Det danske bandet Fede Finn & Funny Boyz har nylig kommet ut med albumet “Aufwienerschnitzel”, ei plate som inneholder både dansemusikk, partymusikk og kort sagt musikk som er laget for fest, spøk og moro.
Fede Finn & Funny Boyz har en noe brokete historie for min del, og jeg har aldri blitt helt klok på hvordan dagens utgave av bandet egentlig oppstod – det eneste jeg vet er det den originale utgaven av bandet ble lagt ned for noen år siden, ihvertfall sluttet en eller flere medlemmer i bandet, og hva som har skjedd i ettertid har jeg ikke klart å finne ut av. Men Fede Finn & Funny Boyz har ihvertfall fortsett en mannlig og en kvinnelig vokalist, og for min egen del så foretrekker jeg utvilsomt den kvinnelige. Hva hun heter, og hva de øvrige medlemmene heter, har jeg heller ikke klart å finne ut av – så det er rett og slett minimalt jeg kan foretelle om 2020-utgaven av Fede Finn & Funny Boyz, så da tror jeg heller vi går over til å si litt om den nye plata:
“Aufwienerschnitzel” er ei plate som inneholder totalt 12 spor, noen blir fremført med mannlig vokal, andre med kvinnelig, ja jeg vil anslå cirka halvt om halvt med mannlig og kvinnelig vokal. Den mannlige stemmen er noe “rusten” å høre på, ingen “skönsång” direkte, men på en måte kan man trekke litt paralleller til Kim Larsen rent stemmemessig, selv om jeg må si at jeg foretrekker Kim framfor sangeren i dette bandet. Den kvinnelige stemmen, derimot, er riktig så god og behagelig å lytte til, og hun trekker for min del opp helhetsinntrykket en god del. Merk dere at dette er min høyst subjektive oppfatning av det hele!
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:
Gider du at gi mig et kys – Et av mine favorittspor på plata, en låt som går i en ganske ordinær dansebandstil, veldig fengende, dansbar og iørefallende, og med kvinnelig vokal. Opphavsmann er Ib Grønbech, og låten går i sånn cirka middels tempo og fungerer greit til både swing og fox.
Vi kommer når du kalder – Her er det mannlig vokal som gjelder, men i tillegg flerstemt sang fra flere stemmer, og jammen kommer den fine kvinnestemmen fram et stykke uti låten også. En låt litt i overkant av middels tempo, men også denne kan det fint både bugges og swinges til. Opphavsmenn bak denne er Dennis Dehnhardt og Lennart Johannessen.
Hansiboy – Her aner vi nærmest litt tyrolerstemning, eller et duft av ville vesten for den del. Kvinnelig vokal igjen på denne, en enkel, glad og humørfylt med både trekkspilltoner, “ompa-ompa” og skikkelig tjo og hei. Og her er det Ib Grønbech som står som opphavsmann ene og alene.
Dette er ei plate med mye hummer og kanari, og det er vanskelig å sette den i en bestemt musikalsk bås. Men vi kan vel sammenfatte den med å kalle det for partymusikk. Mange av låtene er fine å danse til, andre er vel mest ment å være morsomme og underholdende – men det er variert stil over plata og det vil nok være musikk som kan tiltrekke seg et ganske bredt publikum, hvor noen vil like den ene låten, andre en helt annen en, for å si det sånn. Jeg tror rett og slett du må høre plata selv for å bli klok på hva det hele dreier seg om. Terningmessig har jeg endt opp på en hederlig 4`er for “Aufwienerschnitzel” og plata kan høres på Spotify i sin helhet dersom du har lyst til det. Rett og slett et album fylt av hummer og kanari, det må bli min endelige konklusjon!
