Plata jeg har valgt ut som ukens platenyhet denne uka viste seg ikke å være noen ny plate likevel, men derimot et album helt tilbake til 2014. Likevel valgte jeg å kjøre en ordinær presentasjon av det hele, ei plate som kommer fra den åländske trioen Conny Henrix.

Conny Henrix er en trio som kommer fra Åland, ei øy i Østersjøen som egentlig tilhører Finland, selv om de også er et eget lite land med eget flagg – og nettopp derfor kaller jeg dem verken svenske eller finske, men åländske. Trioen består ihvertfall av Conny Sahlin, Henrik Jansson og Guy Ahlqvist, og de spiller mogen og tradisjonell dansebandstil med mange kjente titler på plata si. De har forøvrig eksistert som band siden 2007.

Plata som kom i 2014 heter bare “Conny Henrix” og inneholder totalt 14 spor. Og her er det mange kjente travere for de som kjenner litt til denne musikkgenren, så her kan jeg i fleng nevne titler som “En dag den sommaren”, “Such a night”, “Ljus och värme” og “Carina”.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Så länge drömmen finns kvar – En fin ballade som er et av de sporene på plata som ihvertfall er nye for meg, og de låtene er i fåtall på denne plata. Opphavsmann bak denne er Jonas Näslund som tidligere sang i Mats Bergmans.

Får jag låna din fru ikväll – Dette er en litt mer uptempo swing- og bugglåt igjen som opprinnelig ble innspilt med BlackJack for en del år siden. Denne låten er signert velkjente Peter Grundström, som vi kjenner fra Thor Görans.

Änglaskäl – Dette er en låt som jeg alltid har vært veldig glad i, en forholdsvis rolig låt som opprinnelig ble innspilt med Vikingarna på slutten av 90 tallet. Opphavsmann her er ingen ringere enn den svenske schlagerkongen Lasse Holm.

Jeg syns denne plata er ganske så ålreit å låne øre til, det finnes mange gode låter her, selv om vi har hørt de fleste før, og det både synges og spilles bra mens den tekniske kvaliteten også er ganske tilfredsstillende. Likevel er det ingen spesielle overraskelser eller store høydepunkter her, så karakteren fra undertegnede blir en hederlig 4`er med et plusstegn i margen, og det betyr jo egentlig at den grenser hårfint opp til 5, men mangler liksom det lille ekstra for å komme dit.
Vil du høre hvordan hele plata låter, så finner du den på Spotify, dersom du har tilgang dit.

Besøk Conny Henrix sin Facebook-side via denne linken

Svenske Junix kom i 2019 ut med albumet “Sköna låtar 4”, som er ei plate med mange mogne og tradisjonelle danselåter, hvor flere av dem bør være godt kjente for de fleste.

Junix er trio som kommer fra Eskilstuna, men kan også stille opp med et fjerde medlem når det er ønskelig, og for tiden består bandet av Gunnar Renvall, Bengt-Åke Hermansson og Göran Johansson, dog søker de på sin nettside etter en ny bassist eller gitarist, såjeg er derfor veldig usikker på hvordan besetningen ser ut akkurat nå i 2020. De er ihvertfall et såkalt mogenband og spiller dermed det som gjerne betegnes som tradisjonell og mogen dansemusikk.

Den seneste plata inneholder totalt 16 låter, og her kan jeg nevne kjente titler som “Om du vågar och vill”, “Sea cruise” og “Ensam i ett regn”, mens andre låter igjen kansksje ikke er fullt så godt kjent blant “allmuen”. Men det er fin miks av raske og rolige låter og av svenske og engelske tekster.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Om du vågar och vill – En ganske kjent danselåt i Sverige som Vikingarna gjorde på midten av 90 tallet. En uptempo swing/bugg-låt som er signert T.Lendager, Jørgen de Mylius og Ingela Forsman.

En natt i november – En litt mer balladepreget låt igjen som også er gjort med andre band tidligere, jeg har ihvertfall også en versjon med Matz Bladhs i mitt arkiv. Opphavsmenn bak denne låten er Thomas G:son, Henrik Sethsson og Thomas Berglund.

Jag räknar dagarna – Dette var en av mine favorittlåter med Vikingarna på begynnelsen av 90 tallet. En myk og stemningsfull ballade om lengsel etter den man har kjær – og opphavsmannen her heter Anders Melander.

Junix har laget ei helt grei plate, og de serverer mange kjente og kjære danselåter som jeg tror mange har et forhold til, men vi får også høre en og annen låt som for mange nok er helt nye bekjentskaper. Plata plasserer seg sånn litt over midt på treet terningmessig i mitt hode, så jeg velger å tildele Junix en hederlig 4`er på terningen. Det er ingen store overraskelser her og heller ingen låter som stikker seg spesielt ut, men helt grei dansemusikk fra begynnelse tilslutt og en ganske tilfredsstillende produksjon både teknisk og musikalsk, uten at jeg føler for å plukke fram de store superlativene for dette albumet.

Besøk Junix sin hjemmeside

Min danske favorittsangerinne, Lotte Riisholt, er i disse dager aktuell med det andre albumet i serien “Fra den gamle jukebox”, hvor hun har samlet gamle hits fra en svunnen tid, denne gang fra 70 tallet.

På sitt forrige Jukebox-album så tok Lotte for seg 60 tallet og denne gangen er det altså 70 årene som blir satt i det musikalske søkelyset. Lotte er jo som nevnt min store favorittsangerinne i Danmark innen denne musikkgenren, og det er både på grunn av stemmen men like mye for musikkstilen og hennes evne til å lage fengende, hørbare, dansbare og skikkelig helstøpte og gode plateproduksjoner med det beste som kan krype og gå av både produsenter og musikere.

Den nye plata inneholder totalt 12 låter, hvor jeg kan nevne i fleng kjente titler som “Hun er 16 år i dag”, “Breaking up is hard to do”, “Beautiful Sunday” og “There’s a kind of hush”.

Plata er forøvrig produsert av Benni Boss og Lars DK, med andre ord har hun satset på nye produsenter denne gangen, for Lotte er jo tidligere kjent for å ha produsert plater hos svenske Stefan Kardebratt, men han medvirker altså ikke denne gangen. I tillegg har Lotte også med seg et knippe studiomusikere som utvilsomt gjør jobben sin de også, selv om de for meg er nye og ukjente navn.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Der er sol i dine øjne – En kjent danselåt, også her i Norge, men jeg kjenner dessverre ikke til dens opprinnelige opphav, det eneste jeg vet er at Torry Enghs har hatt låten her i Norge, men det er ikke originalen. Uansett, låten swinger godt, den er glad og humørfylt og den danske teksten er skrevet av Victor Skaarup.

Virus og bakterier – Dette er en låt som de fleste kjenner med Sven-Ingvars fra tidlig 90 tall, og her i Norge ble den et par år senere også gjort med velkjente Furulunds orkester, men i Danmark ble den innspilt allerede i 1974 med dansebandet Bjørn & Okay. Opphavsmennene på denne låten bærer signaturene Hellberg, Styffe og Juul. Også en uptempo og god swing- og bugglåt.

Boller med smør – Mange husker sikkert det svenske orkesteret Yngve Forssells og 70 talls låten “Så gick det till när farfar var ung”. Dette er en dansk versjon av denne låten, som er signert John D.Jensen mens melodien er skrevet av Gerry Madigan. Nok en gang en kjapp swing- og bugglåt med mye “godfot” og humør.

Så til oppsummeringen: Lotte Riisholt har nok en gang levert et helstøpt produkt med mange gode kvaliteter på alle fronter. Noen av låtene har kanskje vært covret av mer enn nok artister allerede, men Lotte setter likevel sitt eget preg på alle sammen og sett under ett så er det både ei høyst dansbar plate og ei prate som på en god måte sammenfatter populærmusikken både i Danmark og den store verden på 70 tallet. Og på terningen blir det en solid 5`er fra undertegnede – alltid like hyggelig å finne en ny CD fra Lotte Riisholt i postkassa mi. Så mitt siste ord her må bli:
Keep up the good work, kjære Lotte, jeg digger deg!

Besøk Lotte Riisholt sin hjemmeside

Det svenske dansebandet Sweedz kom i 2019 ut med albumet “Jag vill ha stora starka män”, ei plate med mange kjente danselåter, men også noen nye bekjentskaper innimellom.

Sweedz kommer fra en liten plass i Skåne som heter Löberöd. Bandet er en trio og består av Maria Hagström, som er hovedvokalist, Manfred Frid og Fredrik Andersson. Og spillestilen er tradisjonell og mogen dansebandstil.

Den seneste plata, og antageligvis den første, inneholder total 16 låter, og av disse kan jeg nevne kjente titler som “Älska glömma och förlåta”, “Jag trodde änglarna fanns” og “Kjärringen min kan inte spela dragspel”, og vi finner også to medleyer over kjente låter, en valsmedley og en rockmedley. Produsent for det hele har forøvrig vært Donald Laitila som vi kjenner fra bandet Donnez.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Stora starka män – Tittellåten på plata som er en uptempo og frisk, glad og humørfylt låt, men opphavsmenn på disse låtene er dessverre ikke nevnt på platecoveret.

Pokarekara Ana – En låt vi her i Norge kanskje kjenner best fra Sissel Kyrkjebø. Dette er en instrumentalversjon i middels tempo og med trekkspill som hovedinstrument.

Jag måste – En låt som på mange måter minner veldig om tittellåten jeg omtale ovenfor, men det er selvsagt en helt annen låt, selv om melodien ligner litt på visse punkter. Også en frisk og uptempo danselåt med et “trallvennlig” refreng.

Sweedz er et “helt greit” band, men de byr ikke på noen store overraskelser på plata si, det er ei jevn god plate med dansbar musikk, men uten de helt store høydepunktene. Det låter tilfredsstillende både teknisk og lydmessig, men mye kunne nok vært bedre om jeg skulle pirket veldig. Likevel er det musikk som swinger og fenger og det synges bra, det spilles bra og dansbarheten er på plass, så da skal plata ihvertfall få en hederlig 4`er på terningen av meg samt et plusstegn i margen, og da føler jeg at jeg er ganske snill.

Johan og Gunilla Sigvardsson er et sangglad ektepar fra Vimmerby i Sverige som reiser rundt og synger og spiller hovedsaklig kristne melodier, men også andre kjente slagere. Nå er de ute med nytt album som bærer tittelen “Från barnatro till evigheten”.

Johan og Gunilla reiser hovedsaklig rundt på kristne møter og forsamlinger og fremfører sin musikk, så de er ikke akkurat en duo som spiller til dans, men ettersom mange av låtene på plata deres har et sterkt preg av dansebandstil og er høyst dansbare, så har jeg også denne gang valgt å gi dem både spilletid og spalteplass her i For Swingende.

Den nye plata til duoen inneholder totalt 18 låter, så den er nærmest som fullmatet å regne, og av disse så kan jeg nevne kjente titler som “För dina blåa ögons skull”, “De komma från öst och väst”, “Hello Mary Lou” og “När du går över floden”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Produsent for det hele har vært Johan Sigvardsson selv, mens innspillingen av bakgrunnsmusikken er gjort i flere ulike studioer, blant annet hos Owe Astmo og hos P-O.Larsson.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Barnatro – En kjent kristen sang med barn og kristen tro som tema. Jeg har selv et veldig personlig forhold til denne sangen, ettersom den ble spilt som preludium i kapellet da datteren min ble begravet i 2000. Ellers så er denne versjonen en veldig frisk og iørefallende versjon, med sterkt preg av country. Opphavsmenn er Gunnar Dahl og Ejnar Westling. Her er det forøvrig Johan Sigvardsson som synger alene.

Har du en vän du kan väcka mitt i natten – En gammel dansebandsviske som opprinnelig ble gjort med Flamingokvintetten, som mange sikkert vet. På denne er det Gunilla som er vokalist og opphavsmann bak låten er Hasse Carlsson fra Flamingokvintetten.

Mitt hem bortom bergen – Dette ble min store favorittlåt på plata. Også dette en sterkt countryinspirert låt og den går i middels tempo. Låten er skrevet av Ira Stamphill med svensk tekst av Bengt H.Bernhag. Hovedvokalist her er Johan.

Jeg syns Johan og Gunilla har laget ei veldig hørbar og fin plate denne gangen også, selv om det fra For Swingende sitt ståsted ikke er alle låtene som er like dansevennlige, men sett under ett så er det ei veldig sterk og god plate med låter som jeg tror mange flere enn bare kristenfolket vil sette pris på. Produksjonsmessig er det også gjort en veldig profesjonell og bunnsolid jobb i studio i tillegg til at begge vokalistene synger fint og utfyller hverandre godt. Så på terningen blir det en 4`er, hvor jeg trekker litt for de låtene som ikke egner seg så godt til dans, men i tillegg setter jeg et plusstegn i “margen”, så da ender jeg opp på en 4+, noe som vil si hårfint opp på grensa til 5. Bra jobba både Johan og Gunilla, her har vi mange godbiter å låne øre til, selv om plata dessverre ikke er tilgjengelig på Spotify foreløpig, men det kan vel hende kommer etterhvert. Inntil videre kan den bestilles i CD-format via linken under.

Besøk Johan & Gunilla Sigvardsson sin hjemmeside via denne linken

Det svenske dansebandet Humbles kom i 2019 ut med albumet “Gi mig högerkinden din”, ei veldig sterk og god plate fra et band som jeg aldri har spilt i mine programmer før.

Humbles kommer fra en plass som heter Linneryd og som ligger i Kronobergs Län i Småland i Sverige. Bandet har eksistert siden 2006 og består for tiden av den skjøntsyngende vokalissan Cornelia Humble sammen med Andrè Humble, Filip Humble, Dan Stenberg og Fredrik Trängbjörk. Stilen til Humbles er den mogne og tradisjonelle dansebandstilen, som ihvertfall jeg liker aller best.

Den nye plata til Humbles består av totalt 14 spor, hvorav en del kjente titler, slik som “Song song blue”, “Till min kära” og “Men så viskade en fågel”, men også et knippe nye titler, ihvertfall for min del, og vi finner en fin miks av både svenskspråklige, engelskspråklige og instrumentale låter her.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Ge mig högerkinden din – Min store favorittlåt på plata, kanskje den sterkeste låten jeg har hørt fra et svensk danseband på lange tider, og dette er en fin og veldig harmonisk og iørefallende ballade som blir fremført av Cornalia Humble.

Dans i Rio – Her får du en mye mer uptempo låt igjen som blir fremført av et av de mannlige medlemmene i Humbles. En veldig glad og fengende swing/bugg-låt som burde gi enhver av oss en real dansefot.

Two more bottles of wine – Nok en ganske uptempo, og i tillegg ganske countryinspirert, låt, hvor det igjen er Cornelia som er vokalist. Også en av mine favoritter på plata.

Humbles er et band som virkelig har imponert meg med dette albumet, og de er en gjeng jeg håper jeg får høre mer fra i årene som kommer. Cornelia Humble er virkelig en sangfugl av de sjeldne med en klokkeklar og veldig pen stemme, som ihvertfall jeg ble temmelig begeistret for da jeg fikk høre den. Låtmaterialet på plata er også veldig variert og bra, hvor dansbarheten står i fokus hele tida, og på terningen så velger jeg å tildele Humbles en solid 5`er i tillegg til et plusstegn i margen, så da blir det 5+ for albumet “Ge mig högerkinden din” og hårfint på grensa opp til 6.
(Plusstegnet ble ikke nevnt i radiosendinga, men etter å ha lyttet gjennom plata et par ganger ekstra etter jeg laget radioprogrammet, så har jeg velgt å tilføye en + som en ekstra bonus til Humble. Det er vel fortjent!).

Besøk Humbles sin hjemmeside via denne linken

Danske Kandis, lokomotivet innen den danske dansebandfloraen, kom i 2019 ut med albumet “Kandis 19-Latest & Greatest”, ei plate som, slik navnet tilsier, inneholder både nye og gamle låter.

Kandis har siden tidlig 90 tall vært regnet som det fremste dansebandet i Danmark, en posisjon de fortsatt befester, og den nye plata inneholder total 15 låter, hvor det er cirka halvt om halvt med nyskrevne låter og gamle travere som Kandis har gitt ut tidligere.

Av de gamle låtene på plata kan jeg nevne titler som “Skagens solnedgang”, “Hold me”, “En lille ring af guld” og “Lonnie fra Berlin”, men i denne presentasjonen har jeg valgt å fokusere på noen av de helt nye låtene. Og av disse har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Min kone er vild med Peter Belli – En nyskrevet låt i middels tempo som handler om et lite, men sikkert ikke så veldig alvorllig, sjalusidrama, hvor jeg-personens kone er en smule betatt av den danske sangstjernen Peter Belli. Låten er skrevet av Ib Grønbech, både tekst og melodi.

Du’ det bedste jeg vet – En låt i en ganske moderne pop-innpakning, slik som flere av låtene til Kandis har blitt på de senere albumene til bandet, og den går i litt over middels tempo mens opphavsmenn er Johnny Hansen og Lonnie Kjer. Johnny er som kjent vokalisten i Kandis, om noen ikke er klar over det.

Mega-Anti-Gluten – Dette er den mest uptempo låten i denne presentasjonen, en herlig og glad danselåt med en fin swing/bugg takt som handler om kosthold og diverse dietter som mange går på i det moderne samfunnet, der mange er livredde for å innta blant annet rødt kjøtt, og sånt må det jo bli en sang av. Låten er også her signert de tidligere nevnte Johnny og Lonnie. Etter min mening kanskje den aller sterkeste låten på denne plata.

Når jeg skal kaste terning for “Kandis 19” så har jeg valgt å fokusere på de nyskrevne låtene på plata, og når jeg sammenfatter disse så må jeg si at det er veldig sterke og dansevennlige låter vi har å gjøre med her, og i tillegg aner jeg et litt mer moderne lydbilde på de gamle låtene også, så jeg tror nok disse har fått seg en make-over i studio disse også. Jeg syns det hele fortjener en solid 5’er med et plusstegn i margen, så da ender vi på 5+. Og plata ligger på Spotify dersom du vil høre den der, ellers så finnes den også både som CD og vinyl, link til disse finner du nederst i denne saken. Og at Kandis fortsatt er Danmarks ledende danseband, er det ingen tvil om når man lytter til denne produksjonen. Ingen over, ingen ved siden!

Besøk Kandis sin hjemmeside
KJØP PLATA PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN
KJØP PLATA PÅ VINYL FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN

Minneskvintetten er et 5 manns band fra et sted i Sverige som spiller gamle hits fra inn- og utland med hovedvekt på Elvis. Og i 2018 kom de ut med albumet “On the road again”.

Det er ikke all verden jeg har greid å finne ut av info om dette bandet, men jeg har ihvertfall funnet ut at de består av Börje Andersson, Martin Pålsson, Magnus Pålsson, Kent Rubensson og Tommy Lindgren.

Den seneste, og muligens også eneste, plata innholder totalt 21 spor, så den er vel det man kan kalle fullmatet. Her finner vi kjente svisker som “Return to sender”, “The Elephant song”, “Carolina moon” og “Silvermåne över bergen”. Det er også med et par låter av nyere dato her, men hovedsaklig er det snakk om gamle slagere fra en svunnen tid, først og fremst fra 50- og 60 tallet, men i ganske friske og moderne versjoner, dog i en mogen dansebandstil.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

It keeps right on a-hurtin’ – En låt som blant andre Elvis har gjort, men som også ble gjort i en svensk versjon med et kjent danseband på 70 tallet, usikker på om det var med Schytts, Jigs eller Säwes. Her hører vi den med engelsk originaltekst, en veldig fin låt jeg alltid har vært veldig glad i, selv om jeg foretrekker den svenskspråklige versjonen.

I washed my hands in muddy water – Nok en låt som Elvis har gjort, men som også en rekke andre band og artister har gjort sine tolkninger av, blant andre svenske Sten & Stanley. Dette er en frisk og god swing- og bugglåt som burde fungere fint på dansegulvet.

En liljla är vit – En låt jeg ikke kjenner opphavet til, men det er en fin ballade i typisk dansebandstil, og en låt som for meg var et helt nytt bekjentskap.

Minneskvintetten er et koselig band, de synger fint med sin stemmesang på en del av låtene, og musikken er av typen som de aller fleste har hørt før, men som Minneskvintetten setter sitt eget preg på. Lydmessig låter det også riktig så fint, et mykt og behagelig lydbilde uten overlessede arrangementer. Terningmessig velger jeg å gi plata en hederlig 4`er men med et solid plusstegn i margen, så da blir det hårfint opp mot grensa til 5. Er du nysgjerrig på hvordan resten av plata låter, så finner du den i sin helhet på Spotify, for deg som har tilgang dit. Og jeg vil helt klart anbefale dere en lytt!

Klaus & Servants fra Danmark kom før jul i år ut med et nytt julealbum med tittelen “Jul hos Klaus & Servants” og som inneholder totalt 14 julesanger, både velkjente travere og noen nye bekjentskaper innimellom.

Klaus & Servants er et gammelt og godt, og ikke minst velrenommert, pop/danseband, som har holdt på i nærmest en mannsalder. De slipper fra tid til annen fortsatt nye plater, og juleplata de er ute med i år er ihvertfall den andre juleplata i rekken, såvidt jeg kjenner til. Vokalist og primus motor er fortsatt Klaus Strand-Holm og med seg har han en gjeng med solide musikere som sammen skapet et friskt, fyldig og velklingende sound.

Plata inneholder som sagt 14 spor, og her finner vi kjente klassikere som “Last christmas”, “Jeg så julemanden kysse mor”, “Bjældeklang” og “Bella notte” for å nevne noen, samt noen litt mer typiske danske julelåter, slik som “Søren Banjomus” og “Til julebal i Nisseland”.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Produsent for det hele har vært Klaus Strand-Holm himself, som også har arrangert låtene, og innspillingen har foregått i Key Sound Studio.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Til julebal i Nisseland – En skikkelig “tjo-og-hei” låt med høy ompa-ompa-faktor og fengende rytmer, ja rett og slett både glad, humørfylt og danseglad. Låten er skrevet av to opphavsmenn med signaturene Gyldmark og Skaarup.

Skal vi klippe vore julehjerter – En annen heldansk julesang som er skrevet av signaturene Høyer og Leth. Sangen handler om juleforberedelser og det å gjøre de små og store juleforberedelsene sammen med den man har kjær. Her har Klaus & Servants også med seg den kjente, danske sangerinnen Dorthe Kollo på duett.

Go’ jul fra Servants og Santa Klaus – Dette er Klaus & Servants sin egen julehilsen til sitt publikum. En fengende og god danselåt i middels tempo som er signert de tre opphavsmennene som bærer etternavnene Heibon, Rosendal og Lagermann.

Jeg syns Klaus & Servants har levert ei koselig og fin juleplate her, med en fin miks av kjente juleslagere og litt mer ukjente titler innimellom. Og selv om jeg egentlig ikke hadde behov for å høre ytterligere en coverversjon av låter som “Bjelleklang” og “Rocking around the christmas”, så har jeg likevel forståelse for at julen handler mye om tradisjoner og at det derfor er på sin plass med et knippe velkjente svisker på ei slik juleplate. Terningmessig blir det ihvertfall en hederlig 4`er fra undertegnede, i tillegg til at jeg også setter et plusstegn i margen. Og plata kan avlyttes på Spotify om du er nysgjerrig på å høre hvordan det hele låter.

Den danske sangeren Ivan Sørensen har i høst utgitt en 8 spors CD med både instrumentale melodier og sanger med vokal i en blanding av danseband og visestil.

Ivan er en godt voksen mann som synger musikk innen det man i Danmark gjerne kategoriserer som dansktop-musikk, slik som vi har norsktopp i Norge og svensktopp i Sverige. Han er dessverre ikke verdens beste vokalist, men flere av låtene swinger godt og har fine arrangementer og akkompagnementer, og pga den noe begrensede sangstemmen til Ivan så må jeg nok si det er instrumentalsporene som er de beste på denne plata.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Plata inneholder som sagt 8 spor, og av disse så er halvparten vokale og halvparten instrumentale. Jeg nevner titler som “Indian song”, “Flyv lille fugl” og “Kærlighedens bro”, og produksjonen har foregått i AM-Studio med den garvede dansemusikeren Eddie Knudsen ved spakene, en mann som er kjent både fra dansebandet Santa og fra duoen Amek Duo.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Marita – Et av de instrumentale sporene på plata, en ganske myk og behagelig låt i middels tempo og med trivelig og velklingende gitarspill i forgrunnen. Låten har en fin dansetakt og er nok muligens et av de beste sporene på plata.

Den du er – Selv om Ivan ikke er noen super vokalist, så vil jeg likevel at lytterne skal få høre en smakebit på hvordan han synger. Og blant de vokale sporene på plata så syns jeg dette er den låten hvor Ivan lykkes best med sin sang. Låten går ellers i middels tempo og har et friskt, fengende og behagelig komp.

Happy strings – Nok en fin gitarinstrumental i beste Shadows-stil. Dette er også en veldig behagelig og iørefallende melodi som drar opp inntrykket av plata en del i forhold til de litt mer middelmådige sporene som dessverre gjør at plata havner på den nedre delen av terningskalaen, noe jeg straks skal komme tilbake til.

Om jeg ser plata under ett så er det kanskje 4-5 låter som låter ganske bra, mens de resterende dessverre faller litt på “stengrunn” for min del på grunn av en noe sviktende vokalprestasjon. Så for å sammenfatte det hele så blir det dessverre ikke noe mer enn en 3`er på terningen fra undertegnede. Er man ingen sanger så er man ingen sanger, men gitarspillet på plata låter desto bedre i mine ører – så for Ivan sin del så syns jeg han bør vie sin tid til å spille gitar og la andre synge. Og det er i hovedsak dynamikken,  flyten og “pitchen” i stemma som er mitt største ankepunkt her, det låter rett og slett ikke pent. Ja, jeg må dessverre være såpass hard og brutal denne gangen. Men likevel en ekstra honnør til produsent Eddie som gjorde det beste ut av de ressursene man hadde tilgjengelig.