Hønefossdama Toril Karlengen kom nylig ut med sitt første soloalbum med tittelen “Typisk meg”.
Toril fra Nakkerud utenfor Hønefoss har jobbet flittig i Gjøvik Lydstudio det siste året, og dette har nå kulminert i albumet “Typisk meg” hvor vi finner kun selvskrevne låter i en blanding av country- og dansebandstil. Det hele er blitt ei riktig så god plate med både raske og rolige låter og både alvorlige og litt mer humoristiske temaer i tekstene. Toril har en klar og myk stemme som klinger fint i ørene, og ellers har det blitt en veldig fin produksjon både teknisk, musikalsk og lydmessig, noe produsent Morten Nyhus skal ha mye av æren for. Dansbarheten er også ivaretatt, så her kan man både swinge seg og lytte, alt ettersom hva man måtte ønske. Jeg har stor tro på Toril Karlengen som artist i tida framover, og etter hva jeg har fått opplyst så er hun allerede i full gang med stoff til et kommende oppfølgeralbum. På terningen vil jeg gi Toril en solid 5`er for albumet “Typisk meg” som er et kjærkomment bidrag til det ellers så tynne og “tørre” platemarkedet innen dansebandgenren i Norge for tida, hvor det gis ut svært få fulle album i disse dager.
Oddez er et svensk band fra Säffle med Oddmund Iversby i spissen. Nylig kom de ut med sitt debutalbum som bærer tittelen “När kärleken kom”.
Dette var ei imponerende sterk plate da jeg lyttet gjennom den første gangen, og jeg syns det både var gode låter, fin vokal og en flott og velprodusert innspilling med et behagelig og velbalansert lydbilde, og ikke minst med varierende takt og tempo på låtene, noe som gjør det til ei veldig bra plate å danse til. Det er ei plate som bærer preg av stor musikalitet og et solid og gjennomført studioarbeid. Så denne plata scorer nesten maks på terningen min, men ikke helt, jeg ender opp på en 5+ og det er meget bra jobba av en debutant på platemarkedet. Selv om plata kun inneholder 9 spor så er den fullt på høyden med mye av det ypperste som gis ut av dansebandmusikk i Sverige for tiden. Er du nysgjerrig på hvordan det hele låter så finner du albumet på Spotify og muligens også på flere av de digitale plattformene. Oddez er et navn du bør merke deg!
Den svenske musikeren Kenneth Herrgård har for en tid siden kommet ut med albumet “Saxpärlor 2” der han har samlet et knippe instrumentale låter på saksofon i tillegg til ett spor med vokal.
Kenneth spiller saksofon på alle låter unntatt èn hvor han istedet synger, og sett under ett så er det ei koselig og variert plate i den grad saksofonmusikk kan by på særlig variasjon. Noen av sporene har litt mer moderne og “popete” rytme og takt og det er faktisk disse låtene jeg likte best. Ellers er det hovedvekt av roligere låter på plata, og dessverre er det flere av sporene som ikke er like godt produsert som andre, det vil si at på disse sporene så drukner solostemma litt i kompet som på sin side blir altfor overdøvende i forhold til saksofonsoundet, og dette ødelegger dessverre hovedinntrykket litt. Men plata har helt klart sine kvaliteter for de som liker lyden av saksofoner, noe jeg skal innrømme at jeg ikke er sånn overbegeistret for rent personlig, men det har ikke vært utslagsgivende når jeg har bedømt plata på terningskalaen. Likevel så blir det ikke noe mer enn 3+ på terningen fra undertegnede for denne produksjonen, og det er hovedsakelig den noe feilslåtte produksjonen og balansegangen mellom komp og solostemme som har bidratt til at terningscoren ble såpass lav fra min side. Men jeg vil anbefale dere å klikke dere inn på Spotify, dere som har tilgang dit, og lytte til plata i sin helhet der inne og gjøre dere opp deres egen mening.
Den danske partybandet Fede Finn & Funny Boyz feirer nå i 2022 sitt 20 års jubileum og i den anledning er de ute med et jubileumsalbum med totalt 20 låter.
For min del er denne plata av det middelmådige slaget, mye pga at en del av låtene er mer masete og slitsomme enn de er fengende, i tillegg til at jeg sliter veldig med den mannlige vokalisten i bandet som i mine ører har en “brautende” og øreskjærende stemme som jeg ikke klarer bli fortrolig med. Den kvinnelige vokalisten, derimot, har en klar og god stemme og hun trekker hovedinntrykket litt opp igjen. I tillegg så er det ikke alle låtene her som faller innenfor det musikkonseptet jeg presenterer her i For Swingende, så det er nok bare omtrent 50 prosent av materialet som jeg vil kalle dansemusikk eller ihvertfall dansbar musikk. Derfor er det ei plate som dessverre plasserer seg på det midtre skiktet av terningskalaen min, og dermed blir det bare en beskjeden 3`er for Fede Finn & Funny Boyz fra undertegnede. Sviktende vokalprestasjon og en del låter som ligger et stykke utenfor dansebandkonseptet gjør sitt til at jeg gir en såpass svak score på terningen. Men er du likevel nysgjerrig på plata, så ligger den på Spotify og muligens også på andre digitale tjenester, dersom du vil sjekke den ut. Det er nok mer festmusikk enn det er dansebandmusikk, for å si det på den måten.
Det svenske dansebandet Trasthes som på sitt nye album framstår med signaturene Trasthen och Stahren i front, slapp for kort tid siden et album med ganske så tradisjonell, svensk dansebandmusikk med tittelen “Storgatan”.
I følge mine opplysninger så er det Håkan Stahre og Ingemar Trasthe som pr i dag utgjør Trasthes, og på det nye albumet finner vi totalt 16 låter av det mogne og tradisjonelle slaget. Låtene er av god kvalitet og det låter helt greit av plata, men jeg syns den har et litt kunstig og syntetisk sound i tillegg til at jeg heller ikke er overbegeistret over vokalprestasjonen, det låter liksom “helt ok”, men har hørt mye bedre. Så på tross av ganske så sterke låter så blir plata likevel av det mer middelmådige slaget i mine ører og terningmessig blir det fra min side en hederlig 4`er og ikke noe mer. Uansett er det verdt å lytte til det hele, for låtene er absolutt fine å ta med seg, på tross av at den vokale fremførelsen og det generelle soundet blitt litt tamt i mine ører. Vil du høre på plata så ligger den på Spotify, muligens også på andre digitale tjenester.
Svenske Larz-Kristerz kom for en tid tilbake ut med det fjerne albumet i serien Stuffparty, plateserien som de ga ut før sitt store gjennombrudd i 2008.
Larz-Kristerz bør vel kunne regnes om et av de fem mest populære dansebandene i Sverige for tiden, og de skuffer ikke med sine plater, heller ikke den seneste, som riktignok tar dem en del år tilbake i tid både når det gjelder repertoaret og bandet forøvrig. Men det er jo 70 talls covers som har vært bandets varemerke helt siden starten, og nå har de altså tatt opp igjen tråden fra midten av 2000 tallet da de ga ut de første platene i serien Stuffparty der det altså er 70 tallets dansebandslagere som gjelder, riktignok med et par nyskrevne låter innimellom alle sviskene. Larz-Kristerz tolker fortsatt de gamle perlene på en autentisk måte, samtidig som de så klart også tilfører dem noe av det moderne soundet, men ikke mer enn at vi kjenner igjen sangene fra de originale versjonene. På denne plata er det låtene “Charlie Brown”, “Låt inta din skugga falla här” og “Mina bilder av dig” som ble mine egne favoritter, men alt sammen er både hørbart og dansbart og i det store og det hele en veldig sterk og god produksjon. Så her velger jeg å plukke fram toppscoren på terningen, en skinnende blank 6`er. Og vil du høre hvordan det hele låter så finner du albumet i sin helhet på Spotify og sikkert også på flere av de digitale plattformene.
Danske Kandis var tradisjon tro på plass med nytt album i det 2021 var i ferd med å ebbe ut, og denne gang er det album nr 21 i den nummererte rekkefølgen som er ute.
Kandis skuffer som vanlig ikke når de slipper ny musikk. Her blander de moderne og tradisjonelle danselåter, slik Kandis har gjort på hvert eneste album i en lang rekke år. Johnny Hansen er fortsatt bandets vokalist, og hans stemme begynner å bli ganske velkjent i miljøet. Plata inneholder totalt 15 låter, og samtlige er de nyskrevne etter hva jeg har grunn til å forstå. Kandis-fansen får det de forventer også på plate 21, og det er varierte låter her som burde tiltale både de som liker å danse swing og de som foretrekker litt mer moderne dansestiler igjen. Blant høydepunktene på plata kan jeg nevne en hyllestlåt til Anni-Frid Lyngstad i ABBA og en sang om Skagens solopgang(må ikke forvekslses med “Skagens solNEDgang” som Kandis ga ut på 90 tallet). Og terningmessig er dette ei plate som helt klart kvalifiserer til toppscore, nemlig en skinnende blank 6`er. Er du nysgjerrig på hvordan det hele låter så er det bare å søke opp Kandis 21 på Spotify.
Arvingarna har i disse dager holdt på i cirka 30 år, og deres nye album “Tänker inte alls gå hem” tar oss nærmest tilbake til deres storhetstid på 90 tallet.
Den nye plata syns jeg nemlig låter akkurat slik Arvingarna skal og bør låte med friske, enkle og fengende låter i ekte Arvingarna-stil med duft av 60 tallet samtidig som dagens sound også får innpass i musikken. Jeg syns også at de har truffet innertier med låtvalget denne gangen, for jeg må jo innrømme at bandet hadde noen litt mer middelmådige plater på sent 90 tall og tidlig 2000 tall, men nå syns jeg de har funnet tilbake til sin storform fra 90 tallet. Det låter som ei kule tvers igjennom, og at gutta er blitt 30 år eldre høres knapt når man lytter til den nye plata. Stemmene låter også akkurat slik de gjorde for 20-25-30 år siden, muligens med noe mer “moden” klang. Så her syns jeg helt klart at Arvingarna fortjener toppscore, en skinnende blank 6`er på terningen.
Er du nysgjerrig på hvordan det hele låter så finner du albumet i sin helhet både på Spotify og sikkert også på andre lignende plattformer.
Svenske Casanovas kom før jul i år ut med en jule-EP bestående av 7 julelåter i variert stil og tempo.
På sin nye jule-EP presenterer Casanovas både friske danselåter og mer stemningsfulle og finstemte melodier igjen, samt noen skikkelig klassiske juleslagere slik som “Driving home for christmas” og “Den julen”(Last christmas). For min del er det nok de mer uptempo og dansbare låtene som faller meg best om øret, men totalt sett så er det uansett ei plate som skaper julestemning både på og utenfor dansegulvet og musikk som viser et godt tverrsnitt av Casanovas sin spillestil. Terningmessig velger jeg å tildele EP’en en hederlig 4`er på terningen, da jeg personlig likte omtrent halvparten av låtene riktig så godt, mens den andre halvparten var mer “så der”.
Vil du høre plata i sin helhet så finner du den blant annet på Spotify.
For andre uke på rad presenterer jeg platenyheter med duoen Agneta & Peter, og ukens album er et julealbum og er av enda nyere dato enn plata jeg presenterte med de to forrige uke.
På sitt nye julealbum har Agneta Olsson og Peter Grundström samlet både kjente og ukjente julesanger, noen av dem er etter hva For Swingende har grunn til å tro helt nyskrevne. Det er ei velprodusert og fin plate å lytte til på alle måter, selv om ikke alle låtene kan klassifiseres som danselåter. Vi finner nemlig også noen mer finstemte og litt mer seriøse sanger igjen, slik som “Jul jul strålande jul” og “När det lider mot jul”, sanger som er litt mer kirkelige igjen enn de øvrige, men selv om ikke alt er dansemusikk så er det uansett ei plate som setter en i god stemning og som Agneta & Peter kan si seg godt fornøyde med. Det synges bra, det spilles bra og lydmessig er det behagelig og velbalansert å lytte til. Så terningmessig skal plata få en solid 5`er av meg.
Vil du høre det hele så finner du det komplette albumet både på Spotify og muligens også på andre digitale plattformer for musikk.
