Trønderbandet Harlekin kom i sommer ut med sitt første album med tittelen “I andre rekke”, ei plate med dansbar countyrmusikk, litt i samme gate som Sie Gubba og Too Far Gone.
Harlekin kommer fra Malvik og Stjørdalsområdet og har eksistert siden 2006. Bandet består for tiden av Tore Rønsåsbjørg, Vegard Fossen, Roy Betten, Odd Annar Aasan, Håvard Wenaas og Morten Husby. De skriver selv at de presenterer tøff country med norske tekster, og de har vært aktive på både countryfestivaler og mer ordinære dansefester rundt på bygdelokalene i Trøndelag på de årene de har holdt på. De sier også om seg selv at de er et dedikert band som bruker mye tid på både øving og skriving av låter og at de har i overkant av 30 spillejobber i året.
Den nye(og første) plata, “I andre rekke”, innholder totalt 11 låter, hvorav cirka halvparten har vært ute på singler tidligere. Låten er utelukkende skrevet av bandets egne medlemmer, og det har også vært litt forskjellige produsenter på de ulike låtene. Sangene handler om trøndersk bygdekultur og andre folkelige og lett gjenkjennelige temaer, alt bakt inn i veldig fengende og hørbare melodier.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
Bøgdatolling – En litt smårocka countrylåt i middels tempo og en tekst som handler om en litt småharry bygdeoriginal som går på fest og får mye oppmerksomhet der, og ellers litt om det livet denne “bygdatollingen” lever.
Bøgdadyret – Dette var ønskelåten til bandmedlem Vegard Fossen i forbindelse med radiointervjuet jeg gjorde med ham i forbindelse med denne presentasjonen. Sangen er ganske uptempo og handler rett og slett om bygdesladder og hvilke utfordringer og konsekvenser det kan gi – en humoristisk sang, men i mitt hode med en litt alvorligere undertone.
Camel toe – Dette ble min store favorittlåt på plata, en forholdsvis uptempo låt som handler om ei friluftsglad jente med egen Instagram-konto hvor hun deler bilder i fleng fra sine turer i fjell og natur – og tittelen henspeiler på den noe tettsittende klesdrakten hennes, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det her.
Jeg syns Harlekin har laget ei skikkelig fengende og god plate, med mye sterke og dansevennlige låter som funker like bra til lytting og underholdning som til dans. Produksjonsmessig er den fullstendig på høyden med mer kjente band i samme genre, som de allerede nevnte Sie Gubba og Too far gone, og låtmessig syns jeg også den går mange andre trønderband en høy gang, uten å si noe som helst negativt om de andre. Vokalisten gjør også en fremragende jobb, synger veldig bra, overbevisende og “levende”, så jeg syns alt i alt at plata fortjener en solid 5`er på terningen, vet ikke helt hva jeg trekker for her, men syns de bør ha noe å strekke seg etter siden vi snakker debutplate her – men til å være debut så syns jeg det er så bra som det kan få blitt. Stå på videre gutter, dette liker vi!
Besøk Harlekin sin artistside på Facebook
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN