Lasse Sigfridsson – Vad tiden gått



Lasse Sigfridsson kom nylig ut med albumet “Vad tiden gått” som inneholder alle singlene hans fra de siste par årene og et knippe helt nye låter.

På sin nye plate sunger Lasse et variert og dansbart repertoar, låtmaterialet spenner fra de mykeste ballader til mer rocka og uptempo ting igjen. Lasse er egentlig aller best på å synge country, da jeg føler stemmen hans kler den type musikk ekstra godt, men han har uansett en myk og karakteristisk stemme som alle kjenner igjen når de hører den og som er veldig behagelig å lytte til. På sitt nye album syns jeg han har lykkets rimelig godt med både låter og framførelser, dog syns jeg kanskje et par av hans tidligere soloplater har vært hakket hvassere enn denne. Likevel er det ei såpass god plate at jeg velger å tildele den en solid 5`er på terningen. Hør plata på Spotify eller på andre digitale tjenester, og har du likt det Lasse har gjort tidligere, både alene og sammen med Lasse Stefanz, så tror jeg du vil like dette også. Legg forøvrig merke til designet og bildet på coveret, det er sterk inspirert av Lasse Stefanz sitt album “Vad tiden går” som kom ut på 70 tallet.

Sandbergs – 2020



Det Stockholmsbaserte dansebandet Sandbergs kom i 2020 ut med et album med ganske så tradisjonell dansebandstil med den enkle tittelen “2020”.

Sandbergs presenterer på denne plata totalt 10 låter av det mogne og tradisjonelle slaget. Ideellt sett kunne man gjerne lagt med noen låter til når man først skulle gi ut plate, men det er ikke så viktig i den store sammenhengen. Det som er viktigere er at Sandbergs har gjort en riktig så bra studiojobb med denne produksjonen og det meste sitter som hånd i hanske når jeg lytter meg gjennom det hele. Låtmaterialet er kanskje ikke av det mest spennende, men det er mye gode danselåter her og en fin miks av kjente låter og nye bekjentskaper. Selv kjenner jeg igjen låter fra både Roosarna og Streaplers, og det er en fin blanding av raskt og rolig og dermed et album som fungererer utmerket på dansefesten. Så på terningen vil jeg gi Sandbergs en solid 5`er for albumet “2020”. Dette er absolutt tilfredsstillende, og vil du høre plata i sin helhet så finnes den på Spotify og muligens også på andre lignende tjenester.

Sie Gubba – Langtur



Trønderbandet Sie Gubba har endelig kommet ut med et nytt album ettere en lang rekke singelslipp det siste året.

Plata heter “Langtur” og inneholder totalt 10 spor, så den er langt fra fullmatet, men riktig så hørbar og god. Stilen er melodiøs og velprodusert trønderrock, og veldig dansbar på de fleste av sporene. Vokalist Petter Øien skuffer ikke og det hele er blitt en skikkelig fin produksjon, selv om det også her er noen låter som stikker seg mer ut enn de andre. Terningmessig syns jeg Sie Gubba skal få en solid 5`er på terningen for albumet “Langtur”. Musikken bør tiltale et bredt publikum, selv om det kanskje ikke er utpreget dansemusikk, men plata kan likevel fungere bra på en dansefest, selv om jeg vil betegne det mer som partymusikk enn som dansemusikk. Det er mye allsangvennlige låter her og det er fine og iørefallende melodier med enkle og jordnære tekster.

Du finner plata i sin helhet på Spotify og sikkert også på andre digitale plattformer. Jeg vil anbefale deg å sjekke den ut, for det er glad musikk som appelerer til såvel festhumøret som til dansefoten.

Klaus & Servants – Ta Ja-hatten på



Klaus & Servants fra Danmark kom nylig ut med albumet “Ta Ja-hatten på”.

Denne plata innholder en del låter som har vært ute på singel tidligere samt noen låter som er helt nyutgitte. Plata bærer preg av ensformighet, men likevel et friskt og moderne lydbilde og musikk som befinner seg i grenseland mellom pop og danseband. Mitt største ankepunkt er at de fleste av låtene går i nøyaktig samme rytme og takt, så når man hører plata fra start til slutt så blir det en veldig kjedelig og ensformig lytteopplevelse. Det positive er at det er fengende og dansbare låter, dog ingenting for de som foretrekker de tradisjonelle dansestilene som swing og bugg. Og vokalist Klaus Strand-Holm synger godt og skuffer ikke slik sett, men jeg skulle gjerne sett litt mer variasjon fra låt til låt. Alt det andre er stort sett på stell, slik som kvaliteten på det musikalske og det tekniske. Men terningmessig så ender jeg på en hederlig 4`er siden jeg syns plata mangler det som skal til for å nå opp til det øvre skiktet av poengskalaen.

Dette er den første plateanmeldelsen av den forkortede utgaven jeg kommer til å kjøre framover her på bloggen min. Håper dette faller i smak hos leserne, da de her får en kortere og mer konsis vurdering av plata uten all fakta og utenomsnakk som jeg føler alle ikke har den store interessen av å lese. Har du synspunkter på mitt nye format på mine anmeldelser så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet.

Simon von Konoy – Nyt og godt gammelt



Den danske sangeren Simon von Konoy er aktuell med albumet “Nyt og godt gammelt” i disse dager.

Dette er en sangartist som synger ganske tradisjonell dansktopmusikk, noe av det ligger innenfor countrygenren. Plata inneholder totalt 12 spor, og mange av låtene er dansbare, men dessverre skorter det veldig på det vokale på denne utgivelsen og det er mitt store ankepunkt her, som jeg skal komme tilbake til i oppsummeringen lenger ned.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Den bedste – En låt i middels tempo som er skrevet av Simon selv. Teksten er en hyllest til bestemor eller muligens bestefar.

Ham med leen – En litt mer balladepreget melodi igjen, også denne signert Simon selv. Dette er en litt mer visepreget låt men med innslag av country.

Forsamlingshuset – En uptempo swinglåt hvor også denne er skrevet av Simon ene og alene.

Så til bedømmelsen og terningkastet: Plata inneholder mange fengende og glade låter med god dansetakt, innbakt i velproduserte komp, men dessverre så er ikke Simon noen spesielt god sanger, så det vokale er mitt store ankepunkt her som jeg nevnte innledningsvis. Noen av låtene skjærer skikkelig i ørene, så dette er slettes ikke bra. Det er ikke ofte jeg regelrett slakter plater her i For Swingende, men dette er rett og slett for dårlig, dog velger jeg å spille noen låter på radioen ettersom Simon har brukt penger på å sende meg en fysisk CD i posten. Men terningmessig blir det bare 2+ fra meg. Simon mangler både klangen, dynamikken og teknikken i stemmebruken sin. Jeg skal ikke være frekk eller ufin, men i mine ører så bør Simon kanskje finne på andre ting enn å synge, slik er det bare.

Frank Scott – Fri og frank



Trønderen Frank Scott kom nylig ut med et 8 spors album med selvskrevne danselåter veldig i stil med Nordans som Franks forrige danseband het og som mange sikkert husker.

Frank Scott er en skikkelig mulitmusiker i den forstand at han lager musikk innen mange ulike genre, alt fra rock til barnemusikk. Men dansemusikken er nok det folk flest kjenner ham best fra. På sitt nye album låter det skikkelig Nordans av det hele og låtene holder som vanlig veldig høy kvalitet, de er enkle og trallvennlige, akkurat slik jeg mener gode danselåter skal være.

Som sagt så inneholder albumet totalt 8 låter, så det er langt fra fullmatet, men likevel en meget god produksjon som jeg kan anbefale varmt å søke opp på Spotify og høre gjennom. Frank selv har vært produsent og stått får det meste som er gjort både musikalsk og av studioarbeid.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Eventyrland – En veldig frisk, glad og fengende låt med et refreng som fester seg lett i hodet. Låten går i et fint swing- og buggtempo så dette er en meget god danselåt slik jeg ser det.

Livet e herlig – Dette er en låt i middels tempo som ble Frank sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham til radiopresentasjonen av denne plata. Låten handler om livets mange gleder og er en skikkelig gladlåt dette også.

Gi mæ litt tebake – Vi holder oss fortsatt til en låt i middels tempo, også dette en veldig dansbar og fin låt og som i bunn og grunn handler om det uunngåelige temaet kjærlighet.

Frank Scott har levert ei meget sterk og god plate nok en gang, selv om det er enkle låter og et enkelt lydbilde, men det er det som gjør Frank Scott sin dansemusikk så bra, nemlig at den er lettoppfattelig og veldig positiv i formen, slik at man bare må bli glad når man lytter. Frank synger jo også veldig bra og låtene har veldig iørefallende melodier alle sammen med jordnære og hverdagslige tekster som alle kan kjenne seg igjen i på en eller annen måte. Ja, jeg syns dette er såpass bra at jeg vil dele ut toppscore på terningen til Frank Scott, altså en skinnende blank 6`er og intet mindre. Plata ligger som sagt på Spotify og lignende plattformer, så søk den opp og lytt, jeg tror de fleste av dere vil finne flere låter dere vil like.

 

Nikitas – Här och nu



Svenske Nikitas kom i fjor ut med et minialbum bestående av 7 låter, musikk i en blanding av tradisjonell og moderne dansebandstil.

Nikitas er et ganske nytt svensk danseband, da de ble startet opp i Uppsala i 2017. Bandet består av Johan Carlsson, Matz Morèn, Magnus Silèn og Gert-Inge Svensson. Albumet “Här och nu” er bandets første utgivelse.

Plata inneholder både svenske og amerikanske låter, men om noen av dem er skrevet spesielt for Nikitas eller ikke, kjenner jeg ikke til, men de er ihvertfall signert flere ulikt låtskrivere og de ligger i grenseland mellom danseband, country, pop og rock’n roll.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Du lärde mig älska – En ganske rolig og balladepreget låt som er skrevet av Henrik Sethsson, Thomas Berglund og Ulf Georgsson.

Vaya con dios – En gammel kjent klassiker, her i Norge blant annet kjent med Hans Petter Hansen, men Nikitas gjør den i et mer moderne, uptempo og dansevennlig arrangement. Opphavsmann- og kvinne her er Les Paul og Mary Ford som også gjorde originalinnspillingen av denne.

Tillbaks till Tennessee – Også dette en ganske uptempo swing/bugglåt som er signert Joakim Arnell og Ulf Georgsson.

Jeg syns Nikitas har levert et tilfredsstillende og godt album, men låtene falt i litt varierende smak hos undertegnede da jeg lyttet gjennom dem. Halvparten likte jeg riktig så godt, mens den andre halvparten var litt mer “så der”, men absolutt ikke dårlige de heller. Det synges og spilles bra på plata, lydbildet er behagelig og fint og det er ei plate jeg velger å tildele en sterk 4`er på terningen, det vil si 4+. Vil du høre den i sin helhet så ligger den på Spotify og muligens også på andre digitale tjenester. Jeg håper å høre mer fra Nikitas etterhvert, for dette er utvilsomt et band med et større potensiale enn hva man kan få inntrykk av på debutplata.

Perikles – Ba ba ba



Skånske Perikles kom for en tid tilbake ut med det fullmatede albumet “Ba ba ba” som inneholder totalt 20 spor.

Perikles går fra suksess til suksess, og leverer masse sterke og gode fest- og danselåter på løpende bånd. På sitt nye album har de samlet alle singlene som de har gitt ut de siste par årene i tillegg til et knippe låter som ikke har vært ute tidligere. Og det er gjennomgående snakk om ganske uptempo, friske og glade låter, for Perikles er langt fra noe balladeband. Låtene egner seg både som festmusikk og som dansemusikk, og jeg syns hele plata bærer preg av godt humør og god musikalsk kvalitet hele veien igjennom.

Plata er forøvrig produsert av Perikles sin “hovedmann” Lars Lundgren, også kjent under kallenavnet “Lunkan”. Låtene er levert av flere ulike opphavsmenn, men også her er Lars Lundgren sterk representert.

Av de 20 låtene på plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Söt som sylt – En uptempo og litt rocka låt som er skrevet av Jan Svensson.

Aldrig ska jag glömma – En pop- og schlagerduftende låt i middels tempo som er signert Carolina Skaarup Olsson, kjent som vokalist i bandet Callinaz.

Nu tittar solen fram igen – Også her en skikkelig uptempo og frisk låt som er levert av Lars Lundgren selv, både tekst og melodi, en ganske sommerglad låt med både humør og god dansetakt.

Jeg er imponert over hva Perikles leverer av musikk nå i 2021, jeg syns de har kommet seg flere hakk siden de på 90 tallet gjorde suksess med låten “Vart ska vi sova i natt”, og jeg syns dette er et band som bare blir bedre og bedre for hvert album de kommer ut med. Dansbarheten er på topp og det er tydelig at Perikles har som hovedmål å gjøre folk glade av musikken sin. Det blir ikke toppscore på terningen i dag, men det blir en solid 5`er, og plata kan du høre i sin helhet både på Spotify og andre digitale strømmetjenester.

Kviknegutta – Endelig



Dansebandet Kviknegutta fra Østerdalen, som jeg pleier å titulere som Norges eldste, eksisterende danseband, kom nylig ut med et album som het “Endelig” og som såvidt meg bekjent er bandets første fulle album siden 80 tallet.

Kviknegutta feiret 60 års jubileum i 2013, men i bunn og grunn kan man regne bandets historie helt tilbake til 1948, med andre ord har de i realiteten holdt det gående i 73 år nå i 2021, om man regner fra da Grøtlis Trio startet opp som ble forløperen til det som senere ble kalt Kviknegutta. Og navnet Kviknegutta er i seg selv også ganske misvisende, ihvertfall med dagens besetning, for der finner vi faktisk hele to kvinnelige medlemmer i form av søstrene Inger og Haldis Grøtli.

Bandet forøvrig består for tiden av Jon Knudsen, Helge Straalberg, Trygve Holthe Iversen og Hallvard Mjøen.

Det nye albumet inneholder totalt 10 låter, så det er ikke akkurat fullmatet, og det er produsert av Hallvard Mjøen med hjelp av Lars Lien som har mikset noen av låtene. Og siden albumet er spilt inn i koronaens tid så er det hele innspilt i flere ulike hjemmestudioer mens lydfiler har reist fram og tilbake over internett før det hele har kulminert til et ferdig produkt som Kviknegutta har all grunn til å være fornøyde med.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kviknegutta 60 år – Dette er jubileumslåten til bandet fra 2013, og her er det Hallvard Mjøen som er vokalist. Dette er en uptempo swinglåt med en veldig fengende melodi og alt i alt en veldig god danselåt. Låten er signert Vidar Fossen og Haldis Grøtli.

Jentefuten – Dette er en artig låt med kvinnelig vokal, men jeg tør ikke å si om det er Haldis eller Inger som synger leadvokalen uten å sjekke opp den saken nærmere, men jeg tror muligens at de bidrar begge to. Uansett så handler sangen om en lokal herremann som er en skikkelig pikens Jens, men om teksten er oppdiktet eller om den har rot i virkeligheten tør jeg heller ikke si noe om. Ihvertfall ble dette en av mine egne favoritter på plata. Låten går i middels tempo og er skrevet av Jon Knudsen, Haldis og Inger Grøtli.

Sammen igjen – En ganske rolig låt som oppsummerer Kviknegutta sin karriere fra 70 tallet og fram til i dag, det vil si bandets nyere karriere og om hvordan det er å møtes igjen etter mange år og se tilbake på en svunnen tid. Dog kan det også hende at teksten handler om et hvilket som helst danseband, det lar jeg bli opp til lytteren å tolke og bedømme, så sant ikke Kviknegutta selv kommer med mer utfyllende info når de leser denne omtalen. Opphavsmann her er Hallvard Mjøen ene og alene.

Jeg syns dette er blitt ei veldig hørbar, dansbar og fin plate med god lyd og med sterke vokale og musikalske prestasjoner. Plata inneholder også flere av singlene som Kviknegutta har levert den siste tida, pluss noen låter som er helt nye bekjentskaper. Og for å sammenfatte det hele med et terningkast så har jeg valgt å ende opp med en solid 5`er til albumet “Endelig”. Det er vel fortjent for denne garvede musikergjengen fra Østerdalen. Og vil du høre det hele så finnes plata både som CD og på Spotify og andre digitale plattformer, ønsker du den fysisk så kan du sikkert ta kontakt med et av medlemmene på Facebook og bestille den derfra.

 

Nilsemann(Nils Harald Solli) – 100% Nilsemann



Artisten Nilsemann, i Nils Harald Solli sin skikkelse, kom nylig ut med et album med tittelen “100% Nilsemann” som inneholder både country, gammeldans og dansebandmusikk.

Nils Harald Solli holder til i Sarpsborg og har vært utøvende artist og musiker i mange år, og pr i dag reiser han rundt med sitt eget enmannsorkester. Nils Harald sin nye plate inneholder totalt 15 låter i variert stil og tempo, og noen av låtene er sågar også selvskrevne. Her kan jeg nevne titler som “Amanda fra Haugesund”, “Frydenlund”, “Let’s talk dirty in Hawaiian” og “Blueberry hill”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

(Han er en)Karaoke-cowboy – Dette er en originallåt fra Nilsemann selv, en ganske uptempo låt med duft av country. Dette ble raskt en av mine egne favoritter fra plata.

Ille bra fornøyd – Dette var Nils Harald sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham i radioutgaven av denne presentasjonen. Dette er også en originallåt fra Nilsemann, og den går i ganske lik takt og tempo som den forrge låten.

Sove nå – Dette er en mer balladepreget låt igjen, også dette en originallåt fra Nils Harald. En fin og romantisk tekst og en iørefallende melodi.

Jeg syns Nils Harald Solli har laget ei fin og hørbar plate her som også er høyst dansevennlig i stort sett samtlige spor. Det er god lyd på plata, selv om det aner meg at den er laget med forholdsvis enkle midler. Nils Harald har ei helt ålreit stemme og hva repertoaret angår så finner vi både kjent og ukjent, gammelt og nytt, og sett under ett et knippe med låter som burde funke fint på enhver dansefest. Og på terningen velger jeg å tildele plata en sterk 4`er for plata “100% Nilsemann”, med andre ord 4+. Plata kan du få tak i på CD ved å kontakte Nils Harald selv, f.eks på Facebook, eller du finner den på Spotify om du nøyer deg med å strømme musikken. Jeg vil anbefale deg å sjekke den ut, for det er en skikkelig koselig produksjon som jeg tror mange vil like.