Matz Rogers er et band som kommer fra Sunne i Värmland og som spiller mogen og tradisjonell dansebandmusikk. Deres seneste album kom på markedet i 2017 og bærer tittelen “Vägen till kärleken”.

Matz Rogers består pr i dag av Janne Carlsson, Roger Andersson, Ulf Gullbrand, Lennart Östlund og Kalle Örtlund. Bandets ambisjon er å by publikum på et bredt og allsidig repertoar, noe de også gjør på sitt nye album, selv om stilen i hovedsak er mogen dansebandmusikk med et par avstikkere til det store utland. Og kvaliteten på musikken er det ikke noe å si på, veldig bra jobba av både bandmedlemmer og produsent på denne plata, noe jeg skal komme nærmere tilbake til mot slutten av denne anmeldelsen.

Den nye plata innholder totalt 12 låter, hvor mange av dem er velkjente fra før, slik som “Sjunde himlen”, “Jag vill älska”, “I remember Elvis Presley” og “Roses of Picady”. Men, vi finner også noen spor som er helt nye bekjentskaper, ihvertfall for undertegnede. Til og med en norsk låt har Matz Rogers hentet inn til sitt nye album, nemlig den kjente Ingemars-låten “Nå og heile livet”, der vokalisten gjør et mer eller mindre tappert forsøk på å synge på norsk. Ikke helt overbevisende rent diksjonsmessig, men likevel ikke noe som skal trekke ned hovedinntrykket av denne plata.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Vägen till kärleken – Tittelkuttet på plata er etter min mening også et av høydepunktene på denne produksjonen. En forholdsvis uptempo bugg- og swinglåt som er signert låtskriverparet Mats Larsson og Åsa Karlström.

Jag har hört att du har någon annan – En gammel Streaplers-låt som de spilte inn i 1984, en låt som er bedre kjent med engelsk tekst under tittelen “Have I told you lately that I love you”. Veldig fin og fengende dansetakt på denne også.

Dina ögon är blå – Dette er også en ganske kjapp låt som jeg likte veldig godt. Opphavsmann her er bandets egen Roger Andersson, og i mine ører så er dette også blant høydepunktene på plata.

Matz Rogers har laget gode plater tidligere og det har de også gjort denne gangen, uten at plata har de helt store overraskelsene, men det er heller ikke nødvendig bestandig. Så lenge dansetakten er god og det låter fint av både vokal, komp og hele lydbildet, så er det absolutt “innafor”, og jeg har ikke så mye negativt å sette fingeren på når jeg hører på denne plata. Jeg syns gutta har kommet godt utav det både i studio og med låtvalget, og jeg har lyst til å gi det hele en solid 5`er på terningen. Fin musikk for dansefolket og mange godbiter for både swing, bugg og foxdanserne. Så dette er både godkjent og vel så det!

Besøk Matz Rogers sin hjemmeside

Thor Wang fra Åbogen i Eidskog kom nå i 2017 ut med et album med en del av hans tidligere utgitte låter og noen helt nye spor. “Noen perler” er blitt tittelen på plata som inneholder totalt 13 låter.

Thor Wang er en skogens mann som bor i ei lita koie langt inni skogen på Åbogen i Eidskog, ikke langt fra svenskegrensa. Her skriver han enkle, men fine sanger om naturen han har rundt seg og andre enkle og jordnære ting, sanger man ofte kan kjenne seg igjen i. Han er kanskje mest kjent for å stå bakom kjempeslageren “Den gamle grinda” som Ingemars gjorde suksess med på 90 tallet, en låt som også ble plukket opp av Lasse Stefanz noen år senere.

Thor har på sitt nye album samlet både gamle og nye låter, flere av dem har jeg hørt før på Thor sine tidligere utgivelser, mens andre er helt nye bekjentskaper for meg, så da antar jeg at disse er helt nyinnspilte. Og det er disse nye låtene jeg har valgt å rette fokus på i min presentasjon av “Noen perler”.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Den beste jenta – En av de nye låtene på plata, ihvertfall en av låtene som jeg ikke har hørt tidligere. Dette er en ganske dansevennlig og fengende swinglåt i middels tempo som omhandler litt sårt savn men også søt kjærlighet. 

Du er så snill – Nok en ganske fengende låt som fint kan danses swing og bugg til, også denne med en tekst fylt av kjærlighet og savn.

Skytterhuset på Øyongen – En skikkelig festglad låt der Thor synger “rett fra levera” om ting som foregikk på gamle bygdefester på nettopp Skytterhuset på Øyongen. Også dettte en låt med fin swingtakt og et allsangvennlig refreng.

Thor lager enkle sanger, men de er både fengende og dansbare, og med Thor sin egen dialekt og hans egen særegne måte å synge på, så blir det både hyggelig og sjarmerende å lytte til. Thor er kanskje ikke verdens beste vokalist, men om man venner seg til måten hans å synge på og lytter til tekstene, så er det ikke så ille gæli å høre på likevel. Han synger med det nebbet han har og det skal han ha all respekt og honnør for, selv om han verken synger som Christer Sjögren eller Pavarotti. Terningmessig syns jeg Thor skal få en hederlig 4’er på terningen av meg, ei plate som har mye sjarm og hjertevarme og som vitner om en jordnær og likandes mann som liker å synge og skrive sanger, men som ikke har noen ambisjoner om å bli verdensstjerne. Enkelt men behagelig komp med mye trekkspill. Plata finnes på Spotify, dersom du vil høre på den der, men du kan også kjøpe et fysisk eksemplar fra CDON via linken nederst i denne saken.

KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

Det svenske dansebandet Per-Håkans kom nå i 2017 ut med albumet “Jag vill med dej”, ei plate med totalt 16 spor med både nyskrevne låter og noen velvalgte covers.

Per-Håkans ble startet av tidligere Sannex-vokalist Per-Håkan Helèn i 2011 etter at han hadde hatt noen års pause fra dansebandlivet. Han tok kontakt med noen tidligere kolleger, og dermed ble dansebandet Per-Håkans en realitet. Nå i 2017 består bandet av Linus J.Karlsson, Björn Norbäck og Christian Olsson i tillegg til Per-Håkan selv.

Bandet har tidligere vært ute med fire plater, tre studioalbum og ett livealbum, og spillestilen er en fin blanding av tradisjonell og moderne dansebandmusikk og med litt myk og forførende stil i en del av låtene.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

På plata finner vi som sagt både coverlåter og nyskrevet materiale, og blant coverlåtene kan jeg nevne “Stockholm i natt” fra Peter Jöback, “Hound dog” fra Elvis Presley og “Den sommaren var vår” fra 90 talls bandet Chaps.

Fra plata har jeg denne gangen valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Får jag lov – En skikkelig frisk og uptempo swing- og bugglåt som rett og slett handler om å dra på dans i Folkets Park og alt det fører med seg i form av blant annet romantikk.

Längre nedåt vägen – En fin og melodiøs ballade som passer fint til en real tryckare. Av de roligere låtene på plata ble dette min store favoritt.

Häng med ut på dans – Her øker vi tempoet betraktelig igjen og “buggar loss” til en herlig låt med mye av samme tematikken i teksten som i “Får jag lov”.

Jeg syns Per-Håkans har laget ei ganske så ålreit plate her, selv om jeg føler at noen av låtene blir litt mer anonyme enn de andre. I denne presentasjonen har jeg valgt ut tre av låtene jeg likte aller best, og disse er også meget bra, men noen av de andre låtene er av typen som gjerne blir litt kjedelige i det lange løp. Men når det er sagt så er det en god og solid produksjon i seg selv med fin og behagelig vokal, god teknisk kvalitet og et mykt, luftig og velbalansert lydbilde. Noen av låtene grenser kanskje litt mer mot pop enn mot danseband, men uansett ei plate som passer perfekt til både yngre og eldre lyttere og dansere. Så på terningen ender jeg opp med en hederlig 4’er denne gangen, og Per-Håkans skal også få et plusstegn i margen, så da ender vi opp på en 4+, noe som jeg selv betrakter som ståkarakter og vel så det.

Besøk Per-Håkans sin hjemmeside

Skånske Donnez kom i sommer ut med albumet “Akta dig för svärmor” som er ei meget sterk og god plate i velkjent Donnez-stil.

Det skjedde visse endringer i Donnez nå i 2017 da hovedvokalist og primus motor, Donald Laitila, fikk problemer med stemmen og dermed måtte ligge litt lavt en periode hva sangen angikk, og i den forbindelse så fikk de inn Martin Nilsson som vokalist for å avlaste Donald. Han fikk også synge en del av låtene på den nye plata og gjorde bra suksess med Donnez under sommeren og høsten. Men, nå nylig så fikk også Martin stemmetrøbbel i tillegg til at han også har hatt en del utfordringer på det private plan, slik at han nå på senhøsten måtte meddele at også han måtte takke for seg og overlate oppgavene til andre krefter. En ny mann er allerede på plass bak trommene, nemlig Andy Ekenmo, og han er også en meget habil sanger, så derfor blir det altså Andy som kommer til å ta seg av en stor del av sangen i Donnez i nærmeste framtid, fram til Donald selv er friskmeldt og kan synge for fullt igjen.

Dette var litt om det som har foregått i Donnez-gjengen i 2017, men nå må vi konsentrere oss om plata igjen:

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

“Akta dig för svärmor” er ei plate som inneholder totalt 13 spor og i hovedsak nyskrevet materiale, der både Martin, Donald og muligens enda en stemme til deler på vokalrollen. Det hele går i velkjent Donnez-stil med en del countrypreg i mange av låtene, noe som passer Martin Nilsson perfekt, siden han har vært en meget habil countrysanger før han startet i Donnez. Noen av opphavsmennene som har bidratt med låter til plata er blant annet Thomas Deutgen(ja, han er ikke bare dansbandsprofessor, men kan også skrive låter!), Marcus Persson, Henrik Sethsson og Donald Laitila selv for å nevne noen.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukene presentasjon:

Den fege dör tusen gånger – Dette ble min store favoritt på plata, en meget sterk og countryinspirert ballade der det såvidt jeg kan høre er Martin Nilsson som synger. Opphavsmann her er Donald Lailtila.

Varken hackat eller malet – Også en meget god komposisjon fra Donald, men i noe kjappere tempo enn den forrige. Dette ble også en av mine favoritter på plata.

Förlåt om jag stör – Nok en ballade som klinger veldig fint i ørene, og med sterkt preg av country her også. På denne låten er det Johan Karlsson og Donald Laitila som er opphavsmenn.

Jeg syns Donnez nok en gang har gjort en fremragende innsats med produksjonen og det låter akkurat slik ei Donnez-plate skal og bør låte. Fin og behagelig vokal på alle som bidrar med leadsong på plata, og et friskt og velbalansert lydbilde med både trekkspill og diverse gitarer i kompet. rett og slett en fryd å høre på. Låtmaterialet holder også meget høy kvalitet, og de som liker Donnez fra før og som har hørt de tidligere platene deres, vil garantert både kjenne igjen stilen og like denne plata. Siden starten i 2000 har det bare gått èn vei med Donnez og det er opp og fram. Det er kanskje farlig å betegne plata som den beste hittil, men jeg vil uansett påstå at plata er blant de aller beste som Donnez har produsert, og på terningen flesker jeg til med en skinnende blank 6’er for Donnez og “Akta dig för svärmor”. Klikk deg inn på CDON-linken under om du ønsker å kjøpe deg et fysisk eksemplar av plata, eller søk den opp på Spotify eller lignende tjenester om du heller foretrekker å streame musikk for en fast månedspris. Donnez skal ihvertfall ha all ære og honnør for denne plata, og jeg vet at de allerede jobber med neste, så her er det bare å glede seg til mer flott og frisk dansemusikk i 2018!

Besøk Donnez sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

Østfold-bandet Rainbow kom i sommer ut med albumet “Bjerke sag” der vokalist Lars Kristoffersen fremfører en rekke flotte låter innen en fin blanding av danseband og pop, både nyskrevne låter og kjente covers om hverandre.

For å ta litt kort historikk aller først, så har Rainbow røtter tilbake til 1969, men de første årene gikk de under navnet Anti-Static. Det store gjennombruddet kom nok i 1984 da de lanserte kjempehit’en “Bye bye baby goodbye” med deres daværende vokalist Simona Johnson ved mikrofonen. Etterhvert ble det Lars Kristoffersen som overtok sangmikrofonen i Rainbow og han har vært trofast medlem i mange år og er fortsatt Rainbow sin stemme og ansikt utad.

I 2017 består Rainbow av Lars Kristoffersen, Marius Molstad, Per Bakkelund og Oddmund Iversby og spiller en stil som er en fin miks av dansebandmusikk og mer pop- og rockaktig stil, noe som burde tiltale både danseglade og andre musikkelskere i ulike aldergrupper. Og det er en stor styrke for et band som dette.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Den nye plata, “Bjerke sag”, inneholder totalt 12 låter, og blant en del flotte, nyskrevne melodier så finner vi også coverversjoner av kjente hits som Carmen(Marius Müller), Vent ikke legg på(Zoo) og Skur 55(Asle Beck).

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Der & da – En ganske frisk og fengende låt med bra trøkk og god dansetakt, som er levert av Ronny Nilsen som vi kjenner fra Pegasus. Helt klart et av høydepunktene på plata som også ligger som åpningsspor.

Skur 55 – Her har Lars Kristoffersen og Rainbow covret en av mine store favorittlåter fra nyere, norske artister, nemlig det som ihvertfall jeg regner som gjennombruddslåten til Asle Beck. En meget sterk og god tekst med en herlig melodi, kall det gjerne visepop, og Lars gjør ikke skam på låten han heller. Nok et høydepunkt fra “Bjerke sag”.

Bjerke sag – Tittellåten på plata er også blant mine favoritter fra denne produksjonen, og her er det Marius Molstad i bandet som har laget en hyllestlåt til et sagbruk som såvidt meg bekjent befinner seg på Maura i Nannestad som også er Marius sin barndomsbygd. Vel, sangen handler nok ikke så mye om selve sagbruket, men mer om alt som ungdommen i bygda opplevde i området RUNDT Bjerke sag, og her får vi både romantikk og annen nostalgi, rett og slett en skikkelig genistrek av en låt.

Rainbow har de senere årene gitt ut flere sterke plater, og de har som nevnt en litt mer moderne stil enn de tradisjonelle “svensktoppbandene”, men likevel musikk som ligger godt innafor dansebandgenren slik den har utviklet seg gjennom årenes løp. Og musikken er nok like mye lyttemusikk som den er dansemusikk, og det er musikk som både lokker fram dansefoten og allsanghumøret, alt ettersom. Jeg syns dette også har blitt en veldig god produksjon, i likhet med de andre platene Rainbow har gitt ut det siste tiåret. Lars synger meget bra, han er en veldig stødig og selvsikker vokalist med mye “guts” og særpreg i stemmen, en stemme som passer såvel til dansemusikk som til rock. Og tar man dansbarheten i betraktning også, så er det også der mange gode kvaliteter på plata, selv om det er lite av de helt typiske swinglåtene. På terningen vil jeg tildele plata en solid 5’er, og den kan anbefales varmt til alle som liker dansemusikk med litt mer enn bare rene dansebandlåter av “svensktopptypen”, men også til de som liker melodiøs og myk popmusikk med litt rocka takter innimellom…ja, man kan kort sagt si at det er musikk for et bredt publikum. Løp og kjøp deg en CD via linken under, eller gå inn på Spotify eller lignende plattformer og lytt til plata der. Jeg likte den ihvertfall veldig godt!

Besøk Rainbow sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

Thoniez er et forholdsvis nystartet, svensk danseband som ble dratt i gang på skuddårsdagen i 2016 av tidligere medlemmer fra Extas og Robins orkester. Nå er deres første album ute med tittelen “Ge kärleken en chans”.

Det var tidligere leder av Extas, Tony Persson, og sanger i bandet Robins, Ralf Wennberg, som møttes og begynte å prate, og dermed endte det opp med at de to valgte å sette sammen et helt nytt danseband, siden begge de tidligere bandene nærmest var i oppløsningsfasen på det tidspunktet. Så da ble Thoniez en realitet, hvor det kun er Tony som kommer fra Extas mens de øvrige medlemmene var med i Robins. Dette er, foruten Tony og Ralf, Jarmo Björkman på trommer og sang og Jacob Husberg på klaviatur og sang. Tony spiller bass i Thoniez mens Ralf også her er vokalist og gitarist.

Bandet har forøvrig Skåpafors i Bengtsfors i Dalsland som sitt utgangspunkt og bandet hadde sin debut i Karlskoga den 29.februar i 2016, med andre ord er de som et “skuddsårsbarn” å regne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den nye plata er produsert, arrangert og mikset av “dansebandguruen” Marcus Persson i CM Music i Skara og den inneholder totalt 12 spor, både orignallåter og tidligere utgitte låter om hverandre. Her kan vi blant annet nevne “Cherry baby” som norske Finn Erlandsen skrev til Carmen for noen år siden og “Spårvagn 58” som Dænsebændet er blitt mest kjent for. Noen av opphavsmennene som figurer på platecoveret er Mats Larsson, Peter Nord, Maritha Johansson, Haidi Krohn og Åsa Karlström for å nevne noen – med andre ord kun anerkjente låtskrivere innen det svenske dansebandmiljøet.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:

Karolin – Innledningssporet som er en skikkelig “rökare” som svenskene ofte kaller sterke og fengende låter, og den er skrevet av Mats Larsson og Peter Nord. Låten går i passe rask swing- og buggtakt og er absolutt blant høydepunktene på plata.

När en tyst minut ska tala – En litt mer balladepreget låt igjen som tidligere er gjort med blant annet Bengt Hedins, men muligens flere band også. Denne er signert Haidi Krohn og Mats Larsson.

En riktig Don Juan – Nok en ganske uptempo låt for swing- og buggdanserne igjen, og nok en låt som godt kan betegnes som en “rökare” denne også. Jeg likte ihvertfall låten kjempegodt og opphavsmenn her er trekløveret Marcus Persson, Thomas Berglund og Donald Laitila.

Dette var ei plate som gjorde meg veldig positivt overrasket, for den var mye bedre enn jeg hadde forventet da den dumpet ned i plata mi med et ganske anonymt og ukjent navn på coveret, men som likevel bekreftet ordtaket om at man ikke skal skue hunden på hårene. Det hører vel også til sjeldenhetene at et band oppnår toppscore for sitt aller første album, men det gjør faktisk Thoniez fra meg for denne knallsterke produksjonen de har levert nå i høst. Ikke bare synges og spilles det veldig bra, men alle låtene sitter også som et skudd, jeg har ikke funnet en eneste overfladisk eller mindre god låt, og det er også noe som hører til sjeldenhetene. Alle låtene har noe ved seg og alle appellerer de til enten musikkøret eller til dansefoten min, som regel faktisk begge deler. Så her er det bare superlativer å komme med, og terningen lander derfor på en skinnende blank 6’er til dette flotte, nye tilskuddet på den svenske dansebandstammen, som jeg forventer å høre mer fra i tida som kommer. Jeg håper ihvertfall at Thoniez blir litt mer enn bare ei døgnflue. Bra jobba gutter, dette kan dere!

Besøk Thoniez sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA GINZA VIA DENNE LINKEN(NORSKE KUNDER KAN HANDLE TOLLFRITT FOR 350 NOK INKL FRAKT)

Picazzo, 2000 tallets store suksessband på de norske dansebandscenene, feiret i februar i år sitt 25 års jubileum med en stor konsert i Rådhusteateret på Kongsvinger. Dette ble festet til mastertapene og det hele ble i sommer utgitt på CD inneholdende totalt 15 av bandets største og muligens også litt mindre hits.

Picazzo var jo et av landets mest populære danseband rundt årtusenskiftet og noen år framover, og i 2017 så er det nesten kun originalmedlemmene som igjen spiller i dette bandet, med unntak av trommeslageren, om vi regner originalmedlemmene siden debutalbumet kom i 98, for helt tilbake til starten i 92 var det en noe annen gjeng som utgjorde Picazzo enn det var på tida de slo gjennom for fullt.. Og det kanskje aller viktigste for fansen er vel at vokalisten fra de første suksessårene fortatt står bak mikrofonen etter noen års fravær sånn cirka midt på 2000 tallet, nemlig Tommy Michaelsen, mannen med den litt småhese men likevel fløyelsaktige stemmen som for cirka 15 år siden sjarmerte den kvinnelige delen av publikummet totalt, noe han sikkert også gjør fortsatt, selv om han har fått noen flere år på baken enn han hadde under Picazzo sin storhetstid…men nok prat om svunne tider og dansebandromantikk, vi må jo se litt mer på Picazzo anno 2017 og deres seneste album som altså er det første liveinnspilte albumet fra denne gjengen:

Picazzo består i 2017 av, foruten Tommy, Glenn Bates, Per Morten Bråten, Per Erik Gjedtjernet og Vegard Åslund. Foruten Vegard er dette samme gjengen som stod bak Picazzo da de fikk sitt store gjennombrudd i 1998 da debutplata “Blanke ark” kom på markedet. Plata som er ute nå har fått plass til de aller største publikumsfavorittene til Picazzo og noen til. Innimellom låtene så krydrer Tommy det hele med litt koselig og tilbakelent småprat, noe som gir plata den rette livefølelsen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Flammer i regn – Skal jeg velge ut èn personlig favoritt fra hele Picazzo sin platekarriere så må det bli denne, en skikkelig genistrek av en låt som var med på debutplata “Blanke ark” fra 1998. Låten er skrevet av Per Erik Gjedtjernet i samarbeid med dansebandprofilen Kjetil Nordfjeld.

En lang lang vei – Dette er noe av det aller nyeste som Picazzo har gitt ut, opprinnelig hentet fra plata “Blindvei” som kom i 2016. Også en meget sterk og god låt i typisk Picazzo-stil, signert Per Erik Gjedtjernet og Per Morten Bråten.

Best før – Dette er en låt som bryter totalt med bandets øvrige repertoar, både på tekstsida og rent takt- og arrangementsmessig. Her får vi nemlig en god porsjon humor og selvironi i sterk kontrast til de til dels alvorlig og følelsesladde tekstene som Picazzo ellers er blitt mest kjent for, innpakket i en ganske frisk, uptempo og glad melodi. For min del har også dette vært en av mine store Picazzo-favoritter siden starten.

Selv om denne plata utelukkende består av kjente og tidligere utgitte låter fra Picazzo, uten at det låter så veldig annerledes enn de opprinnelige studioversjonene, så må jeg likevel si at Picazzo innfrir på alle måter også når de spiller live. Fin lyd, bra vokal og verbal sammenbinding av Tommy med sang og prat om hverandre, og helt klart et album som både lokker fram nostalgiske følelser hos fansen, samtidig som det også er en fin måte for nye lyttere å bli kjent med dette flotte og smått legandariske Solørbandet på. Jeg vil belønne plata med en 5`er på terningen, og vil tilføye at ethvert danseband med respekt for seg selv og sitt publikum bør utgi ei liveplate når de har nådd et tosifret antall år. Picazzo gjorde det først etter 25 år, da var det absolutt på tide og det hele falt i god jord her i For Swingende, regner med det gjelder hos mange av dere andre også. Grattis med dagen gutter, selv om det er noen måneder siden nå! Og keep up the good work, gjerne i 25 år til…!

Besøk Picazzo sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

Den svenske dansebandveteranen Mona Gustafsson, eller Mona G som hun kaller seg som artist, er ute med et nytt album i disse dager der hun har gjort nyinnspillinger av den del gamle låter fra hennes tidligere karriere, samt et knippe helt nye spor som hun ikke har gjort før.

Plata til Mona har fått den treffende tittelen “Den bästa tiden i mitt liv” og inneholder totalt 10 låter. Noen av låtene kjenner jeg fra Mona sin tid i Leif Bloms mens noen har hun hatt sammen med Mona G:s orkester eller som soloartist. Noen av melodiene bør være velkjente for de fleste, slik som “I’m gonna be a countrygirl again” og “The last thing on my mind” som er de to engelskspråklige låtene på plata, men dere som er bevandret innen svensk dansebandmusikk vil nok finne desto flere låter dere vil dra kjensel på. Og alle låtene er selvsagt gjennomsyret av Mona sin varme og personlige stemme som kanskje er en av de mest særpregede kvinnestemmene som finnes i det svenske dansebandmiljøet.

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Det stormar inte mer – Dette var en av de aller første låtene jeg hørte med Leif Bloms på 80 tallet og jeg forelsket meg i låten med en gang, derfor er den også selvskreven i ukens presentasjon av Mona G sitt album her i For Swingende. En vakker ballade som Mona har skrevet både tekst og melodi til selv, noe hun har gjort til brorparten av alle låtene hun har spilt inn. Første gangen Mona spilte inn denne var med Leif Bloms i 1984.

I mina drömmar – Vi må jo ha med en litt mer uptempo låt også og dette var en låt jeg likte veldig godt, countryinspirert og med en god swing- og buggtakt. Også denne er signert Mona ene og alene.

Aldrig utan dig – En fin og nok en gang countryinspirert ballade som Mona har skrevet og som orkesteret Paula & Co gjorde på plate i 1998. Usikker på om Mona selv har spilt den inn tidligere, men det er uansett en veldig hørbar og god låt i velkjent Mona G-ånd som ble en av mine andre favoritter blant balladene på plata.

Ja, her er det egentlig bare gode låter, og en perfekt plate for alle fans av Leif Bloms, Mona G’s orkester og Mona som soloartist. Og at Mona er en dyktig låtskriver er det heller ingen tvil om når man hører på denne plata. Det slår meg at det er overvekt av litt roligere låter på denne plata, men swingdanserne vil nok også kunne blinke seg ut et par-tre spor de kan hygge seg med på dansegulvet. Produksjonsmessig er det også blitt ei veldig sterk og god plate, med et velbalansert og behagelig lydbilde med mye “countrysound” i form av steelgitar og lignende, noe som er et obligatorisk moment på Mona sine plater, for hun er jo nesten like mye som en countrysangerinne å regne, som hun er dansebandsangerinne, eller “ja takk begge deler” for å være litt mer eksakt. Og jeg har ikke så mye negativt å sette fingeren på her, annet enn at det ikke er noen utpreget swing- og buggplate, så de som foretrekker litt tempo på dansegulvet må nok velge en annen plate å swinge seg til. Terningmessig skal plata få en solid 5’er av meg, og det hele kan anbefales på det varmeste fra undertegnede og For Swingende, absolutt et godt musikalsk håndverk fra A til Å!

Besøk Mona G sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

Vår alles kjære dansebanddronning, riktignok ukronet, nemlig Anne Nørdsti, er ute med sitt første nye album på tre år og fansen kan fryde seg over ei plate i god, gammel Nørdsti-stil som burde lokke de fleste danseglade ut på gulvet, selv om plata bærer den noe motstridende tittelen “Få’kke lokke meg”.

Anne har jo fått en litt annen hverdag de siste årene enn det hun hadde de første årene av sin karriere, for siden det har kommet to barn til verden i Annes familie så har man fått litt andre prioriteringer i livet og har dermed trappet ned noe på turnèvirksomheten. Likevel er det fortsatt fullt liv i Anne Nørdsti Band og de gjør fortsatt 30-40 jobber i året, noe som innebærer jobbing ca annenhver helg og vel så det. Den nye plata til Anne, derimot, bærer ikke noe preg av nedtrapping, for der er det full fart og trøkk fra første til siste tone, og det beste av alt er at Anne har gått “back to basic” hva stilen på musikken angår, det vil si at nå låter det omtrent slik det låt på de tre-fire første platene til Anne, noe jeg vet at mange fans setter stor pris på. Det vil si at stilen oppleves som mer tradisjonell og “tro” mot dansebandgenren enn den har vært på de siste platene, selv om det langt fra er noen “sidrumpa” plate av den grunn. Det er masse swing- og bugglåter her, men også noen stemningsfulle ballader og i tillegg god variasjon i både stil og tempo.

Plata er produsert av bandets egne medlemmer, Bjørn Løvås og Stein Tore Sønsteli, mens innspillingen har foregått på fire ulike lokasjoner, til og med i ei gammel stue hjemme på Annes egen hjemplass, gården Nørdsti i Alvdal. En annen veldig positiv ting rent produksjonsmessig er at det er Annes egne musikere som spiller på plata, selv om man har fått litt musikalsk “krydder” fra et par innleide musikere, blant annet Odd Arne Sørensen på trekkspill. Må også huske å nevne at selveste Rune Rudberg medvirker på en flott duett.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Plata inneholder totalt 12 låter og vi kan denne gangen finne flere nye navn blant opphavsmennene, men likevel dyktige folk alle sammen som har bidratt med utelukkende sterke låter av beste kvalitet både tekstmessig og på melodisida. Nytt plateselskap har det også blitt, denne gangen er det etiketten Slager som gir ut plata under vingene til Øyvind Sauarlia sitt plateselskap Grammofon.

Fra plata har det ikke vært lett å velge bare tre låter denne gangen, men jeg har tilslutt endte opp med disse:

Sitte på fanget – Etter noen runders gjennomlytting så endte jeg tilslutt opp med denne låten som min klare favoritt på plata. En forholdsvis uptempo låt med et herlig, fengende og “trallvennlig” refreng, en skikkelig genistrek av en låt som er skrevet av Ørnulf Juvkam Dyve, et nytt navn i dansebandmiljøet, men en veldig dyktig låtskriver skal man dømme etter de to låtene han har bidratt med på plata. Han har forøvrig også skevet tittellåten “Få’kke lokke meg”.

Ammetåke – Dette var Annes egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med henne til denne presentasjonen(det kan du lytte til nederst i denne saken), og i tillegg en låt jeg også likte veldig godt selv. Låten omhandler noe som jeg vet Anne har hatt et nært forhold til de siste årene, og en treffende tekst som jeg tror mange nybakte mødre vil kjenne seg igjen i. Opphavsmann- og kvinne her har vært Roy Erik Hansen i samarbeid med Anne selv. Masse fart og tempo i denne låten og garantert en ny allsang-klassiker for de som gjerne står foran scena og synger med når Anne spiller opp.

Alle er unike – Sier jeg “Till en fågel” så er det nok mange som vil dra kjensel på originalversjonen av denne nydelige balladen. Dette var nemlig en låt som svenske Bert Månsson skrev på 90 tallet til da 11 år gamle Sanna Nielsen og hennes debutplate. Flere andre danseband og artister har covret låten i ettertid, men jeg tror dette er første gangen at den har fått en helt ny, norsk tekst. Og den norske oversettelsen her er skrevet av Anne sin sambygding og faste bidragsyter, Erland Kjeldsen fra Alvdal. Av balladene på plata så ble dette min klare favoritt.

Ja, her er det ikke mye negativt å sette fingeren på, jeg tør faktisk dra den så langt som å påstå at dette kanskje er Annes beste album noensinne. Ikke bare har hun gått tilbake til sin opprinnelige spillestil, noe som er en god ting i seg selv, men hun har også truffet innertier med låtmaterialet, for her er det ikke en eneste dårlig eller overflødig låt. Teknisk og musikalsk er det også hundre prosent tilfredsstillende, dette kunne ikke blitt bedre, så derfor er det ingen tvil om at det her blir 6 på Anne, det vil si 6 øyne på terningen, og all honnør og nesegrus beundring til både Anne selv og det dyktige teamet hun har hatt med seg på denne produksjonen. Meget meget bra, løp og kjøp, eller hør plata på Spotify dersom du foretrekker det. Dans, syng med og kos deg!

Besøk Anne Nørdsti sin hjemmeside
KJØP PLATA FRA CDON VIA DENNE LINKEN(SPONSET LINK)

HØR INTERVJU MED ANNE NØRDSTI:
 

Trønderen og dansemusikeren Dagfinn Gården har nylig sluppet sitt nye album der han fremstår “I kjent stil”, det vil si med gamle, kjente slagere, blandet med noen litt mindre kjente slagere, alt innpakket i en lun og fin framføring og et behagelig lydbilde, perfekt for Dagfinns hovedmålgruppe som er voksne mennesker i ulike aldre.

Dagfinn Gården reiser fortsatt rundt over det ganske land og spiller, synger og underholder folk, både på institusjoner og i andre sammenhenger der man ønsker god musikk og underholdning hvor man enten kan danse eller sitte rolig og mimre og hygge seg. Han er heltidsmusiker og lever av dette, noe han har gjort i ganske mange år nå, og stilen er umiskjennelig slik den alltid har vært fra denne mannen.

Den nye plata, som altså bærer tittelen “I kjent stil”, er innspilt hos Dagfinns faste produsent Kay Vang, og denne gangen har Dagfinn samlet totalt 12 låter, mange kjente slagere, men også litt mindre kjente låter innimellom som kanskje ikke alle har hørt om, men som likevel er vel verdt å låne øre til. Her kan jeg nevne i fleng titler som “Drømmen om Elin”, “Mosippan”, “Elske tilgi og glemme” og “Piker vin og rosenrøde dager”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra plata har jeg valgt ut følgende tre spor til ukens presentasjon:

Det er dans i Folkets hus – En av de litt mer typiske dansebandlåtene på plata, usikker på hvem som har gjort den tidligere, men opphavsmann- og kvinne er ihvertfall svenske Ingemar Fälth og norske Brynhild S.Nilssen som har laget den norske teksten. Etter min mening et av høydepunktene på plata og en av de låtene som kanskje appellerer mest til dansefolket som jo er For Swingendes hovedmålgruppe.

Si meg hva du tenker Marianne – En litt mindre kjent låt som gruppa Country Snakes opprinnelig gjorde på 70 tallet. En fin og behagelig danselåt i middels tempo og opphavsmennene er velkjente, nemlig Johannes Kleppevik som har laget melodien og Ottar Big Hand Johansen som har skrevet teksten. Dette var også Dagfinns egen ønskelåt i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham til denne presentasjonen(intervjuet kan du lytte til via Youtube-videoen nederst i denne saken).

Dine dypblåe øyne – En låt fra et av undertegnedes store favorittband fra 90 tallet, nemlig Mimix. Denne låten hadde Mimix med på den aller siste plata de ga ut i 1995 og opphavsmann her er Jan Smith som var en av medlemmene i bandet. Dagfinn Gården gjør også en veldig fin versjon av denne, og i bakgrunnen kan vi høre Rønnaug Nordseth sin flotte koring. Nok et av høydepunktene på plata, etter min smak.

Så var det terningen, og denne gangen har jeg vært veldig i tvil da jeg skulle bedømme plata, for på den ene siden er det ei veldig god og hørbar plate på alle måter, mens på den andre siden er det kanskje ingen plate for de mest ihuga swingdanserne som gjerne ønsker mest mulig tempo og swingtakt på musikken de skal danse til. Her har vi nok egentlig overvekt av litt roligere låter, så slik sett er plata kanskje ikke førstevalget om man har tenkt å lage swingfest. Likevel så gjør Dagfinn en meget god jobb på denne produksjonen, han synger på en rolig, lun og behagelig måte, han har en behersket og fin måte å framføre sangene på, og musikalsk låter det også veldig tilfredsstillende. Kvinnelig koring på mange av låtene er et friskt og fint innslag. Plata har et velbalansert og mykt komp med både gitar, trekkspill og andre tangentinstrumenter, og hva låtvalget angår så er det også riktig så velvalgt, for her har man blandet velkjente og populære slagere med låter som for mange er nye bekjentskaper igjen, og det er denne miksen jeg mener bør være oppskriften på ei plate som både skal underholde, være gjenkjennelig og samtidig gi lytterne noen helt nye opplevelser innimellom. Nettopp derfor har terningen vippet veldig mellom 4 og 5 for meg denne gangen, men jeg har valgt å inngå et kompromiss med både meg selv og med Dagfinn, så jeg har derfor valgt å moderere meg litt og gi en 4’er, men så i tillegg sette et solid plusstegn i margen, så da blir konklusjonen 4+ og det betrakter jeg som ståkarakter og vel så det. Ønsker du å kjøpe plata kan du kontakte Dagfinn på Facebook ved å søke opp hans eget navn som på Facebook er Dagfinn Audun Gården, eller du kan kontakte For Swingende pr e-post til [email protected] så skal jeg gi deg nærmere kontaktinfo til Dagfinn.