Skånske Perikles kom på forsommeren i år ut med albumet “Den coolaste bruden i byn”, ei veldig sterk og god plate med mye partylåter og god variasjon i stil og tempo.

Perikles er et partyband som også har en del influenser fra dansebandgenren og de har eksistert siden 1974, med andre ord har de 45 års jubileum nå i 2019. Bandet består for tiden av Lars Lundgren, Anders Olsson, Pex Svensson, Jan Wellbo og Joachim Sehlin.

Den nye plata bærer tittelen “Den coolaste bruden i byn” og inneholder totalt 14 låter, mange nyskrevne spor, men også noen få covers, slik som “Papirsklip” og “One way ticket”. Produsent for det hele har vært Lars Lundgren som selv spiller i bandet, og låtene er skrevet av opphavsmenn som Bosse Nilsson, Mikael Karlsson, Haidi Krohn, Lars Lundgren og Jan Svensson for å nevne noen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Skatt – Et av mine favorittspor på plata, en uptempo og ganske glad og fengende låt med fin dansetakt. Opphavsmann her er Lars Lundgren selv.

De e’ sommar – En sommerfrisk låt i middels tempo som oser av god sommerstemning og litt smårocka i formen. Denne er skrevet av Patrik Frisk, Fredrik Granberg og Peter Settman.

Mannen på månen – Nok en låt i det jeg vil beskrive som middels tempo, en låt som burde egne seg til såvel fox som bugg-dansing. Her er det også Lars Lundgren selv som har skrevet både tekst og melodi.

Perikles har levert ei veldig god og glad plate her, jeg syns de er et band som nesten bare blir bedre og bedre, og sammenlignet med slik de låt på f.eks 90 tallet så syns jeg de i dag er bedre enn noensinne. Likevel, for meg som nordmann så kan det bli litt slitsomt å høre ei hel plate på veldig utpreget Skåne-dialekt, men det er en helt subjektiv oppfatning som dere ikke bør legge så stor vekt på dere som leser. Men i mine ører blir denne dialekten litt “overkill” i det lange løp, om jeg skal finne noe å pirke på her. Utover det er det ikke mye negativt å si om denne skiva, det er ei plate som bør tiltale både dansefolket og de som bare vil “ta seg en fest”, og den er veldig bra både teknisk og musikalsk, variert er den også. Hovedtyngden ligger nok på uptempo låter, som også er et pluss i mine ører. Så terningmessig er dette ei plate jeg føler fortjener en solid 5`er på terningen. Søk den gjerne opp på Spotify, om du vil lytte og gjøre deg opp din egen mening, og vil du “ta den helt ut” og kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar, så kan du gjøre det via linken under. Jeg syns ihvertfall plata er vel verdt å låne øre til.

Besøk Perikles sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Så er det Contrazt-tid igjen, det vil si tid for et nytt album fra alltid like folkekjære og populære Contrazt. I god gammel Contrazt-ånd har også denne plata fått en ganske festglad tittel, nemlig “Kalas”.

Contrazt var i utgangspunktet et rent Solør-band, men nå i 2019 er det kun igjen èn ekte solung i bandet, nemlig grunnleggeren selv, Leif Dybendal. De øvrige medlemmene kommer fra Ilseng, Gjøvik og Eidsvoll – og lurer du på navnene, så er det først og fremst uunnværlige Gro Anita Dybendal, pluss de tidligere Dænsebændet-medlemmene Svein Morten Haugerud, Kay Ronny Brobakken og Hans Olav Trøen, som alle tre altså har spilt i både Dænsebændet og flere andre band tidligere. Dermed sitter vi med et band som i dag har medlemmer fra fire ulike deler av innlandet, men likevel står Solør-ånden sterkt i Contrazt, noe som også på den nye plata gjenspeiles i opptil flere av låtene.

Hva den nye plata angår, så aner jeg en litt mer moderne og til dels popete dreining stilmessig enn tidligere, ikke på alle låtene, men på noen, der man har valgt å utvikle stilen litt mer i en moderne retning, noe som for min del er et veldig positivt trekk ved bandet nå i 2019. Den kjente Contrazt-stilen er likevel godt gjenkjennbar i flere av låtene, men samtidig får vi også oppleve litt nye takter fra gjengen innimellom, noe som for meg er en skikkelig vitaminpille og som fører plata opp til det nivået jeg vil betegne som Contrazts høyeste noensinne, ihvertfall etter Gro Anita overtok sangmikrofonen.

Plata består av totalt 12 låter, hvor 11 er nyskrevne, hovedsaklig av Leif og Gro Anita Dybendal selv med noen få bidrag fra eksterne låtskrivere, og hvor èn er en coverlåt, nemlig Jahn Teigen sin velkjente duett med Anita Skorgan, “Friendly”, som Contrazt her har spilt inn i norsk språkdrakt.

Produsent for plata har forøvrig vært Jon Anders Narum(faktisk han også med tidligere fartstid fra Dænsebændet!).

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Nye steg – En av de litt mer moderne låtene som jeg føler har blitt tilført noe nytt i forhold til den stilen Contrazt hovedsaklig er kjent for, selv om den er godt innafor bandets opprinnelige spillestil denne også. Teksten handler om Gro Anitas rolle i Contrazt og litt om hvordan hun opplever å reise rundt på norske og svenske veier med Norges mest populære danseband. Gro Anita har også vært med og skrevet låten i samarbeid med Leif.

Nyfødt vår – Dette er låten som ble min store favoritt på plata. Også denne låten har et litt mer moderne preg på mange måter, mye takket være at man her har fått med en ny låtskriver som til vanlig spiller i gruppa Staut, nemlig Ørnulf Juvkam Dyve, sammen med Leif Dybendal sjøl. Låten går i litt over middels tempo og er en veldig sterk og iørefallende låt på alle måter. Dette ble også Contrazt sin egen ønskelåt i forbindelse med radiointervjuet jeg gjorde med dem da plata skulle presenteres her i For Swingende.

Tel vi ses igjen – Dette er en vakker og følsom ballade som Gro Anita har skrevet til sin egen, avdøde bestefar. Leif har vært med og laget melodi, og blant de litt roligere låtene på plata så er dette min klare favoritt. Teksten er uhyre personlig, og det er det som gjør låten så utrolig bra i mine ører. Her forteller Gro om både sitt eget liv og selvsagt også om sitt nære forhold til sin bestefar. En riktig perle av en låt!

Contrazt har her laget det jeg føler er deres beste plate hittil, og her viser de også evnen til å stadig utvikle seg, selv om de i bunn og grunn har funnet en stil som “funker fjell” hos bandet trofaste publikum. Jeg syns uansett det er fint at bandet ønsker å følge med i tida og ikke bare gro fast i gamle spor, samtidig som de også må ha med litt av sitt opprinnelige særpreg – og på denne plata føler jeg de har funnet fram til den perfekte miks av det opprinnelige og det nytenkende. Contrazt låter her bedre enn noen gang før, så da blir det også terningscore deretter, med andre ord en skinnende blank 6`er fra undertegnede og For Swingende.

Ønsker du å kjøpe plata fysisk på CD, så kan du følge linken under, ellers kan du lytte til plata på Spotify om du syns det er det beste.

Besøk Contrazt sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

 

Den svenske countrysangeren Martin Nilsson har nylig sluppet albumet “Längtan till landet”, som er ei veldig sterk og god plate på alle måter, og som inneholder både ren country og litt mer dansebandduftende låter igjen.

Martin ble jeg først oppmerksom på etter hans medvirkning i det svenske TV-programmet Fame Factory rundt 2003, som ble etterfulgt av ei veldig god plate, den gang kun med engelskspråklige coverlåter. Mye har skjedd med Martin siden den gang, han har blant annet vært en kort periode innom dansebandet Donnez, og er nå altså aktuell med albumet “Längtan från landet”, som er produsert i Nashville av den amerikanske produsenten Stacy Hogan. Låtmaterialet er levert av anerkjente låtskrivere fra både USA, Canada, Australia, England og Sverige, så det er blitt et album med veldig internasjonale aner og som jeg syns ligger innenfor en stil som burde tiltale dansebandfansen like mye som countryfolket.

Plata inneholder totalt 13 låter i både svensk og engelsk språkdrakt, og av disse har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Jag älskar countrymusic – En opprinnelig engelskspråklig låt, skrevet av Bobby Joe Peace, og med svensk tekst av Peter Russberg. En veldig uptempo, frisk og høyst dansevennlig låt som virkelig appellerer til såvel dansefot som festhumør.

Gravöl – En veldig fin og iørefallende låt som ble en av mine store favoritter på plata. Låten handler riktignok om å drikke gravøl, men det er nok ikke den typen gravøl man helst forbinder med den typen aktivitet, men mer som en avslutning på en menneskelig relasjon. Lytt til teksten, så vil du forstå. Låten er ihvertfall signert Bobby Joe Peace og Troy Johnson med svensk tekst av Peter Russberg. Originaltittelen er “Bring down the wall”.

Världens sju hav – Dette er en sang som er skrevet på en velkjent melodi, nemlig “Red river valley”, den svenske teksten er signert Peter Russberg, originalversjonen er skrevet av Bobby Joe Peace, MEN, det påstås imidlertid at låten opprinnelig heter “King of Hobo Jungle”, selv om melodien i mine ører er kliss lik “Red River valley”. Har ikke giddet å forske mer i opphavet til det hele, men jeg antar at det er en melodi som springer ut fra sistnevnte tittel, men som er blitt noe modifisert i forhold til opprinnelsen. Låten er ihvertfall ganske uptempo denne også og den swinger godt, så enda en låt som burde funke fin-fint på dansegulvet.

Jeg syns Martin Nilsson har levert ei ordentlig helstøpt og god plate med country av det ganske så tradisjonelle slaget og med flere låter som ligger veldig nært opptil det vi her i Norden betegner som dansebandmusikk. Martin har ei fyldig og god stemme som passer perfekt å synge country med, og det hele er bakt inn i et veldig fyldig og velprodusert komp, så jeg syns plata kvalifiserer til en solid 5`er, og da føler jeg egentlig at jeg er litt beskjeden, men det får gå for denne gangen. Plata kan spilles av på Spotify eller bestilles i CD-format via linken under – og jeg syns absolutt den er verdt å bruke både penger og tid på, for det er ei plate jeg tror veldig mange av dere vil like. Bra jobba Martin!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

 

Lars Arild Fjeldberg fra Østfold, kjent som sønnen til slagersangeren Svenn-Erik Fjeldberg med storhetstid på 70 og 80 tallet, er ute med sitt første album i disse dager med tittelen “Vennskapsbånd”.

Lars Arild har gått i sin fars fotspor og har drevet aktivt med musikk i mange år, ihvertfall siden tidlig 90 tall, men noen plate har det ikke blitt før nå i 2019. Stilen til Lars Arild er en blanding av dansemusikk, visepop og en liten dæsj med country, det føler jeg er en grei beskrivelse av denne musikken som også burde falle i god jord hos dansepublikummet og dansebandfansen.

På plata finner vi totalt 10 låter, på de fleste er tekstene skrevet av den kjente låtskriverinnen Heidi Janka Berg, som i hovedsak har oversatt engelske originaltekster til norsk på denne produksjonen. Sangene handler om mye forskjellig, men hovedsaklig tekster med mye substans og mening, låter om tanker, følelser og mellommenneskelige relasjoner, langt borte fra rølpete festlåter som en del andre danseband er kjent for.

Det må også nevnes at produsent for det hele har vært Tommy Nilsen fra Pegasus, som har produsert plata med stødig hånd i sitt eget SolysMa Studio.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Du var alt for meg – Åpningssporet på plata var også et av sporene som falt meg aller best om øret. En litt popduftende låt i middels tempo som er skrevet av Heidi Janka Berg og Lars Arild Fjeldberg.

Bli hos meg i natt – Dette ble Lars Arilds egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham i tilknytning til radiopresentasjonen av plata. Dette er en ganske mektig ballade med melodi av Lars Arild selv og tekst av Heidi Janka Berg.

Syng en sang – Dette ble en av mine andre favoritter fra plata, en ganske typisk danselåt med et visst preg av country og med en veldig iørefallende melodi, kanskje den mest fengende låten på plata. Her er det Lars Arild Fjeldberg, faren Svenn Erik og Heidi Janka Berg som står som opphavsmenn/kvinne.

Jeg syns Lars Arild har gjort et veldig bra førsteinntrykk med denne plata, sangstemma har han arvet etter sin far, selv om de to har veldig ulik stemmeprakt om man sammenligner dem, og låtmessig har Lars Arild også truffet ganske så bra med å lete fram de rette låtene. Med Tommy som produsent så har det hele også fått et veldig profesjonelt og velbalansert lydbilde, og man hører at det er litt “Nilsen-stil” over plata. Jeg syns albumet fortjener både en solid 5`er på terningen og et plusstegn i margen, så da ender vi opp på 5+, altså hårfint på grensa til toppscore. Plata kan kjøpes ved å kontakte Lars Arild på Facebook via hans private profil, eller du kan sende en e-post til For Swingende([email protected]) så kan jeg hjelpe deg med å komme i kontakt med Lars Arild på alternative måter, dersom du ikke har Facebook. Plata er ihvertfall vel verdt å sikre seg, for dette er riktig, riktig bra!

Svenske BlackJack, forøvrig et av undertegnedes favorittband i Sverige, er ute med nytt album i disse dager med tittelen “En två kanske tre”.

BlackJack er et band som gjør rimelig bra suksess i Sverige med sin “nye” vokalist Kjelle Danielsson, og den nye plata føyer seg fint inn i rekken av gode BlackJack-album, selv om jeg ikke vil påstå at det er den beste. Uansett, Kjelle begynner å bli riktig så varm i trøya i BlackJack nå, og det høres på musikken at han trives og at han føler seg komfortabel med spillestilen til bandet, som jeg tør påstå er noe annerledes enn hans forrige band, nemlig Jannez. Jeg vil også påstå at mye av musikken til BlackJack i 2019 har et til tider ganske tydelig innslag av 50 tall, men også en del duft av country, og det er absolutt i positiv forstand.

Den nye plata inneholder totalt 12 spor, og her finner vi mange nyskrevne låter, men også et lite knippe kjente covers, slik som “Ring of fire” fra Johnny Cash og “Hey baby”, en låt vi blant annet kjenner fra soundtracket til storfilmen Dirty Dancing. Produsent for det hele har vært Anton Martinez Matz som har vært med og skapt BlackJack sitt nåværende sound, noe som jeg syns låter veldig friskt og oppegående – eller som plateselskapet selv beskriver det: “Moget utan att låta mossigt, modernt utan att låta poppigt” – en meget treffende beskrivelse, spør dere meg!

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kom in i matchen – En ganske uptempo swing- og bugglåt som ble en av mine favoritter på plata, og den er skrevet av Mats Ymell, Magnus Eklund og Dan Attlerud.

Visa mig din himmel – En skikkelig knallåt dette også, dog med noe lavere tempo enn den forrige, men likevel med en fin og gyngende dansetakt. En låt som er signert Jörgen Andersson og Kent Mattsson.

Vi har Tarzan på middag – En artig og noe humoristisk låt som tar oss med inn i eventyrlegenden Tarzan sin verden. En låt i det jeg vil betegne som middels tempo og opphavsmenn er Bengt Hansson, Eddie Bruhner og Gösta Linderholm – og dette er en coverlåt som er blitt gjort med flere svenske band på 70 tallet, blant annet Sveriges Jazzband i 1972.

Jeg syns BlackJack nok en gang har levert ei veldig sterk og god dansebandplate med mange dansevennlige og iørefallende låter, de aller fleste fenger skikkelig godt. Plata er forøvrig av den typen som styrker seg jo mer man hører på den, og det låter både friskt og velprodusert med bra trøkk i kompet og lydbildet. Kjelle Danielsson synger som vanlig veldig bra, og jeg savner nesten ikke Tony Ljungström når jeg hører på disse låtene, selv om det er Tony som egentlig var BlackJack for meg – men med en så dyktig arvtager som Kjelle så syns jeg bandet langt fra har tapt seg etter vokalistbyttet. På terningen velger jeg å nøye meg med en solid 5`er, men i tillegg setter jeg et plusstegn i margen, og det er ei plate som absolutt står til forventningene og som jeg tør anbefale til alle som liker svensk dansebandmusikk. Hør plata på Spotify eller kjøp deg et fysisk eksemplar via linken under. Dette er bra!

Besøk BlackJack sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

 

Svenske Tony Strandberg er for tiden ute med albumet “Min sommarsång” som er ei veldig hørbar og dansbar plate, hvor både ballader og mer swingende låter er blandet i en fin miks både for dansefolket og for de som kun vil lytte.

Tony Strandberg kommer fra Mörbylånga på Öland og er tidligere presentert en rekke ganger både her på nettsiden og i mine radioprogrammer. Han synger tradisjonell dansebandmusikk og har også et eget band han har driftet siden 2011.

Den nye plata, som altså bærer tittelen “Min sommarsång”, inneholder totalt 12 låter med både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre. Produsent har vært Per-Ola Pettersson og stilmessig så plasserer plata seg i grenseland mellom både viser, danseband, country og slager. Noen av låtene har vi hørt med en rekke andre artister tidligere, andre er nye bekjentskaper.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Min sommarsång – Tittelmelodien syns jeg måtte være med denne gangen, da jeg syns den er et av høydepunktene på plata. En flott, tradisjonell dansebandlåt i middels tempo som er skrevet av produsent Per-Ola.

Änglar rosor och regn – En låt som Stefan Borsch og hans orkester gjorde for cirka 30 år siden, en vakker og veldig iørefallende ballade som opprinnelig er en engelsk eller amerikansk låt som her har fått svensk tekst av Lars Wiggman.

Du kommer med sommaren till mig – Nok en låt i middels tempo og som har et ganske tydelig preg av country. Også et av mine favorittspor på plata, og opphavsmenn her er Christian Habel og Per-Ola Pettersson.

Alt i alt syns jeg Tony har laget ei veldig sterk og god plate her, med fin blanding av raske og rolige, kjente og ukjente låter, og i tillegg synger også Tony med en veldig myk og behagelig stemme. Lydmessig er det også ei veldig behagelig plate å lytte til, ja den er skikkelig velprodusert på alle måter. Noen låter stikker seg riktignok litt mer ut enn andre, men sett under ett ei veldig god plate som Tony kan være stolt av. Og terningmessig blir det en solid 5`er fra undertegnede. Plata kan spilles av på Spotify eller den kan kjøpes på CD via linken under. Begge deler er verdt forsøket, for dette er ei trivelig plate å låne øre til!

KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE DIREKTELINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

Reklame | CDON

Familjen Sigfridsson, med Lasse Sigfridsson i spissen, er ute med et nytt, knallsterkt album i disse dager med tittelen “Allt börjar på nytt”.

Nok en gang har tre generasjoner Sigfridsson vært i studio og gjort hver sine sangbidrag til den nye plata, og det innebærer både dansemusikk, viser og folkemusikk. Først og fremst er det Lasse, sønnen Emil og svigerdatteren Zara, samt eldstedatteren til Emil og Zara, Ängla, som gjør hovedjobben, men minstebarna Vilda og Älvin er også med og bidrar. Og her finner vi både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre, alt sammen en fryd å låne øre til.

Blant materialet på plata kan jeg nevne kjente titler som “I ett fotoalbum” og “Där gullvivan blommar”, et par sommerlige spor som “Sommarpsalm” og “Sommar på landet” og mye mer, totalt 15 låter. Og det er ingen utpreget dansebandplate, men det finnes flere spor her som faller fint innenfor dansebandgenren og som gjør plata selvskreven her i For Swingende.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kick – En fengende og glad låt som oser av sommer, og her bidrar både Lasse, Emil og Zara. Låten er signert Dan Attlerud, Kurt Westling, Mats Larsson, Peter Danielsson og Åsa Karlström. Et av platas store høydepunkter, etter min mening.

Genom eld och vatten – Her er det Zara Kronvall-Sigfridsson som synger, en folkemusikkpreget sang med et friskt og veldig iørefallende arrangement og hvor tempoet tar seg opp et par hakk når man kommer seg gjennom det første verset, og det hele ender dermed opp i en låt som både er dansbar og trallvennlig og som fester seg raskt i hodet. Opphavsmenn/kvinne her er Mårten Eriksson, Per Sonerud og Stina Jadelius Engelbrecht.

Barnens sago-medley – Her har hele familien, også de to minste, tatt for seg en rekke av Astrid Lindgren sine kjente filmsanger. Emil, PIppi, Madicken og Karlsson på taket er noen av figurene vi får klare assosiasjoner til når vi lytter til denne artige og fengende medleyen.

Selv om dette ikke utelukkende er noen dansebandplate så er den likevel såpass bra at jeg velger å belønne den med toppscore på terningen her i For Swingende – rett og slett fordi alle låtene har noe ved seg som jeg føler vil tiltale dansebandpublikummet, og den fine miksen av danseband, viser og folkemusikk gjør at plata skiller seg ut i mengden. Den viser også at Familjen Sigfridsson har funnet en ganske bred musikalsk nisje som gjør at de tiltrekker seg et bredt publikum. Ikke bare er de en familie selv, men de tiltrekker seg også hele familier til konsertene sine og ikke minst til platekjøperne. Dette er ei plate som både barn, foreldre og besteforeldre kan hygge seg med, i tillegg til at den også fungerer ypperlig til dansefesten, så derfor blir det intet annet enn 6 på terningen fra undertegnede til albumet “Allt börjar på nytt”! Hør plata på Spotify eller kjøp et fysisk CD-eksemplar via linken under!

Besøk Familjen Sigfridsson sin artistside på Facebook
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Så er det dags for ei ny Donnez-plate igjen, kanskje et av de aller mest ivrige bandene på å gi ut plater på det svenske dansebandmarkedet for tiden, og selvsagt i positiv forstand, når vi ser på den stadige økende “skivtorkan” her i Norge for tida.

Donnez sin nye plate bærer tittelen “Med stora steg”, og før vi sier noe mer om selve plata, så kan jeg jo fortelle at Donnez er i vinden som aldri før og har hittil i 2019 kommet med hele to plater, for i vinter kom det jo også ut en liveplate fra bandet. For tiden er det Andy Ekenmo som er bandets hovedvokalist, men Donald Laitila holder vel ikke helt kjeft i studio han heller, for å si det sånn. Og stilen til bandet er noe de tviholder på, noe jeg syns er en veldig god ting.

Den nye plata inneholder totalt 14 låter, i hovedsak nyskrevne låter, og platas produsent har også denne gangen vært Donald Laitila selv.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Falska rykten – Dette er innledningssporet på plata som raskt ble en av mine store favoritter. En forholdsvis uptempo bugg- og swinglåt som fenger skikkelig og som bør bli en riktig “floorfiller” på danselokalet. Opphavsmenn her er Andy Ekenmo og Donald Lailtila, med andre ord en hundre prosent Donnez-komposisjon.

Timmar av tomhet – En flott og veldig iørefallende låt med mange herlige harmonier, og den går i middels tempo. Her er det Donald Laitila og Stefan Jonsson som er opphavsmenn. Nok et av mine favorittspor på plata.

Blå blå måndag – Litt mer tempo igjen, nok en veldig fengende og “trallvennlig” låt som er skrevet av Henrik Sethsson, Lasse Blomqvist og Thomas Deutgen(Dansbandsprofessor’n, du vet…)

Jeg har alltid sagt at Donnez har laget sterke og gode plater, men noen ganger overgår de nærmest seg selv i å plukke gode låter, og det syns jeg de har gjort denne gangen. Denne plata føler jeg har det lille ekstra, og det er mye takket være låtmaterialet som jeg syns er eksepsjonelt bra denne gangen. Når det i tillegg er pakket inn i Donnez sitt herlige og friske sound med mye trekkspill og andre oppfriskende elementer, så syns jeg det hele blir såpass bra at det kvalifiserer til toppscore på terningen fra min side. Dermed klemmer jeg til med en skinnende blank 6`er for “Med stora steg”, og oppfordrer alle som liker god dansemusikk til å hive seg inn på Spotify og lytte, eller i beste fall kjøpe dere et CD-eksemplar via linken under!

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | CDON

Svenske Arvingarna er på banen igjen med et flunkende nytt album etter suksessen med tittellåten “I do” i Melodifestivalen i vinter. 

Arvingarna er ingen ungdommer lenger, eller som plateselskapet beskriver det, så har “Coola killar” blitt til “Goa gubbar”, men likevel har de ikke akkurat blitt mer sidrumpa med årene, nei langt der i fra – Arvingarna låter like friske og oppegående i 2019 som de gjorde under sin storhetstid på 90 tallet. Og den nye plata tør jeg attpåtil påstå er deres beste på mange år, noe som ikke sier så rent lite. Arvingarna er med andre ord still going strong og fortsatt et band å regne med i det svenske dansebandmiljøet.

Den nye plata heter altså “I do”, som også er tittelen på låten de hadde med i Melodifestivalen i vinter, en låt som riktignok ikke tok seg hele veien til Tel Aviv, men som likevel ble veldig godt mottatt hos svenskene, og som gjorde at releasen av hele albumet har fått litt ekstra drahjelp og som sikkert vil føre til en ekstra god mottakelse fra publikum.

Plata inneholder totalt 12 spor, hvorav tre av dem er ulike versjoner av tittellåten. Ellers finner vi låter signert Nanne og Peter Grönvall, Thomas Thörnholm og til og med en mann som blir beskrevet som “Ica-handlaren själv”, eller Mikael Karlsson som han egentlig heter. Stilen syns jeg er mer lik det Arvingarna stod for på 90 tallet framfor slik vi har hørt dem de senere årene, og det i positiv betydning, da jeg selv alltid har foretrukket den tidligere utgaven av bandet. Produsent for det hele har vært Thomas Johansson.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I morgon – En av mine egne favoritter på plata, en veldig typisk Arvingarna-låt i middels tempo som er skrevet av Casper Janebrink, Nanne Grönvall, Paul Rein, Peter Grönvall og P.Marie Reine.

Om jag var en annan man – Også en låt som ble blant de jeg likte aller best etter første gjennomlytting. Låten går i tilnærmet middels tempo denne også og er signert Mikael Karlsson, mannen som også blir omtalt som “Icahandlaren” i Sverige.

Är det försent – Den mest uptempo låten jeg har valgt ut til denne presentasjonen ihvertfall, en flott låt for buggfolket, men også helt super å bare sitte og lytte til om man heller ønsker det. Opphavsmenn er Danne Attlerud, George Nemeth og Thomas Thörnholm.

Jeg må bare si at Arvingarna imponerer meg skikkelig med denne plata, for den låter som det tradisjonelle Arvingarna og ikke like “over-moderne” som enkelte av de senere platene til bandet. Jeg syns dette minner mer om typisk danseband- og schlager-stil igjen og det er den typen dansemusikk jeg setter aller mest pris på personlig. Det er en fryd å kunne føle litt 90 talls duft igjen, og jeg syns plata er såpass sterk og god at jeg har valgt å tildele den intet annet enn en skinnende blank 6`er på terningen. Dette er nemlig det Arvingarna som JEG setter mest pris på og som jeg føler også ivaretar den opprinnelige dansebandstilen i Sverige på best og riktigst mulig måte. Så all honnør til Lasse, Tommy, Kim og Casper: Fortsett slik videre også!

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | CDON

Värmländske Fernandoz har nylig sluppet et nytt album med tittelen “Livet”, ei plate som går i velkjent Fernandoz-stil med både nyskrevne låter og noen covers.

Fernandoz kommer fra Torsby i Värmland og har eksistert siden 1986. Frontfigur har siden 1990 vært Anders Nordlund, mannen med den dype og fyldige countryrøsten, og han er fortsatt med, selv om det ikke bare er han som synger i bandet. Resten av Fernandoz består forøvrig av Thomas Wikström, Nils Olsson og Simon Åhs, de to sistnevnte ganske fersk tilskudd til gjengen.

Den nye plata til Fernandoz er produsert av ringreven Martin Klaman og inneholder totalt 13 spor, deriblant kjente “örhängen” som “I need more of you”, “Djingis Kahn” og “Te dans mä Karlstatösera”, men også nye, spennende bekjentskaper fra låtskribenter som Henrik Sethsson, Thomas Berglund, Linus Lindholm og Maritha Johansson for å nevne noen. Og stilen er fortsatt sterkt countryinspirert dansebandmusikk i tradisjonell stil, akkurat slik Fernandoz skal og bør låte.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens sending:

Te dans mä Karlstatösera – Den gamle Sven-Ingvars slageren fra 60 tallet, her i litt mer opprocka versjon hvor Anders Nordlund synger på en fremragende måte, og man kan tydelig høre at han også er värmlänning. Låten ble i sin tid skrevet av Erik Uppström og Rune Lindström.

Livet – Tittellåten syns jeg også bør være med, særlig når den er såpass sterk som denne. Jeg syns dette er blant de sterkeste balladene på plata og en veldig typisk Fernandoz-låt. Opphavsmann her er også Anders Nordlund selv, så rett og slett et hundre prosent Fernandoz-produkt!

Yea yea yea – Nok en gang en rocka låt med temmelig høyt tempo. Denne stammer opprinnelig fra Eddie Meduza, eller Errol Norstedt som er hans egentlige navn. Fernandoz gjør den så dansebandaktig som mulig, og dette bør være en skikkelig go’låt for både swingerne og buggerne, for her kan man virkelig “ta den helt ut i svingene”.

Jeg syns Fernandoz har laget ei helstøpt og veldig sterk og god plate på alle måter, med mange dansbare og iørefallende låter og en perfekt miks av ulikt tempo og ulike stilarter. De er et band som er tro mot sin genre og som utvilsomt jobber etter mottoet “never change a winning tema”, og det i fullstendig positiv forstand. Selvsagt finner vi noen låter som fremhever seg litt mer enn andre også her, men sett under ett ei plate med mange gode kvaliteter på alle fronter. Terningmessig vil jeg gi “Livet” en solid 5`er og kan trygte anbefale plata til alle som liker tradisjonell og til dels mogen dansebandmusikk, samt også til dere som sverger til country. Hør det hele på Spotify, eller kjøp deg et eksemplar på CD via linken under.

Besøk Fernandoz sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN