Reklame | Ginza

Likes fikk sitt gjennombrudd da de i 2015 vant musikkonkurransen Danskalaset i Göteborg. Bandet består av fire medlemmer, og dette er Freddie Nannsjö på sang og gitar, Tim Carlstedt på gitar, pedal steel og sang, Roger Hansson på bass og sang og Ulf Sjöstedt på trommer og sang. Og stilen til Likes går mot det moderne holdet, men de har også noen låter som oser litt mer av tradisjonell dansebandstil igjen.

Den første plata til Likes, som jeg ikke håper blir den siste, inneholder totalt 11 spor, omtrent halvt om halvt med nyskrevne låter og covers. Produsent har vært Andreas Olsson som vi kjenner som vokalist i Sannex og han har også vært med og skrevet flere av låtene på plata. Av coverlåtene kan jeg nevne titler som “Hon har blommor i sitt hår” fra Anders Glenmark, “As long as you love me” fra Backstreet Boys og “Angels” fra Robbie Williams.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En kall vind – Innledningssporet som setter standarden for hele plata. En fin og balladepreget låt med et mykt og behagelig arrangement som er skrevet av produsent Andreas Olsson ene og alene.

Fredagkväll – En frisk og uptempo bugglåt som virkelig lokker folket ut på dansegulvet. En partylåt de luxe og opphavsmenn er Andraes Olsson og Mattias Olofsson.

Vaktparaden – Etter noen gangers gjennomlytting så endte denne opp som min store favoritt på plata. En myk og veldig iørefallende danselåt i middels tempo som er signert Michael Saxell, en kjent mann i dansebandmiljøet, som tidligere blant annet har skrevet “Om himlen och Österlen” som både Lasse Stefanz og Wizex gjorde på 90 tallet og muligens flere til.

Likes sin nye plate er av typen som blir bedre jo mer man hører på den, og den kan ved første gjennomlytting virke noe anonym, men det er noe som utvilsomt endrer seg etter den har modnet litt i ørene. Den har et behagelig sound, velbalansert og passe fyldig, det vil si ikke for overlesset. Da jeg skulle kaste terning så vippet det veldig mellom 4 og 5 inni hodet mitt, i ene øyeblikket ville jeg gi 4, i neste øyeblikk følte jeg for å gi 5, så dermed endte jeg opp med et kompromiss med en hederlig 4`er og i tillegg et solid plusstegn i margen, med andre ord 4+. Lytt til plata på Spotify om du vil gjøre deg opp din egen mening, eller kjøp et fysisk eksemplar via linken under om du heller ønsker det – jeg syns ihvertfall Likes har gjort en meget tilfredsstilende debut, det er det ingen tvil om!

Besøk Likes sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | Ginza

Guns Rosor kommer fra Karleby, Kronoby og Terjärv i Finland og besetningen består av Herman Hagnäs, som er hovedvokalist, Joel Åman, Robin Grankvist, Robin Hagnäs og Einar Holmbäck. Bandet har eksistert siden 2013 og byr på et bredt repertoar som består av både tradisjonell dansebandmusikk, vals, tango og flere latinamerikanske stilarter, så her kan man nesten ta for seg hele rekka med typiske selskapsdanser når man er på dans med Guns Rosor.

Den nye plata til Guns Rosor, “En dans på rosor”, er deres andre i rekken, og den første ble presentert her i For Swingende i 2017. Den nye plata er bygget over samme lest som den forrige, med mange kjente svenske dansebandsvisker iblandet et knippe internasjonale kjempehits som “Diana” og “Eternal flame”. Totalt 15 spor finner vi på dette albumet, og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

Du är min – En fin ballade som er skrevet av svenske Jonas Lindau og nå avdøde Maritha Johansson. En meget iørefallende og god danselåt hvor man kan ta fram fox-danseren i seg og seile bortover gulvet, gjerne panne mot panne, slik svenskene ofte gjør når de danser.

Du gröna dal – En litt mer uptempo låt igjen som vi kjenner fra Göran Lindberg på 90 tallet, og det er låtskriverparet Elisabeth Lord og Tommy Gunnarsson som står som opphavsmann- og kvinne på denne flotte låten som inviterer til en god bugg eller swing, alt ettersom hva man foretrekker.

Hem till Norden – En nydelig og stemningsfull ballade fra 90 tallets Kikki Danielssons orkester, en låt som jeg alltid har vært veldig glad i. Denne er signert Kaj Svenling og Tommy Andersson Nordman.

Jeg syns Guns Rosor også denne gangen har laget ei ganske så fin plate med mange gode låter og et fint og velbalansert lydbilde. Man hører at gutta er finske, for den svensk-finske aksenten er tydelig tilstede, men det er jo dette som er mye av sjarmen med finske orkestre som synger på svensk. Det låter tilfredsstillende både vokalmessig, teknisk og musikalsk, og det er ekstra sjarmerende at fem så unge gutter står på scenen og “lirar” mogen og tradisjonell dansebandmusikk. På terningen velger jeg å gi Guns Rosor en sterk 4`er for denne plata, med andre ord en 4+. Plata kan avlyttes på Spotify dersom du har brukerkonto der, men du kan også kjøpe deg et fysisk eksemplar på CD via linken under dersom du heller ønsker det.

Besøk Guns Rosor sin hjemmeside
KJØP PLATA TIL GUNS ROSOR FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | CDON

Titanix har røtter tilbake til 1979 og bandets utgangspunkt er Valdemarsvik i Östergötland. Bandets hovedvokalist er Maria Rolf, som har vært med siden 1991, og resten av besetningen består av Stefan Rolf, Jerry Rolf, Henry Kieksi og Magnus Löfving. Spillestilen til Titanix har hele tiden vært noe mer moderne, rocka og røff enn det vi kjenner fra de tradisjonelle mogenbandene, men de har likevel også noen låter som ligger mer mot det tradisjonelle holdet igjen.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter og det er bandets egne medlemmer som har produsert det hele, mens miksingen er blitt foretatt av Thomas Thörnholm. Plata består i hovedsak av nyskrevet materiale, men vi finner også en håndfull coverlåter her, slik som Ulf Nejdemar sin “Häng med på party” og Björn Afzelius sin “Tusen bitar”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Spegel spegel på väggen där – Dette ble en av mine favorittlåter på plata, en schlagerinspirert låt som kunne vært tatt rett ut av den svenske Melodifestivalen på 90 tallet. Låten er en uptempo bugglåt, den kan ihvertfall fint bugges til, og opphavsmenn er Claes Jagborn, Jens Classon og Benjamin Önnhed.

Nu är det dags – En litt roligere låt igjen, en myk og dansevennlig popballade i middels tempo som er signert Rolf Eriksson og Janett Jensen.

I love you baby – Nok en av mine personlige favoritter på plata. Her har Maria Rolf også fått selskap av Erica Sjöström fra Drifters i en herlig og utrolig fengende duett. Opphavsmenn her er Bernard Löhr, Gert Lengstrand, Jerry Rolf, Kristian Wejshag og Lars Diedricson.

Jeg syns Titanix har levert ei veldig sterk, god og variert plate her, hvor dansbarheten er ivaretatt på hvert eneste spor. Maria Rolf synger som vanlig veldig overbevisende og bra og stemmen hennes kler de fleste stilarter, både rock, pop og mer følsomme ballader igjen. Intet negativt å bemerke på låtene med mannlig vokal heller, bare så det er nevnt. Jeg har fulgt Titanix sine innspillinger gjennom ganske mange år nå, ihvertfall siden jeg fikk min første Titanix-CD i min samling en gang på 90 tallet, og jeg kan høre en tydelig utvikling i riktig retning hele veien. Plata som er ute nå syns jeg er det desidert beste jeg har hørt fra denne gjengen hittil, med et mer rendyrket særpreg enn tidligere. På terningen så velger jeg å plukke fram en solid 5`er denne gangen, da føler jeg at jeg er moderat i min bedømmelse, så det betyr at plata har potensiale til å kunne nå toppscore, men velger å holde litt igjen på 6’eren denne gangen, selv om det er lite negativt å sette fingeren på her. Plata anbefales ihvertfall varmt til alle danseglade, men kanskje aller mest til de som foretrekker den litt mer moderne grenen av dansebandgenren, for du finner lite som minner om Vikingarna og Thorleifs her, for å si det sånn, men likevel ei fremragende plate som garantert vil lokke folket ut på gulvet til dans.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | Ginza

Pia Pihlgrens har røtter tilbake til 1993 og fire av dagens medlemmer har vært med helt siden starten. Da kan jeg også fortelle at i tillegg til Pia selv så består Pia Pihlgrens også av Håkan Ljungqvist, Ronnie Pihlgren, Per Dahlman, Henrik Strandberg og Kristian Rydberg, hvor det er de to sistnevnte som er de nyeste tilskuddene i gjengen. Pia Pihlgrens kommer fra Åmotfors i Värmland og er et veldig mye booket band også her i Norge, hvor de har en stor stjerne hos dansepublikummet.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter, i hovedsak nyskrevne spor men også et par velvalgte covers. På en av låtene medvirker også selveste Rune Rudberg på en duett sammen med Pia. Produsent for det hele har vært Ronnie Pihlgren mens norske Henning Hoel Eriksen har stått for miksingen. Vi finner mange fengende og uptempo låter på albumet, men også noen litt roligere ballader og låter i middels tempo innimellom, med andre ord en fin miks for dansefolket.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kyss mig nu – Vi starter i ganske høyt tempo med en skikkelig “rökare” av en swinglåt, en flott danselåt som er skrevet av Johan Harding og Ida Winterhaven.

Tjena hallå – Litt roligere tempo i denne låten, så her kan dere holde litt tettere om hverandre igjen. En fin og “gyngende” danselåt i middels tempo som er signert Leif “Mulle” Melander.

Nej nej nej – Legg merke til at denne låten fremføres på norsk selv om tittelen står skrevet på svensk. Nok en fengende og kjapp swing/bugglåt som etter min mening kanskje er den aller sterkeste låten på plata. Opphavsmenn her er Mats Larsson og Peter Nord.

Jeg må si jeg likte denne plata veldig godt, her er det nesten bare sterke låter og en fin produksjon på alle måter med Pias myke og særpregede stemme i spissen, pluss at det finnes et knippe låter med mannlig vokal her også for å sørge for variasjon i lydbildet. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg holder litt igjen på 6’eren denne gangen, men jeg har uansett endt opp på en solid 5`er med et plusstegn i margen, så det hele ender opp på 5+, hårfint opp på grensa til 6. Likevel er det ikke mye å pirke på i negativ retning her, det må isåfall være at det er noen få låter som ikke faller meg like godt i øret som de øvrige, men det er ikke dermed sagt at disse låtene er dårlige av den grunn, for det er de absolutt ikke. Kjøp plata eller lytt til den på Spotify, jeg tror neppe du blir skuffet, men at du derimot blir rammet av den kjente “lidelsen” dansefot….! Meget bra jobba, Pia & Co!

Besøk Pia Pihlgrens sin hjemmeside
BESTILL PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

“Sommerslager 2” er en verdig oppfølger til den første Sommerslager-plata som kom ut i 2017. Nok en gang har platedirektør Øyvind Sauarlia i plateselskapet Grammofon/Slager samlet en rekke kjente norske danseband og artister innen samme genre og fått dem til å gjøre innspillinger av hver sin nye låt til sommerens store “slager” på platefronten.

Denne gangen har man fått med seg band og artister som Picazzo, Bjørns orkester, Kim & Ola, Steinar Engelbrektson, Kjell Kallestad, Hanne Mette og Gluntan for å nevne noen. Litt utenfor den typiske dansbandlesten kan jeg også nevne navn som Vømmølguten og Arly Karlsen.

Plata bærer preg av høy dansbarhet og mange fengende låter som burde være bankers på ethvert dansegulv. Mine favoritter ble nok “Mitt liv” med Kim & Ola, en herlig coverversjon av Kate Gulbrandsen sin Grand Prix-hit fra 1987, “Ingenting” med Picazzo og “Sommer og trekkspill” med Bjørns orkester, der sistnevnte også sies å ha blitt en stor publikumsfavoritt denne sommeren med nesten 200.000 streaminger på de digitale kanalene. Verdt å merke seg er også en nyinnspilling av den gamle Gluntan-låten “Du kom itj da du sa du skoill kom” og Hanne Mettes versjon av den gamle 90 talls hit’en til Sven-Ingvars, “Sommer i Norge”.

Plata inneholder totalt 12 låter og skal jeg bedømme dem samlet med et terningkast, så velger jeg å plukke fram en bunnsolid 5`er til denne flotte og forlokkende dansebandplata som er et friskt pust og en stor vitamininnsprøyting i den norske “platetørken” som rammer det norske dansebandmarkedet hardt nå i 2018. Grammofon og Slager er derimot et lysende unntak fra dette, for der har de planer om flere albumutgivelser innen dansebandgenren når vi kommer til 2019, så det er bare å glede seg!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | Ginza

Engdahls består av fire menn ved navn Patrik Andersson, Staffan Ekström, Lars Göran Petersson og Fredrik Engdahl som er “sjefen sjøl” og også hovedvokalisten. Bandet har forøvrig sitt utspring i Malmö og et par av medlemmene har tidligere fartstid fra bandet Voize.

Den nye plata inneholder totalt 15 spor og her finner vi komposisjoner fra kjente opphavsmenn som Mats Larsson, Peter Nord, Thomas Berglund, Donald Laitila og Mona Gustafsson. Stilen er av den mogne og tradisjonelle typen og dette er forøvrig også bandets første fulle album. Produsent for det hele har vært Donnez-vokalist Donald Laitila.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I min dröm – Vi starter med en fin og behagelig ballade som ble en av mine favoritter da jeg hørte gjennom plata første gang. Denne låten er skrevet av Mats Larsson og Peter Nord.

Om du vågar vill och kan – Dette er en ganske frisk og uptempo låt som tidligere er gjort på norsk med Anne Nørdsti under tittelen “Hi og ho”. Opphavsmenn er også her Mats Larsson og Peter Nord.

Minnen av dig – Nok en balladepreget låt som også ble en favoritt fra plata. Denne låten er signert Donald Laitila og Linus Lindholm.

Jeg syns Engdahls har laget ei meget god plate og til å være debuten så er det kjempebra. Jeg liker stilen deres, og jeg syns de har vært heldige med det meste av låtvalget også. Dansbart til tusen og mange iørefallende melodier som burde bli populære “floorfillers” på danselokalet. Plata har jevn god kvalitet fra start til stopp og har en perfekt miks av raskt og rolig, slik enhver dansebandplate skal og bør ha. På terningen ender jeg opp med en solid 5`er til Engdahls og albumet “Lång lång väg”. Dette tror jeg de fleste dansebandfrelste rundt i Norden også vil like, så løp og kjøp en CD eller ta en lytt på Spotify om du heller foretrekker det!

Besøk Engdahls sin hjemmeside
KJØP PLATA TIL ENGDAHLS FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | CDON

Lasse Johansen var en god venn av Vidar Sandbeck og han har ved en rekke anledninger hyllet Vidar både på plate og på diverse konserter rundt omkring. I 1988 kom Lasse også ut med et hyllestalbum til Vidar Sandbeck, da Vidar fortsatt levde. På sitt nye album har han tatt for seg flere av de samme visene han spilte inn i 88 og gjort nye, tidsriktige versjoner av disse, man har også tatt med noen viser som han ikke har gjort tidligere, deriblant en sang som aldri har vært utgitt før og hvor munnspill-legenden Sigmund Groven har laget melodien.

På sitt nye album har Lasse samlet totalt 13 viser, og her finner vi kjente titler som “Blådansen”, “Regnbågåbrua” og “Et bitte lite miniskjørt”, samt litt mindre kjente viser som “Når livet danser” og “Hjertegras”. Plata er produsert av den velkjente produsenten Fred Dalbakk på Hamar i samarbeid med Lasse selv, og det er blitt en myk, behagelig og finstemt produksjon, ikke akkurat noen dansebandplate, men med enkelte låter som er litt mer dansbare enn de andre, og det er disse jeg har valgt ut til ukens presentasjon:

Tre små kvitveis – En av mine favoritter på plata, den er også kjent under tittelen “O dudelio dei” da den ble gjort med Dizzie Tunes i 1969. Lasse gjør en veldig fin versjon av sangen og om den kanskje ikke er noen danselåt denne her heller, så er den kanskje en av de visene som ligger nærmest opptil dansebandgenren på denne plata.

Bildilla – Men her rykker det i dansefoten, i en av Vidars kanskje mest kjente og folkekjære viser. Lasse har også gjort den i en veldig frisk og uptempo versjon som helt klart inviterer til dans.

Dakota-Kalle – Nok en ganske fengende og dansevennlig låt, og nok en av Vidars mest kjente komposisjoner. Sangen om den utvandrede nordmannen som kom hjem til Norge på besøk igjen etter en lengre periode “over there”. Her er det både trekkspill og god dansetakt.

Lasse er jo en tusenkunstner når det kommer til å synge, spille og ikke minst formidle innholdet i tekstene. Nok en gang har han laget ei verdig og knallsterk plate hvor Vidar Sandbeck blir hyllet og viet den største respekt fra utøveren, samtidig som han også har tilført de gamle visene nytt liv og en friskere innpakning. Plata har mange gode kvaliteter, og det eneste som fratar Lasse 6’eren her er at det ikke er noen danseplate, noe som er et viktig kriterium her i For Swingende. Men, siden Lasse er en gammel ringrev innen dansebandgenren og kanskje en av de mest profilerte dansebandvokalistene her i landet under 70 og 80 tallet, så har jeg tatt plata inn i varmen her i For Swingende og regner med at dette er musikk som også dansefolket vil sette pris på. På terningen blir det derfor en solid 5`er og jeg kan trygt anbefale plata på det varmeste til alle tilhengere av norsk musikk, uavhengig av genre. Dette er bra, MEGET bra, og det er ingen tvil om at Lasse her har hyllet sin gamle venn på flottest mulig måte. Vakkert!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Reklame | CDON

Det var i 2015 at Lasse for første gang dro til Nashville for å spille inn plate. Det ble en såpass fin og positiv opplevelse for Lasse at han valgte å gjøre det samme nå i 2018. Dermed har han nå levert ei hel plate med countryinspirerte låter med Nashville-baserte musikere som bidrar på kompet, mens Lasse synger like mykt, behagelig og følsomt som han alltid har gjort. Vi finner både svenskspråklige og engelske låter på plata, noen kjente travere og noen helt nyskrevne spor.

Plata inneholder totalt 14 låter, hvorav tre duetter sammen med sønnen Emil, barnebarnet Ängla og den amerikanske countrystjernen Trenna Barnes. Vi finner kjente titler som “Sing me back home”, “Det regnar och regnar” og “Ännu blommar våra rosor” på plata, pluss noen nye bekjentskaper som “På samma scen”, “Du gör mig bättre” og “När man vet att man tror”. Produsent for det hele har vært Marcus Persson, “Dansbandskungen” fra Skara.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Jag far från Waco – Opprinnelig en amerikansk komposisjon signert Ronnie Dunn og Terry McBride. En ganse uptempo, frisk og fengende låt med mye countrypreg som også minner litt om Lasse Stefanz sin stil på deres nyere utgivelser. For min del ble dette den store favoritten på plata.

Hemåt i natten – En litt mer balladepreget låt igjen, veldig fin og iørefallende, og denne har også en god slump med country i bunnen. Opphavsmann- og kvinne her er Dan Hylander og Maria Blom.

Sylvia’s mother – En skikkelig frisk og artig versjon av Dr Hook sin gamle hit, her har man skrudd opp tempoet betraktelig på en låt som til vanlig er kjent som en ganske seig ballade og laget en heftig bugglåt av den. Her har Lasse også med seg sin sønn Emil på duett. Blant coverlåtene på plata syns jeg dette er den aller beste og den som skiller seg mest ut.

Lasse er kjent for å synge bra og for å lage gode plater, for det har jo blitt noen solo-utgivelser etter han forlot LS-skuta. Jeg syns han er flere hakk bedre enn sitt gamle band, og jeg føler han har gjort et veldig riktig valg med å satse solo etter at samarbeidet skjærte seg med hans gamle bandkompiser. Flere og flere har disse årene fått opp øynene for hvilken flott og undervurdert sanger Lasse egentlig er. Så den nye plata er veldig hyggelig å lytte til, den klinger fint i ørene og på flere av låtene kan man også kjenne at det rykker i dansefoten. Terningmessig vil jeg gi Lasse en solid 5`er for “Back in Nashville”, et album jeg kan anbefale varmt til både dansefolket og de som foretrekker country, for det er nok musikk som jeg tror vil tiltale et bredere publikum enn kun dansebandfansen. Bra jobba Lasse, jeg gleder meg allerede til neste produksjon!

Besøk Lasse Sigfridsson sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Älvdalens store sønner på dansebandfronten har vært en eneste stor suksess etter at de vant Dansbandskampen i 2008. Fra å stort sett covre gamle, 70 talls dansebandlåter på sine første plater, så har de gått mer og mer over til eget og nyskrevet materiale på platene som har kommet etter Dansbandskampen, men stilen og soundet har fortsatt mye av 70 tallet i seg.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter og en av de mest aktive låtskriverne på plata er Søren Sulo Karlsson, men vi finner også låter fra Peter LeMarc og Eva Eastwood for å nevne noen. I tillegg så medvirker også Idde Schultz på en duett, ei dame som vanligvis ikke befatter seg med dansebandmusikk. Og stilmessig er det god variasjon fra låt til låt, både uptempo bugglåter og mer følsomme ballader igjen, men alt sammen er dansbart så det holder. Produsent har forøvrig også vært tidligere nevnte Søren Karlsson som har vært med på og forfinet Larz-Kristerz sitt musikalske uttrykk, enten det gjelder rock’n roll, country eller ballader.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En pilsner i juni – Dette ble kanskje min aller største favoritt på plata, en middels tempo danselåt som er signert Peter Larsson og Søren Karlsson.

40 mil – Et av de kanskje mest uptempo sporene på plata, en glad og heftig bugglåt som er skrevet av Søren Karlsson ene og alene. Dette ble også en av mine topp 3-favoritter på denne plata. 

Vem ska älska dig i vinter – En fin og behagelig låt med innslag av både blues og rockabilly, låten går i middels tempo og opphavsmenn er Peter LeMarc og Søren Karlsson.

Larz-Kristerz har nok en gang levert en meget sterk og god produksjon, her finner vi danseglad musikk som jeg tror de fleste dansebandtilhengere vil sette pris på. Flere vokalister medvirker og hele plata har et behagelig og autentisk lydbilde når man sammenligner med slik dansebandmusikken i Sverige låt på 70 tallet, som alltid har vært Larz-Kristerz sitt musikalske og stilmessige utgangspunkt. Låtvalget har også vært riktig så vellykket, med fin miks av både rock’n roll, country, dansebandlåter og ballader, med andre ord noe for enhver smak uansett hva slags dansestil man foretrekker. Terningmessig syns jeg plata fortjener en solid 5`er, og for deg som ikke har hørt Larz-Kristerz før så vil jeg anbefale deg å sette deg litt inn i bandets diskografi, ihvertfall via Spotify, for her er det mye bra å plukke i. For dere som har hørt de andre platene til gutta, så er jeg bombesikker på at dere vil like denne også. Stilen og uttrykket er som før, selv om de kanskje har finpusset enda litt mer på særpreget sitt på denne plata. Meget bra er det uansett.

Besøk Larz-Kristerz sin hjemmeside
BESTILL PLATA TIL LARZ-KRISTERZ PÅ CD FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)
BESTILL PLATA TIL LARZ-KRISTERZ PÅ VINYL FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Reklame | CDON

Martinez er med dette også ute med sitt tiende album i rekken, så vi snakker samtidig om et aldri så lite jubileum her. Sandra Estberg er fortsatt bandets kvinnelige frontfigur, ei sangerinne med en stor styrke på flere måter, men først og fremst stemmemessig, selvfølgelig. Hun har en klokkeklar stemme og gjør alltid en god jobb når hun står bak mikrofonen i Martinez enten det være seg i studio eller ute på dans. 

Den nye plata inneholder både et knippe helsvenske covers(her snakker vi gamle, kjente slagere) sammen med en rekke flotte, nyskrevne låter, noen av dem signert bandets egne medlemmer. Denne gangen bestemte Martinez seg også for å kun spille inn svenskspråklig materiale, noe som ihvertfall får tommelen opp fra meg. Totalt 12 låter har fått plass på plata, og her kan jeg blant annet nevne velkjente titler som “Dansar i månens sken” og “Gröna granna sköna sanna sommar”.

Produsent for det hele har forøvrig vært Henrik Sethsson som også er med på duett i låten “Min första natt”, en låt Martinez har hentet fra norske Pegasus. 

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Mannen på gatan – En balladepreget melodi med en fin og tankevekkende tekst og en av mine favoritter på plata. Opphavsmenn her er Martinez sin egen Danne Strandberg sammen med Henrik Sethsson.

Har det på känn – Her skrur vi opp farten med flere hakk og lytter til en skikkelig uptempo bugg/swing-låt som er skrevet av Dejo, Karolina Karner, Daniel Karlsson, Jens Ståbis og Love Sandström Åbom. Av de raske låtene syns jeg denne kanskje er den aller beste.

Vi kom aldri fram till refräng – Nok en balladepreget låt igjen, og denne er også blant mine favoritter på dette albumet. Denne låten er signert Sulo Karlsson og Peter Larsson.

Jeg syns dette er blitt ei knallsterk plate hvor jeg ikke finner en eneste dårlig, middelmådig eller overflødig låt. Bandet har virkelig truffet innertier med låtvalget denne gangen, i tillegg til at det hele også er blitt variert og allsidig, hvor Martinez får vist flere sider av sitt musikalske potensiale. Vokalen fra både Sandra og den/de mannlige vokalisten(e) er også helt i toppklasse, og når det i tillegg låter helprofft og bunnsolid fra begynnelse til slutt hva både musikalitet og teknisk kvalitet angår, så blir det ikke annet enn en soleklar 6`er på terningen fra meg for denne plata. Dermed er det bare å løpe og kjøpe, eller høre på plata på Spotify, dersom du heller foretrekker det. Jeg ble ihvertfall kjempeglad i plata fra første stund, og regner med dere også vil like det dere får høre.

Besøk Martinez sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN