Svenske Uffe Persson, eller Ulf Persson som han egentlig heter, kom tidligere i 2020 ut med albumet “Äntligen” som består av både viser og mer dansebandaktig musikk igjen.

Ulf Persson kommer fra Norra Råda i Värmland og er blant annet kjent fra dansebandet Wickströmz.  Hvor lenge han har vært utøvende musiker vet jeg ikke, men hans nye plate bærer preg av en veldig garvet og dyktig sanger og vokalist. Plata inneholder totalt 12 spor, deriblant kjente titler som “Guldet blev till sand”, “Lasse och Marie” og “Desperado”. Produsent har vært Tomas Edström, en kar som tidligere har vært medlem av band som Schytts og Chiquita.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Mannen på stranden – En litt countryduftende låt som er signert produsent Tomas Edström. Låten går i middels tempo.

Anita – En låt som Sven-Ingvars gjorde under sin Fröding-periode på 70 tallet, det vil si at teksten er skrevet av dikterhøvdingen Gustaf Fröding, mens melodien er laget av Sven-Erik Magnusson. Låten er en finstemt og rolig ballade og kanskje den aller vakreste sangen på denne plata.

Sång för de svikna – Også en ganske rolig låt, men jeg vil beskrive det som middels tempo. Også en veldig iørefallende og fin sang, som gjerne kan danses til også. Opphavsmann her er Ola Olaus Magnell.

Plata til Ulf er riktig så fin å høre på, en solid og god produksjon, dog ikke noen utpreget dansebandplate, noe som også gjenspeiles i terningkastet jeg har gitt denne plata. Så selv om plata bare får en hederlig 4`er så er det ikke fordi jeg syns den er middelmådig, men fordi dansbarheten varierer veldig fra låt til låt. Men Ulf synger bra og det låter veldig fint og velprodusert på alle måter, så om vi ser bort fra den rene dansbarheten, så er det nok ei plate som rent generelt er bedre enn en 4`er. Så husk på det før du evt avskriver den helt. Vil du høre den i sin helhet så finner du den både på YouTube og Spotify – og jeg vil anbefale dere å ta dere tid til en lytt, for det er ei veldig trivelig og ålreit plate å låne øre til, selv om man ikke nødvendigvis bruker den som dansemusikk.

Dansdax er et finlandsk-svensk danseband som i 2017 feiret sitt 40 års jubileum. Den gang ble det utgitt et jubileumsalbum bestående av både nye og gamle innspillinger, og denne plata er nå i 2020 blitt reutgitt fra distribusjonsselskapet TMD.

Dansdax har altså røtter tilbake til 1977 og pr i dag så består bandet av fire mannlige medlemmer ved navn Mikael, Yngve, Gerhard og Johan – etternavnene ble dessverre borte for meg ved overgang til ny PC. Bandet spiller ihvertfall dansebandmusikk av den tradisjonelle typen, og på den nå tre år gamle jubileumsplata finner vi både kjente covers og et knippe nyskrevne låter.

Totalt 16 spor finner vi på denne plata, og her kan jeg nevne kjente titler som “Dance on”, “För dina blåa ögons skuld”, “Sugar baby love” og “O mein papa”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Hur ska det bli – Tittellåten på plata som er en uptempo swing- og bugglåt som raskt ble en av mine store favoritter da jeg hørte gjennom plata første gang.

Du har det där – Og her byr Dansdax på en låt i middels tempo hvis tittel ikke må forveksles med den gamle Grönwalls-låten fra 90 tallet med samme tittel. I denne låten hører man tydelig den finske aksenten til Dansdax sin vokalist, og personlig syns jeg dette er et sjarmerende trekk ved en rekke finske danseband som synger på svensk.

Världens kvinns – Nok en låt i det jeg vil betegne som middels tempo, hvor det synges om kvinner fra ulike deler av verden, men hvor man tilslutt ender opp med at den kvinnen man har selv er og blir den beste. En ærlig sak å synge om det, og dette ble også en av mine favoritter på plata.

Jeg må si at jeg ble mektig imponert over hva Dansdax har fått til på denne plata, og både de gamle og nye låtene er veldig sterke og gode, med en veldig proff og solid produksjon som gjenspeiles både i soundet og i såvel det vokale som det musikalske. Vokalisten har en myk og behagelig klang og dansbarheten er også av ypperste klasse. Så denne plata ønsker jeg å belønne med en solid 5`er på terningen, og det som trekker litt ned her, for å nevne det, er et antall låter som jeg føler er covret såpass mange ganger tidligere av ulike band og artist at man med fordel kunne valgt andre låter å ta med på plata. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg glatt gitt denne plata toppscore. For bortsett fra det så er det altså ei plate med mange gode kvaliteter, og som jeg kan anbefale varmt. Vil du høre plata i sin helhet så finner du samtlige låter på YouTube.

Besøk Dansdax sin hjemmeside via denne linken

Danske Kandis kom nå i 2020 ut med et liveinnspilt album med tittelen “Lørdagsbal” og som inneholder en rekke kjente Kandis-hits som har vært ute på ordinære plater tidligere.

Jeg tror ikke jeg bruker så mye spalteplass på å omtale Kandis, da det er et band jeg føler de fleste kjenner til, og om noen mot formodning ikke gjør det, så kan jeg fortelle kort at Kandis er lokomotivet innen den danske dansebandmusikken med fartstid tilbake til først på 90 tallet, muligens sist på 80 tallet. Vokalist har i alle år vært Johnny Hansen, og besetningen forøvrig har også vært veldig stabil, selv om det har vært enkelte utskiftninger her også.

Så til plata “Lørdagsbal”: Plata er altså liveinnspilt på en ekte spillejobb med Kandis, men uvisst hvor. Plata inneholder totalt 14 spor, og blant disse kan jeg nevne kjente Kandis-titler som “Lonnie fra Berlin”, “Hold me” og “Skagens solnedgang”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Når jeg tænder lys i mørket – En veldig moderne og popduftende låt som representerer den mer moderne delen av Kandis sitt repertoar som er blitt mer og mer fremtredende de senere årene. Låten går i middels tempo og er skrevet av Kurt Kokus, Reiner Hömig og Wolfgang Breuer.

Blue jeans i New Orleans – En mer typisk Kandis-låt igjen av det tradisjonelle slaget, en frisk og dansbar swinglåt som er signert Johnny Hansen og Torben Eschen.

En lille ring af guld – En av de tidligste innspillingene til Kandis, opprinnelig med den svenske tittelen “Ett litet rosa band”, og da er det nok mange som tenker på Vikingarna. Låten er forholdsvis uptempo og opphavskvinne er svenske Rose Marie Stråhle, mens den danske teksten er skrevet av Jørgen de Mylius.

Kandis har som vanlig levert et helstøpt og bunnsolid produkt med god og fyldig lyd, friske og dansevennlige låter og et veldig bra helhetsinntrykk. Vi har riktignok hørt alle, eller ihvertfall de fleste, låtene før, og det gjør at det ikke blir noen toppscore på terningen denne gangen, men det er ikke langt unna – jeg klemmer nemlig til med en sterk 5`er for albumet “Lørdagsbal”, det er vel fortjent – og vil du høre plata i sin helhet så finner du den på Spotify for deg som har konto der. Ønsker du den i fysisk format så finnes det en pakkeløsning som innholder både CD og DVD som du kan kjøpe fra nettbutikken Skvis via linken under.

KJØP ALBUMET BÅDE PÅ CD OG DVD FRA SKVIS VIA DENNE DIREKTELINKEN

Towe Widerberg kom nå i 2020 ut med albumet “Livet går vidare” som er ei veldig sterk og god plate med både dansbare låter og litt annet repertoar, men alt sammen i en stil vi gjerne forbinder med denne mannen, både som solosanger og som vokalist i Streaplers lengre tilbake i tid.

Towe har i senere år mest virket som soloartist og hatt en del samarbeid med sin kone Charlotta. Han har også prøvd seg på litt mer seriøse og finstemte ting enn dansebandmusikk, men nå føler jeg han er tilbake i sin velkjente nisje som den dansebandsangeren vi kjente ham som under 80 og 90 tallet.

Den nye plata inneholder totalt 11 spor, hvor vi både finner nyskrevne låter og noen gamle perler fra Streaplers-tida, slik som “Alltid på väg” og “Det är jag som ror din båt i land”. Produsenter for det hele var vært Thomas Enroth i samarbeid med Martin Klaman.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

För tid och evighet – En sterk, iørefallende og dansbar låt i middels tempo som er skrevet av Lasse Berghagen og Thomas Enroth.

Jag har kommit hem – En mer balladepreget låt igjen med en klar duft av country. Opphavsmann her er Thomas Enroth ene og alene.

Kom till sommaren min kära – Dette er også en fin ballade men som også er god å danse til, og denne er signert Lasse Berghagen og Thomas Enroth.

Jeg er mektig imponert over hva Towe Widerberg har fått til på denne plata, for her har vi med et skikkelig overflødighetshorn av sterke låter med fine harmonier å gjøre. Dette er kvalitetsmessig veldig, veldig bra på alle måter. Towe har truffet innertier med låtvalget i tillegg til at han også synger med både varme, troverdighet og innlevelse. Så dette er i mine ører ei klar 6`er-plate, med andre ord blir det toppscore på terningen. Og vil du høre hvordan hele plata låter så ligger den på Spotify, for deg som har tilgang dit. Den finnes også på fysisk CD fra den svenske nettbutikken Ginza, men da kommer det en ganske høy fraktavgift i tillegg så totalsummen havner på omkring 300 kr for norske kunder. Legger likevel med en direktelink til Ginza under.

KJØP PLATA PÅ CD FRA GINZA VIA DENNE LINKEN

Det rock’n roll baserte, svenske dansebandet Blixterz kom for ikke så lenge siden ut med albumet “We’re gonna rock tonight” som er ei veldig rocka plate med sterke influenser fra 50-åras rock’n roll.

Blixterz kommer fra Utomälven og Hedesunda like sør for Gävle i Sverige, og spiller en blanding av rock’n roll og dansebandmusikk, inspirert av blant andre The Refreshments. Bandet har fire forholdsvis unge gutter i besetningen og har eksistert siden 2010.

Den nye plata bærer som sagt sterkt preg av 50 talls rock’n roll-stil, men man har også puttet inn et par mer tradisjonelle dansebandlåter, riktignok de også med samme rocka preg som de øvrige låtene, men med svenske tekster. Plata innholder totalt 10 låter og produsent for det hele har vært Henrik Sethsson, et velkjent navn innen dansebandbransjen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I’m ready – En veldig typisk 50 talls rock’n roll-låt, perfekt for swing- og buggdanserne. Låten er en gammel Fats Domino-låt som er signert Fats selv sammen med Al Lewis og Sylvester Bradford.

You belong to me – En av de ganske få balladene på plata, en låt som skiller seg litt fra det øvrige låtvalget. Opphavsmenn her er Chilton Price, Pee Wee King og Redd Stewart.

Hälften så kär – En gammel traver som både Vikingarna og Flamingokvinetten har gjort før, og her er også denne i rock’n roll versjon med tydelig preg av 50 tallet. I denne versjonen går låten i sånn tilnærmet middels tempo.

Blixterz er helt klart et band som skiller seg fra de typiske svenske dansebandene, da de har en stil som ligger mer mot rockeholdet enn mot dansebandgenren igjen, ihvertfall om vi snakker 50 talls rock. Dog er det mange mogenband i Sverige som også har sterke influenser fra denne epoken, for eksempel BlackJack. Blixterz har ellers en god vokalist som kler denne stilen bra, og lydbildet låter både ekte, autentisk og veldig friskt, selv om dette ikke er ei plate jeg personlig kommer til å lytte mye til. Men det er helt klart ei veldig dansbar plate og en skikkelig gavepakke til swing- og buggfolket. Terningmessig blir det likevel ikke men enn en 4`er fra undertegnede, ikke fordi plata verken er dårlig eller middelmådig, men rett og slett fordi dette er musikk som jeg personlig ikke orker å høre for mye på av gangen – en ren subjektiv vurdering i så måte, merk dere det. Men er dere glade i å swinge og bugge så bør dere absolutt sette av tid til å høre gjennom disse 10 sporene, for dere vil temmelig sikkert finne mye dere liker både å lytte og danse til på denne skiva, selv om jeg personlig sverger til den mer “svensktoppaktige” dansebandstilen igjen.

 

Det svenske dansebandet Skåningarna kom nylig ut med sitt nye album “Hem till Skåne”, dog en platerelease med en ganske sterk bismak.

Det ser nemlig ut som det er blitt en trend blant flere band at de gir ut ei ny plate, og vips, så legger de ned bandet rett i etterkant. Dette skjedde bl.a med norske Vagabond i sin tid og nå skjer det dessverre også med Skåningarna. For vokalist Joel Andreasson kunne kort tid etter plateslippet annonsere på sin Facebook-side at han hadde blitt pappa og at det er en av grunnene til at han nå velger å legge ned bandet sitt Skåningarna, ihvertfall på ubestemt tid, muligens for godt.

En trist nyhet, da Skåningarna for meg har vært et av de bedre dansebandene i Sverige de siste årene, og det er et band med mange gode kvaliteter som kommer til å bli dypt savnet – dog går de ned med flagget til topps, for den nye plata er i mine ører en skikkelig fulltreffer.

Plata inneholder totalt 13 låter og såvidt meg bekjent så er samtlige låter nyskrevne. Plata går i mogen og tradisjonell dansebandstil, og den swinger veldig godt og er en sterk og god produksjon på alle fronter. Produsent har forøvrig vært ringreven Marcus Persson.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor:

Har sett bättre dar – En fin og iørefallende danselåt i middels tempo. En tekst med mye nostalgi og opphavsmann bak det hele er Donald Laitila fra Donnez.

Sången om livet – Vi fortsetter i middels tempo med en låt som ble min kanskje aller største favoritt på plata. En veldig sterk og god låt som er signert Henrik Sethsson, Thomas Berglund og Ulf Georgsson.

Min limousine – Også dette en låt jeg vil plassere i tempokategorien middels. Nok en gang en veldig fengende og god danselåt som er skrevet av Mats Larsson og Peter Nord.

Som jeg skrev litt lenger opp så føler jeg at Skåningarna legger ned bandet med flagget til topps, for denne plata er en skikkelig innertier der alt sitter som det skal, ja jeg vil si at dette rett og slett er oppskriften på den perfekte dansebandplate. Joel synger bra, det tekniske og musikalske låter som ei kule og musikken er dansbar til tusen, i tillegg til at låtvalget også er av ypperste klasse. Så her har jeg kun superlativer å komme med, og dermed blir det også toppscore på terningen, altså en skinnende blank 6`er for Skåningarna sin “svanesang” med tittelen “Hem till Skåne”. Synd Skåningarna er historie, men det har vært en veldig hyggelig reise å være med på for meg som både personlig fan og plateanmelder. Takk for alt, Joel og Skåningarna!

Plata kan selvsagt høres på Spotify eller du kan kjøpe den på CD via linken under.

KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE DIREKTELINKEN 

Contrazt, kanskje landets mest populære danseband, kom i sommer ut med et liveinnspilt album med totalt 15 låter.

Ei liveplate er ikke nødvendigvis så spennende i seg selv, og det er heller ikke denne. Og ulempen med liveplater er ofte at man har hørt alle låtene tidligere. Dog er det ikke ei dårlig liveplate Contrazt har levert, selv om jeg kanskje vil betrakte det like mye som ei samleplate enn som ei liveplate. For alle låtene har vært ute på tidligere Contrazt-plater, også fra tida da Hanne Mette Gunnarsrud var vokalist. Jeg kan nevne titler som “Kjære Kristine”, “Ikke gråt om det er vinter og det snør”, “Volvo 240”, “Kan du prøve å forstå” og “Roadtrip USA”. Et fint tverrsnitt av Contrazt sitt repoertoar har fått plass på denne plata, alt fra de følsomme balladene og til de mer festglade låtene. Gro Anita synger brorparten av materialet, men Leif medvirker også litt innimellom.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Det gamle huset – En koselig og fin danselåt som opprinnelig ble innspilt i 2016 på albumet Før sola går ned.  En av mine favoritter på plata, da jeg alltid har like denne låten ganske godt, og det er en ganske uptempo swing- og bugglåt med mye nostalgi.

Trenger deg nå – En av de litt eldre låtene på plata, en balladepreget låt som opprinnelig ble innspilt i 2010 på albumet “Ser på verden”, en av de første platene hvor Gro Anita medvirket som vokalist.

Na na na – Litt mer tempo igjen i denne, en sommerlig og festglad låt som jeg alltid har likt veldig godt når det kommer til Contrazt sine plater. Låten minner veldig om Lasse Stefanz slik de låt tidligere på 2000 tallet, men de har ikke hatt denne låten da dette er en originallåt fra Leif Dybendal selv.

Jeg syns Contrazt har levert ei dansbar og god plate også denne gangen, men det er en ting jeg savner når det er ei liveplate vi har med å gjøre, og det er litt småprat, ut- og innannonseringer mellom låtene, for det er noe jeg syns hører hjemme på et liveinnspilt album. Men når det er sagt så skal jeg ikke la det momentet ødelegge for hovedinntrykket av låtene, som selvsagt er det viktigste. Så på terningen velger jeg å tildele plata en solid 5`er. Hør det hele på Spotify eller kjøp et fysisk CD-eksemplar av plata fra Platekompaniet via linken under.

KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN

Finnskogens store sønner på dansebandfronten, Ingemars, kom i sommer ut med sitt første nye album på 8 år, ei ganske så typisk Ingemars-plate med tittelen “Rekti venner”.

Ingemars har hatt noen medlemsbytter siden forrige album kom, men kjernen i bandet er fortsatt Terje Ingemar Larsson, Steve Andersson og Odd Arne Sørensen, mens den “variable” delen av bandet for tiden består av Geir Paulsberg, Håkon Aasheim og Karl-Arne Sjøhaug,

Men stilen til Ingemars er slik den alltid har vært, nemlig litt folkemusikkpreget dansebandstil med sitt helt eget særpreg og med den norske folkesjela godt forankret i bunnen og selvsagt den finnskogske kulturtradisjonen med mye trekkspill og sang på guttas egen dialekt, eller som plateselskapet skriver: “Lukta av Finnskogen, sprakende bål og den sotsvarte kaffekjelen”.

Den nye plata har fått navn etter en låt som Håkon Banken, en sambygding fra litt lenger nord i Solørbygda, gjorde braksuksess med på tidlig 80 tall med tittelen “Riktige venner”, der ordet “riktig” er blitt oversatt til “rekti” for å få den rette finnskogske “svungen” over det hele. Låten finnes selvsagt med på plata. Ellers består plata av totalt 13 spor, hvor vi blant annet finner coverlåter fra svenske Danne Stråhed og Svenne Rubins, samt flere spor fra skogenes låtskriverguru fra Åbogen, Thor Wang, som tidligere blant annet har levert suksesslåten “Den gamle grinda” til Ingemars. Og selvsagt et knippe helt nyskrevne låter som seg hør og bør.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

På et samfunnshus – Dette er en av låtene fra nevnte Thor Wang, en låt som tar oss med på en god gammeldags bygdefest på et tilfeldig samfunnshus et eller annet sted ute på den finnskogske landsbygda. En veldig fin og fengende låt i middels tempo. og med Terje Ingemars Larsson ved mikofonen. En av mine klare favoritter på plata.

Om så bære fær ei stønn – Her er det romantikken som får blomstre i en litt mer balladepreget låt igjen, dog er det vel slutten på et kjærlighetsforhold som beskrives her og den lengselen man har etter å kunne krype inntil den man hadde kjær enda en gang til. Her er det også Terje som synger og låten er signert svenske Agneta Mårtensson og Mats Larsson med norsk tekst av Terje Ingemar Larsson. Av balladene så ble dette min største favoritt.

Gi mæ håp gi mæ tru – Dette er en låt jeg selv kjenner fra svenske Danne Stråhed, tidligere vokalist i Wizex, som gjorde denne på 90 tallet under tittelen “Fönsterkuvert”. En noe lystigere låt enn den forrige, og ganske kjapp i tempo. Og vokalist her er Steve Andersson, mannen med den noe skarpere stemmen i Ingemars som innimellom avløser den varme og beroligende stemmen til Terje. Og et danseband med to vokalister har selvsagt et ekstra fortrinn framfor de som kun har èn sanger.

Jeg syns Ingemars har laget ei ganske så bra plate denne gangen også, og den er tro mot både bandets stil og mot Ingemars sitt publikum. Det er lite med overraskelser her, men det er en trygg, god og solid produksjon som byr på mye gode låter som alle sammen glir fint inn i den musikalske nisjen Ingemars har lagt seg på helt siden det første ordentlige albumet kom i 1999. Jeg syns plata skal få en solid 5`er på terningen fra For Swingende, og jeg syns de befester sin posisjon som et av de stødigste og mest solide bandene i den norske dansebandfloraen. De har særpreg, de holder dansefoten i gang og de leverer musikk både rett i fra og rett til den norske folkesjela.

KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN

Svenske Martinez, som forøvrig også er et av undertegndes favorittband i Sverige, kom i sommer ut med albumet med det velklingende navnet “Bubbelgum”.

Martinez er også et av Sveriges mest populære danseband for tiden og også blant de mest aktive. De har i dag Sandra Estberg som vokalist, ei dame som har vært med i bandet ganske mange år nå, og hun fronter bandet på en fremragende måte, både stemmemessig og med sitt vinnende vesen. Med seg i Martinez i 2020 har Sandra også Danne Strandberg, Tommy Bengtsson og Daniel Ingemarsson Wik.

Hva den nye plata til Martinez angår så inneholder plata totalt 12 friske og høyst dansbare låter. Produsent for det hele har vært ringreven Henrik Sethsson, og hva låtene angår så er det mest nyskrevet materiale, men også noen få covers innimellom. Og Sandra synger på brorparten av låtene.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Party på våran gård – En av mine store favoritter på plata, en skikkelig uptempo, heftig og superfengende låt som gir deg dansefot så det virkelig holder. Opphavskvinne- og mann her er Monica Carlsson og Pär Björck.

Sakta hem – Etter min mening kanskje den aller fineste balladen på plata, som skiller seg ganske sterkt fra den foregående låten igjen. Dette er en ganske myk ballade med litt visepop-preg, men likevel med dansbarheten ivaretatt. Låten er signert Henrik Sethsson, Micke Løvdalen og Thomas Berglund.

Om du vill – En ganske tradisjonell svensk dansebandlåt med litt schlagerpreg. Låten er ganske uptempo denne også, og er skrevet av Johan Höglund og Johan Lindfors.

Jeg må si at Martinez nok en gang har levert et fremragende og godt gjennomarbeidet plateprodukt. Det swinger godt om mange av låtene, samtidig som det er en fin miks av ulike stilarter, slik at det ikke blir ensformig og monotont, slik mange dansebandplater ofte kan være. Sandra Estberg er også en sann fryd å låne øre til, og selv om det er noen låter som stikker seg litt mindre fram enn de andre, så er det ei veldig sterk og god plate som jeg vil belønne med en sterk 5`er for albumet “Bubbelgum”. Det har den vel fortjent. Og vil du høre det hele så ligger plata både på YouTube og Spotify.

Besøk Martinez sin hjemmeside

 

Kenneth Lundsæter fra Elverum er ute med sitt andre album i disse dager, ei plate med kun egne låter hvor Kenneth selv har skrevet både tekster og melodier.

Kenneth er en sangglad gutt som også er en skikkelig ildsjel når det gjelder å synge og underholde. Blant annet så opptrer han mye på arrangementer for utviklngshemmede og han synger tradisjonell dansebandmusikk og opptrer som soloartist, eller enmannsorkester om du vil.

Kenneths nye plate inneholder totalt 10 låter, hvor han altså har skrevet alt sammen selv. Her synger han om alt fra skolegang og campingplasser til en rørende sang om hans egen kjæreste. Produsent for det hele har vært Ray Moen, som også er kjent under artistnavnet Mr Ray. Innspillingen har foregått i Rays eget hjemmestudio ved navn Kjedekassa Studio. Og låtene går i ganske så typisk dansebandstil med ballader og raske låter om hverandre.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Skolestart – Denne låten ble en av mine egne favoritter på plata og en låt som passer fint nå i slutten av august når skolene nettopp har startet opp igjen etter ferien. Her skildrer Kenneth hvordan det er å være skoleelev på en ganske så folkelig, enkel og jordnær måte. En koselig tekst som jeg likte veldig godt. En ganske rolig ballade dette her.

Vi tar det i G – En litt mer uptempo låt igjen som handler om det uunngåelige temaet kjærlighet. En av de beste melodiene på plata etter min smak, som fenger meg litt mer enn de andre.

Lillehammer Camping – En hyllest til campingplassen i Lillehammer, hvor Kenneth skildrer livet på plassen på en ganske treffende måte. Fengende og fin melodi på denne også, og en riktig så dansbar låt.

Og så har vi kommet fram til oppsummeringen: Platas beste kvaliteter er nok tekstene til Kenneth, melodiene er litt mer varierende igjen, noen faller meg godt i øret, mens andre igjen blir litt mer ensformige og anonyme. Likevel skal Kenneth ha honnør for at han har skrevet alt sammen selv, og tar man i betrakning at han er ganske fersk i gamet som låtskriver så er det slett ikke dårlig det han har prestert på denne plata. På produksjonssiden føler jeg dessverre det faller litt igjennom, mye av lydbildet låter litt vel syntetisk, og jeg savner litt bedre dynamikk og flyt i det hele, både i instrumenteringen og i selve soundet. Så her kunne man godt gjort en bedre jobb for å løfte hovedinntrykkey ytterligere, og jeg har hørt bedre fra Ray enn dette, så her er det et klart forbedringspotensiale fram til neste produksjon. Så det beste på plata er nok det Kenneth har gjort på forhånd med låtskrivingen, i tillegg til at han også har en lun og fin stemme, men som også kunne hatt enda litt mer dynamikk over seg i noen av låtene. Spesielt på de høyeste tonene hører jeg han sliter litt. Men jeg tror Kenneth uansett kan nå riktig så langt om han jobber litt mer med stemmebruken sin. Og der har jeg også hørt bedre fra Kenneth tidligere, på hans forrige plate, der hun kan sang coverlåter. så jeg vet at han kan hvis han legger godsida til. Så terningmessig blir det fra meg en hederlig 4’er, og jeg håper både Kenneth og Ray tar disse velmente tipsene fra meg med seg videre til neste plateprosjekt. For potensialet til begge er stort, det vet jeg.
Helt tilslutt: Stor honnør til Kenneth for den fine innsatsen rundt låtskrivingen, her har han et stort talent som jeg håper han vil utvikle videre, og jeg gleder meg allerede til neste utgivelse!