Den svenske låtskriveren og sangeren Chris Antblad kom for en tid tilbake ut med et album med kun selvskrevne låter med tittelen “Originalen på svenska vol.1”.

Chris Antblad er en mann som kanskje ikke er så godt kjent her i Norge, men det han kanskje er blitt mest kjent for er at han skrev finalelåten som Larz Kristerz vant Dansbandskampen med i 2008, nemlig “Jag måste ringa Carina”. For min del er ihvertfall det hans største meritt som jeg kjenner til. Utover det har jeg funnet svært lite info om Chris til denne anmeldelsen, så jeg får heller gå rett over til å snakke om plata og låtene:

Chris sitt album inneholder totalt 10 låter i ulik stil og tempo, men de fleste er dansbare og veldig fine å lytte til. Produsent for det hele har også vært Chris selv.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Jag måste ringa Carina – Jeg syns jo jeg må ha med låten jeg anser som Chris’ mest kjente komposisjon, som nevnt en låt som Larz Kristerz opprinnelig gjorde, men jeg syns også at Chris sin versjon er utrolig god. Det er en forholdsvis uptempo låt som man kan danse såvel bugg og swing som fox til, så dette er en høyst anvendelig danselåt, og en av mine favoritter på plata. Det må også nevnes at Mats Ymell har vært med og skrevet låten i samarbeid med Chris.

Den klockan har stannat – Nok en kjapp låt, enda noen hakk raskere enn den forrige, og en meget fengende og fartsfylt låt som er herlig å lytte til samtidig som den også lokker fram danselysten så det holder. Her er det Chris som er opphavsmann ene og alene.

Nu reser vi västerut – En herlig danselåt i middels tempo som også holder meget høy kvalitet og som også bør fungere godt på dansegulvet. Nok en gang er det Chris som har skrevet både tekst og melodi.

Dette er ei plate som virkelig imponerte meg da jeg fikk høre den, for denne føler jeg plasserer seg helt i klasse med de største dansebandene i Sverige. Jeg fant ikke en eneste dårlig eller middelmådig låt her, og stilen er en fin miks av moderne og tradisjonell dansebandstil, noe som gjør at plata bør tiltrekke seg et bredt publikum i ulike aldersgrupper. Chris synger med en myk og ganske lys stemme, og lydmessig og musikalsk så låter det også helt på høyden med det ypperste av svensk dansemusikk, og dermed er det også helt klart at jeg må plukke fram toppscoren på terningen for å bedømme denne plata – en skinnende blank 6`er, intet mer, intet mindre.
Meget bra jobba, Chris, og vil dere høre det hele så er det bare å søke opp albumet på Spotify.

Mathias Kalvatsvik, til vanlig kjent fra Bjørns orkester, kom på forsommeren i år ut med sitt aller første soloalbum med tittelen “Håp”.

Mathias er jo for de fleste kjent som stemmen bakom Bjørns orkester, i tillegg til at han også er kjent med sitt trekkspill på scenen, og på albumet “Håp” får han kombinert både sangen og trekkspillevnene sine, noe som er blitt ei riktig så trivelig og lun, god plate med både kjente slagere og noen få nyskrevne låter.

Produsent for det hele har vært Morten Nyhus og innspillingen har da naturligvis foregått i ærverdige Gjøvik Lydstudio i Hunndalen. Plata inneholder totalt 13 spor, og her kan jeg nevne i fleng kjente titler som “Liljer”, “Jeg har hørt om en stad”, “Har en drøm” og “Kjærlighetsvisa”. Det er vel nesten halvt om halvt med instrumentale låter og låter med vokal her, og hovedtyngden ligger nok på litt roligere ballader.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Fly lille fugl – En velkjent gammel klassiker som blant annet er kjent fra Frem fra Glemselen-serien, og som er skrevet av den berømte slagerkomponisten Herman Hermani. Mathias gjør den på en veldig fin måte, og er blitt et av de mest dansevennlige sporene på denne plata. En låt man fint kan danse swing eller bugg til dersom man ønsker det.

Gate 75 – En myk, fin og sommerlig ballade som Mathias har skrevet selv. Sangen handler om en sommeraften i Molde og er allerede blitt en populær låt hos Mathias sitt publikum.

Englehund – En velkjent slager som opprinnelig stammer fra skånske Hasse Andersson, men her er det Håkon Banken sin norske versjon av låten som har vært inspirasjonskilden for Mathias. En veldig bra tolkning dette også, og nok en gang en av de mer dansevennlige låtene på plata.

Jeg syns Mathias har laget ei veldig koselig, fin og hørbar plate, selv om det til syvende og sist er ei plate som egner seg aller best til lytting og ikke nødvendigvis noe klart førstevalg når man skal velge musikk til dansefesten, men likevel med flere dansbare låter, så ikke avskriv den helt som dansemusikk på tross av det jeg skriver her. Mathias synger på en folkelig og sjarmerende måte og går fint inn under kategorien “rett fra hjertet”. Det er blitt en sterk og helproff produksjon med Morten sin stødige hånd på spakene og med blant andre Bjørn Elvestad som studiomusiker på diverse strengeinstrumenter. Så alt har ligget i de aller beste hender, og på terningen velger jeg å plukke fram en solid 5`er til albumet “Håp”, noe jeg syns er vel fortjent både for Mathias og for produsent Morten.
Vil du lytte til musikken, så finner du den både på Spotify og muligens også på andre digitale tjenester, mens fysisk CD kan kjøpes fra Platekompaniet via linken under.

KJØP ALBUMET PÅ CD FRA PLATEKOMPANIET VIA DENNE LINKEN

Bakkens er navnet på en forholdsvis ny duo i Sverige som består av den velkjente dansemusikeren Arne Bakken og hans kone Maria.

Hva Arne Bakken angår så er han kjent fra flere band, men kanskje aller mest kjent fra dansebandet Hedins. Maria er på sin side et noe mer ubeskrevet blad, ihvertfall for undertegnede, men de har begge i lengre tid skrevet og levert låtmateriale til andre band og artister, før de nå har dannet sin egen duo som fremfører deres selvskrevne låter.

Den nye 6 spors CD’en som kom ut tidligere i 2021 inneholder både danselåter og mer visepreget materiale, og Arne og Maria synger litt begge to. Det er snakk om 6 ganske så varierte låter, alt fra de mest varsomme viseballader til de mer heftige swing- og bugglåtene.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Livet med dig – Dette ble nok min aller største favoritt på plata. En skikkelig forrykende swing/bugglåt hvor Maria er hovedvokalist, men hvor Arne også bidrar en god del. Låten burde gi alle og enhver dansefot, det forventer jeg av en låt som denne. Helt herlig!

Nu kommer sommeren – En lett og luftig sommerlåt med en tropisk stemning. Denne burde jeg nok spilt et par måneder tidligere, men det er uansett en låt som kan spilles hele året og som oser av god sommerstemning. Også her synger både Arne og Maria litt vekselvis, og den går i litt over middels tempo.

Lurad – En ganske typisk danselåt dette også, men med sitt helt eget særpreg. Her er det Maria som er hovedvokalist, og også denne låten burde funke fint til både swing og bugg.

Jeg syns Bakkens har produsert en ganske fin og god EP/mini-CD her selv om det er de mer uptempo låtene jeg likte best personlig. Maria og Arne utfyller hverandre bra som vokalister og spesielt Maria har et særpreg i stemmen som gjør at hun skiller seg ut i mengden. Jeg vil sammenligne henne litt med Rose-Marie Stråhle rent stemmemessig, for dere som har hørt henne synge.
Og på terningen vil jeg tildele plata en hederlig 4`er. Samtlige låter finner du blant annet på Spotify, men de er der oppdelt som enkeltsingler, noe som muligens var slik låtene ble gitt ut opprinnelig, selv om jeg fikk dem tilsendt samlet og dermed oppfattet dem som et helt album.

Duoen 2gether, bestående av ekteparet Eivind og Anne-May Riseth, er for tiden aktuelle med albumet “Det gjelder å gi”.

Dette er i følge mine egne notater 2gether sitt femte album, og det er for øyeblikket kun tilgjengelig på fysisk CD, men vil i 2022 komme ut på digitale plattformer i tillegg, i følge det jeg har fått vite fra Eivind Riseth selv. Duoen har gjort stor suksess de årene de har holdt på, og det er nok mye takket vært storhit’en og landeplagen “Sommernatt i Froland”, men Eivind og Anne-May har så mye annet bra enn bare den.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det nye albumet inneholder totalt 16 låter hvorav en god del er norske oversettelser av utenlandske låter, blant annet fra Sverige og Tyskland. Eivind er som vanlig vokalist på samtlige låter mens Anne-May hovedsaklig medvirker på koring. Eivind har selv produsert plata i sitt eget hjemmestudio, men musikerne er innleid og da snakker vi anerkjente studiomusikere, blant annet fra Sverige.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Det gjelder å gi – Tittelkuttet på plata som er en opprinnelig svensk låt signert Owe Astmo og Mikael Cederborg, mens 2gether selv har laget den norske teksten. Låten er en ganske uptempo swinglåt, og den har tidligere vært utgitt med blant annet det svenske dansebandet Janders, muligens flere.

Det gjør ondt – Dette er en mer balladepreget låt igjen med en alvorlig og tankevekkende tekst. Opphavsmann- og kvinne her er Mats Larsson og Åsa Karlström, også her med norsk tekst av 2gether selv.

Den gode gamle tida – Dette er en låt som Doodle Bugs opprinnelig spilte inn på en av sine siste plater, og den er skrevet av deres mangeårige vokalist Åge Heltzen. Låten går i middels tempo og har en fin swing/bugg-takt. Og teksten kan dere vel selv tenke dere hva handler om, med tanke på tittelen.

Jeg syns 2gether har laget ei skikkelig variert og god plate denne gangen, og endelig har de spedd på med cirka halvparten med raske låter, noe jeg har etterlyst tidligere, så det var en gledelig ting å konstatere da jeg satte på plata første gangen. Ellers så er det veldig sterke og gode låter her, mange med både følsom og god harmonisk stemning, det er en teknisk veldig bra produksjon, og Eivind synger både behagelig og fint, så jeg har rett og slett ikke noe negativt å sette fingeren på for 2gether denne gangen. Det blir dermed full pott fra meg for denne skiva, nemlig en skinnende blank 6`er og intet mindre.
Vil du kjøpe plata så må du kontakte 2gether direkte, enten via Facebook eller deres nettside på www.2gether.co, så får “strømmefolket” smøre seg med tålmodighet i noen måneder til før de kan lytte til plata på sine plattformer.

Svenske Frida Wiljansros er debutant på platemarkedet nå i 2021 og har nylig kommet ut med sitt første album med tittelen “Ingen kommer levande härifrån”.

Frida kommer fra Brålanda i Dalsland, ikke så langt fra norske grensen, og hun driver blant annet sin egen musikkafè på hjemstedet sitt. Sang og musikk har hun drevet med helt siden barndommen, og hun har en stor forkjærlighet for både danseband og country. På sitt første album finner vi en fin miks av nettopp disse genrene og plata inneholder totalt 11 spor, hvor vi både finner nyskrevne låter, kjente covers og en del amerikanske countryhits som har fått svenske oversettelser.

Produsenter for det hele har vært Henrik Sethsson og Trygve Johansson mens førstnevnte også har levert flere låter til plata.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Til ukens presentasjon har jeg valgt ut følgende tre spor:

How do you do – En originallåt skrevet av trekløveret Henrik Sethsson, Magnus Ekwall og Thomas Berglund. Låten går i middels tempo og er en litt moderne countrylåt med sterkt innslag av dansebandstil.

Jag går i bitar – En svensk oversettelse av Patsy Cline sin gamle hit “I fall to pieces”. Også denne låten går i middels tempo og er nok en enda mer typisk countrylåt enn den forrige.

Håll i mig – Nok en originallåt, denne gang signert Henrik Sethsson, Mikael Wigström og Stefan Jonsson. En ganske rocka låt med en fin dansetakt, det har forøvrig de to foregående låtene også.

Når det gjelder Frida Wiljansros så er hun ei jente som imponerte meg kraftig da jeg fikk høre denne plata. Ikke bare synger hun bra med en veldig særpreget stemme, men hun har også plukket knallsterke låter til sin første plate og det er blitt en helstøpt og superproff produksjon der flinke og anerkjente folk har vært med og skapt et sound og et produkt som Frida kan være meget stolt av. Jeg har lyttet gjennom plata en par-tre ganger og jeg finner ikke en eneste dårlig eller middelmådig låt her, så jeg vil plassere denne plata helt i toppskiktet av utgivelser innen samme genre, rett og slett en fryd å låne øre til. Så Frida skal derfor få høyeste score på terningen fra meg, altså en skinnende blank 6`er. Og i løpet av september kommer du til å få høre et intervju med Frida i radiosendinga mi her i For Swingende. Meget bra jobba, Frida, dette må du være stolt av, og det er bare å glede seg til en oppfølger! Og musikken finner du blant annet på Spotify dersom du vil sjekke den ut.

Det svenske bandet Callinaz kom i 2020 ut med et 9 spors album med tittelen “På riktigt”.

Callinaz er et band som i starten var et ganske så tradisjonelt danseband, men som de siste årene har gått helt andre veier enn det de fleste andre band innen denne genren gjør. De har dreid stilen mer mot såvel blues og jazz som rock’n roll, og i fronten av bandet finner vi kvinnen som stadig bytter etternavn men som i dag heter Carolina Skaarup Lagerborg og som synger riktig så bra. Med seg i bandet har hun fire karer ved navn Mikael Rosenkvist, Andreas Holmberg, Tom Lindquist og Simon Andersson.

Den seneste plata inneholder altså 9 låter og er produsert av Uffe Börjesson og Donald Laitila.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Wee baby blues – Dette ble en av mine favoritter på plata, en middels tempo låt som går i en miks av blues og rock’n roll. Låten ble opprinnelig gjort av den amerikanske bluessangeren Big Joe Turner, en innspilling han gjorde så tidlig som i 1957. Her er det Carolina som er vokalist.

If I had a wish – En uptempo bugg- og swinglåt som er en av de litt mer typiske dansebandlåtene på plata. Her er det et av de mannlige medlemmene som synger og opphavsmann er bandets egen Tom Lindquist.

På riktigt – Nok en uptempo låt hvor det igjen er Carolina som synger. Låten er en blanding av rock’n roll og rockabillystil og en av de få svenskspråklige låtene på plata.

Callinaz er et band som altså går sin helt egen vei rent stilmessig, og etter hva jeg forstår så er det mange som setter pris på bandets musikk både i Norge og Sverige. Dog er dette for min egen del ikke musikk som er mitt førstevalg, det er rett og slett ikke musikk jeg forbinder med dansebandgenren, selv om den er dansbar denne også, men jeg føler dette blir veldig i ytterkanten av det jeg selv vil betegne som dansebandmusikk. Jeg vil heller kalle det dansemusikk, for det favner så mye mer mer enn det folk flest forbinder med uttrykket “danseband”. Når det er sagt så har Callinaz en meget dyktig frontfigur i form av Carolina, og hun gjør en riktig så bra vokalprestasjon på samtlige låter hun synger på, så det er mye det som gjør at Callinaz sikrer seg en hederlig 4`er på terningen her i For Swingende for albumet “På riktigt”. Stilmessig er de som sagt ikke noe band for meg, men siden jeg vet at mange mener noe helt annet enn meg akkurat der, så lar jeg objektiviteten komme bandet til gode og dermed blir det altså terningkast 4. Hør plata på Spotify dersom du er nysgjerrig på hvordan det hele låter.

Besøk Callinaz sin nettside via denne linken

Den finske sangeren Patrick Blom kom nylig ut med et flott hyllestalbum til Thorleifs og deres nå avdøde vokalist Thorleif Torstensson med tittelen “En hyllning till Thorleifs”.

Patrick Blom har en stemme som innimellom er slående lik Thorleif sin stemme, noe som gjør ham spesielt godt egnet til å tolke nettopp Thorleifs sine låter. Og på sitt nye album har han samlet totalt 13 velkjente Thorleifs-låter, og ikke bare de aller største hitsene, selv om de også er med.

På plata finner vi kjente titler som “Flyg bort min fågel”, “Kurragömma”, “Och du tände stjärnorna” og selvsagt “Gråt inga tårar”. Og til ukens presentasjon har jeg valgt ut følgende tre spor:

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

All min kärlek – En ganske så mektig og fin ballade som er skrevet av T.Ahlstrand og J.Jensen. Thorleifs spilte opprinnelig inn denne låten i 2000.

Jag vill ge dig en sång – En av de litt større låtene til Thorleifs på 90 tallet, en låt som de opprinnelig spilte inn i 1992. Opphavsmann(eller kanskje kvinne?) er Mait Johansson. Og låten går i middels tempo.

Ingen torkar längre tåren på min kind – En følelsesladd og stemningsfull ballade som jeg opprinnelig hørte med countrysangerinna Ingela Söderlund sist på 90 tallet, og som Thorleifs gjorde på en av sine aller siste plater. Denne er signert trekløveret G.Lomaeus, T.Haglund og M.Johansson.

Jeg syns Patrick Blom har laget ei veldig sterk og god hyllestplate til Thorleifs her, faktisk mye bedre enn jeg hadde forventet på forhånd. Ikke bare har Patrick en myk og god stemme som altså passer perfekt til å tolke Thorleifs sine låter, men det er også blitt ei veldig god plate både teknisk, lydmessig og musikalsk. Derfor er dette ei plate jeg kun har superlativer å tildele, så dermed blir det også tilsvarende uttelling på terningen, nemlig en skinnende blank 6`er. Meget, meget bra jobba, og plata kan høres på Spotify dersom du er nysgjerrig og vil sjekke den ut.

Den svenske låtskriveren Lars Haraldsson kom i 2018 ut med et album med 10 av hans egne låter og med tittelen “Le mot världen”.

Lars Haraldsson er først og fremst låtskriver, men på denne plata synger han selv sine egne låter. Som han selv sier så er han ingen ny Christer Sjögren, men han har likevel hatt det gøy i studio sammen med sin produsent og arrangør Lasse Nilsson da han spilte inn det hele. Og hovedsyftet med denne plata er å vise frem låtene han har skrevet med det for øyet at kanskje noen artister eller band der ute har lyst til å benytte seg av noen av låtene på sine egne innspillinger og produksjoner. Så slik sett er plata nærmest å anse som en demo-CD, men jeg velger likevel å kjøre en ordinær platepresentasjon av den her i For Swingende.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Vid 50 börjar allting om igen – En fengende og fin swing- og bugglåt som Lars skrev til en av sine kamerater da han fylte 50 år. Sangen handler om alt man har gått gjennom hittil i livet, men at det ennå finnes mye mer å oppleve også etter fylte 50.

Så slängde hon sin käpp – En låt i middels tempo som handler om en eldre dame som Lars satt mye hjemme hos for mange år siden. Plutselig kommer en låt på radioen som dama husker fra da hun møtte sin ektemann, og dermed blir det fullt av liv i dama og hun begynner å danse.

För i sinnet är jag ung – Også dette en ganske uptempo og dansbar låt som tar for seg det å beholde barnesinnet og barnet i seg selv om man blir voksen og livet blir mer alvorlig og ansvarstynget enn da man var barn. En frisk og god låt med mye visdom.

Som Lars Haraldsson selv skriver så er han altså ingen ny Christer Sjögren, og det skal han nok ha rett i, for stemmemessig er han ingen stor sangstjerne, men likevel har han sin sjarm når han synger. Og i dette tilfellet er det heller ikke vokalprestasjonen som er det viktigste men derimot låtene som han ønsker å få ut til barn og artister der ute som forhåpentligvis får lyst til å bruke en og annen låt på sitt eget repertoar. Og til det formålet fungerer plata helt fint. Låtene har fengende melodier og tekster med substans og mening, så de holder godt mål og vel så det.  Jeg vil gi Lars en hederlig 4`er på terningen, og vil du høre resten av låtene på plata og/eller komme i kontakt med Lars, så send en e-post til For Swingende på [email protected] så skal jeg formidle kontakt videre til Lars.

Trønderen Børge Rømma, blant annet kjent som frontfigur i Too Far Gone, er ute med nytt soloalbum i disse dager med tittelen “40”.

Børge er en fyr som bedriver musikk innen genrene country, rock og en miks av de to, men han har også litt mykere låter på repertoaret som passer fint inn i For Swingende sitt musikkonsept, og av den grunn så har jeg gitt Børge innpass her i dette programmet med sitt nye album som ble utgitt på hans 40 års dag, derav tittelen “40”. Plata inneholder et bredt spekter av låter, noen er ganske rocka og harde i formen, mens andre er atskillig mykere igjen og i tillegg ganske så dansbare.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hemmelige sted – Dette ble en av mine favoritter på plata, en låt med en diskret duft av DDE og med en god dansetakt. Og her har Børge også med seg sin kone Becca(Vibeke) som setter en ekstra spiss på låten med litt kvinnelig sound innimellom all “manpoweren” som ellers gjennomsyrer denne plata. Låten er skrevet av trekløveret Børge Rømma, Kristin Eggen Vårvik og Roar Øien.

Gigantene – En låt som er en hyllest til alle artistene som er innlemmet i Rockheim Hall of Fame, en låt Børge skrev på oppdrag til et eller annet arrangement i tilknytning til nettopp Rockheim. Låten har en fin dansetakt og den er akkurat passe rocka etter min smak, det er dette jeg kaller skikkelig god trønderrock.

Slakteri – Slakt av dyr er ikke nødvendigvis noe trivelig tema, men jakt er jo en populær aktivitet hos mange i Norge, og jeg syns denne låten gir et ærlig og autentisk bilde av hvordan en jeger selv ser på hobbyen sin og hvor jegeren tar et oppgjør med all kritikken jegerstanden møter i enkelte kretser. Opphavsmann er også her Børge Rømma selv. En fin låt med en god dansetakt dette også.

Jeg syns Børge Rømma har levert et solid og godt album også denne gangen med en fin blanding av raske, rolige, myke og rocka låter, og selv om dette langt fra er noen dansebandplate så er det likevel flere høyst aktuelle låter for dansefolket her. Børge synger med stor overbevisning og det låter ærlig og ekte tvers igjennom. Selv velger jeg å tildele plata en solid 5`er og vil anbefale alle som er nysgjerrige å ta turen inn på Spotify eller andre digitaler plattformer og lytte til det Børge her har produsert i form av sin egen 40 års gave til seg selv. Jeg blir overrasket om du ikke finner noen låter du liker, enten du er dansebandfreak, countrytilhenger eller rockefan. Her bør det være litt for enhver smak. Bra jobba Børge!

Den finske sangeren og dansebandvokalisten Charles Plogman er for tiden aktuell med et svenskspråklig album med tittelen “Små stunder”.

Charles Plogman er nok for mange best kjent som vokalisten i dansebandet Charlies, men han er nok omtrent like aktiv som soloartist, kanskje mer, men med en litt annen stil enn han er kjent for sammen med Charlies. Hans nye album innholder både gamle Charlies-låter og litt annet materiale, men alt sammen innspilt i litt mer luftige og akustiske arrangementer enn det de har vært tidligere. Jeg skal ikke si at samtlige låter på plata har vært innspilt før, men jeg kjenner ihvertfall igjen et knippe låter som jeg tidligere har hørt med Charlies.

På Charles sin nye plate finner vi totalt 15 spor, og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En härlig sommardag – Dette er en swing/bugglåt som Charles gjorde sammen med dansebandet Charlies på 90 tallet. Her er den i en helt annerledes versjon med både felestryk og ganske luftig og sommerlig arrangement. En veldig ålreit låt og et av høydepunktene på plata for min del.

En liten del av charmen – En låt i middels tempo, og denne vet jeg ikke om er innspilt tidligere eller ei, men jeg syns den er hørbar og fin og den har også en helt grei dansetakt, selv om det ikke er noen typisk dansebandpreg over verken denne eller mange av de andre låtene på plata.

Steg för steg – Dette er også en låt jeg husker fra Charlies fra en del år tilbake i tid. Låten er ganske uptempo og fin å bugge og swinge til, og den er kanskje også et av de mest dansevennlige sporene på denne plata og i tillegg en av mine egne favoritter.

Charles Plogman er for meg et tveegget sverd, det vil si at noe av det han gjør liker jeg veldig godt, mens andre ting ikke faller helt i smak hos meg. Generelt så syns jeg det er de svenskspråklige tingene hans om er mest iørefallende og dansbart, det finske stoffet blir ofte litt for sært og spesielt til at jeg velger å ta det med her i For Swingende. Plata “Små stunder” er kanskje det beste jeg har hørt fra Charles under hans eget navn, og arrangementene er annerledes enn de jeg kjenner fra Charlies sine versjoner av disse låtene, men langt fra noe dårligere av den grunn. Men som noen typisk dansebandplate så vil jeg nok ikke anbefale den til dansefolket, det er nok mer ei “lytteplate” enn ei “danseplate”. Og på terningskalaen velger jeg å tildele plata en hederlig 4`er, og slik sett så føler jeg det er ei plate sånn midt på treet, ihvertfall når den bedømmes fra en dansebandanmelders ståsted, slik som meg. Uansett er den vel verdt å lytte gjennom, og vil du gjøre det, så finner du den i sin helhet på Spotify, muligens også på andre digitale tjenester.