Vår alles kjære dansebanddronning, riktignok ukronet, nemlig Anne Nørdsti, er ute med sitt første nye album på tre år og fansen kan fryde seg over ei plate i god, gammel Nørdsti-stil som burde lokke de fleste danseglade ut på gulvet, selv om plata bærer den noe motstridende tittelen “Få’kke lokke meg”.
Anne har jo fått en litt annen hverdag de siste årene enn det hun hadde de første årene av sin karriere, for siden det har kommet to barn til verden i Annes familie så har man fått litt andre prioriteringer i livet og har dermed trappet ned noe på turnèvirksomheten. Likevel er det fortsatt fullt liv i Anne Nørdsti Band og de gjør fortsatt 30-40 jobber i året, noe som innebærer jobbing ca annenhver helg og vel så det. Den nye plata til Anne, derimot, bærer ikke noe preg av nedtrapping, for der er det full fart og trøkk fra første til siste tone, og det beste av alt er at Anne har gått “back to basic” hva stilen på musikken angår, det vil si at nå låter det omtrent slik det låt på de tre-fire første platene til Anne, noe jeg vet at mange fans setter stor pris på. Det vil si at stilen oppleves som mer tradisjonell og “tro” mot dansebandgenren enn den har vært på de siste platene, selv om det langt fra er noen “sidrumpa” plate av den grunn. Det er masse swing- og bugglåter her, men også noen stemningsfulle ballader og i tillegg god variasjon i både stil og tempo.
Plata er produsert av bandets egne medlemmer, Bjørn Løvås og Stein Tore Sønsteli, mens innspillingen har foregått på fire ulike lokasjoner, til og med i ei gammel stue hjemme på Annes egen hjemplass, gården Nørdsti i Alvdal. En annen veldig positiv ting rent produksjonsmessig er at det er Annes egne musikere som spiller på plata, selv om man har fått litt musikalsk “krydder” fra et par innleide musikere, blant annet Odd Arne Sørensen på trekkspill. Må også huske å nevne at selveste Rune Rudberg medvirker på en flott duett.
Plata inneholder totalt 12 låter og vi kan denne gangen finne flere nye navn blant opphavsmennene, men likevel dyktige folk alle sammen som har bidratt med utelukkende sterke låter av beste kvalitet både tekstmessig og på melodisida. Nytt plateselskap har det også blitt, denne gangen er det etiketten Slager som gir ut plata under vingene til Øyvind Sauarlia sitt plateselskap Grammofon.
Fra plata har det ikke vært lett å velge bare tre låter denne gangen, men jeg har tilslutt endte opp med disse:
Sitte på fanget – Etter noen runders gjennomlytting så endte jeg tilslutt opp med denne låten som min klare favoritt på plata. En forholdsvis uptempo låt med et herlig, fengende og “trallvennlig” refreng, en skikkelig genistrek av en låt som er skrevet av Ørnulf Juvkam Dyve, et nytt navn i dansebandmiljøet, men en veldig dyktig låtskriver skal man dømme etter de to låtene han har bidratt med på plata. Han har forøvrig også skevet tittellåten “Få’kke lokke meg”.
Ammetåke – Dette var Annes egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med henne til denne presentasjonen(det kan du lytte til nederst i denne saken), og i tillegg en låt jeg også likte veldig godt selv. Låten omhandler noe som jeg vet Anne har hatt et nært forhold til de siste årene, og en treffende tekst som jeg tror mange nybakte mødre vil kjenne seg igjen i. Opphavsmann- og kvinne her har vært Roy Erik Hansen i samarbeid med Anne selv. Masse fart og tempo i denne låten og garantert en ny allsang-klassiker for de som gjerne står foran scena og synger med når Anne spiller opp.
Alle er unike – Sier jeg “Till en fågel” så er det nok mange som vil dra kjensel på originalversjonen av denne nydelige balladen. Dette var nemlig en låt som svenske Bert Månsson skrev på 90 tallet til da 11 år gamle Sanna Nielsen og hennes debutplate. Flere andre danseband og artister har covret låten i ettertid, men jeg tror dette er første gangen at den har fått en helt ny, norsk tekst. Og den norske oversettelsen her er skrevet av Anne sin sambygding og faste bidragsyter, Erland Kjeldsen fra Alvdal. Av balladene på plata så ble dette min klare favoritt.
Ja, her er det ikke mye negativt å sette fingeren på, jeg tør faktisk dra den så langt som å påstå at dette kanskje er Annes beste album noensinne. Ikke bare har hun gått tilbake til sin opprinnelige spillestil, noe som er en god ting i seg selv, men hun har også truffet innertier med låtmaterialet, for her er det ikke en eneste dårlig eller overflødig låt. Teknisk og musikalsk er det også hundre prosent tilfredsstillende, dette kunne ikke blitt bedre, så derfor er det ingen tvil om at det her blir 6 på Anne, det vil si 6 øyne på terningen, og all honnør og nesegrus beundring til både Anne selv og det dyktige teamet hun har hatt med seg på denne produksjonen. Meget meget bra, løp og kjøp, eller hør plata på Spotify dersom du foretrekker det. Dans, syng med og kos deg!
Besøk Anne Nørdsti sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)
HØR INTERVJU MED ANNE NØRDSTI: