Flamingokvintetten kom nylig ut med et liveinnspilt album med tittelen “En kväll i parken”.
Såvidt meg bekjent så har Flamingokvintetten de siste årene gått over fra de tradisjonelle dansespillingene til å spille konserter for et sittende publikum. Om dette også er tilfelle med innspillingen av “En kväll i parken” er jeg usikker på, men her finner du uansett en rekke kjente låter både fra det typiske Flamingo-repertoaret og en del internasjonale hits som ikke nødvendigvis kun er typisk for Flamingokvintetten. Og på denne plata har de gitt plass til totalt 14 spor, hvor jeg kan nevne titler som “Pretty woman”, “Speedy gonzales”, “Lata dagar med dig” og “Nånting fånigt”. Produsenter for det hele har vært Thomas Engström og Joakim Jalin.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor:
Dance the night away – En velkjent traver fra amerikanske The Mavericks, her i en versjon som ligger ganske tett opptil originalversjonen, men med Hasse Andersson sin velkjente stemme framfor Raul Malos som den største forskjellen. En ganske uptempo låt som setter standarden for plata som innledningslåten.
Hjärtat har sina skäl – En svensk versjon av den gamle klassikeren “From a jack to a king”, her både med svensk og engelsk tekst innen låten er slutt. Denne er også forholdsvis rask i tempoet og opphavsmenn er Ned Miller og Stikkan Andersson, der sistnevnte står bak den svenske oversettelsen.
Lycka till med nästa kille – En velkjent Flamingolåt som bandet opprinnelig spilte inn i 1971 og som på engelsk er kjent under tittelen “Sandy”. Dette er også en ganske kjapp swing- og bugglåt som er skrevet av Dion, Hans Sidèn og Steve Brandt.
Flamingokvintetten låter like friske og spillesugne som på 70 tallet og det er langt fra noen tilårskomne karer som spiller her ut fra lyden, musikaliteten og spillegleden å dømme. Låtene har nok de aller fleste hørt mange ganger før, og for min egen, personlige del, så kunne de gjerne plukket ut bedre og mer spennende låter fra sitt rikholdige reportoar enn det de har landet på her. Det er ikke dårlige låter, langt der i fra, men jeg vil beskrive det som et lite spennende låtvalg. Når det så er sagt så er det uansett beundringsverdig at gutta spiller så bra etter alle disse årene, for de fleste medlemmene er jo passert pensjonsalderen og vel så det, men står fortsatt på scenen og gleder sitt trofaste publikum. Så der skal de ha en stor honnør alle sammen! Men hva terningskalaen angår, så velger jeg der å lande terningen på en sterk 4`er, altså 4+.
Og plata kan du høre på Spotify, jeg har dessverre ikke klart å oppspore noe fysisk eksemplar av den på noen av de kjente platebutikkene på nett, så da antar jeg at plata kun finnes digitalt – det er synd, men det er dessverre noe som er blitt tidens melodi for musikkelskerne.
