært Thomas Engström og Joakim Jalin.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor:

Dance the night away – En velkjent traver fra amerikanske The Mavericks, her i en versjon som ligger ganske tett opptil originalversjonen, men med Hasse Andersson sin velkjente stemme framfor Raul Malos som den største forskjellen. En ganske uptempo låt som setter standarden for plata som innledningslåten.

Hjärtat har sina skäl – En svensk versjon av den gamle klassikeren “From a jack to a king”, her både med svensk og engelsk tekst innen låten er slutt. Denne er også forholdsvis rask i tempoet og opphavsmenn er Ned Miller og Stikkan Andersson, der sistnevnte står bak den svenske oversettelsen.

Lycka till med nästa kille – En velkjent Flamingolåt som bandet opprinnelig spilte inn i 1971 og som på engelsk er kjent under tittelen “Sandy”. Dette er også en ganske kjapp swing- og bugglåt som er skrevet av Dion, Hans Sidèn og Steve Brandt.

Flamingokvintetten låter like friske og spillesugne som på 70 tallet og det er langt fra noen tilårskomne karer som spiller her ut fra lyden, musikaliteten og spillegleden å dømme. Låtene har nok de aller fleste hørt mange ganger før, og for min egen, personlige del, så kunne de gjerne plukket ut bedre og mer spennende låter fra sitt rikholdige reportoar enn det de har landet på her. Det er ikke dårlige låter, langt der i fra, men jeg vil beskrive det som et lite spennende låtvalg. Når det så er sagt så er det uansett beundringsverdig at gutta spiller så bra etter alle disse årene, for de fleste medlemmene er jo passert pensjonsalderen og vel så det, men står fortsatt på scenen og gleder sitt trofaste publikum. Så der skal de ha en stor honnør alle sammen! Men hva terningskalaen angår, så velger jeg der å lande terningen på en sterk 4`er, altså 4+.
Og plata kan du høre på Spotify, jeg har dessverre ikke klart å oppspore noe fysisk eksemplar av den på noen av de kjente platebutikkene på nett, så da antar jeg at plata kun finnes digitalt – det er synd, men det er dessverre noe som er blitt tidens melodi for musikkelskerne.

Finske Tom Håkons, hvis jeg er usikker på om er et helt danseband eller en bare soloartist, kom nylig ut med albumet “Toms bästa” som er på det nærmeste fullmatet med hele 24 låter.

Tom Håkan selv driver til daglig et distribusjonsselskap i Finland som utgir både finske og svenske danseband og artister. Han er også sanger og musiker selv, og har nylig samlet 24 av sine låter på en CD. Plata inneholder mange sterke og gode låter, men dessverre er det ett viktig ankepunkt her som ødelegger en god del for totalinntrykket. Mer om det lenger ned i omtalen.

Plata består altså av hele 24 låter, og vi snakker tradisjonelle dansebandlåter hvor jeg antar at brorparten er nyskrevne. Jeg kan nevne titler som “Vinterdrömmar”, “Köp bil”, “Vargens tid” og “En clown i mina kläder”. Og fra plata har jeg selv valgt ut følgende tre smakebiter til ukens presentasjon:

Det fanns bara vi två – En uptempo og veldig fengede swing- og bugglåt. Opphavsmenn er Tom Håkan selv og Patrik Hjort.

En saknad vän – En mer balladepreget låt igjen med en ganske fin tekst og den er signert Tom Håkan selv, både tekst og melodi.

Rock me baby – Og her skrur vi opp tempoet igjen til en veldig dansbar og fengede låt som fremføres på finsk. Opprinnelig er den skrevet av Bo Söderholm, men den finske oversettelsen er skrevet av Charles Plogman.

Plata har mange gode låter og det swinger skikkelig av låtene, så produksjonsmessig og låtmessig så er plata virkelig god. Men når det kommer til det vokale så er det dessverre leit å måtte si det, men Tom er rett og slett ingen god vokalist, selv om han gjør så godt han kan og ikke kan få gjort noe bedre enn det. Stemmen mangler både klangen og den mangler dynamikken som skal til for å kunne bli en god sanger. Så her kommer dessverre Tom til kort, og det er dette som trekker ned endel på inntrykket av denne produksjonen. Alt annet låter flott, unntatt det vokale. Det smerter å si det, men jeg føler jeg må være dønn ærlig på dette punktet. Likevel skal jeg være snill og tildele plata en 4`er, rett og slett fordi det er mange gode låter her og fordi alt unntatt vokalen låter veldig bra. Plata er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify og lignende plattformer, ihvertfall ikke pr i dag, så jeg har dessverre ikke annet forslag enn at du må bestille en fysisk CD direkte fra TMD Musikdistribution dersom du vil høre plata i sin helhet.

Benny Jannerbrink er en svensk countrysanger i 70 årene, opprinnelig fra Avesta, og denne uka setter jeg hans seneste CD-album under lupen her i For Swingende.

Først av alt: Dette er ingen typisk dansebandplate, mer en blanding av country og viser, men likevel med flere låter som fint kan danses til og som har et ganske likt preg med en del av den tradisjonelle svenske dansebandmusikken, noe som er grunnen til at jeg har valgt å slippe til Benny her i mitt program.

Benny er født i 1948 og har fått musikken inn nærmest med morsmelka, eller skal vi heller si farsmelka, da det var hans far som brøytet vei for Bennys musikkinteresse, selv om han hadde svært lite kontakt med sin far da Benny var ung. På begynnelsen av 70 tallet begynte Benny å turnere som trubadur på pizzeriaer og andre mindre lokaler hvor han opptrådte både med covers og sine egne låter som han etterhvert begynt å skrive. Og hans første plateutgivelse var en singel som kom ut på platemerket Efel. Senere ble Benny med i flere ulike danseband og turnerte etterhvert over hele Sverige.

I dag er Benny mer som en hobbymusiker å regne og jobber nok ikke like aktivt og profesjonelt med musikken som før, men han produserer fortsatt plater hvor den siste hittil kom ut i 2020 og bærer tittelen “Road train driver”. Denne plata inneholder totalt 13 spor, både coverlåter og eget materiale. Og fra denne har jeg i ukens sending valgt ut tre smakebiter.

A summer night with all my friends – En ganske uptempo låt med en fengende og glad melodi og kanskje en av de lystigste låtene på plata. Dansbar er den også, om man liker å danse etter litt “ompa-ompa-rytmer” som jeg velger å kalle det. Opphavsmann her er Benny Jannerbrink selv.

Hemlösa nattvandraren – En rolig og ettertenksom ballade og kanskje min største favoritt på plata. Her bør man lytte til teksten, for den er fin. Låten er altså av det rolige slaget og den har et tydelig preg av country med en god stemning som kanskje egner seg bedre til stillesittende lytting i godstolen framfor å swinge seg på gulvet. Også dette er en originallåt fra Benny selv.

Stå på, stå på – En ganske glad låt i middels tempo og som også er forholdsvis dansbar. Og nok en gang er det Benny som har skrevet både tekst og melodi.

Når jeg skal bedømme denne plata som en dansebandproduksjon, som jeg alltid gjør her i For Swingende, så må jeg selvsagt ta hensyn til dansbarheten og ikke kun hvor godt jeg liker musikken i seg selv. Og jeg må si at dette langt fra er noen plate jeg vil anbefale til dansefesten, selv om det finnes flere spor her som fint kan danses til. Noen låter liker jeg veldig godt, andre låter litt mer middelmådige og blir litt anonyme i mine ører igjen, og sett under ett så er det ei plate som plasserer seg omtrent midt på treet på terningskalaen. Så fra mitt ståsted som dansebandanmelder så blir det kun en beskjeden 3`er for denne plata, men den er langt fra dårlig, så ikke la 3`eren min skremme deg fra å utforske musikken nærmere. Benny har en personlig og særpreget stemme og man kan si at han synger fra hjertet. Og det er ei koselig plate, det må jeg si, selv om den ikke er noen plate for den jevne danser.

Besøk Benny Jannerbrink sin hjemmeside via denne linken

Danske Kandis kom på slutten av 2020 ut med sitt 20.studioalbum i den nummererte rekkefølgen, ei plate i velkjent Kandis-stil og med den alltid like bunnsolide Kandis-kvaliteten.

Kandis befester fortsatt sin posisjon som lokomotivet innen den danske dansebandgenren, her får man hva man forventer og ofte litt til. Og Kandis har også med årene fått mer variasjon innen musikkstilen sin, alt fra moderne “techno-pop”-låter til de mer tradisjonelle “svensktopp-sviskene”, slik de også leverer på sitt nye album. Kandis 20 inneholder totalt 15 låter hvor noen har vært utgitt tidligere, men det er uvisst om disse er tatt med igjen her i helt nye innspillinger eller om det er de opprinnelige versjonene som er lagt med på den 20.skiva bare for å fylle opp.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Du er min stjerne – Dette er en av de mer tradisjonelle dansebandlåtene på plata, en låt som er en skikkelig frisk og glad swinglåt med en herlig dansetakt hvor du virkelig kan “ta den helt ut”. Opphavsmenn her er Johnny Hansen og Lonnie Kjer.

Ses igen – En litt mer popduftende ballade, men likevel i et visst tempo, så den er ikke superrolig, selv om jeg kaller den en ballade. Her er det Jens Varmløse, Johnny Hansen og Lonnie Kjer som er opphavsmenn. Veldig iørefallende og fin låt.

Er der mere Sangria? – Sangria er det nok mange som har drukket på reiseselskapenes velkomsttreff på syden-destinasjonene i Spania – Og Sangria er vel også såvidt meg bekjent den spanske nasjonaldrikken. Selve låten er forholdsvis uptempo, og den er skrevet av Jens Varmløse, Johnny Hansen og Lonnie Kjer.

Dette er ei meget sterk og god plate på alle måter, og jeg hadde vel heller ikke forventet noe mindre når det er Kandis vi snakker om. Et helstøpt produkt på alle måter, kvalitet på alle fronter og ei plate jeg trygt kan anbefale til dansefesten som jeg antar det blir mange av når koronaens tid er over. Så her blir det selvsagt toppscore på terningen, en skinnende blank 6`er og ei plate som helt klart stod til forventningene. Hør den i sin helhet på Spotify.

Besøk Kandis sin hjemmeside via denne linken

 

Det värmländske dansebandet Matz Rogers kom i 2020 ut med albumet “Dags för dans” med totalt 14 tradisjonelle dansebandlåter.

Matz Rogers kommer fra Sunne i Värmland og består for tiden av Roger Andersson, Kalle Örtlund, Janne Carlsson og Ulf Gullbrand. Bandet spiller mogen og tradisjonell dansebandmusikk og er et band med mange gode kvaliteter, ihvertfall om man skal dømme etter platene deres.

“Dags för dans” er altså det nyeste albumet til Matz Rogers som kom ut på høsten i 2020. Her finner vi mange hørbare og dansevennlige låter, totalt 14 i tallet, og jeg kan nevne titler som “Vägskäl”, “Sakna och aldrig glömma”, “En tår på min kind” og “Käre John”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Du är nummer ett – En fengende låt i middels tempo hvor man kan danse både bugg/swing og fox, alt ettersom hva man foretrekker. Låten er signert Mats Larsson og Peter Nord og ble en av mine egne favoritter på denne plata.

Marseille(Mina drömmars stad) – En litt mer balladepreget låt igjen som tar oss med til Marseille i Frankrike. Av balladene på plata ble dette mine stor favoritt, og opphavsmann her er Anders Hellström.

Kvällen är din – Igjen en litt mer uptempo-låt med en fin dansetakt, her er det nok bugg og swing som er de mest nærliggende dansestilene om man vil ta seg en swingom til låten. Denne er også skrevet av Peter Nord og Mats Larsson.

Matz Rogers imponerer meg stort med denne plata, for sammenlignet med de tidligere albumene jeg har hørt fra denne gjengen så er dette den klart beste. En meget god teknisk produksjon, vokalisten har en myk og god stemme og lydbildet er veldig balansert og fint på alle måter. Låtmaterialet holder også veldig godt mål, så på terningen velger jeg å tildele “Dags för dans” en solid 5`er. Dette bør du høre på, så hiv deg inn på Spotify og lytt til plata i sin helhet der, for dette var bedre enn hva jeg hadde forventet på forhånd. Bra jobba, Matz Rogers!