Picazzo’s nye vokalist, Kim Lien, er en aktiv, ivrig og ikke minst dyktig låtskriver som igjen har levert en ny singellåt fra bandet som nå i 2020 har stått fram i helt ny drakt med ny vokalist og låtskriver som ikke er solung, men derimot reinspikka gudbrandsdøl.
Men hva gjør det vel om det låter gudbrandsdøl av et Solør-band så lenge det låter såpass friskt og hørbart som dette? Ja, for alt som Picazzo har levert av singler etter Kim overtok mikronen har ost av danseglede, festglede og god kvalitet på alle fronter. Kim gjør alt på sin egen dialekt, noe som sikkert er å utfordre fansen maksimalt, men for min del er denne fornyelsen som en skikkelig vitaminsprøyte å regne når det gjelder Picazzo.
Når det gjelder låten “Fin før i tin”, som slippes nå i inneværende uke, så er dette en litt rocka og til dels popduftende låt, men som også har dansebandpreget godt innen rekkevidde. Sangen er vel nærmest som et humoristisk skråblikk på sjekking og aldring å regne. For her synges det om ei oversminket dame som snart runder 50, og som mannfolka mener var “fin før i tin”. Låten fenger godt, er en skikkelig partylåt, og i tillegg er den noe annerledes enn låtene som Kim og Picazzo har kommet med tidligere i år, noe som vitner om stor bredde i bandets nye uttrykk og repertoar. Opphavsmann er også her Kim Lien, ene og alene.
Her i For Swingende satser jeg på å presentere låten i radiosendinga mi i løpet av desember, så bare følg med og hold utkikk der. Selvsagt vil den også bli tilgjengelig på Spotify fra og med den 27.november 2020.
Perikles kom tidligere i 2020 ut med singellåten “Hon menar mej”, en låt som er ganske så tradisjonell i formen i forhold til hva vi vanligvis forbinder med Perikles – og det i positiv forstand, for undertegnedes del.
Dette er en ganske uptempo låt som er veldig dansbar og som i mine ører er noe av det beste jeg har hørt fra Perikles den siste tiden. Låten kan minne litt om Danne Stråhed og Wizex på 90 tallet, både i stemme og stil – og jeg tør påstå at dette er noe av det mest “dansebandaktige” som Perikles har levert den siste tida, selv om flere og flere av låtene deres stadig heller mer og mer mot den mer tradisjonelle dansebandstilen igjen, som ihvertfall jeg er veldig glad i.
“Hon menar mej” er skrevet av Jan Svensson og er produsert av Lars Lundgren i Perikles, populært kalt “Lunkan”. Og låten antar jeg vil bli å finne på Perikles sitt kommende album som jeg regner med kommer innen overskuelig fremtid, selv om jeg ikke vet helt når.
Her i For Swingende fikk du høre sangen i radiosendinga mi i slutten av september, og i tillegg finner du den også både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
Den danske sangeren Flemming Gammelholm kom for en tid tilbake ut med en singellåt med tittelen “Tiden står stille”.
Flemming Gammelholm er en sanger og entertainer som spenner over et bredt spekter av musikalske stilarter. Han kommer fra en plass lengst syd i Danmark som heter Sydals og er en ganske så erfaren og garvet underholder skal man dømme etter hans hjemmeside, som tydelig gir inntrykk av at vi har med en allsidig mann med lang fartstid å gjøre.
Den nye singelen er nesten like mye en poplåt som en danselåt, men den har en fin takt og er ellers en låt som nok bør kunne tiltale dansefolket også, selv om dette ikke er noen låt for swing- og buggdanserne. Låten går i middels tempo og har et moderne preg. Opphavsmann bak det hele har vært Flemming Gammelholm selv og produsent har vært en mann ved navn Jens Bach Lauersen.
Her i For Swingende fikk du presentert låten i radiosendinga mi i slutten av september, og gikk du glipp av det, så finner du den også både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
Tor Henning Olsen, mannen bakom de kjente Beatles-tolkerne Det Betales, kommer stadig ut med nye solosingler, og det siste han har kommet med hittil er en koselig og “trallvennlig” sang som heter “Opp til deg selv”.
Tor Olsen bruker ofte navnet Olzen når han og Det Betales-gjengen gjør egne låter, men denne gangen bruker han kun sitt eget navn. Låten går i middels tempo og handler om det faktum at enhver er sin egen lykkes smed, det vil si at det kun er en selv som er ansvarlig for hvor godt man skal lykkes her i livet. Så en tekst med mye livsvisdom må vi vel kalle dette her.
Opphavsmenn bakom det hele har vært Rune Otervik og Tor Olsen selv, mens det også er de samme to som har stått bak selve produksjonen.
Låten har en grei dansetakt i middels tempo, og fungerer like godt for dansefolket som for den rene musikklytteren.
Her i For Swingende fikk du høre låten i radiosendinga mi i slutten av september, og gikk du glipp av det så finner du også sangen på Spotify, dersom du vil sjekke den ut.
Det friske pustet innen innen dansebandbransjen i Sverige i 2020, nemlig enmannsprosjektet Danzbanderz, kommer stadig med nye singler, og et av de seneste utspillene hans er partylåten “Vi ska festa”.
Dette er en uptempo og veldig humørfylt swing- og bugglåt som har både saksofonsound og alt som hører til på en sterotypisk dansebandlåt. Jeg antar jo at dette muligens er et lite sleivspark til genren, selv om mannen bakom Danzbanderz, Linus Lindholm, har dyp respekt og forståelse for dansebandgenren da han som kjent er en veldig garvet og anerkjent sanger med bakgrunn fra flere kjente danseband. Så om han gjør det som en parodi så gjør han det isåfall med sin egen selvironi.
Det er ikke så mye mer å si om denne singelen, annet enn at den lokker fram både festhumør og dansefot hos den som lytter, og det låter helt greit både teknisk og lydmessig også, selv om soundet låter noe syntetisk i mine ører.
Her i For Swingende spilte jeg låten i radiosendinga mi i slutten av september, og gikk du glipp av denne, så finner du også låten både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
PK Støbakk og gruppa Dansefolket kommer stadig vekk med nye singler, og mye av det er sterkt countrypreget. Noe av det siste PK’en har levert er en norsk versjon av den gamle Merle Haggard-låten “Sweetest favorite memory” som på norsk er blitt hetende “Finaste minne eg har”.
Teksten handler om et levd liv med sin livsledsager og alle gode minnene man har bygget opp i løpet av et langt samliv. Og når de ene parten går bort så er det også bare minner igjen, minner som både er gode og såre på samme tid, og jeg føler at det er mye av essensen i denne følsomme og stemningsfulle låten. PK synger like innlevende og troverdig som alltid, selvsagt på sin velkjente Stranda-dialekt om det er noe som heter det – om ikke så ihvertfall sunnmørsdialekt.
Det er fortsatt Eirik Molnes Husabø som produserer musikken som PK & Dansefolket gir ut, og med seg på innspillingen har de også hatt Lars Egil Vågseter på steelguitar og Jann-Linn Myren på kor.
Her i For Swingende fikk du høre låten i radiosendinga mi i midten av september, og gikk du glipp av dette så finnes den også både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
Svenske Wahlströms kom i sommer ut med singelen “Kyssarna du gav mig” som er en frisk og uptempo danselåt med litt pop- og litt schlagerpreg.
Wahlströms har jo for ikke så lenge siden gjort en real omstart av bandet som gjorde suksess på 90 tallet og litt utover 2000 tallet, før det ble en lengre pause for bandet. Bandet startet første gang opp i 1986 og har Vadstena i Östergötland som sitt utgangspunkt. Og stilen er moderne og fräsch dansemusikk, men jeg vil si de kanskje låter enda litt mer “dansband” enn de gjorde i sin storhetstid – og for min del er det positivt ment.
“Kyssarna du gav mig” er en herlig fengende låt som burde funke fin-fint på dansegulvet og som også er god å høre på selv om man ikke danser. Opphavsmenn bak det hele er Anders Wigelius og Ulf Georgsson, mens produsent har vært ringreven Henrik Sethsson. Det meldes forøvrig fra Wahlströms selv at låten i begynnelsen av oktober hadde passert hele 100.000 strømminger på Spotify.
Her i For Swingende presenterte jeg “Kyssarna du gav mig” i radiosendinga mi i midten av september, og gikk du glipp av dette, så finnes den også både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
Finnmarksjenta Renate Hansen gjør for tiden suksess på For Swingende-Toppen med låten “Nakenbad i Barentshavet”. På samme tid som den ble sluppet så ga Renate også ut en litt mer balladepreget låt igjen som het “En sein dag i juli”.
Dette er en litt mykere og alvorligere låt enn “Nakenbad i Barentshavet”, men den oser av kjærlighet, da den er skrevet til og om Renates store kjærlighet i livet. Sangen handler om hvordan det er å ha sin aller kjæreste boende i et annet land og de utfordringene et avstandsforhold ofte byr på. Renate er i denne sangen dypt personlig og hun framfører den med stor troverdighet samtidig som låten også bør fungere bra på dansegulvet, selv om det ikke er noen swinglåt. Melodien er litt mollstemt og passer fint til den følsomme og tankevekkende teksten som Renate har laget selv.
Det er altså ganske store kontraster mellom de to låtene som Renate slapp på sensommeren nå i 2020, og i ettertid har det blitt ihvertfall enda en låt til som jeg kjenner til, muligens to, men den/de skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning både på radioen og her på bloggen.
“En sein dag i juli” fikk du høre her i For Swingende i radiosendinga mi i midten av septemer, og i tillegg så finner du den også både på Spotify og YouTube dersom du vil sjekke den ut.
Drammensbandet Olzen kom for en tid tilbake ut med en singel bestående av sin egen tolkning av den gamle Laban- og Perikles-hit’en “Hvor skal vi sove inatt”, som den heter på norsk.
Olzen er som kjent samme band som Det Betales, men Olzen-navnet bruker når musikerne spiller Tor Henning Olsen sine egne låter. Det Betales er navnet som brukes når de tolker Beatles, som jo er det som denne gjengen er blitt aller mest kjent for.
Olzen sin versjon av “Hvor skal vi sove inatt” er en veldig frisk og moderne tolkning av låten som har ganske mange år på baken tilbake til da den utkom for første gang med danske Laban i 1982. Her har låten fått 2020 tallets lydbilde og det låter både dansbart og veldig fengende, godt og behagelig på alle måter. Flere har prøvd seg på denne låten i årenes løp, men jeg tør påstå at Olzen kanskje er blant de mest vellykkede versjonene jeg har hørt hittil.
Det må også nevnes at den norske teksten er skrevet av tidligere Picazzo-vokalist Eirik Tilley, siden Picazzo også hadde denne låten for en 15-16 år siden, og produsent for Olzen sin versjon har vært Henning Hoel Eriksen, kjent fra Plumbo.
Her i For Swingende fikk du høre låten i radiosendinga mi tidlig i september, og gikk du glipp av dette så finner du den også både på YouTube og Spotify dersom du vil sjekke den ut.
Skånske Perikles kom tidligere i år ut med singellåten “Titta vad katten släpat” inn, en låt som dufter av både pop og rock men som også er dansbar til tusen.
Perikles har mye på gang i 2020, en rekke singler er blitt sluppet og et album vil nok komme innen overskuelig framtid, uten at jeg kjenner de eksakte detaljene for dette. Men fra å være et band jeg ikke har hatt noe spesielt forhold til, så har Perikles de siste par årene seilt opp som et band som også jeg syns er ålreit å lytte til. Musikken deres fenger og den har god stemning som appellerer til både dansefolket og de som kun liker å feste og “parta”.
“Titta vad katten släpat in” er en låt i middels tempo og er skrevet av Lars “Lunkan” Lundgren som er hovedmannen bakom Perikles. Hva teksten i sangen handler om har jeg dessverre ikke klart å analysere, men jeg aner både humor, sarkasme og ironi bakom det hele, og samliv og kjærlighet er nok utgangspunktet for historien.
Produsent for låten har forøvrig også vært Lars Lundgren.
Her i For Swingende spilte jeg låten i radiosendinga mi i begynnelsen av september, og i tillegg finner du den også både på YouTube og Spotify dersom du har lyst til å sjekke den ut. Jeg vil ihvertfall anbefale deg å gjøre nettopp det.
