Bennrix – Live 2020



Det svenske dansebandet Bennrix kom tidligere i år ut med sitt andre liveinnspilte album på et drøyt år. Først kom “Live 2019” i fjor og i år er det “Live 2020” som er aktuell.

Bennrix er et 5 manns orkester som spiller mogen og tradisjonell dansebandmusikk, fornavnene til medlemmene er Anders, Jörgen, Johnny, Torbjörn og Robin – det er det eneste jeg vet.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter, og her finner vi både velkjente og litt mindre kjente titler om hverandre. Jeg kan nevne låter som “Kurragömma”, “Mademoiselle”, “När en flicka talar skånska” og “South of the border”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

För alltid din – En fin og veldig iørefallende låt i middels tempo, som kanskje ble min aller største favoritt på denne plata. Låten er gjort med en rekke band tidligere, men det var Thor Görans som gjorde originalversjonen tidlig på 90 tallet. Og det er også Peter Grundström som er opphavsmann, mannen bakom Thor Görans.

Lilla Ann – En låt som Flamingokvintetten gjorde på enten 60 eller 70 tallet, og det er Hasse Carlsson som har skrevet tekst og melodi. Låten er vel nærmest å regne som en ballade, nesten litt visepreget, og den er en skikkelig klassiker innen den svenske dansebandfloraen.

En stjärna föll för oss – Nok en låt i ganske rolig tempo som bandet Elisa’s gjorde for en del år siden. Det er Henrik Sethsson, Kent Liljefjäll og Lotta Liljefjäll som har skrevet låten i samarbeid.

Bennrix er et helt ordinært, tradisjonelt danseband, som synger og spiller bra og som på sin nye plate har valgt ut en fin miks av gammelt og nytt, kjent og ukjent. Det er ingen spesielle høydepunkter eller andre spenningsmomenter på denne plata, kort sagt dansbar musikk som veldig mange har hørt før, men kanskje ikke akkurat med Bennrix. Og på terningen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er mens jeg også setter et plusstegn i margen, kanskje litt raust av meg, men jeg syns heller ikke det er noe spesielt negativt å sette fingeren på her, på tross av at plata mangler de store høydepunktene – så den 4`eren skal de få smykke seg med med god samvittighet.

 

Graceland Band – Country



Graceland Band er et trøndersk band som, slik navnet tilsier, først og fremst tolker Elvis sin musikk, men som ellers også har mye annen dansbar og god musikk på repertoaret når de er ute på konsert. Men i denne presentasjonen er det Elvis som gjelder, da det er hans låter som gjelder på deres seneste album som kun bærer tittelen “Country”.

Graceland Band springer egentlig ut fra de tidligere trønderbandene Lovens Lange Arm og Lovens Lange & Rømlingan, som opprinnelig bestod av medlemmer ansatt i Politietaeten, men ettersom medlemmer også utenfor Politiet etterhvert også ble med i bandet, så valgte de for en tid tilbake å omdøpe bandet til Graceland Band.

Dagens medlemmer i Graceland Band er først og fremst de to vokalistene, Anne Eriksen Valstad og Per Arne Eriksen, sammen med Olav Berg, Jan Terje Valstad og Olav Isak Sjøflot. Sammen spiller de både til dans og i andre musikalske sammenhenger, og selv om det er Elvis som er grunnkonseptet deres, så er det samtidig et band som også har mange influenser fra dansebandgenren og som dermed også bør tiltale dansebandfansen.

Den seneste plata, som altså heter “Country”, inneholder en del av det mer countryinspirerte materialet til Elvis, samtidig som mange av låtene kanskje ikke først og fremst forbindes med Elvis, selv om han også gjorde dem i sine egne versjoner da han levde og virket. Plata inneholder totalt 14 spor, og er kan jeg nevne i fleng titler som “In the ghetto”, “Suspicious minds”, “Johnny B Goode”, “Promised land” og “O happy day”. Produsent for det hele har vært Stein Bratland.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

“Snowbird” – En stor favoritt for undertegnede som Elvis har gjort, men som kanskje er enda bedre kjent med kanadiske Anne Murray. Kanskje en av de mest dansebandlignende låtene på plata, og en utrolig bra versjon hvor Anne Eriksen Valstad viser hva hun er god for ved mikrofonen.

“Help me make it through the night” – Nok en låt som heller ikke er noen typisk Elvis-låt, men som han også har gjort, selv om den først og fremst forbindes med Kris Kristofferson. Her er det Per Arne Eriksen som er vokalist, og han kan jobben sin han også, i likhet med Anne, ingen tvil om det. Forøvrig en ganske så balladepreget versjon av en låt som ofte blir spilt i flere ulike tempo- og rytmearter.

“Moody blue” – Ekstra gledelig for undertegnede at denne er tatt med på plata, da dette er min ultimate Elvis-favoritt over alle. Graceland Band har gjort enkelte egne vrier på melodilinja, som gir den et litt annerledes og mer personlig preg enn det låten gjør når den synges helt etter “boka”. Også her er det Anne som synger med sin herlige, myke og klokkeklare stemmeprakt.

Graceland Band var for meg et meget hyggelig og positivt bekjentskap da Anne i bandet tok kontakt med meg på mail tidlig på vårparten for å høre om dette var noe jeg kunne tenke meg å gjøre noe med i radiosammenheng – og det var det absolutt! Dette låter som ei kule fra begynnelse til slutt, og i tillegg til en rekke studioinnspilte låter så er det også tatt med et lite knippe liveinnspilte spor her. Og selv om jeg personlig foretrekker studioversjonene, så er liveinnspillingene med på å speile bredden i bandets repertoar, lydbilde og uttrykk, og det gjør den også mer variert å høre på. Det er topp kvalitet på alle fronter, og de fleste låtene har noe ved seg som bør fenge publikum enten man liker å danse, feste eller bare sitte og lytte mens musikken spilles. Så på terningen velger jeg å gi Graceland Band en sterk 5`er, altså en 5+, og det betyr at det grenser hårfint opp mot grensa til 6. Så all honnør til Anne, Per Arne og de øvrige medlemmene i bandet. Dette bør du høre mer på, og det kan du f.eks gjøre via YouTube eller Spotify. Meget bra produksjon på alle måter! Keep up the good work!

Orient – Live



Den svenske dansebandduoen Orient er for tiden på markedet med en liveinnspilt CD som kun bærer tittelen “Live”.

Orient er en duo som spiller tradisjonell dansebandmusikk og som driftes av Lars-Göran Andersson sammen med en kar til. Bandet er tidligere presentert her i For Swingende med sitt forrige album, men det er noen år siden nå. Orient har forøvrig sitt utgangspunkt i Sölvesborg i Blekinge og de har røtter helt tilbake til 1978.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, noen kjente titler men også noen nye og for meg ukjente bekjentskaper, men som låter riktig så bra. Jeg kan nevne titler som “Amapola”, “Forever and ever”, “Det borde vara jag” og “Himlens änglar gråter”, og Orient har klart å samle låter som ikke er ihjelspilte av alle andre, noe som er ekstra positivt i mine øyne.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

“Dagar med dig” – En låt som tidligere er innspilt med band som Jive og Tessiz, og det er en fin og veldig iørefallende danselåt i middels tempo som er skrevet av Thomas G:son og P-A.Sandström.

“Vill bara dansa” – En litt mer uptempo låt enn den forrige, perfekt for swingerne og buggerne. Kjenner ikke opphavsmann/menn til denne låten, og vet heller ikke om noen andre har hatt den på plate tidligere, men helt klart en god og hørbar danselåt.

“Kärlek i månljus” – Nok en fin låt i middels tempo, ganske countrypreget sådan, og denne er tidligere gjort med Mats Bergmans. Opphavsmenn er Lars Eriksson og Grethel Larnebrant.

Jeg syns Orient her har laget ei veldig sterk og god plate, og at den er liveinnspilt høres knapt når man lytter til den, for dette låter akkurat som en fullverdig studioproduksjon. Låtmaterialet holder godt mål og har mange gode kvaliteter, da det er både dansbart og iørefallende det aller meste, og inniblant hører vi også noen velkjente perler, selv om det for min del er de svenskskrevne låtene som er de beste. Vokalt og musikalsk låter det også absolutt tilfredsstillende på alle måter, et tight og fint lydbilde, og jeg syns plata er såpass sterk at jeg velger å tildele den en sterk 5`er på terningen, og det er langt fra dagligdags for liveinnspilte plater her i For Swingende. Så vil du ha ei liveplate som låter over gjennomsnittlig bra, så bør du velge “Live” med Orient.

Stefan Hjert – Allt eller inget



Svenske Stefan Hjert er i disse dager ute med ei plate med tittelen “Allt eller inget” og her finner vi både danselåter, litt mer rocka låter igjen og noen låter litt mer mot visepopgenren.

Stefan Hjert blir 60 år nå i 2020 og han kommer fra Grums i Värmland, der han har vokst opp i et kristent hjem med mye sang og musikk. Han har også fartstid fra det lokale bandet Grims-grabbarna som han var med i under deler av 70 tallet.

Hans nye album består av totalt 12 spor og ganske ulike er de også, det spenner fra de typiske dansebandlåtene til de litt mer melankolske viseballadene, samt noen låter som i mine ører ligger noe mer mot rockeholdet igjen. Felles for alle låtene er at tekstene er skrevet av låtskriverinnen Agneta Mårtensson, som tidligere har levert låter til en rekke kjente danseband i Sverige.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Bara att få finnas til – På ei plate med ganske varierende kvalitet i mine ører så er dette kanskje den aller sterkeste låten, en feldig frisk og fengende låt som appellerer både til dansefoten og til sommerfølelsen. Låten går i litt over middels tempo og kan fint både bugges og swinges til.

Det är du – En låt i noe roligere tempo igjen, og en låt som også ligger godt innenfor det jeg selv betegner som dansebandstil. Dessverre kommer den ikke helt til sin rett pga litt dårlig kvalitet på vokalen, noe Stefan dessverre sliter med på flere av disse låtene.

Utan några krav – En ganske uptempo låt som har en fin dansetakt og det er en låt som man også fint kan danse både bugg og swing til. Men nok en gang er det vokalen det skorter på, mer om det i oppsummeringsavsnittet.

Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg valgte å spille denne plata på radioen, for vokalmessig låter det slettes ikke bra. Stefan er ingen god sanger, jeg må dessverre være ærlig og si det, for han mangler både pitchen, dynamikken og klangen i stemma som skal til for å bli en god vokalist. Så her har han mye å jobbe med skal han fortsette å synge og spille inn plater, jeg vil rett og slett råde ham til å ta seg noen sangleksjoner, som muligens kan hjelpe ham litt på vei. Men, i tillegg til det stemmemessige, så er også låtene av veldig varierende kvalitet i mine egne ører, noen swinger godt og er iørefallende og greie å høre på, men så er det noen som blir veldig melankolske og “tunge” å lytte til igjen, og det gjør jo sitt til at dansbarheten også varierer veldig fra låt til låt.

På terningen velger jeg å tildele plata en beskjeden 3`er, og da syns jeg attpåtil at jeg har vært snill. Så dette var langt fra noen høydare å lytte til, det må jeg dessverre innrømme, og jeg håper Stefan jobber litt mer med stemma og med sangen sin før han evt lager noen flere innspillinger. Noen ganger må jeg bare være ærlig og kalle en spade en spade, og det gjør jeg med denne plata her. Halvparten av låtene fungerer greit, men det vokalmessige ødelegger mye for totalinntrykket. Ja, jeg blir egentlig bare trist av å høre på dette her, det er ikke annet å si – beklager Stefan!

The Mule Skinner Band – På begäran



Det svenske rock’n roll-bandet The Mule Skinner Band er ute med albumet “På begäran” i disse dager, hvor vi finner både svenske og engelskspråklige hits som bør være godt kjent for de aller fleste.

Og grunnen til at et rock’n roll band får innpass her i For Swingende, er at 4 av medlemmene i The Mule Skinner Band har tidligere fartsid fra det svenske dansebandet Streaplers – Dette er Gert Lengstrand, Bjarne Lundqvist og brødrene Håkan og Göran Liljeblad, i tillegg til at de også har med seg en kar ved navn Jörgen Flach. Forøvrig har de holdt det gående med dette bandet siden 2014, og konseptet deres er å spille både gamle Streaplers-låter og diverse 50 og 60 talls hits fra det store utland.

Den nye plata inneholder totalt 17 spor, hvor veldig mange er gamle kjenninger, men jeg finner selv opptil flere kutt som jeg aldri har hørt tidligere – og det er selvsagt positivt. Forøvrig finner vi kjente titler som f.eks “Hound dog”, “Bad moon rising”, “Lover please” og “The Great pretender”. Vokalen besørges hovedsaklig av Gert og Bjarne, som også var vokalister da de var med i Streaplers.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En oansenlig man – Dette er opprinnelig en engelskspråklig hit som Streaplers gjorde i sin tid under originaltittelen “Gentle on my mind”. I USA er det kanskje Glen Campbell som har den mest kjente versjonen av sangen. Og den svenske teksten er skrevet av Gert Lengstrand, mens melodien er skrevet av John Hartford.

Vilket nummer skall jag ringa ikväll – En litt mer balladepreget låt igjen som er skrevet av låtskriverparet Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson. Noe sier meg at låten er gjort tidligere med andre artister under en annen tittel, men jeg klarer ikke å huske hva denne tittelen er. Uansett, en fin og behagelig countrylåt hvor Bjarne Lundqvist er vokalist.

Like a tornado – En litt latinskinspirert låt som jeg er usikker på hvor har sitt opphav, men den er signert Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson denne også. Låten går i middels tempo.

The Mule Skinner Band er ikke akkurat som noe danseband å regne, men siden begge vokalistene har kjente dansebandstemmer, så er det nok likevel mange som vil plassere dem under nettopp dansebandgenren. For min egen del så blir det litt ensformig med så mye gammel rock’n roll, da jeg personlig ikke er noen kjempefan av den musikkstilen – skal jeg høre ei hel plate med rock’n roll kan det rett og slett bli litt mye tilslutt. Men for all del, plata har mange gode kvaliteter og for mange vil den være en fin nostalgitripp tilbake til ungdomstida. Terningmessig velger jeg å tildele plata en beskjeden 3`er med et plusstegn i margen, men merk deg da at dette er min helt subjektive mening om det hele, så ikke la det hindre deg i å klikke deg inn på Spotify og lytte til den.

Fede Finn & Funny Boyz – Aufwienerschnitzel



Det danske bandet Fede Finn & Funny Boyz har nylig kommet ut med albumet “Aufwienerschnitzel”, ei plate som inneholder både dansemusikk, partymusikk og kort sagt musikk som er laget for fest, spøk og moro.

Fede Finn & Funny Boyz har en noe brokete historie for min del, og jeg har aldri blitt helt klok på hvordan dagens utgave av bandet egentlig oppstod – det eneste jeg vet er det den originale utgaven av bandet ble lagt ned for noen år siden, ihvertfall sluttet en eller flere medlemmer i bandet, og hva som har skjedd i ettertid har jeg ikke klart å finne ut av. Men Fede Finn & Funny Boyz har ihvertfall fortsett en mannlig og en kvinnelig vokalist, og for min egen del så foretrekker jeg utvilsomt den kvinnelige. Hva hun heter, og hva de øvrige medlemmene heter, har jeg heller ikke klart å finne ut av – så det er rett og slett minimalt jeg kan foretelle om 2020-utgaven av Fede Finn & Funny Boyz, så da tror jeg heller vi går over til å si litt om den nye plata:

“Aufwienerschnitzel” er ei plate som inneholder totalt 12 spor, noen blir fremført med mannlig vokal, andre med kvinnelig, ja jeg vil anslå cirka halvt om halvt med mannlig og kvinnelig vokal. Den mannlige stemmen er noe “rusten” å høre på, ingen “skönsång” direkte, men på en måte kan man trekke litt paralleller til Kim Larsen rent stemmemessig, selv om jeg må si at jeg foretrekker Kim framfor sangeren i dette bandet. Den kvinnelige stemmen, derimot, er riktig så god og behagelig å lytte til, og hun trekker for min del opp helhetsinntrykket en god del. Merk dere at dette er min høyst subjektive oppfatning av det hele!

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Gider du at gi mig et kys – Et av mine favorittspor på plata, en låt som går i en ganske ordinær dansebandstil, veldig fengende, dansbar og iørefallende, og med kvinnelig vokal. Opphavsmann er Ib Grønbech, og låten går i sånn cirka middels tempo og fungerer greit til både swing og fox.

Vi kommer når du kalder – Her er det mannlig vokal som gjelder, men i tillegg flerstemt sang fra flere stemmer, og jammen kommer den fine kvinnestemmen fram et stykke uti låten også. En låt litt i overkant av middels tempo, men også denne kan det fint både bugges og swinges til. Opphavsmenn bak denne er Dennis Dehnhardt og Lennart Johannessen.

Hansiboy – Her aner vi nærmest litt tyrolerstemning, eller et duft av ville vesten for den del. Kvinnelig vokal igjen på denne, en enkel, glad og humørfylt med både trekkspilltoner, “ompa-ompa” og skikkelig tjo og hei. Og her er det Ib Grønbech som står som opphavsmann ene og alene.

Dette er ei plate med mye hummer og kanari, og det er vanskelig å sette den i en bestemt musikalsk bås. Men vi kan vel sammenfatte den med å kalle det for partymusikk. Mange av låtene er fine å danse til, andre er vel mest ment å være morsomme og underholdende – men det er variert stil over plata og det vil nok være musikk som kan tiltrekke seg et ganske bredt publikum, hvor noen vil like den ene låten, andre en helt annen en, for å si det sånn. Jeg tror rett og slett du må høre plata selv for å bli klok på hva det hele dreier seg om. Terningmessig har jeg endt opp på en hederlig 4`er for “Aufwienerschnitzel” og plata kan høres på Spotify i sin helhet dersom du har lyst til det. Rett og slett et album fylt av hummer og kanari, det må bli min endelige konklusjon!

Mona G – Då var himlen lite närmre



Den svenske dansebandveteranen Mona Gustafsson feirer i år 50 år som artist og i den anledning har hun også gitt ut et helt nytt album med tittelen “Då var himlen lite närmre”.

Mona Gustafsson, eller Mona G som er hennes artistnavn, er nok for mange kjent fra smått legendariske Leif Bloms på 80 tallet, en karriere som utover 90 tallet ble fulgt av Mona G:s orkester, før Mona tilslutt endte sirkelen med å gå tilbake til solokarrieren, som hun startet det hele med på 70 tallet.

Nå i 2020 har Mona nok en gang spilt inn plata si i countryhovedstaden Nashville, noe hun også gjorde med sin forrige utgivelse som kom i 2017. Her har hun fått hjelp av en rekke eminente musikere og ikke minst de to produsentene, Dennis Lagerkvist og Dan Drilling, som har sørget for at det hele er blitt et helstøpt og lett gjenkjennelig Mona G-produkt med Monas typiske countrysound og hennes myke, litt småsåre og ikke minst veldig følsomme og dønn ærlige måte å synge på. Og noen av låtene har Mona gjort på plate før, noen har andre artister gjort, noen er helt nye mens hun også har valgt ut et par engelskspråklige covers fra USA.

Plata inneholder totalt 10 spor, og av disse har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Det bästa i mitt liv – Dette er en av Monas egne originallåter som er en myk og følsom ballade med en tekst som innbyr til ettertanke og refleksjon. Tidligere er låten også innspilt med artister som Kikki Danielsson og Ann Cathrine Wiklander, så mange har nok hørt denne låten tidligere.

Gotta travel on – En gammel traver som i USA kanskje er best kjent med Buck Owens, mens det i Sverige var Towa Carson som hadde suksess med denne på 60 tallet under tittelen “Jag måste ge mig av”.

Det ska komma en morgon – Nok en låt som er gjort tidligere av andre artister, men hvor Mona har skrevet både tekst og melodi. Selv kjenner jeg låten best med Thorleifs fra 80 tallet, men Mona gjør kanskje den beste versjonen av alle, for ingen kan vel synge med mer innlevelse enn henne.

Jeg må si at Mona holder seg godt både stemmemessig og i måten hun synger på, hun leverer en ekthet og en troverdighet som ikke eier sidestykke i svensk dansebandmusikk. Og selv om hun ikke er noen ungdom lenger så synger hun like mykt, selvsikkert og trygt som hun alltid har gjort. Låtene på plata er på mange måter en vandring langs hele hennes karrierevei, da en rekke av låtene er gjort tidligere, enten med Mona selv eller med andre kjente danseband, og flere av dem tar meg helt tilbake til 80 tallet da disse låtene så dagens lys for første gang.  Terningmessig velger jeg å gi plate en bunnsolid 5`er med et like solid plusstegn i margen, med andre ord 5+ og hårfint opp mot en toppscore. Og jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Mona med hennes første 50 år som artist, og jeg håper jo ikke at dette blir det siste vi hører fra den svenske dansebanddivaen fra Växjö men at hun fortsetter enda noen år til med sin vakre sang og musikk.

Besøk Mona G sin hjemmeside
KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

Pegasus – Duell



Pegasus, bestående av brødrene Ronny og Tommy Nilsen, “flesker” nå i 2020 til med et flunkende nytt album bestående av 10 nye låter i god, gammel Pegasus-ånd.

Ronny og Tommy er to allsidige og høyst kreative musikalske kunstnere som er blant ganske få utøvere som holder den norske dansebandbransjen levende med nye plater, på tross av synkende salg og inntjening blant plateselgende artister på grunn av strømmingen som de siste årene har slått beina unna store deler av den plateproduserende dansebandbransjen i Norge. Her går Ronny og Tommy mot strømmen og jobber fortsatt ganske intensivt i studio med innspillinger både for seg selv og for andre, det vil si at Tommy er en aktiv produsent for mange nye talenter innen genren, mens Ronny er med og skriver låter og synger på Pegasus sine egne innspillinger.

Den nye Pegasus-plata, som bærer tittelen “Duell”, inneholder 10 låter i en stil som helt siden starten rundt 2007 har vært Pegasus sitt varemerke med en fin miks av pop og dansebandmusikk, og med tekster som handler om alt annet enn røde roser og fyllekuler på byen, for det finnes det nok av andre danseband som synger om. Og alt er pakket inn i friske og luftige arrangementer og musikkbakgrunner som gjør godt for øret å lytte til.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Magadrag – Låten som også var singelslippet i forkant av hele albumutgivelsen. En veldig fengende og dansbar låt hvor det er Ronny som er hovedvokalist, og et av de mest uptempo sporene på plata. Utvilsomt en av mine egne favoritter på plata.

Uten kjærlighet – Litt roligere tempo på denne låten, introen får meg til å tenke på “E6” fra DDE, men det er også eneste likheten med denne. Sangen handler om den tomme følelsen som oppstår når et forhold tar slutt, og det er Tommy som er hovedsanger på denne.

Smak av kjærlighet – Her øker Pegasus tempoet igjen og byr på en herlig og fengende swinglåt som handler om kjærlighet med et litt mer positivt fortegn enn hva forrige låt gjorde. Ronny er hovedsanger på denne låten, og dette er også en av mine favoritter på plata. Låten bør gi selv den lateste av oss dansefot.

Nok en gang syns jeg Pegasus har levert et veldig bra og gjennomarbeidet produkt, og de viser at det fortsatt er liv laga for dansemusikken i Norge, selv om stadig færre danseband går i studio og lager plater. I radiosendinga tildelte jeg plata en 5`er på terningen, men etter å ha lyttet gjennom låtene enda en gang etter at radiopresentasjonen gikk på lufta så har jeg bestemt meg for å i tillegg til femmeren også plukke fram plusstegnet, som jeg iblant setter i margen på mine anmeldelser – og dermed så ender bedømmelsen av “Duell”-plata på 5+. Og det betyr også at plata “setter seg” bedre og bedre jo flere ganger man hører den. Det hele kan høres på Spotify om du har tilgang dit, og jeg vil anbefale plata varmt både til ihuga Pegasus-fans og til de som kanskje ikke hørt hørt så mye på disse gutta tidligere. Sett av en drøy halvtime og lytt du også, da vel!

Donnez – Med värme och iskall champagne



Svenske Donnez er tradisjon tro ute med årets album som denne gangen har fått tittelen “Med värme och iskall champagne”.

Donnez befinner seg fortsatt i toppskiktet blant danseband i Sverige hva både antall spillejobber og popularitet angår, og jeg tror de aller fleste har begynt å få med seg hva denne gjengen her er gode for. Fortsatt er det Donne Laitila som leder og drifter bandet, men hovedvokalisten pr i dag heter Andy Ekenmo.

Den nye plata innholder totalt 14 låter, og det er en fin miks av raske swinglåter og litt roligere ballader, men jeg har inntrykk av at det er en overvekt av litt raskere låter her, noe som i mine ører er ekstra positivt når det gjelder dansebandplater. Og fra plata kan jeg nevne titler som “En tiger i sängen”, “Sången till Katarina” og “Ljus och värme”, sistnevnte en flott duett sammen med tidligere “dansebandprinsesse” i Sverige, Elisa Lindström. Produsent for det hele har denne gang vært Stig Lindell i samarbeid med Donne Laitila selv. Og Stig er forøvrig en veldig dyktig og anerkjent produsent i Sverige som dog ikke har befattet seg så mye med ren dansebandmusikk tidligere, men han er en mann som mestrer de fleste stilarter.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

140 mil – En forholdsvis kjapp låt som tar oss med ut på landeveien i en stor “långtradare”. Rett og slett en skikkelig “kjørelåt” som er signert Donald Laitila, Micke Lövdalen og Thomas Berglund. Etter min mening kanskje den aller sterkeste låten på plata.

Som om det var igår – En litt roligere låt igjen, la oss kalle det middels tempo, og en låt som oser av country og som også ble en av mine favoritter på plata. Opphavsmenn her er Stefan Brunzell, Thomas G:son og Ulf Georgsson.

Mitt hjärta längtar ut – Igjen en ganske uptempo låt som opprinnelig stammer fra USA, men som er blitt oversatt av en artig kar fra Skåne som heter Bo Göran Svensson og som har som varemerke at han oversetter amerikanske countrylåter med humoristiske og underfundige tekster på svensk.

Jeg syns Donnez nok en gang har levert et fremragende produkt, og her nærmest flommer det over av sterke og dansbare låter, såpass bra at jeg syns det er på sin plass å plukke fram toppscoren på terningen denne gangen, med andre ord en skinnende blank 6`er. Her klaffer alt slik det skal og jeg syns Donnez er et band som virkelig fortjener både Grammiser og Guldklaver og det som finnes av utmerkelser innen denne genren. Her har vi å gjøre med et av Nordens aller fremste danseband for tida, som har funnet en stil som både tiltaler dansefolket og som også er en fryd å låne øre til for oss som kanskje lytter enda mer enn vi danser. Bra jobba gutter, så keep up the good work!

Besøk Donnez sin hjemmeside via denne linken

Dur x – Cinderella



Dur X er en svensk trio som blander gammeldans og moderne dansebandstil på en ganske genial og fornøyelig måte. Et typisk eksempel på hvordan denne gjengen låter får vi høre på deres album “Cinderella” som kom i 2019.

Dur X består av Fredrik Jörnetorp, Mattias Johansson og Anders Elison, og stort mer er det ikke å si om disse tre, da det eksisterer svært lite info om bandet på nettet, jeg finner ihvertfall minimalt av info på deres artistside på Facebook. Så jeg får bruke spalteplassen til å si litt om selve musikken istedet.

Den seneste plata inneholder totalt 10 spor, hvor det er annenhver låt med gammeldans og annenhver med litt popduftende dansebandstil – en ganske genial blaning, spør dere meg. Vi finner  noen kjente titler her, slik som “Novelty Accoridion” og “Säkkijärven polkka”, samt litt mer ukjente bekjentskaper igjen, som “Frostbite”, “En modig man” og “Det finaste som finns”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Cinderella Shottis – En av gammeldans-låtene på plata, som det sies i tittelen: en shottis – og tittelen antar jeg har dukket opp i forbindelse med at Dur X har spilt på et av de mange dansecruisene som med jevne mellomrom arrangeres ombord på båten M/S Cinderella som trafikkerer Östersjöen. Og etter å ha spilt instrumentalt i over halve låten så begynner Dur X å synge også, hvor de presenterer de ulike medlemmene i bandet.

Den sommaren var vår – Dette er en fin og popig danselåt som jeg stiftet bekjentskap med allerede på 90 tallet, da låten ble gjort med bandet Chaps. Det er en myk og luftig ballade med masse god sommerstemning som jeg alltid har vært veldig glad i. Så dette ble umiddelbart min store favoritt på plata.

Zitas snoa – Snoa er også en stilart innen gammeldansens verden, og i denne snoa’en så synges det hele låte igjennom, en ganske iørefallende men også enkel låt som fenger godt og har et luftig og fint lydbilde.

Dur X sin nye plate var et friskt pust fra den svenske dansebandverdenen da jeg ble tipset om denne plata fra en svensk dansebandentusiast jeg kjenner. Siden det er miks av gammeldans og danseband her så er det derfor også musikk som bør tiltale et ekstra bredt publikum. Og det er en god produksjon selv om noen låter stikker seg litt mer fram enn andre, men likevel jevn god kvalitet fra første til siste tone. På terningen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er, men jeg setter også et plusstegn i margen, så da ender vi opp på en sterk 4`er som dermed grenser opp mot 5. Og vil du høre hele plata så er det bare å søke den opp på Spotify, dersom du har tilgang dit.

Besøk Dur X sin artistside på Facebook via denne linken