Svenske BlackJack, forøvrig et av undertegnedes favorittband i Sverige, er ute med nytt album i disse dager med tittelen “En två kanske tre”.

BlackJack er et band som gjør rimelig bra suksess i Sverige med sin “nye” vokalist Kjelle Danielsson, og den nye plata føyer seg fint inn i rekken av gode BlackJack-album, selv om jeg ikke vil påstå at det er den beste. Uansett, Kjelle begynner å bli riktig så varm i trøya i BlackJack nå, og det høres på musikken at han trives og at han føler seg komfortabel med spillestilen til bandet, som jeg tør påstå er noe annerledes enn hans forrige band, nemlig Jannez. Jeg vil også påstå at mye av musikken til BlackJack i 2019 har et til tider ganske tydelig innslag av 50 tall, men også en del duft av country, og det er absolutt i positiv forstand.

Den nye plata inneholder totalt 12 spor, og her finner vi mange nyskrevne låter, men også et lite knippe kjente covers, slik som “Ring of fire” fra Johnny Cash og “Hey baby”, en låt vi blant annet kjenner fra soundtracket til storfilmen Dirty Dancing. Produsent for det hele har vært Anton Martinez Matz som har vært med og skapt BlackJack sitt nåværende sound, noe som jeg syns låter veldig friskt og oppegående – eller som plateselskapet selv beskriver det: “Moget utan att låta mossigt, modernt utan att låta poppigt” – en meget treffende beskrivelse, spør dere meg!

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kom in i matchen – En ganske uptempo swing- og bugglåt som ble en av mine favoritter på plata, og den er skrevet av Mats Ymell, Magnus Eklund og Dan Attlerud.

Visa mig din himmel – En skikkelig knallåt dette også, dog med noe lavere tempo enn den forrige, men likevel med en fin og gyngende dansetakt. En låt som er signert Jörgen Andersson og Kent Mattsson.

Vi har Tarzan på middag – En artig og noe humoristisk låt som tar oss med inn i eventyrlegenden Tarzan sin verden. En låt i det jeg vil betegne som middels tempo og opphavsmenn er Bengt Hansson, Eddie Bruhner og Gösta Linderholm – og dette er en coverlåt som er blitt gjort med flere svenske band på 70 tallet, blant annet Sveriges Jazzband i 1972.

Jeg syns BlackJack nok en gang har levert ei veldig sterk og god dansebandplate med mange dansevennlige og iørefallende låter, de aller fleste fenger skikkelig godt. Plata er forøvrig av den typen som styrker seg jo mer man hører på den, og det låter både friskt og velprodusert med bra trøkk i kompet og lydbildet. Kjelle Danielsson synger som vanlig veldig bra, og jeg savner nesten ikke Tony Ljungström når jeg hører på disse låtene, selv om det er Tony som egentlig var BlackJack for meg – men med en så dyktig arvtager som Kjelle så syns jeg bandet langt fra har tapt seg etter vokalistbyttet. På terningen velger jeg å nøye meg med en solid 5`er, men i tillegg setter jeg et plusstegn i margen, og det er ei plate som absolutt står til forventningene og som jeg tør anbefale til alle som liker svensk dansebandmusikk. Hør plata på Spotify eller kjøp deg et fysisk eksemplar via linken under. Dette er bra!

Besøk BlackJack sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN

 

Svenske Tony Strandberg er for tiden ute med albumet “Min sommarsång” som er ei veldig hørbar og dansbar plate, hvor både ballader og mer swingende låter er blandet i en fin miks både for dansefolket og for de som kun vil lytte.

Tony Strandberg kommer fra Mörbylånga på Öland og er tidligere presentert en rekke ganger både her på nettsiden og i mine radioprogrammer. Han synger tradisjonell dansebandmusikk og har også et eget band han har driftet siden 2011.

Den nye plata, som altså bærer tittelen “Min sommarsång”, inneholder totalt 12 låter med både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre. Produsent har vært Per-Ola Pettersson og stilmessig så plasserer plata seg i grenseland mellom både viser, danseband, country og slager. Noen av låtene har vi hørt med en rekke andre artister tidligere, andre er nye bekjentskaper.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Min sommarsång – Tittelmelodien syns jeg måtte være med denne gangen, da jeg syns den er et av høydepunktene på plata. En flott, tradisjonell dansebandlåt i middels tempo som er skrevet av produsent Per-Ola.

Änglar rosor och regn – En låt som Stefan Borsch og hans orkester gjorde for cirka 30 år siden, en vakker og veldig iørefallende ballade som opprinnelig er en engelsk eller amerikansk låt som her har fått svensk tekst av Lars Wiggman.

Du kommer med sommaren till mig – Nok en låt i middels tempo og som har et ganske tydelig preg av country. Også et av mine favorittspor på plata, og opphavsmenn her er Christian Habel og Per-Ola Pettersson.

Alt i alt syns jeg Tony har laget ei veldig sterk og god plate her, med fin blanding av raske og rolige, kjente og ukjente låter, og i tillegg synger også Tony med en veldig myk og behagelig stemme. Lydmessig er det også ei veldig behagelig plate å lytte til, ja den er skikkelig velprodusert på alle måter. Noen låter stikker seg riktignok litt mer ut enn andre, men sett under ett ei veldig god plate som Tony kan være stolt av. Og terningmessig blir det en solid 5`er fra undertegnede. Plata kan spilles av på Spotify eller den kan kjøpes på CD via linken under. Begge deler er verdt forsøket, for dette er ei trivelig plate å låne øre til!

KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE DIREKTELINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

Reklame | CDON

Familjen Sigfridsson, med Lasse Sigfridsson i spissen, er ute med et nytt, knallsterkt album i disse dager med tittelen “Allt börjar på nytt”.

Nok en gang har tre generasjoner Sigfridsson vært i studio og gjort hver sine sangbidrag til den nye plata, og det innebærer både dansemusikk, viser og folkemusikk. Først og fremst er det Lasse, sønnen Emil og svigerdatteren Zara, samt eldstedatteren til Emil og Zara, Ängla, som gjør hovedjobben, men minstebarna Vilda og Älvin er også med og bidrar. Og her finner vi både coverlåter og nyskrevet materiale om hverandre, alt sammen en fryd å låne øre til.

Blant materialet på plata kan jeg nevne kjente titler som “I ett fotoalbum” og “Där gullvivan blommar”, et par sommerlige spor som “Sommarpsalm” og “Sommar på landet” og mye mer, totalt 15 låter. Og det er ingen utpreget dansebandplate, men det finnes flere spor her som faller fint innenfor dansebandgenren og som gjør plata selvskreven her i For Swingende.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kick – En fengende og glad låt som oser av sommer, og her bidrar både Lasse, Emil og Zara. Låten er signert Dan Attlerud, Kurt Westling, Mats Larsson, Peter Danielsson og Åsa Karlström. Et av platas store høydepunkter, etter min mening.

Genom eld och vatten – Her er det Zara Kronvall-Sigfridsson som synger, en folkemusikkpreget sang med et friskt og veldig iørefallende arrangement og hvor tempoet tar seg opp et par hakk når man kommer seg gjennom det første verset, og det hele ender dermed opp i en låt som både er dansbar og trallvennlig og som fester seg raskt i hodet. Opphavsmenn/kvinne her er Mårten Eriksson, Per Sonerud og Stina Jadelius Engelbrecht.

Barnens sago-medley – Her har hele familien, også de to minste, tatt for seg en rekke av Astrid Lindgren sine kjente filmsanger. Emil, PIppi, Madicken og Karlsson på taket er noen av figurene vi får klare assosiasjoner til når vi lytter til denne artige og fengende medleyen.

Selv om dette ikke utelukkende er noen dansebandplate så er den likevel såpass bra at jeg velger å belønne den med toppscore på terningen her i For Swingende – rett og slett fordi alle låtene har noe ved seg som jeg føler vil tiltale dansebandpublikummet, og den fine miksen av danseband, viser og folkemusikk gjør at plata skiller seg ut i mengden. Den viser også at Familjen Sigfridsson har funnet en ganske bred musikalsk nisje som gjør at de tiltrekker seg et bredt publikum. Ikke bare er de en familie selv, men de tiltrekker seg også hele familier til konsertene sine og ikke minst til platekjøperne. Dette er ei plate som både barn, foreldre og besteforeldre kan hygge seg med, i tillegg til at den også fungerer ypperlig til dansefesten, så derfor blir det intet annet enn 6 på terningen fra undertegnede til albumet “Allt börjar på nytt”! Hør plata på Spotify eller kjøp et fysisk CD-eksemplar via linken under!

Besøk Familjen Sigfridsson sin artistside på Facebook
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Så er det dags for ei ny Donnez-plate igjen, kanskje et av de aller mest ivrige bandene på å gi ut plater på det svenske dansebandmarkedet for tiden, og selvsagt i positiv forstand, når vi ser på den stadige økende “skivtorkan” her i Norge for tida.

Donnez sin nye plate bærer tittelen “Med stora steg”, og før vi sier noe mer om selve plata, så kan jeg jo fortelle at Donnez er i vinden som aldri før og har hittil i 2019 kommet med hele to plater, for i vinter kom det jo også ut en liveplate fra bandet. For tiden er det Andy Ekenmo som er bandets hovedvokalist, men Donald Laitila holder vel ikke helt kjeft i studio han heller, for å si det sånn. Og stilen til bandet er noe de tviholder på, noe jeg syns er en veldig god ting.

Den nye plata inneholder totalt 14 låter, i hovedsak nyskrevne låter, og platas produsent har også denne gangen vært Donald Laitila selv.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Falska rykten – Dette er innledningssporet på plata som raskt ble en av mine store favoritter. En forholdsvis uptempo bugg- og swinglåt som fenger skikkelig og som bør bli en riktig “floorfiller” på danselokalet. Opphavsmenn her er Andy Ekenmo og Donald Lailtila, med andre ord en hundre prosent Donnez-komposisjon.

Timmar av tomhet – En flott og veldig iørefallende låt med mange herlige harmonier, og den går i middels tempo. Her er det Donald Laitila og Stefan Jonsson som er opphavsmenn. Nok et av mine favorittspor på plata.

Blå blå måndag – Litt mer tempo igjen, nok en veldig fengende og “trallvennlig” låt som er skrevet av Henrik Sethsson, Lasse Blomqvist og Thomas Deutgen(Dansbandsprofessor’n, du vet…)

Jeg har alltid sagt at Donnez har laget sterke og gode plater, men noen ganger overgår de nærmest seg selv i å plukke gode låter, og det syns jeg de har gjort denne gangen. Denne plata føler jeg har det lille ekstra, og det er mye takket være låtmaterialet som jeg syns er eksepsjonelt bra denne gangen. Når det i tillegg er pakket inn i Donnez sitt herlige og friske sound med mye trekkspill og andre oppfriskende elementer, så syns jeg det hele blir såpass bra at det kvalifiserer til toppscore på terningen fra min side. Dermed klemmer jeg til med en skinnende blank 6`er for “Med stora steg”, og oppfordrer alle som liker god dansemusikk til å hive seg inn på Spotify og lytte, eller i beste fall kjøpe dere et CD-eksemplar via linken under!

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | CDON

Svenske Arvingarna er på banen igjen med et flunkende nytt album etter suksessen med tittellåten “I do” i Melodifestivalen i vinter. 

Arvingarna er ingen ungdommer lenger, eller som plateselskapet beskriver det, så har “Coola killar” blitt til “Goa gubbar”, men likevel har de ikke akkurat blitt mer sidrumpa med årene, nei langt der i fra – Arvingarna låter like friske og oppegående i 2019 som de gjorde under sin storhetstid på 90 tallet. Og den nye plata tør jeg attpåtil påstå er deres beste på mange år, noe som ikke sier så rent lite. Arvingarna er med andre ord still going strong og fortsatt et band å regne med i det svenske dansebandmiljøet.

Den nye plata heter altså “I do”, som også er tittelen på låten de hadde med i Melodifestivalen i vinter, en låt som riktignok ikke tok seg hele veien til Tel Aviv, men som likevel ble veldig godt mottatt hos svenskene, og som gjorde at releasen av hele albumet har fått litt ekstra drahjelp og som sikkert vil føre til en ekstra god mottakelse fra publikum.

Plata inneholder totalt 12 spor, hvorav tre av dem er ulike versjoner av tittellåten. Ellers finner vi låter signert Nanne og Peter Grönvall, Thomas Thörnholm og til og med en mann som blir beskrevet som “Ica-handlaren själv”, eller Mikael Karlsson som han egentlig heter. Stilen syns jeg er mer lik det Arvingarna stod for på 90 tallet framfor slik vi har hørt dem de senere årene, og det i positiv betydning, da jeg selv alltid har foretrukket den tidligere utgaven av bandet. Produsent for det hele har vært Thomas Johansson.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I morgon – En av mine egne favoritter på plata, en veldig typisk Arvingarna-låt i middels tempo som er skrevet av Casper Janebrink, Nanne Grönvall, Paul Rein, Peter Grönvall og P.Marie Reine.

Om jag var en annan man – Også en låt som ble blant de jeg likte aller best etter første gjennomlytting. Låten går i tilnærmet middels tempo denne også og er signert Mikael Karlsson, mannen som også blir omtalt som “Icahandlaren” i Sverige.

Är det försent – Den mest uptempo låten jeg har valgt ut til denne presentasjonen ihvertfall, en flott låt for buggfolket, men også helt super å bare sitte og lytte til om man heller ønsker det. Opphavsmenn er Danne Attlerud, George Nemeth og Thomas Thörnholm.

Jeg må bare si at Arvingarna imponerer meg skikkelig med denne plata, for den låter som det tradisjonelle Arvingarna og ikke like “over-moderne” som enkelte av de senere platene til bandet. Jeg syns dette minner mer om typisk danseband- og schlager-stil igjen og det er den typen dansemusikk jeg setter aller mest pris på personlig. Det er en fryd å kunne føle litt 90 talls duft igjen, og jeg syns plata er såpass sterk og god at jeg har valgt å tildele den intet annet enn en skinnende blank 6`er på terningen. Dette er nemlig det Arvingarna som JEG setter mest pris på og som jeg føler også ivaretar den opprinnelige dansebandstilen i Sverige på best og riktigst mulig måte. Så all honnør til Lasse, Tommy, Kim og Casper: Fortsett slik videre også!

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | CDON

Värmländske Fernandoz har nylig sluppet et nytt album med tittelen “Livet”, ei plate som går i velkjent Fernandoz-stil med både nyskrevne låter og noen covers.

Fernandoz kommer fra Torsby i Värmland og har eksistert siden 1986. Frontfigur har siden 1990 vært Anders Nordlund, mannen med den dype og fyldige countryrøsten, og han er fortsatt med, selv om det ikke bare er han som synger i bandet. Resten av Fernandoz består forøvrig av Thomas Wikström, Nils Olsson og Simon Åhs, de to sistnevnte ganske fersk tilskudd til gjengen.

Den nye plata til Fernandoz er produsert av ringreven Martin Klaman og inneholder totalt 13 spor, deriblant kjente “örhängen” som “I need more of you”, “Djingis Kahn” og “Te dans mä Karlstatösera”, men også nye, spennende bekjentskaper fra låtskribenter som Henrik Sethsson, Thomas Berglund, Linus Lindholm og Maritha Johansson for å nevne noen. Og stilen er fortsatt sterkt countryinspirert dansebandmusikk i tradisjonell stil, akkurat slik Fernandoz skal og bør låte.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens sending:

Te dans mä Karlstatösera – Den gamle Sven-Ingvars slageren fra 60 tallet, her i litt mer opprocka versjon hvor Anders Nordlund synger på en fremragende måte, og man kan tydelig høre at han også er värmlänning. Låten ble i sin tid skrevet av Erik Uppström og Rune Lindström.

Livet – Tittellåten syns jeg også bør være med, særlig når den er såpass sterk som denne. Jeg syns dette er blant de sterkeste balladene på plata og en veldig typisk Fernandoz-låt. Opphavsmann her er også Anders Nordlund selv, så rett og slett et hundre prosent Fernandoz-produkt!

Yea yea yea – Nok en gang en rocka låt med temmelig høyt tempo. Denne stammer opprinnelig fra Eddie Meduza, eller Errol Norstedt som er hans egentlige navn. Fernandoz gjør den så dansebandaktig som mulig, og dette bør være en skikkelig go’låt for både swingerne og buggerne, for her kan man virkelig “ta den helt ut i svingene”.

Jeg syns Fernandoz har laget ei helstøpt og veldig sterk og god plate på alle måter, med mange dansbare og iørefallende låter og en perfekt miks av ulikt tempo og ulike stilarter. De er et band som er tro mot sin genre og som utvilsomt jobber etter mottoet “never change a winning tema”, og det i fullstendig positiv forstand. Selvsagt finner vi noen låter som fremhever seg litt mer enn andre også her, men sett under ett ei plate med mange gode kvaliteter på alle fronter. Terningmessig vil jeg gi “Livet” en solid 5`er og kan trygte anbefale plata til alle som liker tradisjonell og til dels mogen dansebandmusikk, samt også til dere som sverger til country. Hør det hele på Spotify, eller kjøp deg et eksemplar på CD via linken under.

Besøk Fernandoz sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Peter Danielson er en svensk sangartist som kommer fra Herrljunga noen mil nordøst for Göteborg, og som fikk sitt store gjennombrudd på midten av 90 tallet da han overtok som vokalist i det legandariske dansebandet Schytts, etter at daværende vokalist Christer Oxenryd måtte kaste inn håndkleet pga stemmeproblemer. Dermed ble det Peter som ble stemmen i Schytts noen år.

Peter har også en spennende solokarriere på sin merittliste, noe han begynte med som et sideprosjekt allerede under Schytts-tiden, da han kom med sin første soloplate. Den kom i 2002, og senere har det blitt et kristent album i 2015 og et album med nyinnspillinger av gamle Schytts-slagere i 2016. Men, plata vi skal dvele ved i dag er et liveinnspilt album som ble spilt inn under en konsert i Vara Kulturhus ikke langt fra Peters hjemplass i Herrljunga og som kom på markedet i 2018.

På denne plata finner vi totalt 9 låter, så den er langt fra fullmatet, men vi finner et knippe mer eller mindre kjente låter her, hovedsaklig fra det store utland, men også en stemningsfull svensk vise. Det er langt fra noen dansebandplate, men dansbart er det, ihvertfall brorparten av materialet. Jeg kan nevne kjente titler som “Paralyzed” og “Irene goodnight” i tillegg til følgende tre spor som jeg har valgt ut til ukens presentasjon:

Corrine, Corrina – En gammel kjent sviske, kjent fra blant andre Ray Peterson og et utall svenske og norske danseband. Låten er nesten som noe oppbrukt å regne, men jeg syns Peter sin versjon var ganske så fengende og fin, og jeg valgte å inkludere den i de tre sporene jeg valgte ut til radiopresentasjonen av denne plata i uke 17.

Let it be – En gammel Beatles-traver, og en av mine egne favoritter fra dette tidløse Liverpool-bandet. Peter Danielson gjør en neddempet og veldig vakker og varsom versjon av låten som falt veldig godt i smak i mine ører. Vil man danse, så er jo låten perfekt om man liker å nyte litt kroppslig nærhet fra partneren sin.

Que sera sera – Dette er jo egentlig en myk valseballade fra legendariske Doris Day, men her har Peter rocka den skikkelig opp og laget nærmest en rockabilly-versjon av den gamle svisken, noe jeg syns han gjør veldig overbevisende og bra med skikkelig pianosolo a la Jerry Lee Lewis og en fantastisk dansetakt som både swingere, buggere og rock’n rollere bør sette stor pris på.

Peter Danielson har ikke spilt inn en eneste typisk dansebandlåt på denne plata, men det betyr ikke at det ikke er dansbart, for det er det absolutt. Her finner vi rock, swing, ballader og evergreens om hverandre i ulik stil og tempo, men jeg hadde nok ikke viet plata spilletid her i For Swingende om det ikke hadde vært for at Peter er et velkjent navn i dansebandmiljøet fra før. Og når jeg først skulle presentere plata, så velgte jeg nok også de tre låtene jeg føler ligger nærmest dansebandgenre til radiopresentasjonen, ihvertfall to av dem, pluss en stor favoritt etter egen smak(Let it be). Hele plata er velprodusert og man skulle ikke tro det var liveinnspilt, for det låter som en fullgod studioproduksjon når man setter den på. Terningmessig må jeg jo også ta med i betraktningen at det ikke er dansebandmusikk i ordets rette forstand, men samtidig belønne alt som er bra med plata uavhengig av genre. Så når jeg sammenfatter dette så ender jeg opp med en hederlig 4`er på terningen og det er egentlig beskjedent om man ser på plata isolert uten å tenke stilart. Peter synger bra, han har med seg en superdyktig musikergjeng på plata, og jeg vil anbefale dere å gi plata en prøvelytt på Spotify, om dere har tilgang dit. Det er den absolutt verdt. Vil du kjøpe et fysisk eksemplar på CD så kan du følge linken under.

KJØP PLATA PÅ CD FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

Den svenske dansebandduoen Bo & Matz har i en årrekke gitt ut plateserien “På Vallarna” som inneholder låter fra deres sommershow med allsang og som holdes i Falkenberg i Sverige hver sommer, noe de også gjorde i 2018, men da på en litt annen måte enn tidligere.

Det som er nytt på plata denne gangen, en riktig så spennende nyhet sådan, er at Bo & Matz har med seg hele ensemblet fra Allsång på Vallarna på innspillingen, noe som blant annet innebærer at flere låter blir fremført av den kvinnelige solisten Christina Tellqvist, som igjen gir plata en ekstra frisk touch og en større variasjon enn tidligere. Hele ensemblet til Bo & Matz består av hele 10 medlemmer inkludert hovedartistene selv.

Plata inneholder totalt 14 låter, og her finner vi kjente travere som “Ramona”, “Rose garden”, “Tusen bitar”, “Come prima” og “Rockin Robin” i tillegg til en del nye bekjentskaper for de fleste. Og alle låtene er innpakket i meget flotte, spennende og tidsriktige arrangementer, så ingen sidrumpa mogendans-plate vi har å gjøre med her.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Den jag kunde va – Her er det kvinnelig vokal, så her antar jeg at det er tidligere nevnte Christina Tellqvist som viser sin flotte stemmeprakt. Låten er en fin ballade i middels tempo, og ble et av mine favorittspor på plata. Opphavsmennene, derimot, har jeg dessverre ikke funnet noen informasjon om.

Jag vill andas samma luft – Nok en låt i sånn cirka middels tempo som også bandet BlackJack gjorde på plate for noen år siden. Her er det Bo & Matz selv som synger, ihvertfall den ene av dem, og dette ble en annen av favorittene mine da jeg lyttet gjennom plata først gang.

Den första sommaren – Dette er ingen typisk dansebandlåt, snarere en låt som oser mer av svensk folkemusikk igjen, men utrolig hørbar og fengende og i tillegg riktig så dansevennlig om man ønsker å svinge seg til tonene. Her hører vi både mannlig og kvinnelig vokal, så jeg antar at Christina Tellqvist også her er involvert ved mikrofonen.

Noe av det første som slo meg da jeg satte på denne plata var at den var mye mer variert og spennende enn de tidligere albumene til Bo & Matz, selv om de også har vært ganske sterke og gode. Det har uansett frisket opp med flere vokalister av begge kjønn, og det er heller ikke bare rene dansebandlåter her, men også noen spor som dufter av både folkemusikk og country. Jeg har hørt gjennom plata flere ganger de siste månedene, og jeg har bare likt den bedre og bedre for hver gjennomlytting. Derfor tok jeg en “sjefsavgjørelse” rett før jeg gikk på lufta med ukens For Swingende-sending og bestemte meg for å klemme til med toppscore på terningen denne gangen, altså en skinnende blank 6’er. Knallbra plate, som kan høres på Spotify dersom du har tilgang dit. Ønsker du et fysisk eksemplar, så kan CD kjøpes via linken under. Kjempebra jobba folkens, både Bo & Matz selv og resten av ensemblet!

Besøk Allsång på Vallarna sin nettside
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

 

Svenske Donnez, som er i vinden som aldri før, kom for en liten tid tilbake ut med et livealbum med totalt 10 liveinnspilte låter, flere av dem også innspilt på tidligere studioalbum fra Donnez.

Det er dels på grunn av ønsker fra publikum og dels på grunn av en tanke og en idè som Donne Laitila selv har båret på i lengre tid at denne plata nå er blitt en realitet. Publikum har ved flere anledninger etterspurt låter som Donnez spilte inn for flere år siden men som ikke er så lett tilgjengelige på plate pr i dag, og derfor var det enda en grunn til å sette Donne sin livedrøm ut i livet. Så i januar i år så var plata på markedet, ei plate som i mine ører låter temmelig likt de ordinære studioalbumene til Donnez, men som altså er innspilt live og tappet direkte fra mikseren på spillejobb.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:-

Ett steg för långt – En låt som her i Norge er gjort både med Scandinavia og PK & Dansefolket, en god og glad swing- og bugglåt som er skrevet av Haidi Krohn og Mats Larsson.

I ett fönster – En litt mer balladepreget låt igjen, med en stor dose country i bunn. Opphavsmenn her er trekløveret Kent Liljefjäll, Marcus Persson og Ulf Georgsson.

Saknar Maria – Her øker tempoet opptil flere hakk igjen og denne låten er skrevet av Kjetil Granli og Ulf Georgsson

Donnez er jo et av mine egne favorittband innen dansebandgenren blant de bandene som er aktive i dag, og liveplata er også en veldig god produksjon, selv om jeg ikke får den store livefølelsen av denne plata selv. Det er likevel gode låter her, det er dansbart og hørbart på alle måter, både vokalmessig, musikalsk og teknisk, og det er ingen tvil om at Donnez også låter knallbra ute på dans om man skal dømme etter denne utgivelsen(jeg har ennå tilgode å høre Donnez live selv, dessverre). Som sagt så savner jeg litt mer livefølelse her og jeg syns plata ligger ganske tett opptil det Donnez presterer i studio – hva med og tatt med noen inn- og utannonseringer og fått med publikum på litt allsang når man først skulle lage ei liveskive? Men, om man ser bort fra den uteblivne livefølelsen, så er plata i seg selv riktig så bra, selv om de fleste låtene har vært ute tidligere, riktignok på plater som i dag ikke finnes på marledet lenger. Så jeg syns plata uansett lever opp til en solid 5`er på terningen. Vil du høre hvordan det hele låter, så kan du enten søke opp albumet på Spotify eller du kan kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar hos nettbutikken CDON via linken under. Valget er ditt.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN
Besøk Donnez sin hjemmeside

Det svenske dansebandet Framed kom høsten 2018 ut med albumet “Put a quarter in the jukebox” som i følge mine egne beregninger er bandets tredje plate i rekken. 

Først noen ord om Framed: Dette er et band som har sitt utspring i Kungälv i Bohuslän, ikke så langt fra Göteborg, og de har holdt det gående siden 2008, med andre ord har de nettopp feiret ti års jubileum. Bandet består for tiden av Anders Inberg, Ralf Wennberg, Anders Sörfjäll, Christer Sosa og Jonas Huhtala. Framed reklamerer forøvrig med at de spiller hundre prosent live, helt uten hjelp av “datorer”, og de sier også at de er inspirert av band og artister som The Refreshments, The Playtones, Chuck Berry, George Strait, Bellamy Brothers og ikke minst deres egne sambygdninger Streaplers. Og dette føler jeg også rimer ganske bra med stilen de presenterer på den nye plata si.

Plata som er ute nå inneholder så å si utelukkende kjente engelskspråklige coverlåter, totalt 13 spor, og her kan jeg nevne kjente titler som “Blue eyes crying in the rain”, “Roll over Beethoven”, “Blue bayou” og “Wasted days and wasted nights”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Moody blue – Denne låten var selvskreven å ha med allerede da jeg så tittelen på låtlista, for dette er min store favoritt fra Elvis Presley, som var noe av det aller siste han spilte inn på plate før han døde i 1977. Framed gjør en veldig ålreit versjon av låten de også med et ganske sterkt innslag av country, og dette ble naturlig nok kanskje min aller største favoritt på denne plata.

Dream lover – En gammel traver som en rekke artister har gjort opp gjennom årene, men den mest kjente versjonen er muligens Bobby Darin sin innspilling fra 1962. Låten er forøvrig en swing/bugg-låt i litt over middels tempo, så den burde passe ypperlig å swinge seg til på dansegulvet for de som liker den typen dans.

Jukebox – Dette er vel låten som ligger nærmest det man kan kalle tittellåt på denne plata. Låten kan nok fort oppfattes som om den er en amerikans coverlåt, men det er faktisk svenske Joakim Arnell som har skrevet den, og da skjønner sikkert mange at låten opprinnelig er gjort med det svenske rock’n roll-bandet The Refreshments, hvor Joakim Arnell er en av de mest fremtredende medlemmene. Låten er ganske uptempo og er i likhet med den forrige også en innertier for de som liker å bugge og swinge.

Framed har mange gode kvaliteter når man lytter til denne plata, de synger bra, har “fart och fläkt” i musikken sin, den er dansbar til tusen og plata har et fyldig og friskt lydbilde med flere låter som har et ganske autentisk sound med tanke på den tidsepoken da låtene opprinnelig ble innspilt. Det er egentlig svært lite å sette fingeren på når det gjelder lyd, vokal og musikalitet. Så det er på låtfronten jeg velger å trekke litt, og det kommer av den enkle grunn at vi kun finner forholdsvis kjente coverlåter her og ingen originale låter som er spesielle for Framed. Og det skulle jeg gjerne sett at de hadde tatt med noen få av ihvertfall, da jeg er av den oppfatning at enhver dansebandplate med respekt for seg selv bør ha med minimum et par-tre originallåter som ingen har gjort tidligere, gjerne flere. Så derfor blir det bare en 4’er fra undertegnede for denne produksjonen, men la ikke det hindre deg i å utforske plata nærmere enten på Spotify eller ved å kjøpe deg et fysisk eksemplar fra Ginza via linken under. Det er mye bra her, jeg mener ikke annet, men som sagt, jeg savner et knippe egne låter som identifiserer bandet.

Besøk Framed sin Facebook-side
KJØP PLATA FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT UT 2019 FOR NORSKE KUNDER)