Peter Danielson er en svensk sangartist som kommer fra Herrljunga noen mil nordøst for Göteborg, og som fikk sitt store gjennombrudd på midten av 90 tallet da han overtok som vokalist i det legandariske dansebandet Schytts, etter at daværende vokalist Christer Oxenryd måtte kaste inn håndkleet pga stemmeproblemer. Dermed ble det Peter som ble stemmen i Schytts noen år.
Peter har også en spennende solokarriere på sin merittliste, noe han begynte med som et sideprosjekt allerede under Schytts-tiden, da han kom med sin første soloplate. Den kom i 2002, og senere har det blitt et kristent album i 2015 og et album med nyinnspillinger av gamle Schytts-slagere i 2016. Men, plata vi skal dvele ved i dag er et liveinnspilt album som ble spilt inn under en konsert i Vara Kulturhus ikke langt fra Peters hjemplass i Herrljunga og som kom på markedet i 2018.
På denne plata finner vi totalt 9 låter, så den er langt fra fullmatet, men vi finner et knippe mer eller mindre kjente låter her, hovedsaklig fra det store utland, men også en stemningsfull svensk vise. Det er langt fra noen dansebandplate, men dansbart er det, ihvertfall brorparten av materialet. Jeg kan nevne kjente titler som “Paralyzed” og “Irene goodnight” i tillegg til følgende tre spor som jeg har valgt ut til ukens presentasjon:
Corrine, Corrina – En gammel kjent sviske, kjent fra blant andre Ray Peterson og et utall svenske og norske danseband. Låten er nesten som noe oppbrukt å regne, men jeg syns Peter sin versjon var ganske så fengende og fin, og jeg valgte å inkludere den i de tre sporene jeg valgte ut til radiopresentasjonen av denne plata i uke 17.
Let it be – En gammel Beatles-traver, og en av mine egne favoritter fra dette tidløse Liverpool-bandet. Peter Danielson gjør en neddempet og veldig vakker og varsom versjon av låten som falt veldig godt i smak i mine ører. Vil man danse, så er jo låten perfekt om man liker å nyte litt kroppslig nærhet fra partneren sin.
Que sera sera – Dette er jo egentlig en myk valseballade fra legendariske Doris Day, men her har Peter rocka den skikkelig opp og laget nærmest en rockabilly-versjon av den gamle svisken, noe jeg syns han gjør veldig overbevisende og bra med skikkelig pianosolo a la Jerry Lee Lewis og en fantastisk dansetakt som både swingere, buggere og rock’n rollere bør sette stor pris på.
Peter Danielson har ikke spilt inn en eneste typisk dansebandlåt på denne plata, men det betyr ikke at det ikke er dansbart, for det er det absolutt. Her finner vi rock, swing, ballader og evergreens om hverandre i ulik stil og tempo, men jeg hadde nok ikke viet plata spilletid her i For Swingende om det ikke hadde vært for at Peter er et velkjent navn i dansebandmiljøet fra før. Og når jeg først skulle presentere plata, så velgte jeg nok også de tre låtene jeg føler ligger nærmest dansebandgenre til radiopresentasjonen, ihvertfall to av dem, pluss en stor favoritt etter egen smak(Let it be). Hele plata er velprodusert og man skulle ikke tro det var liveinnspilt, for det låter som en fullgod studioproduksjon når man setter den på. Terningmessig må jeg jo også ta med i betraktningen at det ikke er dansebandmusikk i ordets rette forstand, men samtidig belønne alt som er bra med plata uavhengig av genre. Så når jeg sammenfatter dette så ender jeg opp med en hederlig 4`er på terningen og det er egentlig beskjedent om man ser på plata isolert uten å tenke stilart. Peter synger bra, han har med seg en superdyktig musikergjeng på plata, og jeg vil anbefale dere å gi plata en prøvelytt på Spotify, om dere har tilgang dit. Det er den absolutt verdt. Vil du kjøpe et fysisk eksemplar på CD så kan du følge linken under.
