Svenske BlackJack nærmer seg release på sitt nye album, dette skjer den 24.mai, men mens vi venter har bandet og plateselskapet sendt ut singelen “En, två kanske tre”.
Dette er en rocka bugg/swinglåt med litt 50 talls duft, og Kjelle Danielsson i BlackJack synger som vanlig på en veldig overbevisende og selvsikker måte med en stemme som kler låten veldig godt.
Opphavsmennene bak denne låten heter Anders Eliasson og Per Höglund, to for meg ganske ubeskrevne blad, men likevel dyktige i sitt fag når man lytter til låten.
Tekstinnholdet handler om svik og andre samlivsproblemer, og at tålmodigheten etterhvert tar slutt, alt bakt inn i en atskillig gladere og lystigere melodi enn hva teksten tilsier.
Her i For Swingende presenterer jeg låten på radioen i sendinga for inneværende uke, altså uke 19-2019.
Fra 14. til 16.juni går årets utgave av Storås Dansefestival/Storåstreffet av stabelen med både velkjente og litt mindre kjente band og artister på scenen.
For det første: Storås Dansefestival holder hus på tettstedet Storås i Meldal i Trøndelag.
Lørdag: Jo Sverre Dænsebændet Bjørns Orkester Bøgdabråk Hanne Mette Band Ole Ingvars
Billetter kan du kjøpe fra Ticketco via direktelinken nederst i denne saken, og prisen for disse er kr. 500,- for dagspass enten fredag eller lørdag og kr. 900,- for helgepass. Camping for bil, buss eller vogn koster kr. 450,- inkludert strøm.
Det er 18 års aldersgrense på festivalen og folk oppfordres til å ta med legitimasjon.
Martin Nilsson, en mann som tidligere blant annet er kjent fra bandet Donnez, er snart ute med et nytt soloalbum, og som en forsmak på dette så har han og plateselskapet sendt ut singelen “Längtan till landet”.
Martin fikk sitt gjennombrudd i TV-konseptet “Fame Factory” på svensk TV i 2003, og kom kort tid etter ut med et veldig sterkt soloalbum. Det siste jeg hørte fra Martin, var at han var vokalist i dansebandet Donnez, men der har han nå avsluttet sitt samarbeid og står igjen på egen ben.
Martin slipper sitt nye album nå i løpet av mai, og her i For Swingende fikk du allerede i mars høre låten som jeg omtaler nå, og som altså vil bli å finne på den nye plata. Dette er en sterkt countryinspirert låt i middels tempo, og den er skrevet av det australske låtskriverparet Spencer Kelly og Billy Wormald. Produsent for det hele har vært den suksessrike Nashville-produsenten Stacy Hogan, som i tillegg har fått med seg noen av de mest anerkjente studiomusikerne fra countryens hjemby til å backe Martin på plata.
Som en liten ekstra opplysning kan jeg også fortelle at Martin nå under våren 2019 skal vikariere som vokalist i Larz Kristerz, siden deres hovedvokalist Peter Larsson skal medvirke i TV4 sin storsatsing “Stjärnornas stjärna”.
Her i For Swingende får du selvsagt høre flere smakebiter fra Martin sin nye plate så fort denne er klar.
Värmländske Fernandoz har nylig sluppet et nytt album med tittelen “Livet”, ei plate som går i velkjent Fernandoz-stil med både nyskrevne låter og noen covers.
Fernandoz kommer fra Torsby i Värmland og har eksistert siden 1986. Frontfigur har siden 1990 vært Anders Nordlund, mannen med den dype og fyldige countryrøsten, og han er fortsatt med, selv om det ikke bare er han som synger i bandet. Resten av Fernandoz består forøvrig av Thomas Wikström, Nils Olsson og Simon Åhs, de to sistnevnte ganske fersk tilskudd til gjengen.
Den nye plata til Fernandoz er produsert av ringreven Martin Klaman og inneholder totalt 13 spor, deriblant kjente “örhängen” som “I need more of you”, “Djingis Kahn” og “Te dans mä Karlstatösera”, men også nye, spennende bekjentskaper fra låtskribenter som Henrik Sethsson, Thomas Berglund, Linus Lindholm og Maritha Johansson for å nevne noen. Og stilen er fortsatt sterkt countryinspirert dansebandmusikk i tradisjonell stil, akkurat slik Fernandoz skal og bør låte.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens sending:
Te dans mä Karlstatösera – Den gamle Sven-Ingvars slageren fra 60 tallet, her i litt mer opprocka versjon hvor Anders Nordlund synger på en fremragende måte, og man kan tydelig høre at han også er värmlänning. Låten ble i sin tid skrevet av Erik Uppström og Rune Lindström.
Livet – Tittellåten syns jeg også bør være med, særlig når den er såpass sterk som denne. Jeg syns dette er blant de sterkeste balladene på plata og en veldig typisk Fernandoz-låt. Opphavsmann her er også Anders Nordlund selv, så rett og slett et hundre prosent Fernandoz-produkt!
Yea yea yea – Nok en gang en rocka låt med temmelig høyt tempo. Denne stammer opprinnelig fra Eddie Meduza, eller Errol Norstedt som er hans egentlige navn. Fernandoz gjør den så dansebandaktig som mulig, og dette bør være en skikkelig go’låt for både swingerne og buggerne, for her kan man virkelig “ta den helt ut i svingene”.
Jeg syns Fernandoz har laget ei helstøpt og veldig sterk og god plate på alle måter, med mange dansbare og iørefallende låter og en perfekt miks av ulikt tempo og ulike stilarter. De er et band som er tro mot sin genre og som utvilsomt jobber etter mottoet “never change a winning tema”, og det i fullstendig positiv forstand. Selvsagt finner vi noen låter som fremhever seg litt mer enn andre også her, men sett under ett ei plate med mange gode kvaliteter på alle fronter. Terningmessig vil jeg gi “Livet” en solid 5`er og kan trygte anbefale plata til alle som liker tradisjonell og til dels mogen dansebandmusikk, samt også til dere som sverger til country. Hør det hele på Spotify, eller kjøp deg et eksemplar på CD via linken under.
Her er spillelisten fra For Swingende for uke 18 inkludert lista for Jukebox som sendes på Radio Toten og Radio Øst:
1. Skåningarna-Gamla goa låtar
2. Arne Kolsrud Overen – Lottomillionær
3. Ingemars – Vil du gjæra mæ gla
4. Mr Ray – Her på Flisa
5. Rune Rudberg Band – Fine du
6. Pegasus – Se meg, la meg
7. Fernandoz – Te dans mä Karlstatösera
8. Fernandoz – Livet
9. Fernandoz – Yea yea yea
10.Rune Johansen – Samme vei
11.Thor Görans – Ögon för dig
12.Anne Karlengen – Jeg er på vei
13.Kviknegutta – Ha det bra
Her kan du lytte til ukens utgaver av For Swingende og Jukebox om du ikke har mulighet til å høre programmene på radioen.
For Swingende inneholder denne uka en platenyhet fra Arvingarna i tillegg til ny musikk fra BlackJack, Perikles, Kravstor og Kviknegutta. Jeg byr også på et innslag fra en workshop i swing og linedance som gikk av stabelen på Biri den 3. og 4.mai. I nostalgihjørnet møter vi svenske Wizex og hører to låter som de spilte inn i 1982.
I Jukebox byr jeg på musikk fra bl.a Sverre Eilertsen, Steinar Fjeld, Stine Nilsen, Strings og Stig Eriks.
I ukens utgave av For Swingende får du blant annet presentert den flunkende nye plata til Arvingarna.
Arvingarna, som har 30 års jubileum nå i 2019, kom nylig ut med sitt nye album “I do”, ei plate som følger i kjølvannet av deres medvirkning i Melodifestivalen tidligere i år, og som etter min mening er bandets beste album på mange år. Fra denne plata får du i ukens sending høre tre smakebiter.
For Radio Toten sine lyttere byr jeg også på et innslag fra Biri Herredshus der det var workshop i swing og linedance nå den 3. og 4.mai, og her møter vi både et par kursdeltakere og et par av de ansvarlige for denne workshopen.
Det svenske dansebandet Likes fra Trälleborg slapp i mars en singel bestående av den gamle Ted Gärdestad-låten “Himlen är oskyldigt blå”.
Dette er en låt som Ted Gärdestad skrev sammen med sin bror Kenneth i 1978 og som var inkludert på albumet “Blue Virgin Isles” fra samme år og var også B-side på singelen “Satellit”. En nyinnspilling av låten ble utgitt med Ted i 1993 og den havnet på Svensktoppen hvor den ble liggende i sju uker.
Likes sin versjon av låten er en ganske så neddempet og finstemt tolkning, og veldig tro mot originalen. Den starter veldig akustisk med et par gitarer i bakgrunnen, og det spes på med litt trommevisper og perkusjon etterhvert, mot siste halvdelen også litt kraftigere trommer – men hele låten er veldig myk og varsom hele veien igjennom, og er derfor ingen typisk danselåt, men perfekt som en “trykkare” litt sent på kvelden. Vokalmessig låter den helt fantastisk, og jeg syns Likes har truffet innertier med sin tolkning av denne gamle svisken.
Ole Ivars har nylig slippet den første ordinære singelen med Espen Hagen Olsen som vokalist, om vi ser bort fra julesingelen som kom ut i november.
“Du må ha trua” passer vel perfekt når en ny mann skal inn i gjengen, og jeg tror nok både Espen og bandet har trua på den nye frontfiguren, jeg har ihvertfall ikke hørt en eneste klage på Espen på de månedene han har vært Ole Ivars sitt ansikt og ikke minst stemme utad.
Selve låten er nok ikke det sterkeste William har skrevet, men den swinger og er positiv og optimistisk, mens Espen gjør en fremragende jobb ved mikrofonen her, varm i trøya fra første stund. Så dette er en flott smakebit på det fulle albumet som slippes den 28.juni. Teksten handler om å ha trua på seg selv og være optimist til det motsatte er bevist, og det er jo en treffende symbolikk i denne sammenhengen. Låten er en veldig typisk Ole Ivars-låt.
Peter Danielson er en svensk sangartist som kommer fra Herrljunga noen mil nordøst for Göteborg, og som fikk sitt store gjennombrudd på midten av 90 tallet da han overtok som vokalist i det legandariske dansebandet Schytts, etter at daværende vokalist Christer Oxenryd måtte kaste inn håndkleet pga stemmeproblemer. Dermed ble det Peter som ble stemmen i Schytts noen år.
Peter har også en spennende solokarriere på sin merittliste, noe han begynte med som et sideprosjekt allerede under Schytts-tiden, da han kom med sin første soloplate. Den kom i 2002, og senere har det blitt et kristent album i 2015 og et album med nyinnspillinger av gamle Schytts-slagere i 2016. Men, plata vi skal dvele ved i dag er et liveinnspilt album som ble spilt inn under en konsert i Vara Kulturhus ikke langt fra Peters hjemplass i Herrljunga og som kom på markedet i 2018.
På denne plata finner vi totalt 9 låter, så den er langt fra fullmatet, men vi finner et knippe mer eller mindre kjente låter her, hovedsaklig fra det store utland, men også en stemningsfull svensk vise. Det er langt fra noen dansebandplate, men dansbart er det, ihvertfall brorparten av materialet. Jeg kan nevne kjente titler som “Paralyzed” og “Irene goodnight” i tillegg til følgende tre spor som jeg har valgt ut til ukens presentasjon:
Corrine, Corrina – En gammel kjent sviske, kjent fra blant andre Ray Peterson og et utall svenske og norske danseband. Låten er nesten som noe oppbrukt å regne, men jeg syns Peter sin versjon var ganske så fengende og fin, og jeg valgte å inkludere den i de tre sporene jeg valgte ut til radiopresentasjonen av denne plata i uke 17.
Let it be – En gammel Beatles-traver, og en av mine egne favoritter fra dette tidløse Liverpool-bandet. Peter Danielson gjør en neddempet og veldig vakker og varsom versjon av låten som falt veldig godt i smak i mine ører. Vil man danse, så er jo låten perfekt om man liker å nyte litt kroppslig nærhet fra partneren sin.
Que sera sera – Dette er jo egentlig en myk valseballade fra legendariske Doris Day, men her har Peter rocka den skikkelig opp og laget nærmest en rockabilly-versjon av den gamle svisken, noe jeg syns han gjør veldig overbevisende og bra med skikkelig pianosolo a la Jerry Lee Lewis og en fantastisk dansetakt som både swingere, buggere og rock’n rollere bør sette stor pris på.
Peter Danielson har ikke spilt inn en eneste typisk dansebandlåt på denne plata, men det betyr ikke at det ikke er dansbart, for det er det absolutt. Her finner vi rock, swing, ballader og evergreens om hverandre i ulik stil og tempo, men jeg hadde nok ikke viet plata spilletid her i For Swingende om det ikke hadde vært for at Peter er et velkjent navn i dansebandmiljøet fra før. Og når jeg først skulle presentere plata, så velgte jeg nok også de tre låtene jeg føler ligger nærmest dansebandgenre til radiopresentasjonen, ihvertfall to av dem, pluss en stor favoritt etter egen smak(Let it be). Hele plata er velprodusert og man skulle ikke tro det var liveinnspilt, for det låter som en fullgod studioproduksjon når man setter den på. Terningmessig må jeg jo også ta med i betraktningen at det ikke er dansebandmusikk i ordets rette forstand, men samtidig belønne alt som er bra med plata uavhengig av genre. Så når jeg sammenfatter dette så ender jeg opp med en hederlig 4`er på terningen og det er egentlig beskjedent om man ser på plata isolert uten å tenke stilart. Peter synger bra, han har med seg en superdyktig musikergjeng på plata, og jeg vil anbefale dere å gi plata en prøvelytt på Spotify, om dere har tilgang dit. Det er den absolutt verdt. Vil du kjøpe et fysisk eksemplar på CD så kan du følge linken under.
