Pegasus-gutta Ronny og Tommy Nilsen er aktuelle med nytt, digitalt album i disse dager med tittelen “To gitarer, 2 mann”, en sannhet med visse modifikasjoner, da det faktisk er en kvinne med på plata denne gangen også, men mer om det etterhvert.
Ronny og Tommy har som vanlig snekret sammen et knippe varierte og meget hørbare låter, totalt 10 i tallet, og det er nok en gang en fryd å høre hva gutta har fått til. Noe av musikken er ganske typisk dansemusikk, mens andre låter grenser mer mot visepop igjen, og det er denne store variasjonen som er Pegasus sin store styrke. Man blir rett og slett ikke lei av å høre på ei Pegasus-plate, for det er ikke to like låter og alle låtene har sitt helt eget særpreg og sitt eget uttrykk.
Plata er som vanlig produsert i Tommy Nilsen sitt eget hjemmestudio, og tekster og melodier er tradisjon tro skrevet av Ronny og Tommy i samarbeid. Og hva det kvinnelige bidraget angår, så snakker vi der om en nydelig duett mellom Ronny Nilsen og Tina Schrøder Lien, en sang som setter den ekstra prikken over i`en på plata og en låt jeg skal skrive litt mer om lenger ned.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
Kald og desperat – En litt rocka låt hvor Ronny er hovedvokalist, helt klart en av de litt røffere sporene på plata. Veldig dansbar låt med skikkelig trøkk.
Hu har type – Blant de mer uptempo låtene ble dette kanskje min største favoritt. Litt småfrekk låt om å treffe ei dame man får et godt øye til, men det er ett skjær i sjøen, nemlig at hun allerede har type. En låt jeg tror veldig mange vil kjenne seg igjen i, en bittersøt historie men en veldig god swing- og bugglåt som virkelig gir en dansefot. Meget bra!
Bjørkelangen gård – Og så kommer vi til det andre ytterpunktet på plata sammenlignet med de to foregående låtene. Dette er en myk, følsom og superromantisk låt, og det er her den unge og skjøntsyngende debutanten Tina Schrøder Lien kommer inn i bildet. Med sin lyse, pene og fløyelsmyke stemme matcher hun duettpartneren Ronny sin like myke, men litt mer maskuline stemmeprakt igjen, veldig veldig bra. En låt som sjarmerte meg skikkelig, og jeg håper og tror vi vil høre mer fra Tina i tida som kommer også, for hun har et potensiale jeg håper hun velger å benytte seg av videre. Selv om hun ikke synger noe alene på låten, så hører jeg likevel tydelig at hun har ei stemme som hun bør benytte seg av i flere sammenhenger og utvikle videre.
Og så er det bare å si, nok en gang, at dette er ei ypperlig plate med kun gode kvaliteter, en fryd for øret og med flere godbiter for dansefoten. Og lydbildet til Pegasus er alltid veldig behagelig å høre på, jeg tror ikke jeg kommer på noe annet band innen denne genren som har et behageligere og mer “riktig” lydbilde enn det Pegasus har. Når man i tillegg treffer innertier med låtmaterialet gang på gang, så er det ingen tvil om at det her blir toppscore på terningen, her blir det en klar 6`er og intet mindre. Og plata, ja den finner du blant annet på Spotify, den finnes ikke på fysisk CD, så den må du på en digital plattform for å finne. Gå inn og lytt, og jeg tror du vil få ei like hyggelig musikkstund som det jeg har hatt. Bra jobba gutter – og Tina!
