Pia Pihlgrens – Vägskäl

Reklame | Ginza


Pia Pihlgrens har røtter tilbake til 1993 og fire av dagens medlemmer har vært med helt siden starten. Da kan jeg også fortelle at i tillegg til Pia selv så består Pia Pihlgrens også av Håkan Ljungqvist, Ronnie Pihlgren, Per Dahlman, Henrik Strandberg og Kristian Rydberg, hvor det er de to sistnevnte som er de nyeste tilskuddene i gjengen. Pia Pihlgrens kommer fra Åmotfors i Värmland og er et veldig mye booket band også her i Norge, hvor de har en stor stjerne hos dansepublikummet.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter, i hovedsak nyskrevne spor men også et par velvalgte covers. På en av låtene medvirker også selveste Rune Rudberg på en duett sammen med Pia. Produsent for det hele har vært Ronnie Pihlgren mens norske Henning Hoel Eriksen har stått for miksingen. Vi finner mange fengende og uptempo låter på albumet, men også noen litt roligere ballader og låter i middels tempo innimellom, med andre ord en fin miks for dansefolket.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Kyss mig nu – Vi starter i ganske høyt tempo med en skikkelig “rökare” av en swinglåt, en flott danselåt som er skrevet av Johan Harding og Ida Winterhaven.

Tjena hallå – Litt roligere tempo i denne låten, så her kan dere holde litt tettere om hverandre igjen. En fin og “gyngende” danselåt i middels tempo som er signert Leif “Mulle” Melander.

Nej nej nej – Legg merke til at denne låten fremføres på norsk selv om tittelen står skrevet på svensk. Nok en fengende og kjapp swing/bugglåt som etter min mening kanskje er den aller sterkeste låten på plata. Opphavsmenn her er Mats Larsson og Peter Nord.

Jeg må si jeg likte denne plata veldig godt, her er det nesten bare sterke låter og en fin produksjon på alle måter med Pias myke og særpregede stemme i spissen, pluss at det finnes et knippe låter med mannlig vokal her også for å sørge for variasjon i lydbildet. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg holder litt igjen på 6’eren denne gangen, men jeg har uansett endt opp på en solid 5`er med et plusstegn i margen, så det hele ender opp på 5+, hårfint opp på grensa til 6. Likevel er det ikke mye å pirke på i negativ retning her, det må isåfall være at det er noen få låter som ikke faller meg like godt i øret som de øvrige, men det er ikke dermed sagt at disse låtene er dårlige av den grunn, for det er de absolutt ikke. Kjøp plata eller lytt til den på Spotify, jeg tror neppe du blir skuffet, men at du derimot blir rammet av den kjente “lidelsen” dansefot….! Meget bra jobba, Pia & Co!

Besøk Pia Pihlgrens sin hjemmeside
BESTILL PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Sommerslager 2

“Sommerslager 2” er en verdig oppfølger til den første Sommerslager-plata som kom ut i 2017. Nok en gang har platedirektør Øyvind Sauarlia i plateselskapet Grammofon/Slager samlet en rekke kjente norske danseband og artister innen samme genre og fått dem til å gjøre innspillinger av hver sin nye låt til sommerens store “slager” på platefronten.

Denne gangen har man fått med seg band og artister som Picazzo, Bjørns orkester, Kim & Ola, Steinar Engelbrektson, Kjell Kallestad, Hanne Mette og Gluntan for å nevne noen. Litt utenfor den typiske dansbandlesten kan jeg også nevne navn som Vømmølguten og Arly Karlsen.

Plata bærer preg av høy dansbarhet og mange fengende låter som burde være bankers på ethvert dansegulv. Mine favoritter ble nok “Mitt liv” med Kim & Ola, en herlig coverversjon av Kate Gulbrandsen sin Grand Prix-hit fra 1987, “Ingenting” med Picazzo og “Sommer og trekkspill” med Bjørns orkester, der sistnevnte også sies å ha blitt en stor publikumsfavoritt denne sommeren med nesten 200.000 streaminger på de digitale kanalene. Verdt å merke seg er også en nyinnspilling av den gamle Gluntan-låten “Du kom itj da du sa du skoill kom” og Hanne Mettes versjon av den gamle 90 talls hit’en til Sven-Ingvars, “Sommer i Norge”.

Plata inneholder totalt 12 låter og skal jeg bedømme dem samlet med et terningkast, så velger jeg å plukke fram en bunnsolid 5`er til denne flotte og forlokkende dansebandplata som er et friskt pust og en stor vitamininnsprøyting i den norske “platetørken” som rammer det norske dansebandmarkedet hardt nå i 2018. Grammofon og Slager er derimot et lysende unntak fra dette, for der har de planer om flere albumutgivelser innen dansebandgenren når vi kommer til 2019, så det er bare å glede seg!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Engdahls – Lång lång väg

Reklame | Ginza


Engdahls består av fire menn ved navn Patrik Andersson, Staffan Ekström, Lars Göran Petersson og Fredrik Engdahl som er “sjefen sjøl” og også hovedvokalisten. Bandet har forøvrig sitt utspring i Malmö og et par av medlemmene har tidligere fartstid fra bandet Voize.

Den nye plata inneholder totalt 15 spor og her finner vi komposisjoner fra kjente opphavsmenn som Mats Larsson, Peter Nord, Thomas Berglund, Donald Laitila og Mona Gustafsson. Stilen er av den mogne og tradisjonelle typen og dette er forøvrig også bandets første fulle album. Produsent for det hele har vært Donnez-vokalist Donald Laitila.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

I min dröm – Vi starter med en fin og behagelig ballade som ble en av mine favoritter da jeg hørte gjennom plata første gang. Denne låten er skrevet av Mats Larsson og Peter Nord.

Om du vågar vill och kan – Dette er en ganske frisk og uptempo låt som tidligere er gjort på norsk med Anne Nørdsti under tittelen “Hi og ho”. Opphavsmenn er også her Mats Larsson og Peter Nord.

Minnen av dig – Nok en balladepreget låt som også ble en favoritt fra plata. Denne låten er signert Donald Laitila og Linus Lindholm.

Jeg syns Engdahls har laget ei meget god plate og til å være debuten så er det kjempebra. Jeg liker stilen deres, og jeg syns de har vært heldige med det meste av låtvalget også. Dansbart til tusen og mange iørefallende melodier som burde bli populære “floorfillers” på danselokalet. Plata har jevn god kvalitet fra start til stopp og har en perfekt miks av raskt og rolig, slik enhver dansebandplate skal og bør ha. På terningen ender jeg opp med en solid 5`er til Engdahls og albumet “Lång lång väg”. Dette tror jeg de fleste dansebandfrelste rundt i Norden også vil like, så løp og kjøp en CD eller ta en lytt på Spotify om du heller foretrekker det!

Besøk Engdahls sin hjemmeside
KJØP PLATA TIL ENGDAHLS FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Lasse Johansen – I Vidar Sandbecks rike

Reklame | CDON


Lasse Johansen var en god venn av Vidar Sandbeck og han har ved en rekke anledninger hyllet Vidar både på plate og på diverse konserter rundt omkring. I 1988 kom Lasse også ut med et hyllestalbum til Vidar Sandbeck, da Vidar fortsatt levde. På sitt nye album har han tatt for seg flere av de samme visene han spilte inn i 88 og gjort nye, tidsriktige versjoner av disse, man har også tatt med noen viser som han ikke har gjort tidligere, deriblant en sang som aldri har vært utgitt før og hvor munnspill-legenden Sigmund Groven har laget melodien.

På sitt nye album har Lasse samlet totalt 13 viser, og her finner vi kjente titler som “Blådansen”, “Regnbågåbrua” og “Et bitte lite miniskjørt”, samt litt mindre kjente viser som “Når livet danser” og “Hjertegras”. Plata er produsert av den velkjente produsenten Fred Dalbakk på Hamar i samarbeid med Lasse selv, og det er blitt en myk, behagelig og finstemt produksjon, ikke akkurat noen dansebandplate, men med enkelte låter som er litt mer dansbare enn de andre, og det er disse jeg har valgt ut til ukens presentasjon:

Tre små kvitveis – En av mine favoritter på plata, den er også kjent under tittelen “O dudelio dei” da den ble gjort med Dizzie Tunes i 1969. Lasse gjør en veldig fin versjon av sangen og om den kanskje ikke er noen danselåt denne her heller, så er den kanskje en av de visene som ligger nærmest opptil dansebandgenren på denne plata.

Bildilla – Men her rykker det i dansefoten, i en av Vidars kanskje mest kjente og folkekjære viser. Lasse har også gjort den i en veldig frisk og uptempo versjon som helt klart inviterer til dans.

Dakota-Kalle – Nok en ganske fengende og dansevennlig låt, og nok en av Vidars mest kjente komposisjoner. Sangen om den utvandrede nordmannen som kom hjem til Norge på besøk igjen etter en lengre periode “over there”. Her er det både trekkspill og god dansetakt.

Lasse er jo en tusenkunstner når det kommer til å synge, spille og ikke minst formidle innholdet i tekstene. Nok en gang har han laget ei verdig og knallsterk plate hvor Vidar Sandbeck blir hyllet og viet den største respekt fra utøveren, samtidig som han også har tilført de gamle visene nytt liv og en friskere innpakning. Plata har mange gode kvaliteter, og det eneste som fratar Lasse 6’eren her er at det ikke er noen danseplate, noe som er et viktig kriterium her i For Swingende. Men, siden Lasse er en gammel ringrev innen dansebandgenren og kanskje en av de mest profilerte dansebandvokalistene her i landet under 70 og 80 tallet, så har jeg tatt plata inn i varmen her i For Swingende og regner med at dette er musikk som også dansefolket vil sette pris på. På terningen blir det derfor en solid 5`er og jeg kan trygt anbefale plata på det varmeste til alle tilhengere av norsk musikk, uavhengig av genre. Dette er bra, MEGET bra, og det er ingen tvil om at Lasse her har hyllet sin gamle venn på flottest mulig måte. Vakkert!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Lasse Sigfridsson – Back in Nashville

Reklame | CDON


Det var i 2015 at Lasse for første gang dro til Nashville for å spille inn plate. Det ble en såpass fin og positiv opplevelse for Lasse at han valgte å gjøre det samme nå i 2018. Dermed har han nå levert ei hel plate med countryinspirerte låter med Nashville-baserte musikere som bidrar på kompet, mens Lasse synger like mykt, behagelig og følsomt som han alltid har gjort. Vi finner både svenskspråklige og engelske låter på plata, noen kjente travere og noen helt nyskrevne spor.

Plata inneholder totalt 14 låter, hvorav tre duetter sammen med sønnen Emil, barnebarnet Ängla og den amerikanske countrystjernen Trenna Barnes. Vi finner kjente titler som “Sing me back home”, “Det regnar och regnar” og “Ännu blommar våra rosor” på plata, pluss noen nye bekjentskaper som “På samma scen”, “Du gör mig bättre” og “När man vet att man tror”. Produsent for det hele har vært Marcus Persson, “Dansbandskungen” fra Skara.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Jag far från Waco – Opprinnelig en amerikansk komposisjon signert Ronnie Dunn og Terry McBride. En ganse uptempo, frisk og fengende låt med mye countrypreg som også minner litt om Lasse Stefanz sin stil på deres nyere utgivelser. For min del ble dette den store favoritten på plata.

Hemåt i natten – En litt mer balladepreget låt igjen, veldig fin og iørefallende, og denne har også en god slump med country i bunnen. Opphavsmann- og kvinne her er Dan Hylander og Maria Blom.

Sylvia’s mother – En skikkelig frisk og artig versjon av Dr Hook sin gamle hit, her har man skrudd opp tempoet betraktelig på en låt som til vanlig er kjent som en ganske seig ballade og laget en heftig bugglåt av den. Her har Lasse også med seg sin sønn Emil på duett. Blant coverlåtene på plata syns jeg dette er den aller beste og den som skiller seg mest ut.

Lasse er kjent for å synge bra og for å lage gode plater, for det har jo blitt noen solo-utgivelser etter han forlot LS-skuta. Jeg syns han er flere hakk bedre enn sitt gamle band, og jeg føler han har gjort et veldig riktig valg med å satse solo etter at samarbeidet skjærte seg med hans gamle bandkompiser. Flere og flere har disse årene fått opp øynene for hvilken flott og undervurdert sanger Lasse egentlig er. Så den nye plata er veldig hyggelig å lytte til, den klinger fint i ørene og på flere av låtene kan man også kjenne at det rykker i dansefoten. Terningmessig vil jeg gi Lasse en solid 5`er for “Back in Nashville”, et album jeg kan anbefale varmt til både dansefolket og de som foretrekker country, for det er nok musikk som jeg tror vil tiltale et bredere publikum enn kun dansebandfansen. Bra jobba Lasse, jeg gleder meg allerede til neste produksjon!

Besøk Lasse Sigfridsson sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Larz-Kristerz – Det går bra nu


Älvdalens store sønner på dansebandfronten har vært en eneste stor suksess etter at de vant Dansbandskampen i 2008. Fra å stort sett covre gamle, 70 talls dansebandlåter på sine første plater, så har de gått mer og mer over til eget og nyskrevet materiale på platene som har kommet etter Dansbandskampen, men stilen og soundet har fortsatt mye av 70 tallet i seg.

Den nye plata inneholder totalt 13 låter og en av de mest aktive låtskriverne på plata er Søren Sulo Karlsson, men vi finner også låter fra Peter LeMarc og Eva Eastwood for å nevne noen. I tillegg så medvirker også Idde Schultz på en duett, ei dame som vanligvis ikke befatter seg med dansebandmusikk. Og stilmessig er det god variasjon fra låt til låt, både uptempo bugglåter og mer følsomme ballader igjen, men alt sammen er dansbart så det holder. Produsent har forøvrig også vært tidligere nevnte Søren Karlsson som har vært med på og forfinet Larz-Kristerz sitt musikalske uttrykk, enten det gjelder rock’n roll, country eller ballader.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

En pilsner i juni – Dette ble kanskje min aller største favoritt på plata, en middels tempo danselåt som er signert Peter Larsson og Søren Karlsson.

40 mil – Et av de kanskje mest uptempo sporene på plata, en glad og heftig bugglåt som er skrevet av Søren Karlsson ene og alene. Dette ble også en av mine topp 3-favoritter på denne plata. 

Vem ska älska dig i vinter – En fin og behagelig låt med innslag av både blues og rockabilly, låten går i middels tempo og opphavsmenn er Peter LeMarc og Søren Karlsson.

Larz-Kristerz har nok en gang levert en meget sterk og god produksjon, her finner vi danseglad musikk som jeg tror de fleste dansebandtilhengere vil sette pris på. Flere vokalister medvirker og hele plata har et behagelig og autentisk lydbilde når man sammenligner med slik dansebandmusikken i Sverige låt på 70 tallet, som alltid har vært Larz-Kristerz sitt musikalske og stilmessige utgangspunkt. Låtvalget har også vært riktig så vellykket, med fin miks av både rock’n roll, country, dansebandlåter og ballader, med andre ord noe for enhver smak uansett hva slags dansestil man foretrekker. Terningmessig syns jeg plata fortjener en solid 5`er, og for deg som ikke har hørt Larz-Kristerz før så vil jeg anbefale deg å sette deg litt inn i bandets diskografi, ihvertfall via Spotify, for her er det mye bra å plukke i. For dere som har hørt de andre platene til gutta, så er jeg bombesikker på at dere vil like denne også. Stilen og uttrykket er som før, selv om de kanskje har finpusset enda litt mer på særpreget sitt på denne plata. Meget bra er det uansett.

Besøk Larz-Kristerz sin hjemmeside
BESTILL PLATA TIL LARZ-KRISTERZ PÅ CD FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)
BESTILL PLATA TIL LARZ-KRISTERZ PÅ VINYL FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(TOLLFRITT INNTIL 350 NOK INKL FRAKT FOR NORSKE KUNDER)

Martinez – Hans namn på min arm(album)

Reklame | CDON


Martinez er med dette også ute med sitt tiende album i rekken, så vi snakker samtidig om et aldri så lite jubileum her. Sandra Estberg er fortsatt bandets kvinnelige frontfigur, ei sangerinne med en stor styrke på flere måter, men først og fremst stemmemessig, selvfølgelig. Hun har en klokkeklar stemme og gjør alltid en god jobb når hun står bak mikrofonen i Martinez enten det være seg i studio eller ute på dans. 

Den nye plata inneholder både et knippe helsvenske covers(her snakker vi gamle, kjente slagere) sammen med en rekke flotte, nyskrevne låter, noen av dem signert bandets egne medlemmer. Denne gangen bestemte Martinez seg også for å kun spille inn svenskspråklig materiale, noe som ihvertfall får tommelen opp fra meg. Totalt 12 låter har fått plass på plata, og her kan jeg blant annet nevne velkjente titler som “Dansar i månens sken” og “Gröna granna sköna sanna sommar”.

Produsent for det hele har forøvrig vært Henrik Sethsson som også er med på duett i låten “Min första natt”, en låt Martinez har hentet fra norske Pegasus. 

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Mannen på gatan – En balladepreget melodi med en fin og tankevekkende tekst og en av mine favoritter på plata. Opphavsmenn her er Martinez sin egen Danne Strandberg sammen med Henrik Sethsson.

Har det på känn – Her skrur vi opp farten med flere hakk og lytter til en skikkelig uptempo bugg/swing-låt som er skrevet av Dejo, Karolina Karner, Daniel Karlsson, Jens Ståbis og Love Sandström Åbom. Av de raske låtene syns jeg denne kanskje er den aller beste.

Vi kom aldri fram till refräng – Nok en balladepreget låt igjen, og denne er også blant mine favoritter på dette albumet. Denne låten er signert Sulo Karlsson og Peter Larsson.

Jeg syns dette er blitt ei knallsterk plate hvor jeg ikke finner en eneste dårlig, middelmådig eller overflødig låt. Bandet har virkelig truffet innertier med låtvalget denne gangen, i tillegg til at det hele også er blitt variert og allsidig, hvor Martinez får vist flere sider av sitt musikalske potensiale. Vokalen fra både Sandra og den/de mannlige vokalisten(e) er også helt i toppklasse, og når det i tillegg låter helprofft og bunnsolid fra begynnelse til slutt hva både musikalitet og teknisk kvalitet angår, så blir det ikke annet enn en soleklar 6`er på terningen fra meg for denne plata. Dermed er det bare å løpe og kjøpe, eller høre på plata på Spotify, dersom du heller foretrekker det. Jeg ble ihvertfall kjempeglad i plata fra første stund, og regner med dere også vil like det dere får høre.

Besøk Martinez sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Arne Kolsrud Overen – Aldri for sent


Arne Kolsrud Overen har røtter i Valdres, men er bosatt på Nes på Romerike. Som sanger har han det siste året gjort seg sterkt bemerket etter at han kom ut med sitt debutalbum i 2017. Nå er han ute med oppfølgeren som kanskje er ei enda sterkere plate enn forgjengeren. I likhet med debutplata så har også denne plata blitt sterkt preget av Pegasus-brødrene Ronny og Tommy Nilsen som både har bidratt sterkt på låtsida i tillegg til at Tommy også denne gangen har produsert det hele med stødig og kreativ hånd i hans eget SolysMa Studio. Men, Arne selv har også bidratt sterkt som opphavsmann denne gangen, muligens enda sterkere enn sist, da han har skrevet samtlige tekster på plata, noen sterkere og mer følelsesladde enn andre. Men også denne gangen har dansbarheten blitt godt ivaretatt, for de aller fleste av låtene kan fint danses til enten du liker swing og bugg eller du foretrekker langsommere dansestiler.

Plata inneholder totalt 11 låter og av disse har jeg valgt ut følgende tre til ukens presentasjon:

Mannesjuka – Her er det nok mange damer som vil nikke gjenkjennende på hodet, men også en del mann vil kunne kjenne seg godt igjen i denne teksten som selvsagt handler om myten eller sannheten om at menn alltid blir mye sjukere enn damer når det kommer til forkjølelse og lignende tilstander. Den treffende teksten er bakt inn i en skikkelig fengende og dansevennlig melodi i typisk Pegasus-stil, for Ronny og Tommy har selvsagt også denne gangen satt sterke stilmessige spor på plata. Her er det Arne selv og Tommy Nilsen som er opphavsmenn.

Maske av en storkar – En fengende og frisk danselåt som burde egne seg bra til såvel swingdans som fox og lignende. Teksten har jeg ikke analysert så veldig nøye, men jeg har inntrykk av at den prøver å fortelle at vi ikke skal gjøre oss så mye bedre enn vi egentlig er og at det ikke er så veldig stas å vise en perfekt fasade utad, når det som skjuler seg bakom ikke er fullt så perfekt som man selv ønsker å gi inntrykk av. Denne låten er skrevet av Arne selv  i samarbeid med Jan Thorseng og Tommy Nilsen.

Fiskestang og meitemarken – Denne låta tar oss rett og slett med på fisketur, og mange vil nok lengte etter et idyllisk fiskevatn når de hører denne teksten, mens dere som liker å fiske i Valdres vil nok kunne ane litt duft av Valdresfjella når dere lytter til teksten. Etter min mening er dette kanskje den aller beste låten på plata, den har en flott swingrytme og en veldig iørefallene og god melodi som lett fester seg i minnet. Denne låten er forøvrig signert Arne selv i samarbeid med både Ronny og Tommy Nilsen.

Jeg må si at jeg er mektig imponert over hva Arne og Nilsen-brødrene har fått til på denne produksjonen. Både de usedvanlig sterke og gode låtene, det flotte og velbalanserte lydbildet og selvsagt Arnes myke stemme og hans gode måte å formidle tekster på. Det låter ekte og troverdig hele veien igjennom. I tillegg må det også nevnes at den ene teksten på plata er dedikert til en nær bekjent av Arne som fikk livet snudd på hodet etter en alvorlig ulykke da han var på ferie. Her har Arne skildret hans situason i låten “Feil sted, feil tid”. Totalt sett er dette ei såpass sterk og god plate at jeg syns den fortjener toppscore på terningen, altså en blank og ubetinget 6`er. Plata kan bestilles via Arne selv, som kan kontaktes på Facebook via hans private profil der. Jeg kan ihvertfall anbefale plata på det varmeste!

Vassendgutane – Du & Ej & Metoo

Reklame | CDON


Vassendgutane er utvilsomt et av landets mest populære partyband for tiden, og selv om de ikke er noe typisk danseband, så er musikken deres såpass dansbar og folkelig at den fint passer inn her i For Swingende, selv om de ligger litt på sidelinja av det jeg vanligvis presenterer i mine programmer. Populariteten deres er vel stadig på oppadgående vei og flere og flere nordmenn trykker den glade og lystige festmusikken deres til sitt bryst.

Den nye plata føyer seg fint inn i rekken av de tidligere Vassend-platene, for stilen og særpreget er akkurat som før, det vil si fengende og enkle melodier med folkelige og tildels humoristiske og smårølpete tekster om mangt og mye i hverdagen. Det synges om alt fra seksuell trakassering og utroskap til flatfyll og urinering på delvis offentlig sted. Man kan vel ikke kalle disse tekstene for stor låtskriverkunst, men de duger lenge til sitt bruk, nemlig til å underholde festglade mennesker. Og dansbart er det som sagt også, enten man liker temaene det synges om eller ikke.

Plata inneholder totalt 11 spor og som vanlig er det Sindre Aam og Arthur Johan Bjørdal som deler likt på vokalen, med et lite gjestebidrag fra Rune Ståle Brautaseth som spiller i bandet, men som visstnok aldri har bidratt med leadvokal på plate før – ihvertfall ikke på mange år(det aner meg at han muligens bidro litt på vokalsida på bandets aller første plater der de blant annet tolket låter fra Teddy Nelson). Det er også Sindre og Arthur som har skrevet brorparten av låtene, med litt ekstern assistanse innimellom. Produsent for det hele har vært Svein Erik Åmås i Audiofarm Studio på Ørsta.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Postmann-hue – Utenomekteskapelig omgang med postmannen er vel et klassisk tema, og her har Vassendgutane laget en artig og lystig låt om nettopp dette fenomenet. Her er det Arthur Johan Bjørdal og Bjørn Dalene som er opphavsmenn, og låten er en skikkelig uptempo swing/bugg-låt hvor dansefolket bør kunne få ut litt damp på gulvet.

Lett å vere friar – En av de mest iørefallende balladene på plata, kanskje en av de aller sterkeste låtene også med ikke fullt så høy rølpefaktor som på mange av de andre låtene. Her er det Sindre som synger og det er også Sindre som er opphavsmann bak både tekst og melodi. Temaet er kort og greit kjærlighet.

Sirup & snus – Dette er den tidligere omtalte låten hvor Rune Ståle Brautaseth er vokalist, og det er også Rune som er opphavsmann ene og alene. Låten er av det uptempo slaget som burde være en skikkelig godbit for swingdanserne. Teksten handler kort fortalt om at ting gjerne var bedre før i tida.

Vassendgutane har nok en gang laget ei frisk og munter plate med mange godbiter for både festfolket og de danseglade. Produksjonsmessig og musikalsk ligger det hele i ypperste klasse, slik det alltid gjør når disse gutta er i studio. Countrypreget gjennomsyrer som vanlig musikken fra begynnelse til slutt, og med hele tre vokalister med helt ulik stemmeprakt så blir det også ganske variert rent lydmessig. Låtene bærer også preg av god kvalitet, ihvertfall på melodisiden, mens tekstene som tidligere nevnt fint lever opp til sin hensikt og har noen veldig treffende rim og formuleringer innimellom. Så terningmessig er dette ei plate jeg føler kvalifiserer til en solid 5`er på terningen. Løp og kjøp, eller ta en lytt på Spotify om du heller foretrekker det. En ting er sikkert: Vassend-fansen får også denne gangen det de forventer av idolene sine og vel så det!

Besøk Vassendgutane sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN

Christina Lindberg – Ge dig själv en chans

Reklame | CDON


Christina har lenge syslet med tanker om å gjøre nyinnspillinger av noen av sine største hits fra 90 tallet, og når hun først fikk muligheten til dette så tok hun likså godt og la med en del nye låter innen omtrent samme stil som den hun stod for på 90 tallet, og det hele er blitt ei bunnsolid og meget sterk og dansbar plate som beviser at Christina fortsatt er kapabel til å gi fansen det de forventer fra denne dama 25 år etter hun hadde sin storhetstid. For Christina er fortsatt i storform, det er det ingen tvil om man når man hører gjennom det nye albumet som bærer tittelen “Ge dig själv en chans”.

Plata inneholder totalt 13 låter og med på plata har hun også tatt et par duetter med henholdsvis Lasse Sigfridsson og hennes ektemann Tommy Wigardt. Produsent for det hele har vært ringreven Marcus Persson, som kanskje er Sveriges fremste produsent innen denne genren nå i 2018. Og det er plateselskapet Atenzia som er ansvarlig utgiver.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Billie Joe – En av Christinas kanskje aller største hits fra 90 tallet, og også en av mine egne favorittlåter fra den tida. Opphavsmann- og kvinne bak denne låten er velkjente Tommy Gunnarsson og Elisabeth Lord, to av de mest aktive låtskriverne innen dansebandgenren på 90 tallet. Denne låten  har du garantert hørt før.

Till min dotter – Blant de nyskrevne låtene på plata så ble dette raskt min store favoritt. “Till min dotter” er en tekst jeg oppfatter som høyst personlig for Christina sin del og det er også Christina selv som har skrevet både tekst og melodi til denne. Låten går i middels tempo med et herlig “countrystuk” som det heter i Sverige.

En kopp te i min hand – Her skrur vi opp tempoet et par hakk og lytter til nok en egenkomponert låt fra Christina selv. Her er det god swing- og buggtakt og en ganske glad og positiv tekst. Nok et av mine favorittspor på plata.

Jeg må si det er utrolig gledelig at Christina Lindberg har valgt å gå tilbake til den stilen hun stod for på 90 tallet og gjort ei hel plate med den typen musikk vi kjenner henne fra på tida da hun frontet Christina Lindbergs orkester. Flere av hennes gamle hits har fått nye og oppgraderte versjoner med tidsriktig 2018-sound, men hvor man fortsatt kjenner godt igjen de originale versjonene fra 90 åra. Jeg syns alle låtene her har noe ved seg, og alle gir meg dansefot på en eller annen måte. Plata er også veldig hørbar selv om man ikke nødvendigvis ønsker å danse til musikken, og det er veldig gjennomført og bra hele produksjonen: Lyden, det musikalske, låtmaterialet og ikke minst Christinas særpregede vokal – alt sitter som et skudd på denne plata. Derfor blir det her intet annet enn toppscore på terningen, altså en skinnende blank 6`er. Lytt til plata på Spotify om du er nysgjerrig, eller kjøp deg et fysisk eksemplar via linken nederst i denne saken – jeg tror neppe du vil angre!

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN