Peter Danielson er en svensk sangartist som kommer fra Herrljunga noen mil nordøst for Göteborg, og som fikk sitt store gjennombrudd på midten av 90 tallet da han overtok som vokalist i det legandariske dansebandet Schytts, etter at daværende vokalist Christer Oxenryd måtte kaste inn håndkleet pga stemmeproblemer. Dermed ble det Peter som ble stemmen i Schytts noen år.

Peter har også en spennende solokarriere på sin merittliste, noe han begynte med som et sideprosjekt allerede under Schytts-tiden, da han kom med sin første soloplate. Den kom i 2002, og senere har det blitt et kristent album i 2015 og et album med nyinnspillinger av gamle Schytts-slagere i 2016. Men, plata vi skal dvele ved i dag er et liveinnspilt album som ble spilt inn under en konsert i Vara Kulturhus ikke langt fra Peters hjemplass i Herrljunga og som kom på markedet i 2018.

På denne plata finner vi totalt 9 låter, så den er langt fra fullmatet, men vi finner et knippe mer eller mindre kjente låter her, hovedsaklig fra det store utland, men også en stemningsfull svensk vise. Det er langt fra noen dansebandplate, men dansbart er det, ihvertfall brorparten av materialet. Jeg kan nevne kjente titler som “Paralyzed” og “Irene goodnight” i tillegg til følgende tre spor som jeg har valgt ut til ukens presentasjon:

Corrine, Corrina – En gammel kjent sviske, kjent fra blant andre Ray Peterson og et utall svenske og norske danseband. Låten er nesten som noe oppbrukt å regne, men jeg syns Peter sin versjon var ganske så fengende og fin, og jeg valgte å inkludere den i de tre sporene jeg valgte ut til radiopresentasjonen av denne plata i uke 17.

Let it be – En gammel Beatles-traver, og en av mine egne favoritter fra dette tidløse Liverpool-bandet. Peter Danielson gjør en neddempet og veldig vakker og varsom versjon av låten som falt veldig godt i smak i mine ører. Vil man danse, så er jo låten perfekt om man liker å nyte litt kroppslig nærhet fra partneren sin.

Que sera sera – Dette er jo egentlig en myk valseballade fra legendariske Doris Day, men her har Peter rocka den skikkelig opp og laget nærmest en rockabilly-versjon av den gamle svisken, noe jeg syns han gjør veldig overbevisende og bra med skikkelig pianosolo a la Jerry Lee Lewis og en fantastisk dansetakt som både swingere, buggere og rock’n rollere bør sette stor pris på.

Peter Danielson har ikke spilt inn en eneste typisk dansebandlåt på denne plata, men det betyr ikke at det ikke er dansbart, for det er det absolutt. Her finner vi rock, swing, ballader og evergreens om hverandre i ulik stil og tempo, men jeg hadde nok ikke viet plata spilletid her i For Swingende om det ikke hadde vært for at Peter er et velkjent navn i dansebandmiljøet fra før. Og når jeg først skulle presentere plata, så velgte jeg nok også de tre låtene jeg føler ligger nærmest dansebandgenre til radiopresentasjonen, ihvertfall to av dem, pluss en stor favoritt etter egen smak(Let it be). Hele plata er velprodusert og man skulle ikke tro det var liveinnspilt, for det låter som en fullgod studioproduksjon når man setter den på. Terningmessig må jeg jo også ta med i betraktningen at det ikke er dansebandmusikk i ordets rette forstand, men samtidig belønne alt som er bra med plata uavhengig av genre. Så når jeg sammenfatter dette så ender jeg opp med en hederlig 4`er på terningen og det er egentlig beskjedent om man ser på plata isolert uten å tenke stilart. Peter synger bra, han har med seg en superdyktig musikergjeng på plata, og jeg vil anbefale dere å gi plata en prøvelytt på Spotify, om dere har tilgang dit. Det er den absolutt verdt. Vil du kjøpe et fysisk eksemplar på CD så kan du følge linken under.

KJØP PLATA PÅ CD FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

Den svenske dansebandduoen Bo & Matz har i en årrekke gitt ut plateserien “På Vallarna” som inneholder låter fra deres sommershow med allsang og som holdes i Falkenberg i Sverige hver sommer, noe de også gjorde i 2018, men da på en litt annen måte enn tidligere.

Det som er nytt på plata denne gangen, en riktig så spennende nyhet sådan, er at Bo & Matz har med seg hele ensemblet fra Allsång på Vallarna på innspillingen, noe som blant annet innebærer at flere låter blir fremført av den kvinnelige solisten Christina Tellqvist, som igjen gir plata en ekstra frisk touch og en større variasjon enn tidligere. Hele ensemblet til Bo & Matz består av hele 10 medlemmer inkludert hovedartistene selv.

Plata inneholder totalt 14 låter, og her finner vi kjente travere som “Ramona”, “Rose garden”, “Tusen bitar”, “Come prima” og “Rockin Robin” i tillegg til en del nye bekjentskaper for de fleste. Og alle låtene er innpakket i meget flotte, spennende og tidsriktige arrangementer, så ingen sidrumpa mogendans-plate vi har å gjøre med her.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Den jag kunde va – Her er det kvinnelig vokal, så her antar jeg at det er tidligere nevnte Christina Tellqvist som viser sin flotte stemmeprakt. Låten er en fin ballade i middels tempo, og ble et av mine favorittspor på plata. Opphavsmennene, derimot, har jeg dessverre ikke funnet noen informasjon om.

Jag vill andas samma luft – Nok en låt i sånn cirka middels tempo som også bandet BlackJack gjorde på plate for noen år siden. Her er det Bo & Matz selv som synger, ihvertfall den ene av dem, og dette ble en annen av favorittene mine da jeg lyttet gjennom plata først gang.

Den första sommaren – Dette er ingen typisk dansebandlåt, snarere en låt som oser mer av svensk folkemusikk igjen, men utrolig hørbar og fengende og i tillegg riktig så dansevennlig om man ønsker å svinge seg til tonene. Her hører vi både mannlig og kvinnelig vokal, så jeg antar at Christina Tellqvist også her er involvert ved mikrofonen.

Noe av det første som slo meg da jeg satte på denne plata var at den var mye mer variert og spennende enn de tidligere albumene til Bo & Matz, selv om de også har vært ganske sterke og gode. Det har uansett frisket opp med flere vokalister av begge kjønn, og det er heller ikke bare rene dansebandlåter her, men også noen spor som dufter av både folkemusikk og country. Jeg har hørt gjennom plata flere ganger de siste månedene, og jeg har bare likt den bedre og bedre for hver gjennomlytting. Derfor tok jeg en “sjefsavgjørelse” rett før jeg gikk på lufta med ukens For Swingende-sending og bestemte meg for å klemme til med toppscore på terningen denne gangen, altså en skinnende blank 6’er. Knallbra plate, som kan høres på Spotify dersom du har tilgang dit. Ønsker du et fysisk eksemplar, så kan CD kjøpes via linken under. Kjempebra jobba folkens, både Bo & Matz selv og resten av ensemblet!

Besøk Allsång på Vallarna sin nettside
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

 

Svenske Donnez, som er i vinden som aldri før, kom for en liten tid tilbake ut med et livealbum med totalt 10 liveinnspilte låter, flere av dem også innspilt på tidligere studioalbum fra Donnez.

Det er dels på grunn av ønsker fra publikum og dels på grunn av en tanke og en idè som Donne Laitila selv har båret på i lengre tid at denne plata nå er blitt en realitet. Publikum har ved flere anledninger etterspurt låter som Donnez spilte inn for flere år siden men som ikke er så lett tilgjengelige på plate pr i dag, og derfor var det enda en grunn til å sette Donne sin livedrøm ut i livet. Så i januar i år så var plata på markedet, ei plate som i mine ører låter temmelig likt de ordinære studioalbumene til Donnez, men som altså er innspilt live og tappet direkte fra mikseren på spillejobb.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:-

Ett steg för långt – En låt som her i Norge er gjort både med Scandinavia og PK & Dansefolket, en god og glad swing- og bugglåt som er skrevet av Haidi Krohn og Mats Larsson.

I ett fönster – En litt mer balladepreget låt igjen, med en stor dose country i bunn. Opphavsmenn her er trekløveret Kent Liljefjäll, Marcus Persson og Ulf Georgsson.

Saknar Maria – Her øker tempoet opptil flere hakk igjen og denne låten er skrevet av Kjetil Granli og Ulf Georgsson

Donnez er jo et av mine egne favorittband innen dansebandgenren blant de bandene som er aktive i dag, og liveplata er også en veldig god produksjon, selv om jeg ikke får den store livefølelsen av denne plata selv. Det er likevel gode låter her, det er dansbart og hørbart på alle måter, både vokalmessig, musikalsk og teknisk, og det er ingen tvil om at Donnez også låter knallbra ute på dans om man skal dømme etter denne utgivelsen(jeg har ennå tilgode å høre Donnez live selv, dessverre). Som sagt så savner jeg litt mer livefølelse her og jeg syns plata ligger ganske tett opptil det Donnez presterer i studio – hva med og tatt med noen inn- og utannonseringer og fått med publikum på litt allsang når man først skulle lage ei liveskive? Men, om man ser bort fra den uteblivne livefølelsen, så er plata i seg selv riktig så bra, selv om de fleste låtene har vært ute tidligere, riktignok på plater som i dag ikke finnes på marledet lenger. Så jeg syns plata uansett lever opp til en solid 5`er på terningen. Vil du høre hvordan det hele låter, så kan du enten søke opp albumet på Spotify eller du kan kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar hos nettbutikken CDON via linken under. Valget er ditt.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN
Besøk Donnez sin hjemmeside

Det svenske dansebandet Framed kom høsten 2018 ut med albumet “Put a quarter in the jukebox” som i følge mine egne beregninger er bandets tredje plate i rekken. 

Først noen ord om Framed: Dette er et band som har sitt utspring i Kungälv i Bohuslän, ikke så langt fra Göteborg, og de har holdt det gående siden 2008, med andre ord har de nettopp feiret ti års jubileum. Bandet består for tiden av Anders Inberg, Ralf Wennberg, Anders Sörfjäll, Christer Sosa og Jonas Huhtala. Framed reklamerer forøvrig med at de spiller hundre prosent live, helt uten hjelp av “datorer”, og de sier også at de er inspirert av band og artister som The Refreshments, The Playtones, Chuck Berry, George Strait, Bellamy Brothers og ikke minst deres egne sambygdninger Streaplers. Og dette føler jeg også rimer ganske bra med stilen de presenterer på den nye plata si.

Plata som er ute nå inneholder så å si utelukkende kjente engelskspråklige coverlåter, totalt 13 spor, og her kan jeg nevne kjente titler som “Blue eyes crying in the rain”, “Roll over Beethoven”, “Blue bayou” og “Wasted days and wasted nights”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Moody blue – Denne låten var selvskreven å ha med allerede da jeg så tittelen på låtlista, for dette er min store favoritt fra Elvis Presley, som var noe av det aller siste han spilte inn på plate før han døde i 1977. Framed gjør en veldig ålreit versjon av låten de også med et ganske sterkt innslag av country, og dette ble naturlig nok kanskje min aller største favoritt på denne plata.

Dream lover – En gammel traver som en rekke artister har gjort opp gjennom årene, men den mest kjente versjonen er muligens Bobby Darin sin innspilling fra 1962. Låten er forøvrig en swing/bugg-låt i litt over middels tempo, så den burde passe ypperlig å swinge seg til på dansegulvet for de som liker den typen dans.

Jukebox – Dette er vel låten som ligger nærmest det man kan kalle tittellåt på denne plata. Låten kan nok fort oppfattes som om den er en amerikans coverlåt, men det er faktisk svenske Joakim Arnell som har skrevet den, og da skjønner sikkert mange at låten opprinnelig er gjort med det svenske rock’n roll-bandet The Refreshments, hvor Joakim Arnell er en av de mest fremtredende medlemmene. Låten er ganske uptempo og er i likhet med den forrige også en innertier for de som liker å bugge og swinge.

Framed har mange gode kvaliteter når man lytter til denne plata, de synger bra, har “fart och fläkt” i musikken sin, den er dansbar til tusen og plata har et fyldig og friskt lydbilde med flere låter som har et ganske autentisk sound med tanke på den tidsepoken da låtene opprinnelig ble innspilt. Det er egentlig svært lite å sette fingeren på når det gjelder lyd, vokal og musikalitet. Så det er på låtfronten jeg velger å trekke litt, og det kommer av den enkle grunn at vi kun finner forholdsvis kjente coverlåter her og ingen originale låter som er spesielle for Framed. Og det skulle jeg gjerne sett at de hadde tatt med noen få av ihvertfall, da jeg er av den oppfatning at enhver dansebandplate med respekt for seg selv bør ha med minimum et par-tre originallåter som ingen har gjort tidligere, gjerne flere. Så derfor blir det bare en 4’er fra undertegnede for denne produksjonen, men la ikke det hindre deg i å utforske plata nærmere enten på Spotify eller ved å kjøpe deg et fysisk eksemplar fra Ginza via linken under. Det er mye bra her, jeg mener ikke annet, men som sagt, jeg savner et knippe egne låter som identifiserer bandet.

Besøk Framed sin Facebook-side
KJØP PLATA FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT UT 2019 FOR NORSKE KUNDER)

Hilde Fjørtoft er ei dyktig og særpreget sangerinne som musikalsk sett befinner seg i grenselandet mellom country og dansebandmusikk og som lager gode plater og i tillegg har en velfylt spilleplan som dekker det ganske land. Nå er hennes sjette album ute med tittelen “Ut på bygda”.

Hilde kommer opprinnelig fra ei bygd som heter Engesetdal og som ligger i Skodje kommune like utenfor Ålesund. Nå er hun derimot bosatt på tjukkeste Østlandet, nemlig på Vormsund i Nes kommune på Romerike. Hun har i mange år vært kjent for sine fengende og høyst dansbare countrylåter framført på hennes egen sunnmørsdialekt, og det er intet unntak denne gangen heller.

Den nye plata inneholder totalt 10 låter, hvor èn er på engelsk, resten er norske tekster hvor flere er blitt tonesatt og tildels også forfattet av Hildes faste samarbeidspartner Werner Sørøy, som også er den andre halvdelen av duoen hun reiser rundt med til daglig. Stilen er dansbar country og tekster som veksler fra humor til alvor, litt svik og kjærlighet, som allid er faste ingredienser på Hilde sine utgivelser, og selvsagt en liten dæsj med humor innimellom.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I kveld så gjer ej slik ej vil – Dette ble min klare favoritt på plata allerede ved første gjennomlytting. En ganske uptempo swinglåt med en tekst som handler om å slå ut håret der og da i påvente av en noe sår dagen derpå, etter en ganske uheldig avslutning på et samliv – ja, det er ihvertfall slik jeg selv tolker denne låten. En meget sterk låt sett fra dansefolkets perspektiv.

Ho e rå – Hilde er ei rå jente, spør dere meg – og det er jammen jenta det synges om i denne låten også. Den desidert raskeste låten på plata som virkelig får fart på dansefoten. Innholdet kan kort oppsummeres med ei festglad og livat jente som slår seg løs når det er helg, og som gutta har et veldig godt øye til – ja, hun er rett og slett rå!

Helgavask – Her har hverdagen og pliktene i hjemmet innhentet oss etter et par festglade sanger. Her er det nemlig rengjøring og husarbeid som står i fokus, selv om jenta i teksten gjør det med et stort smil og med glimt i øyet. Dette ble min andre store favoritt på plata, også denne i et forholdsvis kjapt swing-tempo.

Da har jeg nevnt de tre låtene jeg selv føler er de beste og mest iørefallende på plata, men hele plata er i grunnen en eneste stor dansefest og en skikkelig vitaminpille. Det er selvsagt noen litt mer følsomme og tankevekkende låter på plata også, ikke bare fest og fart, men alle sammen byr de oss opp til dans, enten man vil holde hender og swinge hverandre rundt, eller man heller vil trykke seg inntil hverandre og gi seg hen til de myke balladene. Så her er det noe for enhver smak, og selvsagt musikk som man også fint kan sitte rolig og lytte til om man ikke har noen dansepartner for hånda. Hilde synger som vanlig veldig bra, hun har ei stemme som skiller seg klart ut i mengden, spesielt når hun lar sin egen dialekt få fritt spillerom. Ja, plata er riktig så herlig, og på terningen skal den få en solid 5`er her i For Swingende. Selvsagt er det jo også her noen låter som stikker seg litt mer ut enn andre, men totalt sett en veldig god produksjon hvor både lyden, kompet, vokalen og det tekniske er av topp kvalitet.

Besøk Hilde Fjørtoft sin hjemmeside

 

Monica Robertson er enka etter avdøde countrysanger Alf Robertson, som var et stort navn i Sverige under flere tiår. Monica fører arven etter sin mann videre med musikk innen omtrent samme gate som det Alf stod for, og på hennes seneste album, “100 dagar”, fra 2017, så finner vi mange sterke og gode låter i en blanding av country, viser og dansemusikk.

Monica har på sitt seneste album samlet totalt 12 låter, hvor brorparten av dem er skrevet av henne selv i samarbeid med låtskriveren Christer Sandberg, som tidligere har skrevet mye musikk innen dansebandgenren og som også er utøver selv. Monica sin plate bærer preg av både country og visesang men også med noen låter som er høyst dansbare, og derfor fikk jeg lyst til å gi plata innpass her i For Swingende også.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

100 dagar – Tittelkuttet på plata som er en countryinspirert ballade som er signert Monica Robertson ene og alene, hva både tekst og melodi angår. Etter min mening et av de bedre sporene på plata.

Tills änglarna hämtar mig – En litt mer uptempo låt igjen med en fin dansetakt, så denne burde appellere til de som liker å swinge og bugge også. Låten er opprinnelig amerikansk med tittelen “The shores of Jordan”, skrevet av den amerikanske singer/songwriteren Iris De Ment med svensk tekst av Monica Robertson. Dette ble nok min aller største favoritt da jeg lyttet gjennom plata.

När jag var ung – Nok en ganske rask låt med en fin dansetakt, og her er det Monica som har skrevet låten i samarbeid med nevnte Christer Sandberg.

Jeg syns dette er ei veldig iørefallende og god plate på alle måter, alle låtene er nok ikke like dansbare, men det er en veldig fin og velprodusert utgivelse med mange fengende og koselige sanger, og med Monica sin behagelige og personlige stemme i fokus. Hun har en fin stemme som kler denne typen musikk veldig godt, og i det store og det hele syns jeg plata er såpass bra at den fortjener en solid 5`er på terningen. Ei plate som burde tiltale såvel dansefolket som countryfansen, med med størst appell til det jeg betegner som et voksent publikum, la oss si 50+.

Besøk Monica Robertson sin hjemmeside

Det danske bandet Fede Finn & Funny Boyz kom i 2018 ut med albumet “Kvindekompagniet”, som er ei plate med et variert låtutvalg og med flere godbiter for dansefolket, selv om jeg ikke vil betrakte det som noen typisk dansebandplate.

Hva Fede Finn & Funny Boyz angår så har de eksistert siden 2004 og hatt litt ulike medlemssammensetninger i løpet av disse 15 årene. Pr i dag er bandet i følge dansk Wikipedia en trio, men da “Kvindekompagniet” kom ut var de en kvintett med Maud Kofod som kvinnelig frontfigur. Musikkstilen er i følge Wikipedia “dansktop i countryinspirert stil”, og det stemmer nok med mange av sporene på den seneste plata, men kanskje ikke alle.

Den seneste plata til Fede Finn & Funny Boyz består av totalt 12 spor med hovedsakelig danske tekster. Her synges det om bryster, en onkel fra Minnesota, en gammel Volvo og en rekke andre morsomme og til dels underfundige temaer. Og det er en fin miks av mannlig og kvinnelig vokal på plata, selv om jeg personlig foretrekker låtene med den kvinnelige stemmen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Texas gule rose – Dette er nok min store favoritt på plata, en gammel amerikansk countrylåt med originaltittelen “Yellow rose of Texas”, men her i dansk språkdrakt. Og denne teksten er nærmest identisk med den norske teksten som Country Snakes brukte da de hadde med deler av sangen i et potpurri på en av de populære Countryfest-platene på 70 tallet. Her synger Maud og de mannlige medlemmen om hverandre, og det er blitt en riktig så fornøyelig og vanvittig swingende låt.

For hunnan da – Tittelen på denne låten har jeg ikke klart å finne noen vettug oversettelse for på norsk, men låten er en uptempo og glad swing- og bugglåt som burde gi selv den daffeste av oss dansefot. Her er det mannlig vokal.

Jeg sku’ aldrig ha’ fortalt at jeg er single – Jeg holder meg til de raske låtene i denne presentasjonen, da dette også er de beste låtene på plata etter min mening. På denne låten er det Maud som er vokalist og teksten er både morsom og treffende.

Det som er med denne plata er at de låtene som er bra, de er riktig så bra, mens de som ikke er like bra dessverre er med og svekker helhetintnrykket av plata en del for min del. Jeg vil si at cirka halvparten av låtene falt i smak hos undertegnede, mens resten var “så der” i mine ører. Plata er ihvertfall dansbar og den har mange glade og humoristiske låter, så dansefolket burde nok finne flere spor her som fungerer bra på dansegulvet. Vokalmessig føler jeg at det er Maud som kommer best utav det, selv om ingen av dem akkurat har fløyelsstemmer, men stemmene kler musikken, for å si det sånn, uten at jeg legger noe negativt i det. Terningmessig blir det likevel ikke mer enn en 3`er fra meg, og det er mest pga at den noe varierende kvaliteten på låtene hvor det er noen låter jeg føler bare blir overflødig “platefyll”. Men, hør på plata på Spotify dersom du vil gjøre deg opp din egen mening, ikke la mitt svake terningkast hindre deg i å lytte!

Ekteparet Geir og Poulina Ødegården er ute med sitt andre album i samarbeid, denne gang ei hundre prosent countrybasert plate inneholdende 15 kjente countryhits.

Først en kort presentasjon av Geir og Poulina: Geir er telemarking og har vært en veldig aktiv dansemusiker i Norge store deler av sitt voksne liv og har gitt ut utallige plater og kassetter med country- og dansemusikk. Poulina på sin side kommer opprinnelig fra Færøyene og etter hun traff Geir for noen år siden så slo de sine pjalter sammen både privat og musikalsk og nå utgjør de en duo som har sterkt fokus på countrymusikk. Og til forskjell fra debutalbumet deres som bestod av både dansebandmusikk og andre folkelige musikkstiler, så har de denne gangen satset på ei rendyrket countryplate.

Den nye plata inneholder altså 15 låter og produsent for det hele har vært Øyvind Eriksen som har produsert det hele i velkjente Klyve Lydstudio hvor en rekke kjente band og artister har gjort sine innspillinger tidligere. Flere anerkjente musikere har også bidratt med sitt på plata, deriblant Bjørn Baklie, Christian Baklie og Owe Astmo.

På plata så synger Geir og Poulina omtrent halvt om halvt av låtene hver, og av disse så har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Make a fool out of me – Av alle låtene på plata så ble dette raskt min store favoritt. Dette er opprinnelig en låt fra amerikanske Heather Myles og Poulina Ødegården gjør en utmerket tolkning av låten. Dette er også en av låtene på plata som ikke er blitt covret av haugevis andre artister, og det er en bonus i mine øyne.

That’s alright mama – Dette er den aller første låten som Elvis spilte inn i starten av sin karriere, og her gjør Geir en veldig dansbar, swingede og god versjon av låten. Denne passer som hånd i hanske for swing- og buggdanserne.

My heart skips a beat – Her har Poulina tatt for seg en gammel Buck Owens-traver som jeg syns er en riktig så god og iørefallende sang. Også denne låten går i ganske uptempo swing- og buggtakt.

Jeg syns både Geir og Poulina er to fremragende vokalister begge to, og på platene sine så utfyller de hverandre veldig bra stemmemessig. Selve kompet og lydbildet på plata låter også veldig friskt, ekte og velspilt, så totalen på det man hører blir riktig så bra. Hva låtmaterialet angår så er det mange store landeplager her, for min del kunne man gjerne slakket av litt på “landeplage-faktoren” og valgt litt flere utradisjonelle låter innimellom. Selv er jeg forholdsvis mettet på “Crazy”, “Together again” og “From a jack to a king”, men finner heldigvis flere godbiter ellers som jeg ikke har hørt like mye. Så låtvalget kunne med fordel vært gjort litt mer spennende og det blir også det eneste ankepunktet mitt på denne plata. Artistene, musikerne og produsenten gjør alle sammen en utmerket innsats. Så terningmessig blir det en sterk 4`er til Geir og Poulina for denne produksjonen, og er du nysgjerrig og vil kjøpe deg ditt eget eksemplar av plata så kan du kontakte Geir på enten tlf. 908 80636 eller e-post til [email protected].

Det svenske dansebandet Xplays kom i årsskiftet 2018/2019 ut med sitt nye album med tittelen “Jag vill och jag vågar”, der vi finner totalt 12 låter i en ganske moderne og popduftende spillestil.

Xplays kommer fra Motala i Östergötland og er et ganske ungt band som ikke har drevet på så veldig mange år, men noen års fartstid har de jo,  jeg ser av deres hjemmeside at de ihvertfall har eksistert siden 2010, men uvisst nøyaktig når de startet opp. Medlemmene i bandet er også forholdsvis unge gutter, og da kan jeg jo nevne guttas navn også:

Vokalist og frontfigur er Kevin Lehnberg, gitarist er Esbjörn Samuelsson, Thomas Karlsson er trommis og Kenth Tergeland er bassist.

Plata inneholder som nevnt 12 låter og det er en ganske moderne og poppreget stil over hele plata, men likevel er dansbarheten godt ivaretatt både på raske og rolige låter. Et par coverlåter har også fått plass her, blant annet den gamle Barbados-svisken “Pojkarna i poolen”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Jag vill och jag vågar – Tittelkuttet på plata som jeg også synes kanskje er den aller beste låten her. Dette er en uptempo og veldig fengende swing/bugglåt som burde være en skikkelig “floorfiller” på stedene hvor Xplays spiller til dans. Opphavsmenn her er Anton Wernberg, Henric Axelsson og Henrik Sethsson, og sistnevnte har også vært platas produsent, så er det også nevnt.

Ge mig en morgon – En litt mer balladepreget låt igjen som er skrevet av Kristian Dahl Bergsland, Maritha Johansson og svensk-norske Micke Lövdalen. Også en av mine favoritter på plata.

Det kallas ensamhet – En frisk pop-danselåt i middels tempo som er signert velkjente Åsa Karlström som kanskje er den aller fremste kvinnelige låtskriveren som finnes i danseband-Sverige pr i dag. Og nok en gang har hun laget en riktig perle av en danselåt.

Xplays er et band som man kan sette i samme både som Barbados, Date og Arvingarna, og de har en stil som kan være forvekslende lik en del andre svenske band i den moderne kategorien av danseband. Likevel liker jeg plata deres veldig godt og selv om jeg er en mann som sverger til den tradisjonelle dansebandstilen så har denne plata falt veldig godt i smak hos meg. Alle låtene har noe ved seg, men selvsagt er det også her noen låter som stikker seg ut litt ekstra. Men, i det store og det hele er det ei plate med mye gode kvaliter og som er behagelig å lytte til med myke og iørefallende arrangementer på samtlige låter, i hovedsak gitarbasert komp. Terningmessig vil jeg tildele Xplays en solid 5`er for denne produksjonen, og vil du høre hvordan det hele låter så er det bare å søke opp Xplays på Spotify eller evt ta den helt ut og kjøpe deg et fysisk CD-eksemplar fra nettbutikken Ginza via direktelinken under. Plata er vel verdt å få med seg, så jeg kan anbefale den til alle som liker dansemusikk som er LITT mer moderne enn Vikingarna og Thorleifs…!

Besøk Xplays sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA GINZA.SE VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER UT 2019)

Duoen Solongan fra Solør i Hedmark er ute med et nytt album i disse dager med tittelen “På dans 1”, hvor vi finner mange kjente og gode danselåter fra både Sverige, Norge og det store utland.

Solongan består av norsk-svenske Arild Espen Aas, som er vokalist, i tillegg til Terje Berget som spiller keyboard og munnspill. Arild har drevet som musiker siden sist på 70 tallet og har vært innom en rekke ulike bandkonstellasjoner opp gjennom årene. Nå har han og Terje produsert ei plate som ihvertfall er den beste jeg har hørt hittil av Arild sine produksjoner. Her finner vi totalt 15 spor, og jeg kan nevne i fleng kjente titler som “Du gav bara löften”, “Kurragömma”, “I need more of you” og “Tusen bitar”. Det er i hovedsak snakk om ganske tradisjonelle dansebandlåter som de flere kjenner til fra før, men også countrygenren er representert med noen spor.

Solongan har også hatt litt mer og litt bedre studiohjelp denne gang enn tidligere, og derfor har resultatet også blitt bedre enn på de tidligere innspillingene jeg har hørt fra denne kanten. For det er ingen hemmelighet at Arild ikke helt har fått det til tidligere, men denne gangen føler jeg han har gjort en såpass god jobb at han fortjener honnør og en klapp på skuldra, for i følge ham selv så har denne plata kostet ham både svette, tårer og nesten litt blod…

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Det faller ett regn – Denne låten var for meg helt selvskreven da jeg skulle velge ut musikk til radiopresentasjonen av denne plata, for dette er en låt jeg alltid har likt og som opprinnelig ble gjort av mitt store favorittband, Wizex, på begynnelsen av 90 tallet. Låten er skrevet av den kjente ringreven Paul Sahlin, på 70 tallet kjent under artistnavnet Paul Paljett. Låten er en forholdsvis uptempo swinglåt med en god dansetakt.

Blowin’ in the wind – Dette føler jeg er høydepunktet på plata, som på en måte skiller seg litt ut fra det øvrige materialet vi finner her. Alle vet jo at dette er en gammel klassiker fra legendariske Bob Dylan og en låt som svært få danseband har befattet seg med tidligere. Solongan har fått til en ganske så god gitarbasert versjon av låten med en fin dansetakt og litt mer tempo enn i Dylan sin versjon, og den klinger riktig så fint i ørene.

Om änglar finns – Her går vi tilbake til den tradisjonelle dansebandlesten igjen og tar med oss en velkjent traver fra Sverige, såvidt jeg kan huske så var det antageligvis Mats Bergmans som gjorde den første, men et utall andre band og artister har gjort den i ettertid. Låten er en ganske raskt swing- og bugglåt og opphavsmann bakom denne er Jan Eric Karlzon, en kjent mann i låtskrivermiljøet i Sverige.

For å sammenfatte plata litt tilslutt, så syns jeg dette er blitt ei helt grei og dansevennlig plate med mye variert og bra låtmateriale. Arild har ei lett gjenkjennelig stemme, ei ganske lys, upolert og litt “smårufsete” mannsstemme, som skiller seg lett ut i mengden og som har et særpreg. Lydmessig låter det også ganske ok, litt varierende fra låt til låt, men mye bedre enn tidligere. Og terningmessig så velger jeg å tildele Solongan en hederlig 4’er for albumet “På dans 1”, så får du høre på plata selv og gjøre deg opp din egen mening. Vil du kjøpe den kan du kontakte Solongan via deres Facebook-side som du finner på https://www.facebook.com/solongan.for.festglade/