Ole Ivars kom i sommer ut med sitt første album med den nye vokalisten, Espen Hagen Olsen, ved mikrofonen, selvsagt i tillegg til noen låter med William og ett instrumentalspor. Tittelen er blitt “På farten i 55 år”.
Ole Ivars har utvilsomt opplevd en ny vår nå i 2019, etter at Espen Hagen Olsen overtok sangmikrofonen som et friskt og nytt tilskudd til det som ellers er blitt en gjeng med godt voksne, men fortsatt spillesugne, karer. Publikum har i all hovedsak tatt imot Espen med åpne armer, og Espen har også vist at han takler denne veldig æresbefengte jobben med glans. Etter å ha sett hans innsats i beste sendetid på NRK i hans første livekonsert nå i august, så er jeg mektig imponert og er ikke i det minste tvil om at Espen kommer til å ta Ole Ivars til nye høyder og bringe musikken videre til den oppvoksende generasjon.
Men nok om Espen, nå over til plata:
“På farten i 55 år” er bygget over nøyaktig samme lest som tidligere, med William sine egne komposisjoner, riktignok krydret med èn coverlåt denne gangen, nemlig alltid like populære “Guitar boogie”, og mens William synger noen få låter, slik som han pleier, så synger Espen de resterende, mens Bjørn Elvestad får leke seg med gitarene sine i nevnte coverlåt. Temaene i tekstene spenner fra brennevin og sommer til hverdagslige betraktninger og elementer fra norske folkeeventyr. Produsent har som vanlig vært Morten Nyhus, som også sitter bak trommene i dagens Ole Ivars, så med unntak av ny hovedvokalist så er det “business as usual” når det gjelder den nye Ole Ivars-plata
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
Brenn’vin, solskinn og sønnavind – Selv om teksten i denne låten handler om ting jeg personlig velger å holde meg langt unna, så er det likevel en veldig fengende og god danselåt, kanskje den mest uptempo på plata. og Espen viser her at han kler Ole Ivars sin musikkstil som hånd i hanske.
En sang tel Gud og hvermann – En låt som skiller seg vesentlig fra det øvrige låtmaterialet på plata. en låt som er myk og finstemt og med følsom sang fra Espen, en låt som passer perfekt til en langsom og tett “tryckare” på tampen av dansekvelden. Dette var forøvrig også Espen sin egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham da jeg skulle presentere plata på radioen.
En må da være glad at’n er tel – Dette er en av låtene som William synger på, en meget fengende og god låt som ble blant mine store favoritter på plata. Teksten oser av livsglede og positivitet, og gleden vokalisten viser smitter også over på lytteren.
Jeg syns Espen har fått en flying start på denne plata, selv om jeg personlig føler at selve låtmaterialet kanskje ikke “sitter” like godt denne gangen som det har gjort tidligere., men for en gangs skyld er det faktisk balladene på plata jeg liker best, og det er litt uvanlig til å være meg. Låter jeg likte godt utenom de tre ovennevnte er “Samme postadresse”, “Det hender aldri meg” og “Sommerlåta”. Det veksler fint mellom swing og ballader på plata, og jeg føler noen av låtene setter seg bedre jo mer man hører på dem. Sett under ett så er det ei plate som den ihuga Ole Ivars-fansen burde sette pris på å både lytte og danse til, og på terningen velger jeg å tildele det hele en solid 5`er på terningen. Gleder meg allerede til den neste, som jeg håper og tror kommer innen vi skriver 2021! By the way: Dette er forøvrig den første Ole Ivars-plata på 30 år som også utgis på vinyl!
KJØP PLATA PÅ CD FRA CDON VIA DENNE LINKEN
KJØP PLATA PÅ VINYL FRA CDON VIA DENNE LINKEN
