PROGRAMLEDERENS HJØRNE: Pinse – min andre favoritthøytid

Min store favoritthøytid i året er påsken, pinsen er en god nr 2.

Jeg syns dette er en deilig høytid, mest pga årstiden men også fordi det er så befriende lite forventninger til pinsen i forhold til den store “skrekkhøytiden” min, nemlig jula. Pinsen er veldig nedpå og “laid back” og det syns jeg er godt. Ofte forbinder jeg pinsen med grilling og å sitte ute i hagen, for øyeblikket er dette med grilling i år noe usikkert, men vi er uansett bedt på middag hos svogeren min i dag på 1.pinsedag. Om det blir grilling eller noe annet å spise må været avgjøre, da det er spådd noe vind i dag, og vind og grilling passer ikke så godt sammen. Alternativet til grilling er hjemmelaget grønnsakssuppe med pølsebiter, og tro meg, den er minst like god som grillmat.

Pinseaften ble tilbragt hjemme med radioproduksjon(For Swingende for uke 22) og en hyggelig gåtur, som ble ekstra hyggelig da jeg traff på to fremmede tenåringsjenter på sparkesykkel som først sa pent “hei” og deretter spurte om jeg hadde hatt en fin dag. Hva er vel hyggeligere enn to av dagens ungdommer som viser “vaksifolk” respekt og til og med sier noen hyggelige ord? Den lille gesten gjorde rett og slett dagen min!

Ellers så ser pinsen i år ut til å bli preget av mye sol, på tross av noe vind, og det gjør den ekstra “pinsete”, for å si det sånn.

På tampen av dette pinse-innlegget vil jeg minnes ei flott sangerinne som gikk bort i pinsen i 2015 da hun falt i vannet og druknet på Sørlandet, nemlig flotte og fine Liv Marit Wedvik, ei dame jeg fikk gleden av å intervjue på telefon et par ganger da hun kom med nye plater. Jeg var venn med henne på Facebook, og noen få timer før hun døde den 23.mai i 2015 så hadde hun lagt ut et bilde eller en video av seg selv på et båtdekk med teksten “On my way to heaven”. Akkurat den frasen har jeg tenkt masse på i ettertid, ikke vanskelig å forstå hvorfor. Fred være med ditt gode minne, Liv Marit!

Når det er sagt, så vil jeg ønske alle lesere og lyttere en fortsatt god pinse, vi høres på radioen!

Hilsen programleder Thomas!

 

PROGRAMLEDERENS HJØRNE: Vel blåst 17.mai!

 

Da kan man bokstavelig talt si vel blåst 17.mai for denne gang!

Jeg har latt dagen forbigå i noenlunde stillhet, men det ble et par private “markeringer” her i heimen. Middagen ble vellykket og bestod av en nydelig og supermør indrefilet med ris, løk, champignon og en brun saus til. Og desserten ble av det barnslige slaget, nemlig gele og vaniljesaus. Etter maten fant jeg fram en DVD fra samlinga mi, nemlig den andre filmen av Bør Børson Jr. Pussig nok hadde NRK1 valgt ut samme film som sin 17.mai-film, men jeg valgte likevel å se den i fysisk format. Gammel, norsk film er en gammel barndomstradisjon for meg på denne dagen. Ellers så ble det også på 17.mai en times tid med radioproduksjon for min del, jeg lager alltid program på søndagene, og da er ikke 17.mai noe unntak. Ikke For Swingende, riktignok, men en annen programpost jeg har som heter “Thomas spiller skandinavisk” og hvor deler av kjenningsmelodien faktisk er et par strofer av “Norge i rødt hvitt og blått” med Jens Book-Jenssen.

Nå er den andre langhelga i mai tilbakelagt, snart venter pinsen, og den ser ut til å bli mye bedre værmessig enn hva 17.mai-helga ble, så den ser jeg fram til å nyte. Er bedt på grilling hos broren til samboeren på 1.pinsedag, og da skal jeg for første gang på flere tiår spise bratwurst, så det ser jeg fram til. Men, det er en annen historie som jeg ikke skal utbrodere her, annet enn å ønske alle lyttere og lesere en riktig GOD PINSE!

PROGRAMLEDERENS HJØRNE: Maidager og vår

Da er den beste tida av året i gang og jeg har bare gode ting i møte, om vi ser bort fra enkelte avtaler og ærender som kan være en “bøyg” å komme over.

Når det er sagt, så er mai, juni og juli mine tre beste måneder i året. Det var meget hyggelig å være på spillejobb på omsorgsenteret på Biri på selveste frigjøringsdagen og kunne innlede musikkstunda mi med Sandbeck sin udødelige “Menuett i mai”. Den fikk vårstemningen til å syde og boble i kroppen, samtidig som jeg visste at de gamle antageligvis også satte pris på den sangen.

Mai har riktignok ikke kommet med skikkelig vårvarme i år, men vi har sett sola og det er hovedsaken, selv om vinden og draget i lufta har vært litt surt. Jeg har også fått plassert en liten stemorsblomst/fiol på grava til opphavet mitt, som jeg drar og vanner en gang i uka. Det gir meg alltid en god og fin ro i kroppen å kunne vandre innover kirkegården i sommerhalvåret og stelle og stulle litt for de to som satte meg til verden. Jeg er ingen “Blomster-Finn”, men det er hyggelig å ha et ørlite bed som jeg kan råde over selv(her hjemme er det samboeren som er blomstersjef).

17.mai er også nært forestående, men på den dagen velger jeg å gå mot strømmen og ta fram den introverte delen av meg. Jeg føler ikke for å oppsøke store folkemasser på 17.mai lenger, den gleden har jeg vokst fra. Mitt største ønske for 17.mai i år er å kunne finne ro i skogen, men jeg tror det bare blir med tanken siden jeg ikke har noen å ha med meg til skogs, og siden jeg har litt skrekken for å gå i skogen alene, i tilfelle noe skulle tilstøte meg, så blir det nok ingen skogtur på selve nasjonaldagen, men kanskje noen dager etter. 17.mai er en dag jeg anser er mest for unga, og som 52 åring så har jeg ingen som helst glede av å dra til byen og stå i kø uansett hva jeg skal, om jeg skal ha ei pølse, en is eller om jeg må finne en plass å parkere bilen. Så 17.mai blir tilbragt i hjemmets lune arne med en god indrefilet til middag og en gammel, norsk film i DVD-spilleren, i år er planen del 2 av “Bør Børson Jr”, siden jeg så del 1 på 17.mai i fjor.

Det var noen ord om mine maidager og mine tanker rundt denne første virkelig fine og sommerlige måneden i året. Har du lyst så del gjerne dine egne maitanker i kommentarfeltet, om du føler for det.

Hilsen Thomas

 

PROGRAMLEDERENS HJØRNE: Forkjølelse på nyåret

Det herrens året 2026 ble innledet med en runde forkjølelse for undertegnede, noe som også til dels var hørbart på radioen.

Jeg fikk heldigvis ikke influensa, “bare” forkjølelse uten feber. Likevel hadde jeg 3-4 dager jeg følte meg ganske redusert, og valgte den uka å kjøre en reprise av Jukebox fra i fjor. De øvrige programmene den uka(uke 04) klarte jeg å produsere som normalt. Det gikk i snørr, hoste og litt tung og øm følelse i kroppen. Orket lite mat, så gikk en smule ned i vekt disse dagene også, men nå har jeg begynt å spise normalt igjen og er i normal gjenge ellers også. Man kan vel ikke klage får man klarer å gjennomføre en hel omgang med vinterforkjølelse på under ei uke, om vi ser bort fra hosten som fortsatt henger i, men det er som regel standard prosedyre når jeg er forkjøla, at hosten henger i lengst, og da snakker jeg flere uker.

Forøvrig var dette mitt første sykdomstilfelle siden jeg fikk korona høsten 2022, så jeg har holdt meg frisk i over tre år, så det må jeg si meg meget godt tilfreds med. Jeg er sjelden syk, men da blir jeg også litt ekstra satt ut de få gangene jeg blir det. Ikke at jeg blir veldig syk, men jeg blir redusert i den form at jeg mister energi og matlyst og orker svært lite de dagene sykdommen varer.
Nå vil jeg ikke risikere å bli diagnostisert med den fryktede sykdommen “manneinfluensa”, for det er langt fra slik jeg føler meg. Jeg har hatt et mildt sykdomsforløp og er takknemlig for det. Og om jeg får en forkjølelse hvert tredje år framover, så skal jeg ikke klage over det. Når jeg til og med slipper unna feber så må man si seg godt fornøyd med tingens tilstand. Bare hosten roer seg, så skal jeg synge inn en ny sang jeg har skrevet og som dere vil få høre i For Swingende når den blir klar(den handler IKKE om forkjølelse!)…

PROGRAMLEDERENS HJØRNE: Insomnia og døgnrytme

Jeg vil i denne utgaven av “Programlederens hjørne” si litt om min erfaring med søvnproblemene Insomnia og Forsinket søvnfasesyndrom.

Jeg har i mange år slitt med å sovne om kvelden når jeg legger meg, ja det har vært et gjentagende problem helt siden barndommen. Dette problemet er mest uttalt de nettene jeg må legge meg tidlig fordi jeg må opp tilsvarende tidlig dagen etter. Normalt sett er jeg nattemenneske og sitter oppe på natta og legger meg ved 05-06 tida på morrakvisten, og da er det mye enklere å sovne når jeg legger meg. Dette er nok fordi jeg da har hatt en normal lengde på dagen. For siden jeg legger meg på morgenen så sover jeg også desto lenger i andre enden også, noe som medfører at normal “stå-opp-tid” for meg er mellom kl.15 og 17 på ettermiddagen. Og fra kl.17 på ettermiddagen til 06 på morgenen er det 13 timer, og det er vel den tiden et normalt menneske er våkent fra morgen til kveld. Dette er noe som kalles “Forsinket søvnfasesyndrom”, som jeg ikke har noen offisiell diagnose på, men som jeg har lest såpass mye om at jeg er 99,9% sikker på at jeg har denne tilstanden. Og tilbake til Insomnia’en, så dukker den altså opp de nettene jeg må bryte med min sedvanlige døgnrytme. Og disse nettene er tøffe for meg, for da sover jeg ofte maks 1-2 timer hvis jeg sover i det hele tatt. Og pga det så prøver jeg så langt råd er å legge avtaler så sent på dagen som mulig. Det er kvelden og natta som er “min” tid på døgnet, og den rytmen fungerer utmerket for meg, selv om ekspertene vil ha det til at det kanskje ikke er så bra for helsa å snu døgnet, men for min del så er det denne rytmen som gir meg best livskvalitet og best yteevne i det daglige. Jeg vet man kan benytte f.eks lysterapi for å snu den indre klokke i kroppen slik at man kan få en mer “normal” døgnrytme, men siden jeg allerede er ufør og sjelden har noen plikter tidlig på dagen, så har jeg valgt å leve med den rytmen jeg har og syns det fungerer helt tipp-topp…så får eksperter og forstå-seg-på’ere mene hva de enn måtte mene om nattevåk og snuing av døgnet.

Hilsen Thomas!

Velkommen til Programlederens hjørne

I denne kategorien/spalten kommer jeg til å legge ut private og personlige betraktninger fra mitt eget liv og hverdag.

Jeg er en fyr som liker å skrive og dele tanker og opplevelser fra livet mitt, og nå klarte jeg ikke å dy meg lenger, men bestemte meg for å opprette en kategori av litt mer privat karakter her på bloggen min, som langt fra kommer til å ha noe med radio eller dansebandmusikk å gjøre, men derimot en spalte hvor dere kan bli litt bedre kjent med mannen bakom For Swingende-konseptet.

I dag vil jeg bare dele at jeg sitter og ser på et gammelt portrettprogram med valsedronningen Åse Wentzel som NRK sendte i 2006. Koselig musikk og interessant å høre om karrieren hennes. Jeg ser mye gammelt arkivstoff på NRK.no om kveldene og nettene, det er nok den sysselen jeg bruker mest tid på i løpet av ei uke. NRK-arkivet er nærmest utømmelig, og jeg jobber meg systematisk gjennom alt som ligger ute i alfabetisk rekkefølge. Det blir både musikk, samtaler og dokumentarer når jeg ser på gammelt arkivstoff hos Statskanalen. Målet er å få sett alt jeg har interesse av innen livet ebber ut, og det håper jeg blir noen år til ennå, jeg har tross alt “bare” nettopp fylt 52 år…

Og med det så er “Programlederens hjørne” en realitet, og har du synspunkter på dette nye påfunnet mitt, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Vi høres/ses snart igjen!

Hilsen Thomas