I ukens utgave får du blant annet presentert den nye liveplata til Picazzo som kom ut i sommer.
Picazzo markerte i februar i år sitt 25 års jubileum med en stor jubileumskonsert på Rådhusteateret i Kongsvinger. Denne konserten ble foreviget på tape og ble i juni i år utgitt på CD fra plateselskapet Grammofon under etiketten Slager, med 15 av de mest populære låtene fra Picazzo sin karriere. Fra denne plata får du i ukens sending høre tre smakebiter.
I nostalgihjørnet vårt denne uka møter vi nordsvenske Jubilee og hører to låter som de spilte inn på en singel i 1987.
Den svenske dansebandveteranen Mona Gustafsson, eller Mona G som hun kaller seg som artist, er ute med et nytt album i disse dager der hun har gjort nyinnspillinger av den del gamle låter fra hennes tidligere karriere, samt et knippe helt nye spor som hun ikke har gjort før.
Plata til Mona har fått den treffende tittelen “Den bästa tiden i mitt liv” og inneholder totalt 10 låter. Noen av låtene kjenner jeg fra Mona sin tid i Leif Bloms mens noen har hun hatt sammen med Mona G:s orkester eller som soloartist. Noen av melodiene bør være velkjente for de fleste, slik som “I’m gonna be a countrygirl again” og “The last thing on my mind” som er de to engelskspråklige låtene på plata, men dere som er bevandret innen svensk dansebandmusikk vil nok finne desto flere låter dere vil dra kjensel på. Og alle låtene er selvsagt gjennomsyret av Mona sin varme og personlige stemme som kanskje er en av de mest særpregede kvinnestemmene som finnes i det svenske dansebandmiljøet.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
Det stormar inte mer – Dette var en av de aller første låtene jeg hørte med Leif Bloms på 80 tallet og jeg forelsket meg i låten med en gang, derfor er den også selvskreven i ukens presentasjon av Mona G sitt album her i For Swingende. En vakker ballade som Mona har skrevet både tekst og melodi til selv, noe hun har gjort til brorparten av alle låtene hun har spilt inn. Første gangen Mona spilte inn denne var med Leif Bloms i 1984.
I mina drömmar – Vi må jo ha med en litt mer uptempo låt også og dette var en låt jeg likte veldig godt, countryinspirert og med en god swing- og buggtakt. Også denne er signert Mona ene og alene.
Aldrig utan dig – En fin og nok en gang countryinspirert ballade som Mona har skrevet og som orkesteret Paula & Co gjorde på plate i 1998. Usikker på om Mona selv har spilt den inn tidligere, men det er uansett en veldig hørbar og god låt i velkjent Mona G-ånd som ble en av mine andre favoritter blant balladene på plata.
Ja, her er det egentlig bare gode låter, og en perfekt plate for alle fans av Leif Bloms, Mona G’s orkester og Mona som soloartist. Og at Mona er en dyktig låtskriver er det heller ingen tvil om når man hører på denne plata. Det slår meg at det er overvekt av litt roligere låter på denne plata, men swingdanserne vil nok også kunne blinke seg ut et par-tre spor de kan hygge seg med på dansegulvet. Produksjonsmessig er det også blitt ei veldig sterk og god plate, med et velbalansert og behagelig lydbilde med mye “countrysound” i form av steelgitar og lignende, noe som er et obligatorisk moment på Mona sine plater, for hun er jo nesten like mye som en countrysangerinne å regne, som hun er dansebandsangerinne, eller “ja takk begge deler” for å være litt mer eksakt. Og jeg har ikke så mye negativt å sette fingeren på her, annet enn at det ikke er noen utpreget swing- og buggplate, så de som foretrekker litt tempo på dansegulvet må nok velge en annen plate å swinge seg til. Terningmessig skal plata få en solid 5’er av meg, og det hele kan anbefales på det varmeste fra undertegnede og For Swingende, absolutt et godt musikalsk håndverk fra A til Å!
Svenske Scotts er aktuelle med en ny singellåt i disse dager, en skikkelig heftig og uptempo bugglåt med tittelen “Tio spänn”.
Dette er en skikkelig fresk og dansbar låt som burde lokke eller buggere og swingdansere ut på gulvet. Låten ble opprinnelig innspilt med bandet Bhonus i 2002 og er skrevet av Bo Larsson som spilte i Bhonus, mens produsent av Scotts sin versjon har vært Roberto Mårdstam.
Låten er også et skritt tilbake til slik Scotts låt i sin opprinnelige stil da de var nye på markedet. Stilen til Scotts har jo stadig blitt både tøffere og mer moderne, men denne låten er nok litt mer “back to basic” igjen og det tror jeg mange syns er helt ålreit. De som husker Scotts fra Dansbandskampen på svensk TV fikk nok der høre et Scotts som var noe “snillere” enn det bandet har vært kjent for de siste årene. Scotts hadde jo også en karriere før Dansbandskampen, og “Tio spänn” er nok et lite steg tilbake til den tiden.
Her er spillelisten for uke 43 inkludert Jukebox på Radio Toten og Radio Øst.
1. ROOSARNA – Santo Domingo 2. SHINE – Torka bort allt regne 3. BHONUS – Min radio 4. ANDANTE – The morning flight 5. BALOO – Charlie Truck 6. BALOO – Krabban jabba dabba 7. DÆNSEBÆNDET – Evig truskap 8. ANNE NØRDSTI – Sitte på fanget 9. ANNE NØRDSTI – Ammetåke 10.ANNE NØRDSTI – Alle er unike 11.WAHLSTRÖMS – Om du mer mig en blick 12.ALBATROSS – En natt med deg
1. EXELCIOR – Ja min dør er alltid åpen 2. EXELCIOR – Corrine Corrina 3. ERIKS – En gammel grime 4. ERIKS – Looking out my backdoor 5. EMMA – Over hav over land 6. EMMA – Damo di 7. ELEVATION – Midnight special 8. ELEVATION – Papirsklip 9. ELDORADO – Crazy little thing 10.ELDORADO – Frydenlund 11.EKSPRESS – Du kan alltid lita på pojkarna över 35 12.EKSPRESS – From a jack to a king 13.EDO – Bygdafest 14.EDO – Har eg fortent 15.EASTGARDENS – Where I’m gonna live 16.EASTGARDENS – Kristina från Vilhelmina
I ukens utgave av For Swingende får du presentert den nye plata til Mona G i tillegg til For Swingende-Toppen for oktober.
Mona Gustafsson, eller Mona G som hun kaller seg som artist, er ute med nytt album i disse dager der hun har gjort nyinnspillinger av en del av sine tidligere utgitte låter, både som soloartist og fra sin fartstid med Leif Bloms og Mona G’s orkester, samt noen helt nye låter for Mona sin del. 10 låter har hun tatt med på denne plata, og i ukens sending får du høre tre av disse på radioen.
For Swingende-Toppen for oktober måned er også avsluttet nå og i ukens sending får du høre hvilke fem låter som har gått videre i tillegg til tre nye utfordrere til lista for november. Utfordrermelodiene denne gangen kommer fra Scotts, Pia Pihlgrens og Dagfinn Gården.
Vår alles kjære dansebanddronning, riktignok ukronet, nemlig Anne Nørdsti, er ute med sitt første nye album på tre år og fansen kan fryde seg over ei plate i god, gammel Nørdsti-stil som burde lokke de fleste danseglade ut på gulvet, selv om plata bærer den noe motstridende tittelen “Få’kke lokke meg”.
Anne har jo fått en litt annen hverdag de siste årene enn det hun hadde de første årene av sin karriere, for siden det har kommet to barn til verden i Annes familie så har man fått litt andre prioriteringer i livet og har dermed trappet ned noe på turnèvirksomheten. Likevel er det fortsatt fullt liv i Anne Nørdsti Band og de gjør fortsatt 30-40 jobber i året, noe som innebærer jobbing ca annenhver helg og vel så det. Den nye plata til Anne, derimot, bærer ikke noe preg av nedtrapping, for der er det full fart og trøkk fra første til siste tone, og det beste av alt er at Anne har gått “back to basic” hva stilen på musikken angår, det vil si at nå låter det omtrent slik det låt på de tre-fire første platene til Anne, noe jeg vet at mange fans setter stor pris på. Det vil si at stilen oppleves som mer tradisjonell og “tro” mot dansebandgenren enn den har vært på de siste platene, selv om det langt fra er noen “sidrumpa” plate av den grunn. Det er masse swing- og bugglåter her, men også noen stemningsfulle ballader og i tillegg god variasjon i både stil og tempo.
Plata er produsert av bandets egne medlemmer, Bjørn Løvås og Stein Tore Sønsteli, mens innspillingen har foregått på fire ulike lokasjoner, til og med i ei gammel stue hjemme på Annes egen hjemplass, gården Nørdsti i Alvdal. En annen veldig positiv ting rent produksjonsmessig er at det er Annes egne musikere som spiller på plata, selv om man har fått litt musikalsk “krydder” fra et par innleide musikere, blant annet Odd Arne Sørensen på trekkspill. Må også huske å nevne at selveste Rune Rudberg medvirker på en flott duett.
Plata inneholder totalt 12 låter og vi kan denne gangen finne flere nye navn blant opphavsmennene, men likevel dyktige folk alle sammen som har bidratt med utelukkende sterke låter av beste kvalitet både tekstmessig og på melodisida. Nytt plateselskap har det også blitt, denne gangen er det etiketten Slager som gir ut plata under vingene til Øyvind Sauarlia sitt plateselskap Grammofon.
Fra plata har det ikke vært lett å velge bare tre låter denne gangen, men jeg har tilslutt endte opp med disse:
Sitte på fanget – Etter noen runders gjennomlytting så endte jeg tilslutt opp med denne låten som min klare favoritt på plata. En forholdsvis uptempo låt med et herlig, fengende og “trallvennlig” refreng, en skikkelig genistrek av en låt som er skrevet av Ørnulf Juvkam Dyve, et nytt navn i dansebandmiljøet, men en veldig dyktig låtskriver skal man dømme etter de to låtene han har bidratt med på plata. Han har forøvrig også skevet tittellåten “Få’kke lokke meg”.
Ammetåke – Dette var Annes egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med henne til denne presentasjonen(det kan du lytte til nederst i denne saken), og i tillegg en låt jeg også likte veldig godt selv. Låten omhandler noe som jeg vet Anne har hatt et nært forhold til de siste årene, og en treffende tekst som jeg tror mange nybakte mødre vil kjenne seg igjen i. Opphavsmann- og kvinne her har vært Roy Erik Hansen i samarbeid med Anne selv. Masse fart og tempo i denne låten og garantert en ny allsang-klassiker for de som gjerne står foran scena og synger med når Anne spiller opp.
Alle er unike – Sier jeg “Till en fågel” så er det nok mange som vil dra kjensel på originalversjonen av denne nydelige balladen. Dette var nemlig en låt som svenske Bert Månsson skrev på 90 tallet til da 11 år gamle Sanna Nielsen og hennes debutplate. Flere andre danseband og artister har covret låten i ettertid, men jeg tror dette er første gangen at den har fått en helt ny, norsk tekst. Og den norske oversettelsen her er skrevet av Anne sin sambygding og faste bidragsyter, Erland Kjeldsen fra Alvdal. Av balladene på plata så ble dette min klare favoritt.
Ja, her er det ikke mye negativt å sette fingeren på, jeg tør faktisk dra den så langt som å påstå at dette kanskje er Annes beste album noensinne. Ikke bare har hun gått tilbake til sin opprinnelige spillestil, noe som er en god ting i seg selv, men hun har også truffet innertier med låtmaterialet, for her er det ikke en eneste dårlig eller overflødig låt. Teknisk og musikalsk er det også hundre prosent tilfredsstillende, dette kunne ikke blitt bedre, så derfor er det ingen tvil om at det her blir 6 på Anne, det vil si 6 øyne på terningen, og all honnør og nesegrus beundring til både Anne selv og det dyktige teamet hun har hatt med seg på denne produksjonen. Meget meget bra, løp og kjøp, eller hør plata på Spotify dersom du foretrekker det. Dans, syng med og kos deg!
Det svenske dansebandet Wahlströms fra Vadstena, som har ligget brakk siden 2012, har nå gjenoppstått og har i disse dager også sluppet sin første singel på 7 år.
Det er fortsatt Daniel Wahlström som er primus motor i Wahlströms og bandet har røtter tilbake til 1985, mens siste spillejobb ble gjort i Brunnsparken i Örebro i januar 2012. Nå er gutta på banen igjen og har blant annet spilt inn en ny singel med tittelen “Om du ger mig en blick” som er en skikkelig heftig og uptempo bugglåt med tekst og melodi av Henrik Sethsson og Thomas Berglund. Det er også Henrik Sethsson, kjent fra Casanovas, som har produsert låten. Jeg håper dette bare er en smakebit på det som vil komme fra Wahlströms etterhvert, uten at jeg verken kan bekrefte eller avkrefte at det kommer mer.
Foruten Daniel så består Wahlströms i 2017 også av Anders Hildeskog, Mattias Andersson og Oskar Fridell.
En ny duett fra “Pegasus-gutten” Ronny Nilsen og Møre-jenta Tone-Camilla Solheim har sett dagens lys i disse dager og vil snart komme på lufta her i For Swingende.
Låten har fått tittelen “På hold” og er selvsagt skrevet i sin helhet av Ronny Nilsen selv. Sangen er litt annerledes enn de vi vanligvis er vant til å høre fra denne gutten, men absolutt på en positiv måte. Sangen går i forholdsvis rolig tempo og går i en mollpreget toneart, noe som gir sangen en helt spesiell stemning. Ronny synger første verset også kommer Tone-Camilla inn etterhvert med sin myke og fløyelsmyke stemme før de deler broderlig (eller søsterlig) på vokalen videre utover i sangen. Stemmemessig er dette to vokalister som utfyller hverandre bra, og begge har de en fin mykhet i stemmene sine på hver sin måte. Låten er skikkelig fin, selv om det ikke er noen typisk dansebandlåt, men likevel en låt hvor man kan hygge seg kinn-mot-kinn på dansegulvet dersom man har sansen for det. En låt jeg tror vil appellere til et bredere publikum enn kun de som liker danseband, og det er så klart en god ting.
Det ganske så nystartede svenske dansebandet Shine er aktuell med nok en ny singel i disse dager der vokalist Jessica Hyvärinen synger duett med ringreven Henrik Sethsson som til daglig synger i Casanovas.
Dette er en myk og popduftende ballade, men som øker litt i tempo etterhvert, og som også er skrevet av Henrik Sethsson i tillegg til at han også har produsert det hele. En meget sterk og god låt som jeg likte veldig godt da jeg hørte den.
Shine jobber forøvrig målbevisst for å bli et riktig så populært band på den svenske dansebandscenen og foreløpig har dette fungert meget bra. Jessica er en veldig dyktig vokalist som har sunget i flere andre band tidligere, både i Norge og Sverige, og nå venter jeg bare på at Shine skal finne det for godt å utgi et fullt album, for det hadde vært veldig hyggelig og ikke minst spennende, siden dette er et band med et stort potensiale og med mange gode kvaliteter og ikke minst en gjeng skikkelig dyktige musikere i besetningen.
